7 Tilsyn. Reaksjoner ved lovbrudd

7.1 Gjeldende rett

Tivoliloven § 6 gir tilsynsmyndigheten mulighet til å gi pålegg om å stanse driften straks eller innen bestemt frist, blant annet når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Tivoliloven gir ikke hjemmel for andre sanksjoner.

Det formelle tilsynsansvaret for fornøyelsesinnretninger ligger hos Samferdselsdepartementet. Det følger av tivoliloven og kgl. res. 17. juni 2016 nr. 722 om overføring av forvaltningsansvaret for lov 7. juni 1991 nr. 24 om godkjenning og drift av innretninger til bruk i tivoli og fornøyelsesparker fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet til Samferdselsdepartementet. Loven gir departementet adgang til å delegere ansvaret til andre, inkludert til private institusjoner.

Det formelle tilsynsansvaret for fornøyelsesinnretninger er delegert til Statens jernbanetilsyn. Statens jernbanetilsyn er også tilsynsmyndighet for jernbane, trikk og T-bane samt tau- og kabelbaner i Norge.

7.2 Høringsforslaget

Departementet foreslo i høringsforslaget en rett for tilsynsmyndigheten til enhver tid å ha uhindret adgang til ethvert sted som omfattes av loven, i tråd med lignende bestemmelser i for eksempel arbeidsmiljøloven, petroleumsloven og produktkontrolloven. Det ble i den forbindelse presisert at en representant for virksomheten har rett til, og kan pålegges, å være til stedet under tilsynet, med unntak av der tilsynsmyndigheten bestemmer at de ikke skal være tilstede ved intervjuer av arbeidstakere, hvis tilstedeværelsen ikke kan skje uten vesentlig ulempe eller hvis formålet med tilsynet kan settes i fare.

Departementet foreslo også en bestemmelse om opplysningsplikt for tilsynsmyndigheten, for opplysninger tilsynsmyndigheten mener er nødvendig for å kunne utføre tilsynet, også dette i tråd med annen tilsvarende lovgivning.

Departementet foreslo videre nye reaksjonsmidler for tilsynsmyndigheten, nærmere bestemt pålegg om korrigerende tiltak, pålegg om stans eller opphør av bruk, tilbakekall av tillatelse og tvangsmulkt.

Departementet foreslo til slutt en hjemmel for tilsynsmyndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr, basert på blant annet overtredelsens grovhet og omfang, om overtrederen kunne forebygget overtredelsen ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak.

7.3 Høringsinstansenes merknader

NHO Reiseliv viser til forslaget til § 13, der det står at: «tilsynsmyndigheten kan likevel bestemme at representanter for virksomheten ikke skal være til stede … ved intervjuer av arbeidstakere.» NHO Reiseliv mener det er noe uklart i hvilken situasjoner det vil være nødvendig, men er på generelt grunnlag imot at samtaler med ansatte skal utgjøre en del av kontrollen, og i enda større grad at det eventuelt skal knyttes sanksjoner til den besvarelse som den eller de aktuelle ansatte måtte gi. I slike tilfeller blir kontrolløren både eksaminator og sensor og det vil i realiteten ikke være mulig for bedriften å ta stilling til hverken hvordan spørsmål knyttet til rutiner er stilt, og det vil ikke være mulig å ta stilling til om det svar som er gitt er noenlunde i samsvar med hva som fremgår av sikkerhetsstyringssystemet. NHO Reiseliv støtter heller ikke forslaget om å innføre tvangsmulkt og overtredelsesgebyr som sanksjonsmiddel.

NHO Reiseliv begrunner dette med at selv små avvik fra gitte bestemmelser erfaringsmessig vil påføre virksomhetene overtredelsesgebyrer.

7.4 Departementets vurderinger

Departementet viser til NHO Reiselivs kommentar, der det gis uttrykk for at de er generelt mot at samtaler med ansatte skal utgjøre en del av kontrollen. Departementet viser til at intervju med arbeidstakere er vanlig i forbindelse med utøvelse av systemtilsyn. Gjennom intervjuer kan tilsynsmyndigheten få verifisert at sikkerhetsstyringssystemet er implementert og fungerer som forutsatt. Det vises til at forslaget til § 13 om at tilsynsmyndigheten kan bestemme at representanter for arbeidstaker ikke skal være til stede er tilsvarende som arbeidsmiljøloven § 18-4 andre ledd om Arbeidstilsynets adgang til virksomheten. Departementet mener intervjuer med ansatte er nødvendig for å kunne gjennomføre et effektivt systemtilsyn. Departementet finner derfor grunn til å opprettholde forslaget.

Departementet viser videre til at Statens jernbanetilsyn i dag ikke har de nødvendige virkemidler for å kunne føre sitt tilsyn på en effektiv måte. Loven skiller seg således betydelig fra sammenlignbare regelverk, som for eksempel jernbaneloven, plan- og bygningsloven, produktkontrolloven, arbeidsmiljøloven mv., som har flere reaksjonsmidler.

Forslagene til reaksjonsmidler er like forslag til nye reaksjonsmidler i forslag til ny taubanelov. Tilsynet med både tau- og kabelbaner og fornøyelsesinnretninger gjennomføres av samme tilsynsmyndighet, Statens jernbanetilsyn. Det har vært en klar målsetting om å harmonisere de to regelverkene så langt det er mulig. Departementet mener derfor det er viktig at Statens jernbanetilsyn har de samme reaksjonsmidler som etter forslag til ny taubanelov. Etter departementets vurdering vil de foreslåtte reaksjonsmidlene forenkle og effektivisere tilsynet til Statens jernbanetilsyn. Departementet foreslår derfor å opprettholde forslagene om tilsynsmyndighetens rett til å gi pålegg om korrigerende tiltak, pålegg om stans eller opphør av bruk, tilbakekall av tillatelse, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.