4 Tydeliggjøring av at felles foreldreansvar skal utøves i fellesskap

4.1 Gjeldende rett

Foreldreansvaret er sammen med barnets selvbestemmelsesrett og medbestemmelsesrett grunnleggende begreper for å beskrive det personlige rettsforhold mellom barn og foreldre.1 Foreldreansvar innebærer rett og plikt til å treffe avgjørelser for barnet i personlige forhold, jf. barneloven § 30. Spørsmål som hører inn under foreldreansvaret er blant annet valg av navn, innmelding i trossamfunn, samtykke til medisinsk behandling og søknad om pass.

Når foreldrene har felles foreldreansvar, skal de være enige om spørsmål som gjelder personlige forhold for barnet. Felles foreldreansvar innebærer som utgangspunkt at alle de avgjørelser som skal tas i kraft av foreldreansvaret, skal tas av begge foreldre i fellesskap, med unntak av spørsmål som er særlig regulert. Barneloven § 37 gir den som barnet bor fast sammen med adgang til å ta beslutninger om vesentlige sider ved omsorgen for barnet, som om barnet skal være i barnehage og hvor i landet barnet skal bo.

4.2 Forslaget i høringsnotatet

Barnelovens system er bygget på at foreldre med foreldreansvar er enige, samarbeider godt og gir hverandre opplysninger om barnet. I de over 30 årene som har gått siden barneloven ble vedtatt, har det blitt mer vanlig at også foreldre som har konflikter og samarbeidsproblemer likevel har felles foreldreansvar. Det er også blitt mer vanlig å innhente samtykke fra begge foreldrene i spørsmål som hører inn under foreldreansvaret, blant annet fordi det nå er vanlig at foreldre som ikke bor sammen har felles foreldreansvar for barna de har sammen.

For å understreke og legge til rette for det likestilte foreldreskapet, foreslo departementet i høringsnotatet å tydeliggjøre i ordlyden i barneloven § 30, slik at det går klart fram at foreldre som har felles foreldreansvar skal ta avgjørelser om barnet i fellesskap.

4.3 Høringsinstansenes uttalelser

Justis- og beredskapsdepartementet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Fylkesmannen i Nordland, Helsedirektoratet, Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), Barneombudet, Aleneforeldreforeningen (AFFO), Norsk Psykologforening, MannsForum, Redd Barna og Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF) støtter forslaget.

Justis- og beredskapsdepartementet mener at dette er en viktig tydeliggjøring, og uttaler:

«Uansett bakgrunn for det felles foreldreansvaret, er det vesentlig at foreldre sammen makter å treffe beslutninger om hva som er best for barna i de ulike spørsmålene som reises i barnets liv, og som faller inn under foreldreansvaret. Vi vil likevel understreke betydningen av at foreldrene har rett og plikt til å treffe avgjørelser som de finner er i barnets interesse, jf. gjeldende lov § 30 første ledd tredje punktum. Dette innebærer ingen fortrinnsrett eller vetorett for den forelderen som ønsker at det ikke skal treffes noen beslutning, og derved forrang for «nei»-forelderen, men en plikt til å medvirke til gode beslutninger for barnet.»

4.4 Departementets vurderinger og forslag

Det er en uttrykt målsetting at foreldre skal ha foreldreansvar for barna sine, selv om de ikke bor sammen med dem. Den juridiske bindingen til to foreldre tidlig i livet, anses som et gode for barna, og vil bidra til å styrke tilknytningen mellom barn og foreldre. Siden 1981 har tidligere gifte foreldre fortsatt med felles foreldreansvar etter separasjon eller skilsmisse som utgangspunkt i loven. Siden 2006 har samboende foreldre som lovens utgangspunkt fått felles foreldreansvar for barn de har sammen. Det foreslås i denne proposisjonen at loven skal ha som utgangspunkt at alle foreldre skal få felles foreldreansvar selv om de ikke bor sammen, men med enkelte modifiseringer, se kapittel 3.

Som følge av lov- og samfunnsutviklingen er det mange foreldre som har felles foreldreansvar for barn selv om de ikke bor sammen. Med forslaget i kapittel 3 er det grunn til å tro at flere foreldre, også foreldre som ikke er vant til å samarbeide, kommer til å få felles foreldreansvar i økende omfang i tiden framover.

Departementet mener det er behov for å tydeliggjøre i loven at foreldre som har felles foreldreansvar, skal fatte beslutninger om barnet som faller inn under foreldreansvaret i fellesskap. Dette kan gjøres ved endring av barneloven § 30 første ledd. Endringen er en tydeliggjøring av gjeldende rett, og ikke ment å innebære noen realitetsendring.

Det er få høringsinstanser som har uttalt seg særlig om dette spørsmålet, men de som har uttalt seg slutter seg til forslaget.

Det vises til lovutkastet barneloven § 30 første ledd.