9 Ikrafttredelse og overgangsregler

Forslagene til endringer i barneloven er av ulik karakter. Noen endringer har behov for utredning av praktiske løsninger, tilrettelegging mv., mens andre endringer kan tre i kraft straks.

Forslag til endringer som berører Folkeregisteret, vil bli gjennomført som del av moderniseringen av Folkeregistret.

Når det gjelder felles foreldreansvar legger lovforslaget opp til en ny ordning med en innsigelsesfrist mot felles foreldreansvar på ett år. Departementet legger til grunn at de nye reglene om felles foreldreansvar der mor og far ikke har levd sammen, skal gjelde for barn som er født etter at loven trådte i kraft.

Klageadgang for foreldre med foreldreansvar som får avslag på begjæring om opplysninger om barnet, jf. forslag til endring i barneloven § 47 andre ledd, vil gjelde for avslag som er gitt etter at loven har trådt i kraft.

Varslingsfristen før flytting i barneloven § 42 første ledd foreslås utvidet fra seks uker til tre måneder. Varslingsfristen på seks uker vil gjelde for flyttinger fram til lovendringens ikrafttredelse. Når bostedsforelderen ønsker å flytte med barnet og varsler den andre forelderen, er det regelverket på dette tidspunktet som skal benyttes. Departementet legger til grunn at for flyttinger som planlegges kort tid etter endringen, vil den nye fristen komme til fullstendig anvendelse først tre måneder etter ikrafttredelsen.

Meklingsplikten som inntrer der foreldrene er uenige om barnets flytting, kan iverksettes umiddelbart etter at lovendringen har trådt i kraft. Selv om bostedsforelderen har besluttet å flytte med barnet, vil det være positivt for foreldrene å møtes hos mekler for å diskutere flyttingen, dersom de er uenige. Selv om flyttingen er nært forestående, vil mekler kunne bistå foreldrene med å inngå en avtale om samvær som er tilpasset den nye avstanden mellom barnets to hjem. En slik mekling vil også kunne virke forebyggende på senere uenighet og tvister mellom foreldrene.

Departementet legger til grunn at skjæringspunktet for hvilke saker som skal behandles etter de nye reglene om tvangsfullbyrdelse, skal være når saken kommer inn til tingretten. Det følger av disse sakenes karakter at de som oftest blir behandlet nokså raskt, så det antas å være få saker som ligger til behandling ved ikrafttredelsen av de nye reglene. Saker om innkreving av tvangsbot som allerede har kommet inn til behandling hos namsmannen, avsluttes hos namsmannen. Begjæringer om innkreving av tvangsbot framsatt etter ikrafttredelsen, rettes til og behandles av Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral (SI).