6 Høringsinstansenes syn
6.1 Generelt om å fastsette en hjemmel for forskriftsregulering
Ingen av høringsinstansene har kommentert forslaget til forskriftshjemmel, men flere har kommet med innspill og innvendinger mot de planlagte forskriftsendringene. I all hovedsak knytter innspillene seg til kriteriene for hvem som skal oppnevnes som prosessfullmektig, og hvem som skal foreta oppnevningen.
6.2 Hvem skal kunne oppnevne prosessfullmektig?
Advokatforeningen er kritisk til en ordning der politiet oppnevner prosessfullmektig, og mener at regelen om at retten oppnevner prosessfullmektig innenfor rettens åpningstid bør opprettholdes, og ikke kunne delegeres til politiet. Effektivitetshensyn anses ikke tilstrekkelig til å fravike en regel som Advokatforeningen mener er nødvendig for uavhengigheten og tilliten til hele systemet med oppnevning av prosessfullmektig. Som utgangspunkt mener Advokatforeningen også at oppnevning av prosessfullmektig bør skje innenfor rettens åpningstid i forbindelse med at saken bringes inn for domstolene:
«Etter Advokatforeningens oppfatning bør regelen om at retten oppnevner prosessfullmektig innenfor rettens åpningstid opprettholdes, og ikke kunne delegeres til politiet. Effektivitetshensyn er etter Advokatforeningens oppfatning ikke tilstrekkelig til å fravike en regel som har betydning for uavhengigheten og tilliten til hele systemet med oppnevning av prosessfullmektig. Vi setter også spørsmål ved om det virkelig er mye mer effektivt å overlate dette til politiet, så lenge man er innenfor rettens åpningstid. For det første har man en tilsvarende ordning der domstolene har ansvaret for å oppnevne forsvarer i fengslingssaker, noe som er direkte sammenlignbart og som etter det vi har fått opplyst fungerer fint. For det andre skal saken uansett behandles av domstolene i forbindelse med prøving av spørsmålet om internering.
Advokatforeningen mener videre at man som utgangspunkt bør la oppnevning av prosessfullmektig skje i rettens åpningstid i forbindelse med at saken bringes inn for domstolene. Bare unntaksvis bør oppnevning skje utenfor rettens åpningstid og av politiet, og da bare i de sakene der det haster. Dette er også det som er hovedregelen for oppnevning av forsvarer i fengslingssaker.
[…] Det er lett å tenke seg at det ved politiets oppnevning av prosessfullmektiger kan tas utenforliggende hensyn, f.eks. ved at politiet hopper over en advokat på listen, fordi vedkommende advokat oppfattes som vanskelig eller brysom fra politiets ståsted.»
Etter spørsmål fra departementet har Oslo tingrett i brev av 13. november 2020 stilt seg positive til forslaget i høringsnotatet. Det vises til gjengivelse fra tingrettens svarbrev i punkt 7.2 nedenfor.
Domstoladministrasjonen og POD støtter at det fastsettes samme utgangspunkt ved oppnevning av prosessfullmektig i utlendingssaker som i straffesaker. Domstoladministrasjonen har ingen kommentarer til adgangen til å inngå lokale avtaler om at politidistriktet også kan oppnevne prosessfullmektig innenfor rettens åpningstid.
6.3 Kriteriene for hvem som skal utpekes som prosessfullmektig
Advokatforeningen er først og fremst opptatt av at utlendingen får muligheten til å velge den advokaten som vedkommende har hatt tidligere:
«Mange utlendinger som har hatt oppnevnt advokat i en sak om utvisning eller asyl kan ha problemer med å huske navnet på denne, også om de har vært fornøyd med bistanden de har fått. Det kan skyldes at de ikke kjenner norsk språk, og slik sliter med å kjenne igjen navnet, at de er analfabeter og ikke har kunnet lese advokatens navn eller andre forhold. De kan også være ukjent med at denne advokaten oftest også vil kunne bistå i saken om frihetsberøvelse. Denne advokaten vil ofte være den som er best rustet til å gi god og effektiv bistand, herunder realitetsorientere klienten om hvilke muligheter som foreligger, og gi god bistand for å sikre utlendingens rettigheter etter loven og menneskerettighetene. Advokatforeningen mener derfor at en utlending som skal ha oppnevnt advokat uttrykkelig bør spørres om de ønsker den advokaten som tidligere har bistått i asylsak, utvisningssak eller annen sak.
Det bør så være opp til den enkelte pågrepne å avgjøre om de ønsker denne, en annen advokat de kjenner til, eller om det ønskes oppnevnt en advokat fra en advokatvaktliste.»
I de tilfellene hvor det likevel blir behov for å peke ut en ny advokat, mener Advokatforeningen at dette enten bør skje med grunnlag i listen over faste forsvarere eller med grunnlag i advokatlisten for 48-timerssakene (gjelder bl.a. antatt grunnløse asylsøknader hvor utsendelse kan skje før klagebehandlingen i Utlendingsnemnda), da begge innebærer en vaktordning. Advokatforeningen mener begge ordninger kan gi en god løsning, men bemerker følgende:
«Samtidig vil foreningen understreke at dagens praksis med oppnevning av prosessfullmektig i en del saker medfører at utlendinger får oppnevnt flere advokater, for eksempel en advokat i asylsaken og en i interneringssaken. Det vil være en klar fordel både for utlendingen og advokaten at én advokat håndterer begge oppdragene, og dette vil også være ressursbesparende. Advokatforeningen er derfor opptatt av at man først og fremst prioriterer å få en ordning som i praksis bidrar til at utlendingen får mulighet til å velge den advokaten som utlendingen har hatt tidligere.»
NOAS og MiRA-Senteret understreker i likhet med Advokatforeningen viktigheten av at utlendingen selv skal kunne velge advokat. MiRA-Senteret mener departementet bør gå inn for å etablere en egen advokatliste i utlendingssaker. Dette fordi de mener det er svært viktig at advokaten som engasjeres har utlendingsrettslig kompetanse. Departementets forslag om at advokater skal velges fra en generell liste over faste forsvarere bærer preg av administrative hensyn hos politiet og domstolene, noe MiRA-Senteret mener er feil prioritering.
Domstoladministrasjonen, POD og Utlendingsdirektoratet (UDI) støtter forslaget om at oppnevning av prosessfullmektig skal skje med utgangspunkt i tingrettens liste over faste forsvarere.