4 Gjeldende rett

Utlendingsloven § 92 fjerde ledd regulerer når det skal oppnevnes prosessfullmektig i forbindelse med bruk av tvangsmidler etter utlendingsloven. Bestemmelsen lyder:

«Retten skal oppnevne en prosessfullmektig når den prøver spørsmålet om internering etter § 106. Det skal så vidt mulig oppnevnes en prosessfullmektig straks det er klart at en pågrepet utlending ikke vil bli løslatt, uttransportert eller fremstilt for internering etter § 106 innen utløpet av den andre dagen etter pågripelsen. Retten skal også oppnevne en prosessfullmektig når den prøver spørsmålet om beslag eller pålegg etter § 104 annet ledd og § 105 annet ledd, med mindre det ville medføre særlig ulempe eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate å oppnevne prosessfullmektig. En utlending som blir pågrepet eller internert har rett til ukontrollert skriftlig og muntlig samkvem med sin prosessfullmektig. Dersom utlendingen allerede har advokat på det offentliges bekostning, skal vedkommende advokat som regel oppnevnes. Oppnevningen faller bort når retten bestemmer det.»

Det følger av bestemmelsen at det er tingretten som skal oppnevne prosessfullmektig. Det fremgår ikke hvorvidt politiet kan oppnevne prosessfullmektig i tilfeller hvor det ikke er praktisk mulig for domstolene å gjøre det.

Til sammenligning vises det til at ved pågripelse etter straffeprosessloven, fastsetter straffeprosessloven § 102 første ledd, jf. § 98 første ledd, at prosessfullmektig enten kan oppnevnes av retten eller av påtalemyndigheten. Straffeprosessloven § 98 første ledd første punktum lyder:

«Er siktede pågrepet, skal han så vidt mulig ha forsvarer straks det er klart at han ikke vil bli løslatt innen 24 timer etter pågripelsen.»

Straffeprosessloven § 102 første ledd første til tredje punktum lyder:

«Forsvarer for den enkelte sak eller det enkelte rettsmøte oppnevnes av retten. Forsvarer etter […] § 98 første ledd kan også oppnevnes av påtalemyndigheten. Har siktede fremsatt ønske om en bestemt forsvarer, skal denne oppnevnes.»

Samtidig er det gjennom påtaleinstruksen § 9A-2 lagt opp til at det i straffesakene som utgangspunkt er retten som skal oppnevne prosessfullmektig innenfor rettens åpningstid. Påtaleinstruksen § 9A-2 lyder:

«Når det skal oppnevnes forsvarer etter straffeprosessloven § 98 første ledd, skal påtalemyndigheten straks avklare om det er tingretten eller påtalemyndigheten som skal foreta oppnevnelsen.

Dersom behovet for forsvarer oppstår innenfor tingrettens åpningstid, og det ikke er noe som tilsier at retten ikke straks kan behandle begjæringen, skal begjæring om oppnevning av forsvarer sendes til tingretten. Sammen med begjæringen skal påtalemyndigheten opplyse om den pågrepne ønsker en bestemt forsvarer.»

I praksis har politiet i stor grad fulgt disse prosedyrene også ved oppnevning av prosessfullmektig i saker om pågripelse og internering etter utlendingsloven. I enkelte rettsdistrikter har det imidlertid utviklet seg en praksis hvor politiet, etter avtale med den lokale tingretten, oppnevner prosessfullmektig også innenfor domstolens åpningstid av effektivitetshensyn.

Utlendingsloven § 92 fjerde ledd inneholder videre en regel om at en utlending som allerede har advokat på det offentliges bekostning, normalt skal få oppnevnt den samme advokaten. Hvordan formuleringen «har advokat på det offentliges bekostning» skal fortolkes, er imidlertid ikke opplagt. En streng ordlydsfortolkning tilsier at en utlending som tidligere har fått advokat i forbindelse med for eksempel en asylsak, ikke lenger «har advokat» dersom asylsøknaden er endelig avslått på pågripelsestidspunktet.

Ut fra en noe videre språklig fortolkning kan utlendingen anses å «ha advokat» dersom pågripelsen skjer nær opp til avslaget på asyl og gjelder effektuering av det aktuelle vedtaket. Departementet oppfatter det slik at det i praksis er en streng ordlydsfortolkning som er lagt til grunn.

I praksis har antakeligvis tolkningsvalget begrenset betydning, siden utlendingen uansett har rett til å velge advokat. Her følges samme prinsipp som ved pågripelse i straffesak, jf. straffeprosessloven § 102 og påtaleinstruksen § 9A-3 om fritt forsvarervalg.

I tilfeller hvor utlendingen selv ikke ønsker en bestemt advokat, finnes det ingen overordnede regler eller rutiner som sikrer lik praksis i de forskjellige rettskretsene. Så langt departementet har kunnet klarlegge er den vanligste prosedyren at utvelgelsen skjer med grunnlag i listene over faste forsvarere. Det forekommer likevel unntak i enkelte rettskretser, hvor det f.eks. legges vekt på hvilke advokater som er særlig interesserte i saker etter utlendingsloven.