2 Bakgrunn

2.1 Foreldre som likeverdige omsorgspersoner

Det har skjedd store endringer i samfunnet når det gjelder samlivsmønstre, familieliv og omsorg for barn de siste tiårene. Foreldrenes roller ved fordeling av oppgaver i familien har gjennomgått vesentlige endringer. I den typiske barnefamilie i dag bidrar både mor og far til familiens forsørgelse gjennom yrkesarbeid, og deler i stadig større grad omsorgsarbeidet. En videreføring av en mer lik arbeidsdeling mellom foreldrene i kjernefamilien betyr ved samlivsbrudd mer vekt på samvær og deling av omsorg. Også når foreldre aldri har bodd sammen, legges det i dag stadig større vekt på betydningen av foreldreskapet, til barnets beste.

Tidligere var økonomisk forsørgelse den viktigste forventningen til fedre, mens det i dag er både et ønske og en forventning om at mødre og fedre skal dele på omsorgsoppgavene knyttet til barn. Til tross for dette er det likevel fedre som i dag ikke opplever seg likestilte med mor etter samlivsbrudd. Det følger av regjeringsplattformen at regjeringen vil «likestille foreldrene som omsorgspersoner, med samme rettigheter, men sikre at hensynet til barnets beste alltid veier tyngst i saker om barnefordeling og samvær». Barn har rett til kontakt og samvær med begge sine foreldre, også etter samlivsbrudd. Forslagene til lovendringer som nå fremmes har blant annet som målsetting å sikre barnets rett til kontakt med begge foreldrene sine og likestille mødre og fedre som ikke lever i samliv, slik at de gis de samme muligheter og kan føle seg som likeverdige omsorgspersoner i sitt forhold til barna, til barnas beste.

Barnets beste er et hensyn som skal vektlegges, ikke bare i lovgivningen, men også i konkrete foreldretvister. Dette følger både av FNs barnekonvensjon og av Grunnloven § 104, og er i dag gjennomført i barneloven og annen lovgivning som gjelder barn. Målet om likestilt foreldreskap innebærer at foreldrene skal ha like muligheter uavhengig av om de er mor eller far. Det er imidlertid barnets beste som er det grunnleggende hensynet i konkrete saker om foreldreansvar, bosted og samvær. Barns medvirkning er en grunnleggende rettighet, og barn har rett til å uttale seg, blant annet i spørsmålet om hvem av foreldrene de skal bo sammen med. Foreldrene skal legge vekt på barnets mening etter alder og modenhet. Det samme gjelder for domstolene, i tilfeller hvor domstolene skal fatte en avgjørelse.

Barn kan vokse opp med to mødre eller to fedre. Foreldrene kan være biologiske, juridiske eller kun sosiale foreldre. Lovverket omfatter ulike familiekonstellasjoner hvor det er en målsetting å likestille barnas to juridiske foreldre, uavhengig av deres kjønn.

De fleste foreldre greier å lage gode avtaler om barna selv. Det er i forslagene til lovendringer lagt vekt på at det vil kunne virke konfliktdempende dersom begge foreldrene opplever at de i utgangspunktet stiller likt etter et samlivsbrudd. Lavere konfliktnivå blant foreldre vil også komme barna til gode, i form av enklere hverdagsliv og mindre uro i de to hjemmene. Barn som opplever samlivsbrudd får bedre oppvekstsvilkår dersom foreldrene samarbeider godt.

Barneloven legger i dag til rette for gode løsninger for det store flertallet av foreldre som ikke bor sammen, med utgangspunkt i foreldrenes avtalefrihet. Over 20 000 foreldrepar møter til mekling hos familievernet hvert år. Tre av fire foreldrepar blir selv enige om omsorgsløsninger for barna, enten før de kommer til mekling eller ved hjelp av mekleren. Det er derfor viktig at barneloven har gode hovedregler som er basert på foreldrenes valgfrihet og hensynet til barnets beste. Hvert enkelt barn har individuelle behov og trenger en omsorgsløsning tilpasset seg selv og sin familie. Selv om begge foreldrene betraktes som likeverdige omsorgspersoner, er det likevel det å ivareta hensynet til det enkelte barnets beste som må være lovens primære målsetting.

Det er videre en målsetting at departementets forslag til lovendringer skal redusere konfliktnivået mellom foreldrene og ikke øke antall tvister. Videre skal reglene legge til rette for praktiske og enklest mulige løsninger. For den enkelte familie er det viktig at foreldrene tilbys hjelp til å løse uenighet om barn etter samlivsbrudd. Forebyggende arbeid og tidlig innsats hindrer at konflikter utvikler seg. Støttende og stabile foreldrerelasjoner gir de beste forutsetninger for trygge og gode oppvekstvilkår for barna. Foreldresamtaler og mekling handler om å finne en god omsorgsløsning for hvert enkelt barn, og familievernet tilbyr derfor helhetlige og individuelt tilpassede tilbud til den enkelte familie. Dette er sentrale virkemidler for å legge til rette for avtaleløsninger for foreldrene, som igjen kommer barna til gode.

Ikke alle barn har to foreldre med gode omsorgsevner. I noen saker er beskyttelse av barnet et hovedhensyn. I foreldretvistene som blir brakt inn for domstolene er det en overrepresentasjon av saker med problematikk knyttet til vold, rus, seksuelle overgrep, psykiske lidelser eller personlighetsforstyrrelser. Barna i disse sakene er særlig sårbare, og det er i lovendringsforslagene lagt vekt på at de skal få ivaretatt sitt behov for beskyttelse.

Økt global migrasjon har ført til at mange familier som bor i Norge har sterk tilknytning til et annet land. Hele eller deler av familien kan ha utenlandsk statsborgerskap eller familiemedlemmene er født og oppvokst i et eller flere andre land. Norsk lovgivning bør innebære gode juridiske rammer og forutsigbarhet for foreldre og barn i innvandrerfamilier. Dette forutsetter at norsk lovgivning om foreldreskap utformes i et internasjonalt perspektiv.

2.2 Menneskerettigheter

I 2014 fikk Grunnloven i § 104 en egen bestemmelse om barns rettigheter. Den sier at barn har krav på respekt for sitt menneskeverd, at de har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn.

Norge er bundet av en rekke internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. De sentrale konvensjonene Norge har ratifisert når det gjelder barns rettigheter er FNs barnekonvensjon (BK) og Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) som omhandler retten til familieliv og forbud mot diskriminering.

Barnets beste er det bærende hensyn etter BK. Prinsippet om barnets beste er grunnleggende og skal blant annet ivaretas når lover blir utformet. Det følger av FNs Barnekomités generelle kommentar om barnets beste at dette er en selvstendig rettighet, et grunnleggende prinsipp og en prosedyreregel som skal anvendes i en spesifikk situasjon. Hva som ligger i begrepet barnets beste er komplekst og innholdet må avgjøres fra sak til sak. I den generelle kommentaren går det fram at kollektive beslutninger om hva som er barnets beste – slik som fra lovgiver – må vurderes generelt og fastsettes i lys av omstendighetene til den aktuelle gruppen og/eller barn generelt.

Etter BK artikkel 12 (1) skal partene garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

BK artikkel 18 pålegger medlemsstatene å bestrebe seg på å sikre anerkjennelse av prinsippet om at begge foreldrene har et felles ansvar for barnets oppdragelse og utvikling. Men det vil likevel være unntak fra dette der én av foreldrene ikke er egnet som omsorgsperson, for eksempel fordi vedkommende utsetter barnet eller den andre forelderen for psykisk eller fysisk mishandling.

EMK artikkel 8 omhandler retten til respekt for privatliv og familieliv. Dersom motstridende hensyn kan utledes av menneskerettighetene, har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i sin praksis lagt til grunn at disse motstridende hensynene må balanseres opp mot hverandre. Hvis menneskerettighetene til foreldrene og barnet kolliderer, må hensynet til barnets beste tillegges avgjørende vekt.

Både BK og EMK er gitt forrangsvirkning foran annen norsk lov gjennom menneskerettsloven.1

De menneskerettslige implikasjonene for lovforslagene er omtalt under de enkelte kapitlene.

2.3 Høringen

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet sendte 25. juni 2015 forslag til endringer i barneloven for å fremme likestilt foreldreskap på høring til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

• Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), regionene

• Barnesakkyndig kommisjon

• Barneombudet

• Brønnøysundregistrene

• Byfogdembetene

• Datatilsynet

• Den norske kirke v/biskopene og bispedømmerådene

• Domstoladministrasjonen

• Fylkesmennene

• Helsedirektoratet

• Helsetilsynet

• Høyesterett

• Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

• Kirkerådet

• Lagmannsrettene

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Namsfogdene

• Politidirektoratet (POD)

• Regjeringsadvokaten

• Riksadvokaten

• Sentraladministrasjonen for fylkesnemndene

• Sivilombudsmannen

• Skattedirektoratet

• Statens innkrevingssentral

• Statistisk sentralbyrå

• Sysselmannen på Svalbard

• Tingrettene

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet (UDI)

• Aleneforeldreforeningen

• Alternativ til Vold

• Amnesty International Norge

• Antirasistisk Senter

• ATR Senteret – Senter for selvhjelp og ettervern

• Fedrerett

• FMSO – Fellesskap mot seksuelle overgrep

• Focus Ub (elevbedrift, Drammen videregående)

• Forandringsfabrikken

• Foreningen 2 Foreldre

• Foreningen for partnerskapsbarn

• Forum for Barnekonvensjonen

• Forum for Menn og Omsorg

• Frelsesarmeens barne- og familievern

• Gjeldsofferalliansen

• Humanetisk Forbund

• Islamsk Råd Norge

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Juss-Buss

• Jussformidlingen i Bergen

• Jusshjelpa i Midt-Norge

• Jusshjelpa i Nord-Norge

• Kirkens Bymisjon (Myrsnipa)

• Kirkens Familievern

• Kontoret for fri rettshjelp, Oslo kommune

• Krisesentersekretariatet

• KUN senter for kunnskap og likestilling

• Kvinnefronten

• Kvinnegruppa Ottar

• Landsforeningen for barnevernsbarn

• Landsgruppen av helsesøstre (LaH, NSF)

• Likestillingssenteret, Hamar

• LLH, Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner

• Mannsforum

• Mental Helse

• MiRA – Ressurssenter for flyktninge- og innvandrerkvinner

• Det Mosaiske trossamfunn

• Nettverksforumet foreldrerett

• Norges kvinne- og familieforbund

• Norges Røde Kors

• Norsk Krisesenterforbund

• Norsk kvinnesaksforening

• Norsk Organisasjon for Asylsøkere

• Organisasjonen For Foreldre Barn Tiltak

• Organisasjonen mot offentlig diskriminering

• Organisasjonen Voksne for barn

• Press

• Redd Barna

• Reform – ressurssenter for menn

• Rettshjelpskontoret i Indre Finnmark

• Rettspolitisk forening

• Rådet for psykisk helse

• Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo

• Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

• Sarahkka – Samisk kvinneorganisasjon

• Selvhjelp for innvandrere og flyktninger

• Sosialliberal pappagruppe

• Stiftelsen Rettferd for taperne

• Stine Sofies stiftelse

• Støttesenter mot Incest

• UNICEF Norge

• Velferdsalliansen

• Atferdssenteret – Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis

• Høgskolen i Oslo og Akershus (NOVA)

• Institutt for samfunnsforskning (ISF)

• KUN – senter for kunnskap og likestilling

• Nordlandsforskning

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)

• Norsk institutt for by- og regionsforskning

• Norsk senter for barneforskning, NTNU

• Politijuristene

• Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)

• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – RKBU Nord

• Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – RKBU Vest

• Regionsentrene for barn og unges psykiske helse, RBUP Øst og Sør

• Senter for menneskerettigheter, UiO

• Sintef helse

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen (UiB)

• Universitetet i Oslo (UiO)

• Universitetet i Nordland

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø (UiTø)

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Den norske Dommerforening

• Fagforbundet

• Fellesorganisasjonen (FO)

• Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)

• Norsk barnevernlederorganisasjon

• Norsk barnevernsamband

• Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening

• KS

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Norges Juristforbund

• Norsk Psykologforening

• Politiets fellesforbund

• Norges Politilederlag

Det er 64 høringsinstanser som har avgitt realitetsuttalelser til forslagene. I tillegg har om lag 20 privatpersoner levert høringsuttalelser, mange knyttet til egne opplevelser.

Følgende instanser har avgitt realitetsuttalelse:

• Justisdepartementet

• Agder lagmannsrett

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Asker og Bærum tingrett

• Barneombudet

• Bergen tingrett

• Bufdir

• Domstoladministrasjonen

• Fredrikstad tingrett

• Fylkesmannen i Buskerud

• Fylkesmannen i Nordland

• Fylkesmannen i Oppland

• Fylkesmannen i Rogaland

• Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

• Gjøvik tingrett

• Helsedirektoratet

• Inntrøndelag tingrett

• Kirkerådet

• Kongsberg tingrett og Eiker, Modum og Sigdal tingrett

• Kristiansand tingrett

• KUN Senter for kunnskap og likestilling

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Møre bispedømmeråd

• Namsfogden i Oslo

• Oslo tingrett

• Politidirektoratet/Kripos

• Regionssenter for barn og unges psykiske helse

• RVTS

• Skattedirektoratet

• Statens helsetilsyn

• Statens innkrevingssentral

• Statistisk sentralbyrå

• UiT Norges arktiske universitet

• Tunsberg bispedømmeråd

• ADHD Norge

• Advokatforeningen

• Aleneforeldreforeningen (AFFO)

• Barnesykepleierforeningen

• Fellesorganisasjonen

• Foreningen 2 Foreldre (F2F)

• Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)

• Forum for menn og omsorg

• Juristforbundet

• Juridisk rådgivning for kvinner (JURK)

• Kvinnefronten

• Landsforeningen for psykopatofre

• Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH)

• Landsorganisasjonen i Norge (LO)

• Mannsforum

• Maskulinist

• MiRA – Ressurssenter for flyktninge- og innvandrerkvinner

• Norges Kvinne- og familieforbund

• Norsk kvinnesaksforening

• Norsk psykologforening

• Redd Barna

• Reform

• Sosialliberal pappagruppe

• Stiftelsen Barnas rettigheter

• Stiftelsen kirkens familievern

• Stine Sofies stiftelse

• UNIO

• Voksne for barn

2.4 Høringsinstansenes generelle synspunkter på forslagene

Hovedinntrykket av høringen er at mange høringsinstanser viser til at det er skadelig for barna at foreldrene har konflikter, og de mener at noen av forslagene kan forsterke konfliktene. Særlig flertallet blant domstolene som uttaler seg påpeker at enkelte av forslagene som ble sendt på høring kan virke konfliktskapende og dermed prosessdrivende, slik at flere foreldre ønsker å få saken sin behandlet av retten. Flere påpeker også at hensynet til å likestille foreldre har blitt tillagt større vekt enn hensynet til barnets beste. Det er gjennomgående støtte til forslagene om mer mekling, både når foreldrene er uenige om barnets flytting, og ved samværshindring og tvangsgjennomføring.

Mange av høringsinstansene har kommet med generelle synspunkter på de samlede forslagene i høringsnotatet. Flertallet av høringsinstansene er kritiske til mange av forslagene og mener at disse legger for stor vekt på likestilling og kan gå på bekostning av barnets beste i den enkelte saken. Dette gjelder særlig forslaget om delt bosted som utgangspunkt i loven og endring av reglene om barnets flytting slik at begge foreldre må samtykke til dette.

Departementet gjengir nedenfor et utdrag av disse synspunktene:

Barneombudet skriver om sine erfaringer med foreldrekonflikter, blant annet:

«Flere av barna vi var i kontakt med i forbindelse med vår rapport Barnets stemme stilner i stormen, har aldri opplevd at spørsmålene om bosted og/eller samvær har vært oppe for domstolen. De gav heller ikke uttrykk for at uenighet om bosted og samvær er noe foreldrene deres sliter med. Det disse barna imidlertid var klare på, er at selv om foreldrene er enige om en avtale, er det ikke sikkert at barna er tilfreds med ordningen. Flere fortalte at de synes det er slitsomt å måtte ta hensyn til foreldrenes ønsker, og opplever det som vanskelig å ta dette opp med foreldrene. Dels handler dette om at de ikke ønsker å skuffe foreldrene sine, og dels fordi de selv opplever det som smertefullt å håndtere foreldrenes følelser og reaksjoner.

Disse barna påpekte at for dem er det prosessen med et samlivsbrudd som er det viktige. For mange av dem er denne prosessen ikke avsluttet i det øyeblikket foreldrene har blitt enige om bosted og samværsspørsmål, og har etablert seg i separate boliger. Mens et samlivsbrudd kan være en prosess med en relativ klar start og slutt for foreldrene, kan det vare i mange år for et barn. Selv om det både er trist og vanskelig at familien ikke skal bo sammen lenger, har gjerne de voksnes håndtering av samlivsbruddets ulike faser en sentral posisjon i barnas fortellinger. […]

Foreldre skal gi barn trygge og stabile oppvekstsvilkår, og det er derfor svært uheldig at de som skal stå barnet nærmest er i konflikt med hverandre. Samarbeidskonflikter kan komme til uttrykk på forskjellige måter – de kan være stilltiende eller høylytte. Uavhengig av hvordan slike konflikter kommer til uttrykk, kan de få store helsemessige og sosiale konsekvenser for barna. Det er derfor av avgjørende betydning at foreldrene klarer å samarbeide med hverandre etter et samlivsbrudd, og det er både viktig og helt riktig å forsøke å iverksette tiltak som kan dempe konflikter mellom foreldrene som rammer barna. Barneombudet tror imidlertid ikke et økt fokus på foreldrerettferdighet, eller såkalt likestilt foreldreskap, er det som best vil bidra til å fremme dette.»

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) skriver i sin høringsuttalelse:

«Hvordan vi organiserer omsorgen i samfunnet er avgjørende for hva slags muligheter menn og kvinner har til å finne en god balanse mellom arbeid og familie. LDO ser derfor likestilt foreldreskap som et viktig middel for likestilling og en vei bort fra diskriminering, både for kvinner og menn. Uten en normativ aksept for fedre til å velge mer omsorg og for mødre til å velge mer lønnet arbeid blir valgfriheten begrenset. Dette gjelder også for omsorg etter samlivsbrudd.

I praktisk politikk på området foreldreskap må denne likestillingspolitiske målsettingen veies opp mot hva det er mulig og fornuftig å lovregulere etter samlivsbrudd, og hva som er barnets beste i en slik situasjon.»

Asker og Bærum tingrett skriver:

«Barnas beste er et overordnet hensyn, både når det skal gis lovbestemmelser og når man skal behandle konkrete foreldretvister. I denne sammenheng er det viktig med regler som kan virke konfliktdempende og senke konfliktnivået mellom foreldrene. Vi er imidlertid usikre på om det er grunnlag for å si med bred penn at likestilt foreldreskap i alle sammenhenger vil senke konfliktnivået. Departementets svært sterke fokusering på likestilling mellom foreldrene kan i noen sammenhenger bidra til å overskygge hensynet til barnas beste.»

Flere av domstolene gir uttrykk for tilsvarende synspunkter i sine høringsuttalelser.

Redd Barna påpeker at enkelte av forslagene har et altfor stort voksen- og likestillingsperspektiv, og at det særlig handler om beskyttelse av samværsforelder istedenfor barnets beste.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) støtter intensjonen om likestilt foreldreskap, men understreker at utgangspunktet i barneloven er at alle avgjørelser om barn skal bygge på barnets beste. Det sterke fokuset på likestilling mellom foreldrene i høringsnotatet har etter direktoratets vurdering bidratt til at hensynet til barnets beste kommer noe i bakgrunnen. Direktoratet mener likevel at hvorvidt en likestilling av foreldrene vil bidra til å dempe konflikter, er usikkert. Familievernets erfaringer tyder på at foreldre ofte har fokus på de rettighetene som regelverket gir dem, uten at de samtidig fokuserer på barnets behov og interesser. Denne rettighetsfokuseringen ser heller ut til å øke konfliktene mellom foreldre enn dempe dem.

Fylkesmannen i Nordland viser til behovet for et lovverk som tar hensyn til at det er foreldrene som må tilpasse seg barnets situasjon etter samlivsbrudd og ikke omvendt. Foreldrenes rettigheter bør derfor ikke være det sentrale når de ulike forslagene skal vurderes, og likestilling mellom foreldrene må ikke gå på bekostning av barnets beste.

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging RVTS Nord er bekymret for at man ut fra dagens systemer og praksis ikke fanger opp volds- og overgrepsproblematikk i alle aktuelle saker. Slike saker er ofte svært komplekse, og volden (eller overgrepene) er ofte ikke synlig eller tilstrekkelig dokumentert før bosted og samvær skal fremforhandles. RVTS påpeker at høringsnotatet tar utgangspunkt i et normalperspektiv, der de fleste samlivsbrudd skjer med relativt lavt konfliktnivå, og partene både vil og evner å finne gode samarbeidsformer på egenhånd eller gjennom ordinær mekling. RVTS anser at man må fastholde et unntaksperspektiv, der hensynet til de barna som lever med vold eller seksuelle overgrep settes foran. En lovendring der det er automatikk i at barnet skal ha delt bosted, vil i slike tilfeller ikke medvirke til å gi det utsatte barnet tilstrekkelig beskyttelse.

Stiftelsen Kirkens Familievern (SKF) framhever at det i de aller fleste tilfeller er viktig at barn har god og mye kontakt med begge foreldre. Stiftelsen oppfatter det som problematisk om det settes likhetstegn mellom likeverd, likhet og rettferdighet, og påpeker at det er store ulikheter i foreldrenes situasjon, forutsetninger og foreldrekompetanse.

Reform – ressurssenter for menn (Reform), Foreningen 2 Foreldre (F2F), MannsForum og de andre mannsforeningene støtter ubetinget opp om forslagene og det økte fokuset på likestilt foreldreskap.

Reform er sikre på at en barnelov og en praktisering som for det første har et fokus på barnet og for det andre bygger på den likestilte situasjonen som finnes i familiene, på sikt vil dempe konfliktnivået og være til det beste for alle. Reform tror at flere enige foreldre og foreldre som samarbeider vil være bra for barn, og mener at regjeringens forslag kan bidra til dette.

F2F skriver:

«F2F mener at Barneloven 2.0 som nå er under utforming er en unik mulighet til å sørge for at Norge får et fullstendig kjønnsnøytralt lovverk, slik at ingen norsk lovtekst lenger foreskriver forskjellsbehandling av mennesker p.g.a. deres kjønn. Likeverd er en overordnet norm i det norske samfunnet og bør også være det innen barnelovområdet.

F2F påpeker at barneloven må være en normativ lov som sier hvordan vi som samfunn forventer foreldre innretter livet for barna sine og seg selv om foreldrene ikke (lenger) bor sammen. Barneloven skal fokusere på å finne løsninger som er til barnas beste. Definisjonen av barnas beste bør inn i barneloven, og da bør lovgiver legge seg på de prinsipper som kan utledes av FNs barnekonvensjon, så som at barnet skal motta regelmessig omsorg fra begge sine foreldre også om foreldrene ikke lever sammen.

Barneloven 2.0 må fjerne alle presumpsjonene fra lovteksten (og fra praktiseringen av loven!) Ethvert barn har krav på en konkret vurdering av sin situasjon, da kan ikke presumpsjoner om foreldrenes egnethet og adferd ut fra foreldrekjønn være styrende som det er i dagens barnelov, jfr. bestemmelsene om foreldreansvar, som også får en stor innvirkning på de andre spørsmålene som håndteres av barneloven.

Barn har rett til omsorg fra begge sine foreldre, og felles foreldreansvar skal være norm og utgangspunkt i Barneloven 2.0. Det begynner nå å bli godt dokumentert at fraværet av en av foreldrene er skadelig for barn.»

F2F presiserer behovet for å lage tydelige kjøreregler for hvordan en ny omsorgssituasjon etableres etter samlivsbrudd, for å unngå mye av den uheldige og konfliktskapende posisjoneringen vi ser mellom foreldre i bruddfasen i dag. Basert på F2Fs kollektive erfaring gjennom 30 år mener foreningen at en preferanse i loven for likeverdige løsninger ville hindre denne posisjoneringen og dempe foreldrekonfliktene, til beste for barnet. F2F uttaler videre:

«Loven bør ikke gi den ene forelderen særrettigheter og særskilt juridisk posisjon. Utgangspunktet må være at foreldrene er likeverdige. Den av foreldrene som påberoper seg en særrettighet, eller ønsker å endre en eksisterende og fungerende ordning, må ta søksmålsbyrden og dokumentere at den endringen vedkommende ber om er til barnets beste.»

MannsForum berømmer departementet for å fremme gode og hensiktsmessige forslag til lovendringer som i hovedsak har foreningens fulle støtte. MannsForum mener likevel at forslaget ikke går langt nok i å gi fullt likeverd og likestilling mellom fedre og mødre, og at ved samlivsbrudd bør foreldrene i prinsippet stilles likt i forhold til felles foreldrerett/-ansvar og delt bosted.

Et utdrag av høringsinstansenes syn på de enkelte lovendringsforslagene er gjengitt under behandlingen av de konkrete forslagene som har vært på høring.