6 Delårsrapportering

6.1 Gjeldende rett

Gjeldende regnskapslov har ingen bestemmelser om utarbeidelse og offentliggjøring av delårsregnskap, med unntak av regnskapsloven § 3-6 tredje ledd som krever at dersom datterselskap følger et annet regnskapsår enn morselskapet, skal konsernregnskapet bygge på et delårsregnskap som avgis ved regnskapsårets slutt. Det er imidlertid i annen særlovgivning oppstilt krav om delårsregnskap for enkelte rapporteringspliktige, herunder for utstedere etter verdipapirhandelloven, for enkelte foretak underlagt Finanstilsynets tilsyn mv.

Etter verdipapirhandelloven § 5-6 med tilhørende forskrift skal foretak med børsnoterte gjelds- eller egenkapitalinstrumenter (med enkelte unntak) utarbeide halvårsrapporter som inneholder et halvårsregnskap og en halvårsberetning samt erklæringer fra foretakets ansvarlige om at regnskapet gir et rettvisende bilde og beretningen en rettvisende oversikt. Foretak som er underlagt IFRS-forordningen ((EF) nr. 1606/2002), skal ved utarbeiding av delårsregnskapet benytte den internasjonale regnskapsstandarden for delårsregnskaper, IAS 34. Dette følger av verdipapirhandelloven § 5-6 tredje ledd. For andre foretak stiller verdipapirhandelloven § 5-6 tredje ledd visse krav til innholdet. Delårsberetningen skal minst inneholde opplysninger om viktige begivenheter i regnskapsperioden og deres innflytelse på halvårsregnskapet, samt en beskrivelse av de mest sentrale risiko- og usikkerhetsfaktorer virksomheten står overfor i neste regnskapsperiode, jf. verdipapirhandelloven § 5-6 tredje og fjerde ledd. Delårsrapporten er ikke revisjonspliktig, men det skal tydelig fremgå om rapporten har vært underlagt revisjon eller ikke, jf. verdipapirhandelloven § 5-6 femte ledd.

Finansdepartementet har, med hjemmel i regnskapsloven § 8-1 tredje ledd og § 10-1 tredje ledd, fastsatt krav i forskrift om delårsregnskap for enkelte finansinstitusjoner under Finanstilsynets tilsyn, samt forsikringsforetak. Slike regler er fastsatt i forskrift 16. desember 1998 nr. 1240 om årsregnskap m.m. for banker, kredittforetak og finansieringsforetak og forskrift 18. desember 2015 nr. 1775 om årsregnskap m.m. for skadeforsikringsforetak. Etter bestemmelsene i kapittel 9 i førstnevnte forskrift har enkelte finansinstitusjoner plikt til å utarbeide delårsregnskap for hvert kvartal (med visse unntak), og forskriften angir minstekrav til detaljeringsgraden for delårsregnskap. Etter bestemmelser i kapittel 6 i sistnevnte forskrift skal også forsikringsselskaper utarbeide delårsregnskap for hvert kvartal, og delårsrapportene skal utarbeides i samsvar med IAS 34. Det skal videre gis opplysninger om forsikringsforetakets ansvarlige kapital og størrelsen på foretakets solvenskapitalkrav og minstekapitalkrav etter bestemmelse § 6-3. Begge forskriftene krever at delårsregnskapene for enkelte finansinstitusjoner og skadeforsikringsforetak holdes offentlig tilgjengelig på selskapets/institusjonens kontor. Delårsregnskapene kan være urevidert, men det skal fremgå hvilke opplysninger som er revidert, og hvilke som ikke er det.

6.2 EØS-rett

Direktiv 2013/34/EU, det konsoliderte regnskapsdirektivet, har ikke bestemmelser om delårsregnskap. Heller ikke tidligere regnskapsdirektiver (fjerde og syvende selskapsdirektiv) hadde bestemmelser om delårsregnskap.

Direktiv 2004/109/EF, rapporteringsdirektivet, inneholder krav om halvårlig rapportering fra foretak som utsteder verdipapirer som er opptatt til notering på et regulert marked. Halvårsrapporten skal inneholde blant annet et regnskap og en ledelsesberetning som gjelder halvåret. EØS-regler som svarer til rapporteringsdirektivet, er i norsk rett gjennomført i verdipapirhandelloven kapittel 5. Rapporteringsdirektivet er endret gjennom nytt direktiv 2013/50/EU, men det gjøres ingen endringer i direktivets regler om innholdet i årsrapport og halvårsrapport. Det gjøres imidlertid enkelte endringer i reglene om rapporteringsfrist, perioden rapportene skal holdes tilgjengelig og rapporteringsformat. Dette er nærmere omtalt av Verdipapirlovutvalget i NOU 2016: 2, kapittel 3.

6.3 Utvalgets forslag

Utvalget har vurdert om det er behov for delårsregnskap i ikke-børsnoterte foretak, og viser i den forbindelse til at bruk av delårsregnskap for investorformål ikke kan være et sentralt argument.

Utvalget tilrår at en plikt til å utarbeide delårsregnskap ikke utvides utover gruppen børsnoterte foretak, som har krav om delårsrapportering gjennom verdipapirhandelloven, og gruppen finansinstitusjoner under tilsyn, som har krav om delårsrapportering gjennom forskrift fastsatt med hjemmel i regnskapsloven. Utvalget viser til at en plikt til delårsrapportering for ikke-børsnoterte foretak eventuelt må kunne begrunnes med dens nytteverdi for forvaltningsformål, men at heller ikke for dette formålet er argumentasjonen veldig sterk. Etter utvalgets vurdering er det tvilsomt om nytten av obligatorisk delårsrapportering utover de som i dag har plikt til å utarbeide delårsrapport, vil overstige kostnaden ved den. Utvalget presiserer samtidig at lovgivningen ikke bør være til hinder for at det utvikles en standard for frivillig delårsrapportering.

6.4 Høringsinstansenes merknader

Det er bred enighet blant høringsinstansene om at det ikke bør innføres plikt til å utarbeide delårsregnskap utover gruppen som har slik plikt i dag. Følgende høringsinstanser gir eksplisitt uttrykk for at de støtter utvalgets forslag: BDO, Ernst & Young (EY), Virke, Næringslivets Hovedorganisasjon, PricewaterhouseCoopers (PwC), Regnskap Norge og Den norske Revisorforening.

BDO gir utrykk for at det kan være behov for rammeverk for frivillig delårsrapportering slik at rapporteringene blir sammenlignbare, og at en eventuell attestasjon fra revisor vil kunne standardiseres.

Virke mener at «innføringen av en eventuell slik plikt til å være urimelig byrdefull sammenlignet med hvilken nytte den utvidede informasjonsplikten har for virksomheten og dets interessenter».

PwC støtter videre utvalgets synspunkt om at lovgivningen ikke bør være til hinder for at det utvikles en standard for frivillig delårsrapportering.

6.5 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til utvalgets vurdering og forslag om ikke å innføre plikt til å utarbeide og offentliggjøre delårsregnskap for andre enn dem som allerede har denne plikten. Denne vurderingen er i samsvar med tidligere vurderinger foretatt av departementet. Med henvisning til høringsinstansenes anførsler til NOU 1995: 30 uttrykte departementet i Ot.prp. nr. 42 (1997–98, s. 197) at det også kan være behov for å utarbeide delårsregnskap for andre store foretak, blant annet av hensyn til foretakets ledelse og kreditorer, men at:

«Etter departementets syn bør det i tilfelle være opp til det enkelte foretak å vurdere nødvendigheten av slike regnskap på bakgrunn av bl.a. investorstrukturen og foretakets rutiner for internkontroll.»

Departementet slutter seg til utvalgets uttalelse om at lovgivningen ikke bør være til hinder for at det utvikles en standard for frivillig delårsrapportering.