2 Bakgrunn for lovendringene
2.1 Regnskapslovutvalget
Ved kongelig resolusjon 19. september 2014 ble det nedsatt et utvalg (Regnskapslovutvalget) som skulle gjennomgå regnskapsloven med sikte på å modernisere og forenkle regelverket, samt tilpasse det norske regelverket til forventede EØS-forpliktelser som svarer til EUs parlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU (det konsoliderte regnskapsdirektivet). Det fremgår av mandatet at utvalgets arbeid kunne deles i to delutredninger.
Utvalget leverte første delutredning, NOU 2015: 10 Lov om regnskapsplikt, til Finansdepartementet 26. juni 2015. Utvalget leverte andre delutredning, NOU 2016: 11 Regnskapslovens bestemmelser om årsberetning mv., til Finansdepartementet 24. juni 2016.
Første punkt i mandatet ba utvalget vurdere endringer som kreves for å gjennomføre det konsoliderte regnskapsdirektivet, mens punkt 2 ba om en vurdering av endringer utover det som er nødvendig for å gjennomføre det ovennevnte direktivet. Utvalget har besvart disse punktene samlet gjennom et forslag til en ny regnskapslov basert på erfaring med utvikling av regler, praksis og god regnskapsskikk under gjeldende lov. Utvalget har foreslått en ny lov hovedsakelig uten andre bestemmelser enn det er krav om etter det konsoliderte regnskapsdirektivet, og som skal utfylles gjennom rettslig bindende standarder for øvrige foretak basert på den internasjonale regnskapsstandarden for små og mellomstore foretak, IFRS for SMEs. Høringsrunden viser at høringsinstansene er delt i sitt syn på dette forslaget. Motstanden mot forslaget skyldes hovedsakelig at det blir hevdet at lovforslaget innebærer innføringskostnader og varig økte kostnader for de regnskapspliktige ved regnskapsutarbeidelsen som ikke blir oppveid av økt nytte for regnskapsbrukerne. Utvalget har ikke drøftet om et alternativ til forslaget som presenteres, mest nærliggende i form av endringer innenfor rammen av nåværende regnskapslov, ville gitt en samfunnsøkonomisk bedre løsning.
På bakgrunn av dette mener departementet at det vil være behov for mer arbeid før det kan tas stilling til utvalgets forslag om ny lov. I denne proposisjonen behandles kun enkelte av utvalgets forslag som innebærer muligheter for betydelige forenklinger for næringslivet. Disse vedrører begrenset regnskapsplikt for enkelte regnskapspliktige, fritak fra plikt til å utarbeide årsberetning for små foretak, fjerning av kravet til utarbeidelse av åpnings- og mellombalanser i selskapslovgivningen og utvidet adgang til å velge et annet regnskapsår enn kalenderåret. Formålet med denne proposisjonen er å forenkle regnskapsreguleringen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for næringslivet der dette fremmer samfunnets samlede verdiskaping. Departementets forslag i denne proposisjonen tar utgangspunkt i gjeldende retts definisjon av hvilke virksomheter som er regnskapspliktige, og gjeldende retts inndeling av regnskapspliktige i klasser etter størrelse.
EUs parlaments- og rådsdirektiv 2013/34/EU (det konsoliderte regnskapsdirektivet) ble tatt inn i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen 293/2015 av 30. oktober 2015. Det ble tatt konstitusjonelt forbehold, og ved notifikasjon 27. april 2016 meldte Norge om forsinkelse slik at det konstitusjonelle forbeholdet ikke ble hevet. Det konsoliderte regnskapsdirektivet endrer EUs parlaments- og rådsdirektiv 2006/43/EF og erstatter de tidligere rådsdirektiv 78/660/EØF (årsregnskapsdirektivet-fjerde selskapsdirektiv) og 83/349/EØF (konsernregnskapsdirektivet-syvende selskapsdirektiv) som er implementert i gjeldende regnskapslov. Det er mange likhetstrekk mellom de tidligere direktivene og det nye direktivet. Likevel gjenstår det noe arbeid for å sørge for at norsk rett er i overensstemmelse med det konsoliderte regnskapsdirektivet. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med en lovproposisjon som inneholder forslag til lovendringer som sikrer at norsk rett er i overensstemmelse med EØS-regler som svarer til det konsoliderte regnskapsdirektivet.
2.2 Høring
Departementet sendte Regnskapslovutvalgets første delutredning, NOU 2015: 10, med utkast til nye lovregler på høring 2. september 2015 med høringsfrist 2. desember 2015. Departementet sendte Regnskapslovutvalgets andre delutredning, NOU 2016: 11, på høring 17. august 2016 med høringsfrist 17. november 2016.
Delutredningene ble sendt til følgende instanser:
Alle departementene
Brønnøysundregistrene
Datatilsynet
Direktoratet for økonomistyring
Finanstilsynet
Forbrukerombudet
Forbrukerrådet
Handelshøyskolen BI
Handelshøyskolen i Bodø
Høgskolen i Sogn og Fjordane
Konkurransetilsynet
Norges Bank
Norges Handelshøyskole
NTL-Skatt
Regjeringsadvokaten
Skattedirektoratet
Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen)
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Tromsø
Økokrim
Akademikerne
Den Norske Advokatforening
Den norske Revisorforening
Finans Norge
Finansieringsselskapenes Forening
Hovedorganisasjonen Virke
Kommunenes Sentralforbund (KS)
Landsorganisasjonen i Norge
Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon
Norges Interne Revisorers Forening (NIRF)
Norges Juristforbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norsk Øko-Forum
Norske Finansanalytikeres Forening
Norske Forsikringsmegleres Forening
Næringslivets Hovedorganisasjon
Oslo Børs
Regnskap Norge
Skatterevisorenes Forening
Småbedriftsforbundet
Verdipapirsentralen
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har gitt merknader til forslaget:
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Brønnøysundregistrene
Finanstilsynet
Handelshøyskolen BI
Høgskolen i Buskerud og Vestfold
Lotteri- og Stiftelsestilsynet
Norges Bank
Norges Handelshøyskole (NHH)
Regelrådet
Skattedirektoratet
Økokrim
Agder Energi
Allsidige Nord AS
Amnesty International Norge
Anonym
BDO AS
Bedriftsforbundet
Coop Norge SA
Deloitte AS
Den norske Revisorforening
E-Co Energi
Energi Norge
EY
Fairtrade Norge
Fagforbundet
Finans Norge
Finansieringsselskapenes Forening
Folketrygdfondet
GRI
Hovedorganisasjonen Virke
Initiativ for Etisk Handel
KLP Kapitalforvaltning
KPMG AS
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Lyse AS
NBBL
Norges Ingeniør- og teknologiorganisasjon
Norges Interne Revisorers Forening (NIRF)
Norges Juristforbund
Norges Kemner- og kommuneøkonomers forbund
Norges Kommunerevisorforbund
Norsk Hydro AS
Norsk Landbrukssamvirke
Norsk Presseforbund m.fl.
Norsk RegnskapsStiftelse
Norsk Øko-Forum
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Finansanalytikers Forening
Nortura
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
OBOS
Pierre Robert Group
Plan International Norge
Posten Norge AS
PWC
Prof. Beate Sjåfjell m.fl.
Regnskap Norge
Samvirkesenteret
Scandinavian Business Seating AS
Småbedriftsforbundet
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
Wikborg Rein
Økonomiforbundet
Følgende høringsinstanser har uttalt at de ikke har merknader eller ikke ønsker å delta i høringen:
Arbeids- og sosialdepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Datatilsynet
Norges Bank