4 Lovens formål og virkeområde

4.1 Gjeldende rett

Lovens formål og saklige virkeområde er regulert i tivoliloven §§ 1 og 2. Loven inneholder ingen legaldefinisjon av fornøyelsesinnretning. I forskrift 20. desember 2011 nr. 1496 om fornøyelsesinnretning i tivoli og fornøyelsesparker punkt 1.1.1.4, fremgår det imidlertid at en fornøyelsesinnretning er en innretning hvor publikum bringes i bevegelse eller i en situasjon hvor de helt eller delvis ikke har kontroll over sin egen bevegelse. Det stilles ingen krav til ferdigheter for å benytte innretningen. Etter tivoliloven er det slik at innretning omfattes av lovgivningen, selv om den ikke er plassert i et tivoli eller en fornøyelsespark. Loven inneholder for øvrig ingen andre legaldefinisjoner eller en klar bestemmelse om hva departementet kan gi forskrifter om.

4.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsforslaget en ny formålsbestemmelse for å gi brukerne et godt grunnlag for å kunne forstå og tolke loven.

Departementet foreslo videre at loven skulle gjelde for den som tilbyr fornøyelsesinnretning til bruk for publikum og å fjerne henvisningen til tivoli og fornøyelsespark. Til bruk for publikum innebærer for eksempel at et pariserhjul eller en karusell som settes opp til slikt bruk, enten mot vederlag eller ikke, fortsatt vil omfattes av loven. På den annen side vil fornøyelsesinnretninger til privat bruk ikke omfattes av loven, for eksempel en liten karusell som settes opp på egen eiendom og som ikke tilbys til andre enn familien. Departementet foreslo videre å utvide virkeområdet til Svalbard og Jan Mayen, i den utstrekning Kongen bestemmer.

Departementet foreslo også å videreføre adgangen til å gjøre unntak fra loven. I forslaget ble det presisert at avgjørelser om å unnta innretninger fra loven, ikke skulle være gjenstand for klage etter forvaltningsloven.

Departementet foreslo videre å forenkle regelverket ved å innføre et virksomhetsbegrep, som innebærer at den som driver en fornøyelsesinnretning blir pliktsubjekt etter loven. En virksomhet kan drive en eller flere fornøyelsesinnretninger, noe som innebærer at dagens ordning med forsikringskrav og krav til internkontroll til den enkelte innretning opphører. Dette fordi kravene nå vil bli stilt til virksomheten.

Departementet foreslo også klare forskriftshjemler for å kunne gi utfyllende bestemmelser til loven. I og med at fornøyelsesinnretninger kan være kompliserte tekniske innretninger anses det mest hensiktsmessig at de detaljerte tekniske kravene fastsettes i forskrifts form.

4.3 Høringsinstansenes merknader

Justis- og beredskapsdepartementet hadde enkelte lovtekniske kommentarer til forslag til § 4.

NHO Reiseliv mener at klatreparker, i likhet med Via Ferrata1 og klatrevegger, ikke skal omfattes av tivoliloven. De mener at det er mest nærliggende at de omfattes av taubaneloven. Dersom klatreparker skal omfattes av tivoliloven, må den inneholde et eget punkt som tar hensyn til at deltakeren er aktiv deltakende og til dels har ansvar for sin egen fremferd der. Det samme synet har Høyt og Lavt Aktivitetspark AS, som har fremmet innspill på vegne av Høyt og Lavt Hallingdal AS, Tryvann Skisenter AS, Sørum Aktivitetspark AS, Nedstrand Adventure AS, Høyt og Lavt Bergen AS, Preikestolen Basecamp, Brekick AS, Høyt og Lavt Bø i Telemark AS, Valldal Naturopplevinger AS og Høyt og Lavt Kristiansand AS.

Høyt og Lavt Aktivitetspark AS er positive til forslaget om at departementet kan fastsette nærmere forskrifter for utstedelse og tilbakekall av driftstillatelser. Etter deres oppfatning vil dette kunne være av avgjørende betydning for bransjens utvikling.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener de beste grunner taler for at Via Ferrata og klatrevegger skal omfattes av tivoliloven, og Statens jernbanetilsyns tilsynsvirksomhet. Klatreskogen AS deler DSB sitt innspill, og begrunner dette med blant annet at Via Ferrata er lik klatreparker i sin konstruksjon og at det samme utstyret brukes på de begge.

Statens jernbanetilsyn gir uttrykk for at dersom definisjonen av fornøyelsesinnretning i § 3 bokstav a) kun er ment å omfatte innretninger som innebærer en viss risiko for person, eiendom eller miljø, som vist til i formålet i § 1, bør dette tas uttrykkelig inn i ordlyden.

4.4 Departementets vurderinger

Departementet viser til at Via Ferrata i dag omfattes av flere regelverk, blant annet plan- og bygningsloven (søknadsbehandling av eventuelle terrenginngrep og behov for dispensasjon fra arealplan, tekniske regler som skal ivareta sikkerheten mm.), friluftsloven2 (ferdselsregulering, betalingsordninger mm.) og produktkontrolloven3. Slik tivoliregelverket i dag praktiseres har Statens jernbanetilsyn ansvaret for å føre tilsyn med klatreparker og zip-lines med fallhøyde over 3 meter, mens Direktoratet for sivilt beredskap har ansvaret på klatreområdet i sportsaktivitet i fjell, Via Ferrata, assistert klatring i klatrevegger og zip-lines med lavere fallhøyde enn 3 meter. Departementet mener dagens ansvarsfordeling fremstår som den mest hensiktsmessige. Departementet mener den nærmere grenseoppgang mellom tivoliloven og andre lover, blant annet produktkontrolloven, bør skje i forskrift.

Departementet deler for øvrig Statens jernbanetilsyns høringskommentar, og foreslår å endre § 3 bokstav a) i tråd med dette.