10 Fjerning av fornøyelsesinnretning
10.1 Gjeldende rett
Tivoliloven har ingen bestemmelser om fjerning av fornøyelsesinnretning.
10.2 Høringsforslaget
Departementet foreslo i høringsforslaget en bestemmelse om at en fornøyelsesinnretning som ikke lenger skal brukes, skal fjernes. Ansvaret for å fjerne innretningen ble her lagt til den virksomhet som har eller hadde den siste driftstillatelsen for fornøyelsesinnretningen. Det ble også foreslått at departementet kan fjerne innretningen for virksomhetens regning og risiko, hvis den ikke er fjernet innen en fastsatt frist. Departementet begrunnet bestemmelsen med at fjerning kan være viktig for at innretningen ikke fører til skade på person, eiendom eller unødvendig skade på omgivelsene. I høringsforslaget ble det imidlertid presisert at ikke enhver innretning som ikke er i drift skal fjernes. Det ble i den forbindelse vist til § 4 andre ledd bokstav b), som gir departementet rett til å gi forskrifter om fjerning av fornøyelsesinnretninger.
10.3 Høringsinstansenes merknader
Statens jernbanetilsyn viser til tilsvarende bestemmelse i forslag til ny taubanelov, og foreslår at også eier skal kunne holdes ansvarlig for å fjerne fornøyelsesinnretning som ikke lenger er i drift. Statens jernbanetilsyn peker videre på at det ikke er hjemmel til å gjøre unntak fra bestemmelsen, og mener departementet bør vurdere en spesifikk unntakshjemmel. Dette kan særlig være aktuelt i tilfeller hvor en fornøyelsesinnretning er bevaringsverdig som kulturminne.
10.4 Departementets vurderinger
Departementet er for så vidt enig i innspillet til Statens jernbanetilsyn om at det kan være grunn til å vurdere en utvidelse av hvem som kan pålegges å fjerne fornøyelsesinnretninger. Dette har imidlertid ikke vært utredet eller vært del av høringen. Hva gjelder unntak fra fjerning, for eksempel hvor en fornøyelsesinnretning er bevaringsverdig som kulturminne, vises det til at høringsforslaget presiserte at ikke enhver innretning som ikke er i drift skal fjernes, med henvisning til § 4 andre ledd bokstav b). Unntak fra krav til fjerning, for eksempel for fornøyelsesinnretning bevaringsverdig som kulturminne, kan etter departementets oppfatning fastsettes i forskrifts form. Departementet har erstattet «bruk», med «drift» i bestemmelsens første ledd, for en konsekvent språkbruk i bestemmelsens første og andre ledd. Endringen har ingen realitetsbetydning.