5 Tillatelse og krav til virksomheten

5.1 Gjeldende rett

I tivoliloven § 4 andre ledd fremgår det at innretninger skal være godkjent før de tas i bruk. Godkjenningen skal være tidsbegrenset og følge innretningen til enhver tid. I forskrift 15. mai 1992 nr. 339 til lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker (tivoliforskriften) er det også krav om en årlig sikkerhetsmessig godkjenning. Tivoliloven inneholder ikke et særlig krav om sikkerhetsstyringssystem.

I tivoliloven § 7 fremgår det at eier plikter uten hensyn til skyld å erstatte skade som voldes ved drift av innretning, og krav om at eier må tegne forsikring til dekning av dette ansvaret. Tivoliloven inneholder ikke bestemmelser om sikkerhetsstillelse.

5.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsforslaget å gå bort fra dagens tidsbegrensede driftstillatelse for den enkelte fornøyelsesinnretning, slik at tillatelsen varer inntil den blir oppsagt av virksomheten eller trukket tilbake av tilsynsmyndigheten. Det ble her også foreslått at saksbehandlingsfristen for søknad om driftstillatelse skulle være fire uker. Departementet mener for øvrig at tjenesteloven ikke er til hinder for å innføre et krav om driftstillatelse, da det er adgang til å beholde ordninger når det foreligger «tvingende allmenne hensyn». Det vises her til at formålet med loven er å beskytte personer, herunder arbeidstakere, passasjerer og tredjepersoner, samt eiendom og miljø. Det er ikke tvilsomt at en fornøyelsesinnretning kan volde stor skade, og at krav om tillatelse vil være det sentrale virkemiddelet for å ha oversikt over hvem som driver fornøyelsesinnretninger og for å kunne føre tilsyn.

Departementet foreslo også å tydeliggjøre ansvaret for sikker drift av fornøyelsesinnretning, ved å erstatte eier og leier med et virksomhetsbegrep. Dette fordi dagens eier- og leierbegrep anses som lite hensiktsmessig.

Departementet foreslo også en ny bestemmelse om krav til sikkerhetsstyringssystem. Kravet innebærer at virksomheter som driver fornøyelsesinnretning(er) må etablere et slikt system, og at virksomheten skal være styrt hva gjelder sikkerheten. Kravet er i tråd med kravet i tilsvarende bransjer, for eksempel på jernbane. Kravet skal bidra til å understreke virksomhetens ansvar for sikkerheten, og gi tilsynsmyndigheten en mer systembasert innfallsvinkel for sitt tilsyn.

Departementet foreslo også å lovfeste et krav om sikkerhetsstillelse, utover kravet om forsikring i tivoliloven § 7, herunder at manglende sikkerhetsstillelse skal medføre tilbakekall av driftstillatelsen. Formålet er å styrke forbrukervernet ytterligere, ved at skadelidte kan henvende seg direkte til sikkerhetsstiller. Innføringen av virksomhet som pliktsubjekt innebærer at det ikke er nødvendig å knytte kravet om forsikring og sikkerhetsstillelse til den enkelte innretning, men til virksomheten som sådan. Det vil etter departementets syn føre til en forenkling av regelverket.

5.3 Hovedpunkter i høringsinstansenes merknader

Badelandene.no SA mener etablering av sikkerhetsstyringssystem fremstår som fornuftig, men at det er behov for å tydeliggjøre hva som menes med sikkerhetsstyringssystem. Badelandene.no SA er videre enig i at det må være anledning til å ha sikkerhetsstillelse for hele virksomheten, og ikke krav om forsikring av hver enkelt innretning som omfattes av tivolilovgivningen. Badelandene.no SA mener imidlertid det er behov for å avklare om det går en nedre grense for erstatningsansvar, for eksempel tannskade eller kutt med sårskade.

Bad, Park og Idrett er positive til forslagene, men mener at innføringen av et sikkerhetsstyringssystem vil stille krav om en tydelig veileder om hva som ligger i dette og hvilke krav som stilles.

NHO Reiseliv påpeker til forslaget om saksbehandlingstid at virksomhetene har behov for forutsigbarhet. NHO Reiseliv mener derfor det er viktig at saksbehandlerne gjør sitt ytterste for å oppfylle kravet om fire ukers saksbehandlingstid. Dersom man ser at saksbehandlingsfristen ikke er mulig å overholde, må dette formidles bedriften på et tidligst mulig tidspunkt. NHO Reiseliv mener det er nødvendig med et sterkt fokus på bedriftens sikkerhet, men peker på at det samtidig er viktig at bruker ikke fraskriver seg alt ansvar når en bruker fornøyelsesinnretninger. NHO Reiseliv mener det vil være urimelig at alt ansvar legges på bedrift uansett hendelser, og mener at det kan være aktuelt med ulike regler for aktivt og passivt deltagende.

Norsk Cirkus og Tivolieierforening mener kravet om objektivt ansvar er problematisk, og at dette har medført vansker med å få nødvendig forsikringsdekning. Norsk Cirkus og Tivolieierforening peker videre på at sikkerhetsstillelse er et nytt element i lovverket, som vil gjøre det ytterligere problematisk å få forsikring.

Fun House Entertainment AS er generelt positiv til nytt lovverk, herunder innføring av driftstillatelse, sikkerhetsstyringssystem, ny tilsynsmetodikk, fastsettelser av forskrifter, sanksjoner med mer. De mener at forslaget til ny lov kan være formålstjenlig ovenfor aktører som ikke viser vilje til å innrette seg regelverket. Loven kan således være medvirkende til å styrke et marked med konkurransedyktige betingelser og forhold for seriøse aktører. Norsk Cirkus og Tivolieierforening mener at kravet til sikkerhetsstillelse bør stå i forhold til virksomhetens omfang og statistiske sannsynlighet og risiko for ulykker og hendelser. Norsk Cirkus og Tivolieierforening mener videre at det anses som urimelig at utleiers sikkerhetsstillelse skal dekke ethvert erstatningskrav, dersom kravet er knyttet til ulykke forårsaket av at skadelidte ikke har innrettet seg etter retningslinjer gitt av utleier eller har opptrådd uaktsomt. Fun House Entertainment AS mener derfor det kan stilles spørsmålstegn ved om eventuelle uforholdsmessige høye krav til sikkerhetsstillelse og uvisse kostnader knyttet til innføring av sikkerhetsstyringssystem, vil ekskludere mindre, men seriøse aktører.

Høyt og Lavt Aktivitetspark AS anser at det er påregnelig at mobile klatreparker vil bli utviklet for bruk på messer og arrangementer. Høyt og Lavt Aktivitetspark AS ser det derfor som ønskelig at det åpnes for driftstillatelser knyttet til mobile klatreparker. Høyt og Lavt Aktivitetspark AS er videre positive til innføring av sikkerhetsstyringssystem, og mener at dette ikke vil medføre store endringer for seriøse aktører. Høyt og Lavt Aktivitetspark AS mener at erstatningsansvar for klatreparker bør likestilles med andre aktiviteter hvor bruker aktivt deltar, og selv påvirker risikomomentet gjennom egen kompetanse og opptreden, det vil si et subjektivt ansvar i stedet for objektivt ansvar.

5.4 Departementets vurderinger

Saksbehandlingstid

Departementet har forståelse for innspillet til NHO Reiseliv om behovet for forutsigbarhet. Departementet viser til at forvaltningslovens regler for saksbehandlingstid og foreløpig svar vil gjelde. For det tilfelle at saksbehandlingstiden på fire uker ikke kan overholdes, vil tilsynsmyndigheten være forpliktet til å sende foreløpig svar med informasjon om når svar kan ventes, jf. forvaltningsloven § 11 a tredje ledd.

Sikkerhetsstyringssystem

Departementet er enig med høringsinstansenes innspill om behov for veiledningsmateriell. Departementet viser her til at Statens jernbanetilsyn arbeider med slikt materiell, som vil bli gjort tilgjengelig før ikrafttredelse av loven.

Objektivt erstatningsansvar

Departementet viser til at tivoliloven allerede inneholder et objektivt erstatningsansvar. Når det gjelder bakgrunnen for dette vises det til Ot.prp. nr. 49 (1990–91) kapittel 6.10:

«Når det gjelder objektivt ansvar, er det generelle synspunkt bak utviklingen av det, enten det er lovbestemt eller ikke, at allmenheten skal beskyttes mot den fare en virksomhet medfører, selv om faren ikke er særlig stor eller nærliggende. For tivoliinnretningers vedkommende gjelder det innretninger som normalt er trygge, og der folk skal kunne more seg i full trygghet, men på grunn av innretningenes spesielle konstruksjon og bruk, jf. kap 3.1, vil uhell kunne få meget alvorlige følger. Departementet mener derfor det er god grunn til å etablere et lovfestet objektivt ansvar, kombinert med en forsikringsplikt for å gi eventuelle erstatningskrav en sikker økonomisk dekning.

Departementet mener det objektive ansvaret bør omfatte alle skader som oppstår i forbindelse med drift av leke- og fornøyelsesinnretninger i tivolier og fornøyelsesparker. Denne begrensningen er naturlig også ut fra formålet med denne loven. Det objektive ansvaret skal derfor ikke omfatte skader som følge av oppholdet ellers i anlegget, f. eks. ved løping, lek, fall m.v. som ikke har tilknytning til bruken av tivoliinnretninger, eller ved montering eller transport av innretninger.»

Departementet viser i den forbindelse også til RG-2003-1209, der saken omhandlet hvorvidt Pers Hotell var erstatningsansvarlig, fullt ut eller delvis, for skader som A pådro seg under en lukket fødselsdagsfeiring i Tropicana badeland. Lagmannsretten la til grunn at lov om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker av 7. juni 1991, ikke kom til anvendelse. Det ble vist til at etter tivoliloven § 7 omfattes det objektive ansvaret av skade som voldes ved drift av innretning som nevnt i § 2. Det er altså skade som innretningen volder som omfattes av ansvaret, ikke enhver skade som en besøkende pådrar seg i en fornøyelsespark. For Tropicana badeland vil dette si at dersom skade oppstår ved bruk av vannsklien, vil det som utgangspunkt foreligge et objektivt ansvar etter loven. Sklien hadde imidlertid ikke forbindelse med det øvre bassenget hvor ulykken inntraff, og det var heller ikke bruken av sklien som førte til skaden. Skaden oppsto som følge av stup i det øvre bassenget, hvor tivoliloven ikke fikk anvendelse. Lagmannsretten uttalte at det kunne tenkes at bølgemaskinen kunne omfattes av tivoliloven, men denne innretningen var, etter det som var opplyst i saken, ikke i bruk under sammenkomsten, og heller ikke der skaden inntraff. Retten kom til at det ikke forelå årsakssammenheng mellom stupskaden og bruken eller driften av sklien eller bølgemaskinen.

Bortsett fra skyldkravet, vil alminnelige erstatningsrettslige regler få anvendelse. Som påpekt av høringsinstansene skjer det at folk ved bruk av fornøyelsesinnretninger selv medvirker til at det oppstår skade, for eksempel ved å bryte sperrer eller ikke følge instruksjoner o.l. I slike tilfeller vil skadeserstatningsloven § 5-1 om skadelidtes medvirkning kunne få anvendelse, slik at erstatninger kan nedsettes eller falle bort dersom vilkårene for dette er oppfylt. Dette gjelder likevel ikke dersom skadelidte på skadetiden ikke er fylt 10 år, jf. loven § 5-1 siste punktum.

Departementet mener vurderingen ovenfor i tilstrekkelig grad ivareta kommentarene fra høringsinstansene. Departementet har valgt å videreføre det objektive ansvaret.

Departementet mener sikkerhetsstillelse bedre vil ivareta brukeren av fornøyelsesinnretningen. Sikkerhetsstillelse vil innebære en forenkling, ved at skadelidte da kan henvende seg direkte til sikkerhetsstiller i stedet for til forsikringsselskapet. Departementet har derfor valgt å stå ved dette forslaget.