6 Varslings-, rapporterings- og taushetsplikt
6.1 Gjeldende rett
Tivoliloven inneholder ikke egne bestemmelser om varslings-, rapporterings- og taushetsplikt.
6.2 Høringsforslaget
Departementet mente i høringsforslaget at det var behov for egne bestemmelser om varslings-, rapporterings- og taushetsplikt i ny tivolilov. Departementet foreslo derfor å ta inn tilsvarende bestemmelser som i jernbaneundersøkelseslovens kapittel II. Varsling av jernbaneulykker og jernbanehendelser mv. og kapittel III. Rapportering og innsamling av opplysninger om jernbaneulykker og jernbanehendelser mv. i ny tivolilov, så langt disse bestemmelsene passer. Det samme gjaldt bestemmelsene i varslings- og rapporteringsforskriften. I høringsforslaget ble det vist til at disse bestemmelsene i stor grad er harmonisert med varslings- og rapporteringskrav for andre transportformer.
Departementet foreslo en varslingsplikt til politiet ved ulykker med ikke ubetydelig personskade og til tilsynsmyndigheten ved ulykke eller alvorlig hendelse. Departementet foreslo i tillegg å innføre en tydelig rapporteringsplikt, som omfatter rapportering av opplysninger om ulykker, alvorlige hendelser og hendelser til tilsynsmyndigheten. Departementet viste til at slik rapportering er en viktig forutsetning for at virksomhetene skal kunne ha en velfungerende sikkerhetsstyring og at bearbeidelse av slik informasjon kan styrke sikkerhetsarbeidet.
Departementet viste i høringsforslaget til at et velfungerende varslings- og rapporteringssystem forutsetter egnede bestemmelser om taushetsplikt. Det ble i den forbindelse vist til bestemmelsen om taushetsplikt i jernbaneundersøkelsesloven, som er grundig diskutert i Ot.prp. nr. 50 (2004–2005) pkt. 7.6. Her drøftes spesialtilpassede taushetsregler som skulle gå foran de generelle regler i forvaltningsloven, for å tydeliggjøre at de som sitter med opplysninger som er relevante for sikkerheten ikke behøver å frykte at opplysninger de rapporterer inn blir videreformidlet. Det uttales blant annet:
«For det første ble det anført at forvaltningslovens taushetsbestemmelser saklig sett ikke omfatter alle de opplysningene som bør omfattes av taushetsplikt når en tar utgangspunkt i lovens formål. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på opplysninger som havarikommisjonen eller tilsynsmyndighetene bør motta, som verken gjelder personlige forhold eller forretningshemmeligheter, jf. punkt 7.6.2 ovenfor. For det andre er noen av unntaksreglene i forvaltningsloven § 13 b lite tilpasset formålet med de reglene som foreslås her. Blant annet åpner forvaltningsloven for at det organet som mottar opplysningene kan anmelde eller gi opplysninger om lovbrudd til påtalemyndigheten.».
6.3 Høringsinstansenes merknader
Bad, Park og Idrett mener lov og forskrift må være tydelig på hvordan rapportering skal foregå.
Badelandene.no SA mener det er behov for å tydeliggjøre, gjerne med eksempler, hvor grensen går mellom alvorlige ulykker som skal varsles til politiet, og andre alvorlige hendelser og hendelser.
NHO Reiseliv ser behov for at det oppstilles ytterligere krav til varsling og rapportering, men understreker nødvendigheten av at det utarbeides gode verktøy som gjør det enklest mulig for virksomhetene å overholde regelverket. Verktøyet må kunne implementeres i bedriftenes beredskapsplaner på en praktisk måte. Det innebærer gode og brukervennlige digitale løsninger, slik at det ikke blir en uforholdsmessig stor rapporteringsbyrde for bedriftene.
Norsk redaktørforening mener det er urovekkende at Samferdselsdepartementet vil pålegge et omfattende hemmelighold av opplysninger som det skal varsles og rapporteres om. Norsk redaktørforening viser til at taushetsplikten i utgangspunktet er knyttet til taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 og mener at om definisjonene av hva taushetsplikten omfatter i forvaltningsloven § 13 nr. 2 ikke er tilstrekkelige, må det være mulig for departementet å angi nærmere hvilke typer opplysninger regelen skal omfatte. Norsk redaktørforening mener at slik forslaget lyder nå, er regelen ikke forutsigbar og kan komme til å omfatte en menge opplysninger som allmenne interesser vil ha stor interesse av å få kjennskap til. Risikoen ved en slik omfattende og upresis bestemmelse er også stor for at mange oppfatter taushetsplikten til vern av offentlige interesser, som taushetsplikten i forvaltningsloven ikke skal dekke.
Norsk redaktørforening viser videre til at medieorganisasjonene (Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag og Norsk redaktørforening) skrev til departementet 9. september 2015 i forbindelse med høring om endringer i luftfartsloven om rapportering av hendelser. Norsk redaktørforening fremhever følgende sitater fra dette brevet:
«I et demokrati har befolkningen et naturlig krav på å få vite sannheten om tjenesteytelser i luftfarts-, jernbane og veisektoren. Dette gjelder særlig tjenester der graden av sikkerhet kan utgjøre forskjellen mellom liv og død for brukerne. De grunnleggende verdiene bak offentlighetsprinsippet gjør seg med andre ord sterkt gjeldende på dette området. Allmennheten har krav på å kunne skaffe seg kunnskap som strekker seg langt utover det nivået som någjeldende og forslåtte taushetspliktbestemmelser legger opp til.»
og
«Problemet er at det foreliggende lovforslaget viderefører et vern av interesser som det ikke har vært tradisjon for å beskytte ved hjelp av taushetsplikt. Når hensynet og beveggrunnene for å opprettholde det ekstremt strenge taushetsregimet i tillegg begrunnes med behovet for å beskytte selskaper og ledere som sitter med ansvar for alvorlige ulykker, mener vi departementet bør vurdere hele taushetsbehovet og hva det skal beskytte, på nytt.»
Statens jernbanetilsyn viser til at taushetspliktbestemmelsene i Jernbaneundersøkelsesloven § 23, jf. § 17, er bygget opp over flere nivåer. I loven § 17 første ledd fremgår det at forvaltningslovens generelle taushetspliktbestemmelser skal gjelde. Statens jernbanetilsyn viser her til forarbeidene, der det fremgår at: «Opplysninger som er taushetsbelagt på dette første nivået skal bare kunne brukes på den måten som er foreskrevet i forvaltningsloven selv» og videre «Departementet foreslår likevel at det gjøres unntak fra de aktuelle myndighetsorganenes rett til å anmelde forhold til påtalemyndigheten.».
Statens jernbanetilsyn viser så til at jernbaneundersøkelsesloven § 17 andre ledd inntar et andre nivå, som gjelder for Statens Havarikommisjon for Transport alene, og som derfor ikke omtales. Statens jernbanetilsyn viser videre til jernbaneundersøkelseslovens forarbeider, som omtaler et tredje nivå. Hensikten med dette nivået er å utvide taushetsplikten tilsynsmyndigheten har etter forvaltningsloven til også å gjelde opplysninger innrapportert i medhold av loven. I forarbeidene heter det:
«Departementet mener dette er nødvendig fordi opplysninger om organisatoriske forhold, tekniske og operative prosedyrer, arbeidsbelastning og psyko-sosiale forhold vil kunne være sentrale deler av et årsaksbilde, uten at de er omfattet av forvaltningslovens og særlovgivningens taushetsregler. Likevel foreslår departementet at også slike opplysninger bør kunne gis videre dersom tungtveiende offentlige interesser tilsier det eller dersom opplysningene er nødvendige for å forklare årsakene til ulykker eller hendelser.».
Statens jernbanetilsyn mener at det i lovutkastets andre ledd er foreslått vesentlige endringer i forhold til tilsvarende bestemmelser i jernbaneundersøkelsesloven, selv om det i høringsforslaget viser til at lovforslaget bygger på jernbaneundersøkelsesloven. Statens jernbanetilsyn mener slik bestemmelsen er foreslått utformet, fremgår det ikke klart at dette er en taushetsplikt som strekker seg videre enn bestemmelsene i forvaltningsloven og at det fremstår som om at forvaltningslovens bestemmelser utvides til også å gjelde innrapporterte opplysninger.
Statens jernbanetilsyn viser videre til at unntaket fra forvaltningslovens § 13 b nr. 6 i jernbaneundersøkelsesloven § 17 første ledd siste punktum er foreslått flyttet til bestemmelsens andre ledd andre punktum. Statens jernbanetilsyn mener her at jernbaneundersøkelseslovens oppbygning fravikes uten at det klart fremgår hvorfor.
Statens jernbanetilsyn mener det kan være gode grunner for å klargjøre at opplysninger tilsynsmyndigheten får tilgang til etter denne lovens bestemmelser ikke kan brukes i en senere straffesak eller danne grunnlag for en anmeldelse til påtalemyndigheten. Det er Statens jernbanetilsyns vurdering at et slikt hensyn kan ivaretas ved at det legges til et nytt ledd i lovutkastet, basert på jernbaneundersøkelsesloven § 22 «Forbud mot bruk som bevis i straffesak».
Statens jernbanetilsyn mener lovutkastet og endringene i forhold til jernbaneundersøkelsesloven som nevnt over, vil gjøre en tolkning av taushetspliktsbestemmelsene mer utfordrende enn nødvendig. Statens jernbanetilsyn mener det hadde vært en stor fordel om utkastet lå nær opp til jernbaneundersøkelseslovens bestemmelser, slik at det ikke oppstår unødig tvil om hvilken taushetsplikt tilsynet har for denne type opplysninger. Statens jernbanetilsyn presiserer i den forbindelse at det er viktig at man får all type informasjon om ulykker og hendelser, og en uklar taushetspliktbestemmelse vil kunne medføre en lavere rapporteringsvilje blant virksomhetene enn ønskelig. Statens jernbanetilsyn foreslår derfor at lovutkastets bestemmelse om taushetsplikt justeres i tråd med kommentarene og presenterer i den forbindelse et forslag.
6.4 Departementets vurderinger
Departementet viser til at de foreslåtte definisjonene om hva som skal defineres som en ulykke, alvorlig hendelse og hendelse er de samme som i jernbaneundersøkelsesloven og som er foreslått i ny taubaneloven. Departementet mener det er viktig med like definisjoner, ikke minst for Statens jernbanetilsyn, som fører tilsyn med alle de tre områdene. En eventuell presisering kan fastsettes i forskrift eller veiledningsmateriale, jf. forslaget til § 4 andre ledd bokstav h), der det fremgår at departementet kan gi forskrifter om varslings-, rapporterings- og taushetsplikt, herunder hvilke opplysninger som skal inngå i varslings- og rapporteringsplikten, samt hvordan og til hvem dette skal skje.
Departementet støtter innspillet fra Statens jernbanetilsyn og forslag til endring av taushetspliktbestemmelsen. Departementet mener kommentaren og forslaget bidrar til å fjerne mulig tolkningstvil, slik at bestemmelsen blir mer presis. Departementet mener også det er viktig med en mest mulig lik bestemmelse om taushetsplikt i jernbaneundersøkelsesloven, taubaneloven og tivoliloven, da Statens jernbanetilsyn fører tilsyn etter alle de tre loven. Departementet mener av den grunn at det også er behov for å utvide taushetspliktbestemmelsen fra «Enhver som arbeider for tilsynsmyndigheten…» til «Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for tilsynsmyndigheten…». Departementet viser her til jernbaneundersøkelsesloven § 23 og til forslag til ny taubanelov.
Departementet viser til Norsk redaktørforenings merknad og presiserer at det ikke foreslås presisert særskilt taushetsplikt for opplysninger knyttet til varsling om ulykke eller hendelse etter § 9, men kun innrapporterte opplysninger etter § 10. Departementet viser videre til ovenfor nevnte, om at justert bestemmelse vil bidra til å fjerne tolkningstvil og gjøre bestemmelsen mer presis. Hva gjelder Norsk redaktørforenings henvisning til utdrag av brevene ovenfor, vises det til departementets vurderinger i Prop. 70 LS (2015–2016) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak og stortingsvedtak) Endringer i luftfartsloven og samtykke til godkjenning av beslutning nr. 275/2015 av 30. oktober 2015 i EØS-komitéen om endring av vedlegg XIII (Transport) til EØS-avtalen om innlemmelse i EØS-avtalen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 376/2014 av 3. april 2014 om rapportering, analysering og oppfølging av tilfeller innen sivil luftfart mv. side 21, der departementet imøtegår Norsk redaktørforenings kommentarer. Departementet mener den samme vurderingen kan legges til grunn her.