10 Økonomiske og administrative konsekvenser

Felles foreldreansvar

Folkeregistermyndigheten skal når det gjelder barn født utenfor samliv motta melding fra mor om at hun ikke ønsker at far skal ha felles foreldreansvar, og fra far om at han ikke ønsker foreldreansvar.

Folkeregistermyndigheten antas etter forslaget å få færre avtaler og avgjørelser om foreldreansvar å registrere, men myndigheten antas i større utstrekning å måtte registrere endringer i foreldreansvaret som følge av at en eller begge foreldre har motsatt seg felles foreldreansvar. Folkeregisteret skal også gi tilbakemelding til den andre forelderen hvis registeret mottar ensidig melding fra mor eller far om at barnelovens utgangspunkt om felles foreldreansvar etter barneloven skal fravikes, se punkt 3.11.4. De økonomiske og administrative konsekvensene for Skatteetaten følges opp innenfor den vedtatte kostnadsrammen og planen for moderniseringsprosjektet av Folkeregisteret.

Departementet legger til grunn at foreldre til barn som bli født utenfor samliv vil ha behov for informasjon og veiledning om felles foreldreansvar. NAV vil være en viktig instans for å gi foreldrene informasjon i forbindelse med fastsettelsen av farskap, og er allerede i dag forpliktet til å veilede partene i en farskapssak om rettigheter og plikter når det gjelder barnet.

Familieverntjenesten kan også gi veiledning til foreldrene om innholdet i foreldreansvaret og hjelp til bedre foreldresamarbeid mv.

Departementet kan ikke se at det er grunnlag for å fastslå at felles foreldreansvar vil heve konfliktnivået i normaltilfellene, jf. kapittel 3, og dermed virke prosessdrivende. Det vil uansett være aktuelt å evaluere lovendringen når den har virket en tid, se punkt 3.8.4.

Departementet antar at forslaget om klageadgang til fylkesmannen vil føre til en svært begrenset økning av antall saker, og legger til grunn at dette ikke vil medføre merutgifter av betydning. Verken forslaget om tydeliggjøring av at foreldre med felles foreldreansvar skal ta beslutninger i fellesskap eller at foreldre med foreldreansvar skal ha samme rett til opplysninger fra ulike offentlige instanser innebærer noe nytt i forhold til gjeldende rett.

Delt bosted

Forslaget om endring i barneloven § 36 om barnets bosted innebærer en videreføring av gjeldende rett, men med en språklig endring i lovteksten for å tydeliggjøre foreldrenes mulighet til å avtale at barnet skal ha delt bosted.

Flytting

Det foreslås å forsterke regelverket om barnets flytting slik at varslingsplikten utvides til tre måneder, foreldrene pålegges meklingsplikt dersom de ikke er enige om barnets flytting, og det presiseres i loven at det kan reises ny sak for retten dersom flytting med barnet gjennomføres uten at foreldrene har blitt enige om det.

Departementet legger til grunn at foreldrene også i dag har plikt til å møte til mekling før de reiser sak ved uenighet om bosted, samvær eller flytting. Dersom de ikke reiser tvist om disse spørsmålene for domstolen, har de i dag likevel mulighet for å be om foreldresamtale hos familievernet. Lovendringsforslaget innebærer i så måte ikke noen nye forpliktelser for det offentlige som foreldrene i dag ikke kan benytte seg av.

Departementet legger til grunn at begge de alternative forslagene som ble sendt på høring vil få begrensede økonomiske og administrative konsekvenser, fordi dette er saker som allerede i dag kan bringes inn for retten. Hvis partene har meklet i løpet av de siste seks månedene, er det ikke krav om å møte til mekling på nytt. Begge parter kan da reise sak, uavhengig av hvem som har begjært mekling. En mekling som er gjennomført forut for flytting, kan dermed benyttes av samværsforelderen for å reise sak etter at flyttingen er gjennomført. Meklingsplikten i disse sakene bør føre til at flere saker kan løses av foreldrene selv. Selv om meklingsplikten ved flytting i seg selv kan føre til flere meklinger, antas dette å veies opp av færre foreldresamtaler om flytting, færre meklinger før saksanlegg og færre saksanlegg for retten på grunn av flytting. Departementet vil følge utviklingen på området.

Tiltak mot samværshindring

Tydeliggjøring av lovteksten og informasjon om denne kan føre til at antall saker fra dagens 126 går noe opp, men ikke slik at dette har budsjettmessige konsekvenser av betydning. I tillegg er det grunn til å tro at en økning i saker om tvangsfullbyrdelse kan gi en nedgang i antall gjentatte søksmål. Dette vil først og fremst gjelde saker etter barneloven § 43 siste ledd der den som har samværsrett kan kreve ny avgjørelse når den barnet bor fast sammen med hindrer at samværsretten kan gjennomføres.

Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral (SI) har på forespørsel fra departementet vurdert økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget om overføring av innkreving av tvangsbøter etter barneloven til SI, og kommet til at forslaget ikke vil få noen nevneverdige administrative konsekvenser. Under forutsetning av at andel misligholdte tvangsbøter utgjør 50 til 70 prosent av 126 saker per år, vil de økonomiske konsekvensene av å legge innkrevingen av tvangsbøter etter barneloven til SI innebære en årlig totalkostnad på om lag 45 000 kroner med dagens pris- og lønnsnivå. Anslaget er usikkert.

Forslaget om å lovfeste mekling i saker om tvangsfullbyrdelse kan i utgangspunktet innebære noen merkostnader i form av utgifter til sakkyndige, for familievernet eller godtgjøring til godkjente meklere utenfor familievernet. Det er imidlertid få saker og dersom sakene blir løst på dette stadiet, vil det kunne innebære en innsparing av utgifter til videre saksbehandling, innkreving av tvangsbøter og færre domstolsbehandlinger av foreldretvister.

Departementet legger til grunn at forslagene samlet sett ikke vil få administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning.