1 Proposisjonens hovedinnhold

Finansdepartementet foreslår i denne proposisjonen endringer i regnskapsloven, aksjeloven, allmennaksjeloven mv., som skal legge til rette for forenklinger for de regnskapspliktige.

Proposisjonen inneholder forslag til regler om at regnskapspliktige som er små foretak, og som er ansvarlig selskap der ingen av deltagerne er juridisk person med begrenset ansvar, og enkeltpersonforetak, kan utarbeide årsregnskap etter en regel om begrenset regnskapsplikt. En slik begrenset regnskapsplikt innebærer at den regnskapspliktige unntas fra plikten til å utarbeide årsregnskap etter regnskapsmessige innregnings- og måleregler, men istedet kan sette opp et nærmere angitt sammendrag av informasjon fra næringsoppgaven bygget på skattemessig tidfesting av inntekter og utgifter og skattemessig måling av eiendeler og forpliktelser, når dette kan anses som god regnskapsskikk. Fordelen ved dette er at fremstillingen av informasjon for regnskapsformål vil være tilnærmet kostnadsfri for den regnskapspliktige, da den bygger på arbeid som er gjort for å oppfylle pliktene etter bokførings- og skatteregelverket.

Departementet foreslår videre at små foretak (inkludert aksjeselskap) ikke skal ha plikt til å utarbeide årsberetning. Usikkerhet om forutsetningen om fortsatt drift må opplyses i note. Årsberetningen for små foretak er ofte utarbeidet basert på eksempelberetninger, uten å være tilpasset det foretaket den vedrører. Etter departementets oppfatning overstiger ikke nytteverdien av den utarbeidede årsberetningen for små foretak kostnadene ved å utarbeide den.

Proposisjonen inneholder også forslag om at krav til åpningsbalanse ved stiftelser, fusjon, fisjon eller omdanning av aksjeselskap til allmennaksjeselskap ikke videreføres i selskapslovgivningen. Hovedargumentet for å ikke videreføre krav til åpningsbalanse er at nytten av den vurderes som liten som følge av at informasjonen den skal gi, fremgår av andre kilder. Stiftere og aksjeeiere finner informasjonen som er viktig for dem, i stiftelsesdokumentet, dokumenter utarbeidet i forbindelse med kapitalforhøyelse, fusjonsplan, fisjonsplan og redegjørelse. Forslaget på dette området innebærer endringer i aksjeloven, allmennaksjeloven, foretaksregisterloven og finansforetaksloven. Norge er bundet av direktivforpliktelser som stiller krav om mellombalanse ved fusjon og fisjon. Departementet foreslår å ta inn et unntak i lovgivningen som åpner for at allmennselskap kan unnlate å utarbeide mellombalanser for fusjon dersom samtlige aksjeeiere som deltar i fusjonen, samtykker til dette, slik direktiv 2011/35/EU (fusjonsdirektivet) tillater.

Departementet foreslår ikke å innføre en plikt til å utarbeide og offentliggjøre delårsregnskap for andre enn dem som allerede har denne plikten.

Departementet foreslår heller ikke utvidelser i adgangen til valg av et annet regnskapsår enn kalenderåret. Bakgrunnen for dette er dels at departementet mener det er behov for at fordelene påpekt av utvalget, og kostnadene forbundet med de praktiske innvendingene som kontroll- og statistikkmyndighetene tar opp i sine høringssvar, vurderes nærmere før en eventuell beslutning om adgang til fritt valg av regnskapsår fattes. Videre peker utvalget og flere høringsinstanser på at fritt valg av regnskapsår forutsetter at det er mulig å levere flere skattemeldinger i løpet av året. Nødvendig systemstøtte for dette vil tidligst være på plass i 2022. Departementet vil derfor komme tilbake til spørsmålet om utvidet adgang til valg av et annet regnskapsår enn kalenderåret.