2 Forslag til Europaparlaments- og rådsforordning om opprettelse av «Erasmus+»: unionsprogrammet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett, og om oppheving av forordning (EU) nr. 1288/2013

(Tekst som er relevant for EØS)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR

under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte, særlig artikkel 165 nr. 4 og 166 nr. 4,

under henvisning til forslag fra Europakommisjonen,

etter oversending av utkast til regelverksakt til de nasjonale parlamentene,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité1,

under henvisning til uttalelse fra Regionkomiteen2,

etter den ordinære regelverksprosedyren,

ut fra følgende betraktninger:

• 1) Investering i læringsmobilitet for alle, uavhengig av bakgrunn og midler, og i samarbeid og innovativ politikkutvikling innenfor områdene utdanning, opplæring, ungdom og idrett er avgjørende for oppbyggingen av inkluderende, utjevnende og robuste samfunn og for opprettholdelse av Unionens konkurranseevne, noe som er stadig viktigere på grunn av den raske og omfattende endringen som følge av teknologisk revolusjon og globalisering. En slik investering bidrar også til å styrke europeisk identitet og europeiske verdier og skaper en mer demokratisk union.

• 2) I Kommisjonens meddelelse «Strengthening European Identity through Education and Culture» av 14. november 2017 framla den sin visjon for å arbeide mot et europeisk utdanningsområde («European Education Area») innen 2025, der læring ikke hindres av grensene, der et opphold i en annen medlemsstat i forbindelse med studier og opplæring i en hvilken som helst form eller på en hvilken som helst måte blir standarden, der det blir vanlig å snakke to andre språk i tillegg til morsmålet, der mennesker får en sterk identitet som europeere, og der Europas kulturarv bevares og dets mangfold fremmes. I denne sammenheng understreket Kommisjonen behovet for å styrke det godt etablerte programmet Erasmus+ innenfor alle kategorier av elever som det allerede omfatter, og å nå ut til elever med færre muligheter.

• 3) Betydningen av utdanning, opplæring og ungdom for Unionens framtid gjenspeiles i Kommisjonens melding av 14. februar 2018 med tittelen «A new, modern Multiannual Financial Framework for a European Union that delivers efficiently on its priorities post-2020»3, som understreker behovet for å oppfylle medlemsstatenes forpliktelser fra toppmøtet i Gøteborg («Gothenburg Social Summit»), herunder ved en fullstendig gjennomføring av den europeiske søyle for sosiale rettigheter4 og dens hovedprinsipp om utdanning, opplæring og livslang læring. I meldingen understrekes behovet for å styrke mobiliteten og utvekslingen, herunder gjennom et vesentlig styrket, inkluderende og utvidet program, slik Det europeiske råd krevde i sine konklusjoner av 14. desember 2017.

• 4) Den europeiske søyle for sosiale rettigheter, høytidelig framlagt og undertegnet av Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen, har som hovedprinsipp at alle har rett til god og inkluderende utdanning, opplæring og livslang læring for å opprettholde og tilegne seg ferdigheter som setter dem i stand til å delta fullt ut i samfunnet og håndtere endringer i arbeidsmarkedet. Den europeiske søyle for sosiale rettigheter vektlegger også betydningen av førskoleutdanning og omsorg av god kvalitet og det å sikre like muligheter for alle.

• 5) Den 16. september 2016 i Bratislava vektla ledere for 27 medlemsstater sin beslutning om å gi bedre muligheter for ungdom. I Roma-erklæringen som ble undertegnet 25. mars 2017, forpliktet ledere for 27 medlemsstater og for Det europeiske råd, Europaparlamentet og Europakommisjonen seg til å jobbe for en union der unge får den beste utdanningen og opplæringen og kan studere og finne arbeid på tvers av kontinentet, i en Union som bevarer vår kulturarv og fremmer kulturelt mangfold.

• 6) Midtveisevalueringsrapporten om Erasmus+-programmet for 2014–2020 bekreftet at opprettelsen av et samlet program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett førte til betydelig forenkling, rasjonalisering og synergier i forvaltningen av programmet, samtidig som nye forbedringer kreves for ytterligere å konsolidere effektivitetsgevinstene fra programmet for 2014–2020. I samrådene om midtveisevalueringen og det framtidige programmet kom medlemsstater og berørte parter med en sterk oppfordring til kontinuitet i programmets virkeområde, arkitektur og leveringsordninger, samtidig som de etterspurte en rekke forbedringer, som at programmet gjøres mer inkluderende, enklere og mer håndterbart for støttemottakere. De uttrykte også full støtte til målet om å holde programmet integrert med og understøttet av paradigmen om livslang læring. I sin resolusjon av 2. februar 2017 om gjennomføringen av Erasmus+ støttet Europaparlamentet programmets integrerte struktur og oppfordret Kommisjonen til fullt ut å utnytte programmets mål for livslang læring gjennom å fremme og oppmuntre til samarbeid på tvers av sektorer i det framtidige programmet. Medlemsstatene og berørte parter understreket også behovet for ytterligere å styrke den internasjonale dimensjonen i programmet.

• 7) Den åpne offentlige høringen om unionsfinansiering på områdene verdier og mobilitet bekreftet disse hovedfunnene og understreket behovet for å gjøre det framtidige programmet til et mer inkluderende program og fortsette å prioritere å modernisere utdannings- og opplæringssystemene og styrke prioriteringene for å fremme europeisk identitet, aktivt samfunnsengasjement og deltakelse i demokratiet.

• 8) I Kommisjonens meddelelse «A modern budget for a Union that protects, empowers and defends – the multiannual financial framework for 2021-2027»5 vedtatt 2. mai 2018 oppfordret den til større investeringer i mennesker og et sterkere «ungdomsfokus» i neste finansielle ramme, og den erkjente at Erasmus+-programmet har vært en av Unionens mest synlige suksesshistorier. I Kommisjonens meddelelse av mai 2020 kalt «The EU budget powering the recovery plan for Europe»6 anerkjente den at Erasmus+ hadde vært viktig i arbeidet med å gjøre Unionen mer robust og håndtere sosioøkonomiske utfordringer, og den bekreftet sin forpliktelse til å styrke Erasmus+-programmet betydelig, noe som bør gjøre det mulig for flere unge å flytte til et annet land for å studere eller arbeide, og til å legge vekt på inkludering og å nå flere personer med færre muligheter. [...]

• 9) I den forbindelse er det nødvendig å opprette følgeprogrammet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett («programmet») til programmet for 2014–2020 av Erasmus+, som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 1288/201327. 2014–2020-programmets integrerte form som omfattet læring i alle sammenhenger – formell, ikke-formell og uformell og på alle stadier i livet – bør forsterkes for å styrke fleksible utdanningsløp, slik at personer kan tilegne seg og forbedre sin kunnskap, sine ferdigheter og sin kompetanse, noe som er nødvendig for at de skal kunne utvikle seg som mennesker og møte utfordringene og utnytte mulighetene som byr seg i det 21. århundre.

• 10) Programmet bør kunne bli en enda viktigere bidragsyter til gjennomføringen av Unionens politiske mål og prioriteringer på områdene utdanning, opplæring, ungdom og idrett. En ensartet tilnærming til livslang læring er avgjørende for å kunne håndtere de ulike overgangene som mennesker vil møte i løpet av sine liv. En slik tilnærming bør oppmuntres gjennom et effektivt tverrsektorielt samarbeid. Når denne tilnærmingen skal utvikles videre, bør neste program opprettholde en tett tilknytning til den overordnede strategiske rammen for samarbeid om Unionens politikk på områdene utdanning, opplæring og ungdom, herunder de politiske dagsordenene for skoler, høyere utdanning, yrkesrettet utdanning og opplæring samt voksenopplæring, og samtidig styrke og utvikle nye synergier med andre tilknyttede unionsprogrammer og innsatsområder.

• 11) Programmet er en viktig del av oppbyggingen av et europeisk utdanningsområde. Som en oppfølging til Kommisjonens meddelelse «Strengthening European Identity through Education and Culture»7 fra 2017 skrev Kommisjonen i meddelelsen «Communication on ‘Achieving the European Education Area by 2025»8 i september 2020 at Erasmus+ fortsatt er viktig for å nå målene om kvalitet og inkluderende utdanning, opplæring og livslang læring, og for å forberede Europa på overgangen til en digital og grønn hverdag. Programmet bør kunne bidra til oppfølgeren av den strategiske rammen for samarbeid innen utdanning og opplæring og den oppdaterte «European Skills Agenda»9 med en felles forpliktelse til den strategiske betydningen av ferdigheter, nøkkelkompetanse10 og kunnskap for å opprettholde arbeidsplasser og støtte vekst, konkurranseevne, nyskaping og sosial utjevning. Erasmus+ bør bidra til å levere i henhold til «Digital Education Action Plan»11 og reagere på den nødvendige digitale transformasjonen av utdanning og opplæring, ungdom og idrett. Erasmus+ bør også støtte medlemsstatene i arbeidet med å nå målene i Paris-erklæringen av 17. mars 2015 om å fremme statsborgerskap og de felles verdiene frihet, toleranse og likebehandling gjennom utdanning[…].

• 12) I tråd med Den europeiske unions ungdomsstrategi12, som er rammen for europeisk samarbeid på ungdomsområdet for 2019–2027, basert på Kommisjonens meddelelse av 22. mai 2018 kalt «Engaging, connecting and empowering young people: a new EU Youth Strategy»[…], bør programmet støtte ungdomsarbeid av høy kvalitet, verktøy og systemer for opplæring av ungdomsarbeidere, validering av ikke-formell og uformell læring samt kvalitetstilnærminger til å styrke ungdomsorganisasjoner. Programmet bør støtte en inkluderende og omfattende EU Youth Dialogue, der prioriteringene styres av unge menneskers behov.

• 13) Programmet bør ta hensyn til relevant «EU Work Plan for Sport», som er rammen for samarbeid på unionsplan på idrettsområdet for årene [...]13. Samsvar og komplementaritet bør sikres mellom relevant «EU Work Plan for Sport» og tiltak som støttes under programmet på idrettsområdet. Det må særlig rettes oppmerksomhet mot masseidrett, idet det tas hensyn til idrettens viktige rolle når det gjelder å fremme fysisk aktivitet og en sunn livsstil, mellommenneskelige forhold, sosial integrasjon og likestilling. Programmet bør støtte mobilitetstiltak for idrettsmedarbeidere. Programmet bør hovedsakelig støtte ansattes mobilitet innenfor masseidrett. Ansatte som ikke driver med masseidrett, herunder slike som har både en idrettskarriere og en annen karriere, kan også fremme læringsvirkningen og kunnskapsoverføringen for ansatte og organisasjoner innenfor masseidretten. Programmet kan derfor støtte mobilitetsmuligheter for ansatte som ikke driver med masseidrett, dersom deres deltakelse er gunstig for masseidretten. Programmet bør bidra til å fremme felles europeiske verdier gjennom idrett, god styring og integritet i idretten, bærekraftig utvikling samt utdanning, opplæring og ferdigheter innenfor og gjennom idrett. Ideelle idrettsarrangementer som støttes av programmet, bør ha en europeisk dimensjon og virkning.

  • 13a) (ny) Programmet bør opprettes for et tidsrom på sju år for å tilpasse varigheten til den flerårige finansielle rammen fastsatt ved rådsforordning (EU, Euratom) nr. [henvisning til forordningen om den flerårige finansielle rammen (MFF) settes inn].

• 14) Programmet kan støtte alle studiefelt og bør særlig bidra til å styrke Unionens nyskapingskapasitet gjennom å støtte virksomhet som hjelper mennesker å utvikle de kunnskapene og ferdighetene og den kompetansen og holdningen de trenger på fremadskuende studiefelt eller fagområder som vitenskap, teknologi, kunst, ingeniørfag og matematikk (STEAM), klimaendringer, miljøvern, bærekraftig utvikling, ren energi, kunstig intelligens, robotteknikk, dataanalyse, design og arkitektur samt digital kompetanse og mediekunnskap. Nyskaping kan fremmes gjennom all mobilitets- og samarbeidsvirksomhet, enten denforvaltes direkte eller indirekte.

• 15) Synergiene med Horisont Europa bør sikre at samlede ressurser fra dette programmet og Horisont Europa-programmet14 brukes til å støtte virksomheter rettet mot å styrke og modernisere europeiske institusjoner for høyere utdanning. Horisont Europa vil, der det er relevant, utfylle dette programmets støtte til initiativet «Europeiske universiteter» som ledd i utviklingen av nye felles og integrerte langsiktige og bærekraftige strategier for utdanning, forskning og innovasjon. Synergiene med Horisont Europa vil bidra til å fremme integrering av utdanning og forskning, særlig i institusjoner for høyere utdanning.

  • 15a) (ny) Ny og framvoksende teknologi gir betydelige muligheter for læring og utveksling og har vist seg å være av særlig betydning under Covid-19-pandemien. I tillegg til fysisk læringsmobilitet, som forblir programmets kjernevirksomhet, bør virtuelle formater, for eksempel virtuell læring, fremmes for å supplere eller støtte fysisk mobilitet, for å gi meningsfulle læringsmuligheter til de som ikke kan flytte seg fysisk til et annet land enn hjemstaten, eller for å fremme utveksling gjennom nyskapende læringsformater. Når det er relevant, bør virtuelt samarbeid fremmes innenfor dette programmet. Kommisjonen bør, når det er mulig og hensiktsmessig, sikre at virtuelle læringsverktøy som utvikles gjennom programmet, gjøres tilgjengelige for allmennheten.

• 16) For å nå sine mål bør programmet være mer inkluderende gjennom å øke deltakelsen blant personer med færre muligheter. En rekke tiltak kan bidra til å øke deltakelsen i programmet blant personer med færre muligheter, herunder bedre, målrettet oppsøkende virksomhet, kommunikasjon, rådgivning og bistand, forenklede framgangsmåter, mer fleksible formater for læringsmobilitet og kontakt med små organisasjoner, særlig nykommerorganisasjoner og lokale grasrotorganisasjoner som arbeider direkte med vanskeligstilte elever i alle aldre. Det er viktig å erkjenne at lav deltakelse blant personer med færre muligheter, har mange årsaker og skyldes ulike sammenhenger. Innenfor en unionsomfattende ramme av slike tiltak som har som mål å øke deltakelsen blant mennesker med færre muligheter, bør det derfor utarbeides og skreddersys handlingsplaner for inkludering for målgrupper og særlige omstendigheter i hver enkelt medlemsstat.

  • 16a) (ny) I noen tilfeller er det av økonomiske årsaker mindre sannsynlig at personer med færre muligheter vil delta i programmet, enten på grunn av deres økonomiske situasjon eller på grunn av de høyere deltakingskostnadene som deres særlige situasjonen medfører, noe som ofte er tilfellet for personer med funksjonsnedsettelse. I slike tilfeller kan deres deltakelse lettes med målrettet finansiell støtte. Kommisjonen bør derfor sikre at slike finansielle støttetiltak innføres, herunder gjennom mulige justeringer av tilskudd på nasjonalt plan. Dersom det skulle påløpe tilleggskostnader ved tiltak som letter inkluderingen, bør disse ikke danne grunnlag for å avslå en søknad.

  • 16b) (ny) For å gjøre programmet mer tilgjengelig for nykommerorganisasjoner og organisasjoner med mindre administrativ kapasitet og mer håndterbart for støttemottakerne, bør en rekke tiltak treffes for å forenkle programmets framgangsmåter på gjennomføringsnivå. I den forbindelse bør programmets informasjonsteknologisystemer være brukervennlige og gi enkel tilgang til de mulighetene som programmet tilbyr. Tilsvarende bør framgangsmåtene som er innført for å gjennomføre programmet, være ensartede og enkle og ledsages av støttetiltak og informasjon av høy kvalitet. Det bør derfor organiseres regelmessige møter i nettverket av nasjonale kontorer.

• 17) I sin meddelelse «Strengthening European identity through education and culture» understreket Kommisjonen den sentrale rollen utdanning, kultur og idrett har når det gjelder å fremme et aktivt samfunnsengasjement og felles verdier blant de yngste generasjonene. Det er avgjørende for Europas framtidig og våre demokratiske samfunn å styrke den europeiske identiteten og fremme enkeltpersoners og sivilsamfunnets aktive deltakelse i de demokratiske prosessene. Det å reise utenlands for å studere, lære, få opplæring og arbeide eller delta i ungdoms- og idrettsaktiviteter bidrar til å styrke denne europeiske identiteten i all sin mangfold. Den forsterker følelsen av å være en del av et kulturelt fellesskap og fremmer tverrkulturell læring, kritisk tenkning og aktivt samfunnsengasjement blant personer i alle aldre. De som deltar i mobilitetsaktiviteter, bør delta i sine lokalsamfunn og også engasjere seg i vertsstatens lokalsamfunn for å utveksle erfaringer med dem. Det bør gis støtte til aktiviteter som er knyttet til det å styrke alle kreative sider ved utdanning, opplæring og ungdom og å styrke den enkeltes nøkkelkompetanser.

  • 17a) (ny) Programmet bør bare støtte tiltak og virksomhet som kan gi en potensiell tilleggsverdi for Europa. Begrepet «europeisk tilleggsverdi» skal forstås bredt og kan dokumenteres på ulike måter, for eksempel ved tiltak som er av tverrnasjonal art, særlig med hensyn til mobilitet og samarbeid med sikte på å oppnå en bærekraftig systempåvirkning, utfylle eller fremme synergier med andre programmer og annen politikk på nasjonalt plan, unionsplan og internasjonalt plan eller bidra til effektiv bruk av EUs verktøy for klarhet og anerkjennelse.

• 18) Programmets internasjonale dimensjon bør styrkes med sikte på å gi flere muligheter for mobilitet, samarbeid og politikkdialog med tredjeland som ikke er tilknyttet programmet. Ved å bygge videre på en vellykket gjennomføring av virksomheter knyttet til internasjonal høyere utdanning og ungdomsvirksomhet i forgjengerprogrammer på områdene utdanning, opplæring og ungdom, bør de internasjonale mobilitetsaktivitetene utvides til å omfatte andre sektorer, for eksempel innen yrkesrettet utdanning og opplæring og idrett. For å øke virkningen av disse aktivitetene er det viktig å forsterke synergiene mellom Erasmus+ og Unionens ordninger for eksterne tiltak, for eksempel «Neighbourhood, Development and the International Cooperation Instrument» og «Instrument for Pre-Accession Assistance». Unionens ordninger for eksterne tiltak bør ha som mål å øke mulighetene, særlig for enkeltpersoner og organisasjoner fra land som ikke er tilknyttet programmet, og særlig støtte kapasitetsbygging i disse landene, kompetanseutvikling og utveksling mellom mennesker, og samtidig gi flere muligheter for samarbeid, mobilitet og politikkdialog.

• 19) Den grunnleggende strukturen i programmet for 2014–2020 med tre kapitler – «Utdanning og opplæring», «Ungdom» og «Idrett» – som er samlet rundt tre hovedtiltak, har vist seg å være vellykket og bør opprettholdes. Det bør innføres forbedringer for å strømlinjeforme og rasjonalisere de tiltakene som får støtte gjennom programmet. Stabilitet og kontinuitet bør også sikres med hensyn til forvaltnings- og gjennomføringsmetoder. Samlet sett bør minst 75 % av Erasmus+-budsjettet forvaltes indirekte av de nasjonale kontorene. Dette omfatter tiltak som mobilitet på alle områder innen utdanning, opplæring, ungdom og idrett samt samarbeidspartnerskap, herunder småskalapartnerskap på områdene utdanning, opplæring og ungdom. Når det er hensiktsmessig, bør det for tiltak som omfatter unionsomfattende nettverk og europeiske organisasjoner under hovedtiltak 2 og 3, med unntak av småskalapartnerskap, innføres særlige ordninger for direkte forvaltning.

  • 19a) (ny) Programmet bør gjennomføre et sett av tiltak for å støtte læringsmobilitet, samarbeid mellom organisasjoner og institusjoner, politikkutvikling og samarbeid samt Jean Monnet-tiltak. Denne forordningen bør fastsette disse tiltakene samt en beskrivelse av dem, herunder aktiviteter som kan gjennomføres i forbindelse med disse tiltakene i programplanleggingsperioden.

• 20) Programmet bør styrke eksisterende læringsmobilitetsmuligheter, særlig i de sektorene der programmet kan gi størst mulig effektivitetsgevinst, for å øke rekkevidden og dekke en stor udekket etterspørsel. Dette bør særlig gjøres ved å øke og lette mobilitetsaktiviteter for studenter innenfor høyere utdanning, skoleelever, elever i voksenopplæring og elever i yrkesrettet utdanning og opplæring, f.eks. lærlinger og praktikanter, også for videreutdannings- og omskoleringsformål. Læringsmobilitet bør være åpen for nylig uteksaminerte studenter og for personer som nylig har fått yrkeskompetanse. Deltakelse fra nylig uteksaminerte studenter bør være basert på objektive kriterier og sikre likebehandling. Mobilitetsmuligheter for ungdom som deltar i ikke-formelle læringsaktiviteter, bør også utvides til å nå flere unge. Mobiliteten til ansatte som jobber med utdanning, opplæring, ungdom og idrett, bør også styrkes, spesielt med tanke på den gunstige effekten det har. Mobilitetsmuligheterkan ta forskjellige former, herunder praktikanttid, læretid, ungdomsutveksling, skoleutveksling og undervisning eller deltakelse i yrkesutviklingsaktivitet, og bør bygge på de ulike sektorenes særlige behov. Programmet bør støtte kvalitet i læringsmobilitetsaktivitetene, herunder på grunnlag av prinsippene fastsatt i europaparlaments- og rådsrekommandasjon av 18. desember 2006 om tverrnasjonal mobilitet innenfor Fellesskapet for utdannings- og opplæringsformål: Den europeiske kvalitetserklæring for mobilitet; rådsrekommandasjon av 28. juni 2011 «Ungdom på vei» – om å fremme læringsmobilitet for unge; rådsrekommandasjon av 20. desember 2012 om validering av uformell og ikke-formell læring; rådsrekommandasjon av 15. mars 2018 om ei europeisk ramme for effektiv lærlingutdanning av god kvalitet; rådsrekommandasjon av 10. desember 2018 om å fremme automatisk gjensidig anerkjennelse av høyere utdanning, videregående utdanning, opplæringsbevis og resultatene fra læringsperioder i utlandet; rådsrekommandasjon av 24. november 2020 om yrkesrettet utdanning og opplæring for bærekraftig konkurranseevne, sosial rettferdighet og robusthet.

  • 20a) (ny) I tråd med visjonen om et reelt europeisk utdanningsområde bør programmet også øke mobiliteten og utvekslingen av studenter og fremme studentenes deltakelse i utdannings-, kultur- og idrettsaktiviteter gjennom å støtte digitalisering av prosesser, for eksempel initiativet om et europeisk studentkort. I en slik forbindelse bør Kommisjonen utarbeide det europeiske studentkortet, særlig for studenter innenfor høyere utdanning som deltar i programmet, siden det kan være et viktig skritt for å gjøre mobilitet for alle til en realitet, først ved at institusjoner for høyere utdanning gis mulighet til å sende og motta flere utvekslingsstudenter samtidig som kvaliteten på studentenes mobilitet stadig forbedres, og også ved å legge til rette for studentenes tilgang til ulike tjenester (bibliotek, transport, innkvartering) før de ankommer institusjonen i utlandet.

• 21) Programmet bør oppmuntre ungdom til å delta i Europas demokratiske liv, herunder ved å støtte aktiviteter som bidrar til opplæring om unionsborgerskap og deltakerprosjekter for unge mennesker slik at de kan engasjere seg og lære å delta i det sivile samfunnet, øke bevisstheten om felles europeiske verdier, herunder grunnleggende rettigheter, europeisk historie og kultur, bringe sammen unge mennesker og beslutningstakere på lokalt plan, nasjonalt plan og unionsplan samt bidra til den europeiske integrasjonsprosessen.

• 22) Ved å bygge videre på evalueringen og den videre utviklingen av DiscoverEU, som ble lansert som et forberedende tiltak i 2018, bør programmet gi unge mennesker flere muligheter til å oppdage flere områder i Europa gjennom læringserfaring i utlandet. Unge mennesker, særlig de med færre muligheter, bør kunne få mulighet til å legge ut på en kortvarig reise, enten alene eller i en gruppe, gjennom Europa som del av en uformell og ikke-formell utdanningsaktivitet, med det formål å fremme deres følelse av tilhørighet i Den europeiske union og å oppdage dens kulturelle og språklige mangfold. Deltakerne bør velges på grunnlag av klare og gjennomsiktige kriterier. Gjennomføringsorganer bør fremme tiltak for å sikre at DiscoverEU er inkluderende og geografisk balansert, både med hensyn til utdelingen av billetter og medlemsstatene som besøkes, og støtte aktiviteter med en sterk læringsdimensjon. I den forbindelse bør programmet gjennom målrettede tiltak, som oppsøkende virksomhet, informasjonssesjoner før avreise og arrangementer for unge, fremme også mindre besøkte medlemsstater og randområder. Andre transportmidler bør tas i betraktning dersom jernbanetransport ikke er tilgjengelig eller er lite praktisk, idet det særlig tas hensyn til situasjonen på bestemmelsesstedet. Initiativet bør ta sikte på å bygge opp forbindelser med relevante lokale, regionale, nasjonale og europeiske initiativer som for eksempel de europeiske kulturhovedstedene, de europeiske ungdomshovedstedene, de europeiske frivillighetshovedstedene og de europeiske grønne hovedstedene.

• 23) Språklæringen bidrar til gjensidig forståelse og mobilitet innenfor og utenfor Unionen. Samtidig er språkkunnskaper viktige livs- og jobbferdigheter. Programmet bør derfor også utvide språklæringen, også nasjonale tegnspråk, dersom det er relevant, herunder gjennom økt bruk av nettbaserte verktøy, ettersom e-læring kan gi ytterligere fordeler for språklæringen når det gjelder tilgang og fleksibilitet. Samtidig er det, for å sikre bred og inkluderende tilgang til programmet, viktig at flerspråklighet er et nøkkelprinsipp i gjennomføringen av programmet.

• 24) Programmet bør støtte tiltak som styrker samarbeidet mellom institusjoner og organisasjoner som er aktive innenfor utdanning, opplæring, ungdom og idrett, og som anerkjenner sin grunnleggende rolle når det gjelder å utstyre enkeltpersoner med den kunnskapen, de ferdighetene og den kompetansen som kreves i en verden i endring, og å kunne utnytte potensialet for nyskaping, kreativitet og entreprenørskap, særlig innenfor den digitale økonomien.

• 25) I sine konklusjoner av 14. desember 2017 oppfordret Det europeiske råd medlemsstatene, Rådet og Kommisjonen til å fremme en rekke initiativer for å løfte det europeiske samarbeidet innen utdanning og opplæring til et nytt nivå, herunder ved å oppmuntre til å etablere «Europeiske universiteter» innen 2024, som er nettverk av universiteter i hele Unionen. I sine konklusjoner av 28. juni 2018 oppfordret Det europeiske råd til samarbeid mellom forskning, innovasjon og utdanning, herunder gjennom initiativet «Europeiske universiteter». Programmet bør støtte disse europeiske universitetene i arbeidet med å utvikle felles, langsiktige strategier for utdanning, forskning og innovasjon av høy kvalitet og for tjenester til samfunnet.

• 26) I Brugge-kommunikeet fra 2010 ble det oppfordret til støtte for fremragende yrkesrettet opplæring for smart og bærekraftig vekst. Meddelelsen fra 2017 om «Strengthening Innovation in Europe's Regions» foreslår å knytte yrkesrettet utdanning og opplæring til innovasjonssystemer, som en del av strategiene for smart spesialisering på regionalt plan. Programmet bør gjøre det mulig å reagere på disse innbydelsene og støtte utviklingen av tverrnasjonale plattformer for sentre for fremragende yrkesrettet opplæring, som er tett integrert i lokale og regionale strategier for bærekraftig vekst, nyskaping og konkurranseevne. Disse sentrene for fremragende kvalitet bør fungere som drivkraft for yrkeskompetanse av høy kvalitet i en sammenheng med sektorovergripende utfordringer, samtidig som de støtter overordnede strukturelle endringer og den sosioøkonomiske politikken i Unionen.

• 27) Brukervennlige virtuelle samarbeidsplattformer og -verktøy kan spille en viktig rolle når det gjelder å støtte leveringen av utdanning og opplæring og ungdomspolitikken i Unionen. For å øke bruken av virtuelle samarbeidsaktiviteter bør programmet støtte mer systematisk og enhetlig bruk av nettbaserte plattformer som eTwinning, School Education Gateway, Electronic Platform for Adult Learning in Europe, European Youth Portal, den nettbaserte plattformen for høyere utdanning og om nødvendig andre nettbaserte plattformer som opprettes på områdene utdanning, opplæring og ungdom.

• 28) I samsvar med relevante unionsrammer og -verktøyer bør programmet bidra til å tilrettelegge for klarhet og anerkjennelse av ferdigheter, kompetanse og kvalifikasjoner samt overføring av studiekvalifikasjoner eller enheter for læringsutbytte, for å fremme kvalitetssikring og støtte validering av ikke-formell og uformell læring, kompetansestyring og veiledning. I denne forbindelse bør programmet også gi støtte til kontaktpunkter og nettverk på nasjonalt plan og unionsplan som fremmer utveksling på tvers av Europa og utvikling av fleksible læringsløp mellom ulike områder innenfor utdanning, opplæring og ungdom og på tvers av formelle og ikke-formelle sammenhenger. Det bør også gis støtte til Bologna-prosessen.

• 29) Programmet bør utnytte potensialet til tidligere Erasmus+-deltakere og støtte virksomhet særlig av Alumni-nettverk, ambassadører og EuroPeers ved å oppmuntre dem til å opptre som støttespillere for programmet.

• 30) For å sikre samarbeid med andre unionsordninger og støtte til annen unionspolitikk bør personer innenfor ulike virksomhetssektorer, f.eks. offentlig og privat sektor, landbruk og forretningsvirksomhet, tilbys mobilitetsmuligheter for å få erfaring fra utlandet og gi dem mulighet til å vokse og utvikle seg på ethvert trinn i livet, både personlig, særlig ved å utvikle en bevissthet om sin europeiske identitet og en forståelse for europeisk kulturelt mangfold, og profesjonelt, herunder ved å tilegne seg relevante ferdigheter på arbeidsmarkedet. Programmet bør inneholde et kontaktpunkt for Unionens tverrnasjonale mobilitetsordninger med stor læringsdimensjon for å forenkle tilbudet av slike ordninger for støttemottakere og alle som deltar i denne virksomheten. Det bør bli enklere å skalere Erasmus+-prosjekter, det bør treffes særlige tiltak for å hjelpe dem som fremmer Erasmus+-prosjekter, med å søke om tilskudd eller utvikle synergier gjennom støtte fra utjevningsfondene og programmene knyttet til migrasjon, sikkerhet, rettferdighet og statsborgerskap, helse, medier og kultur samt frivillighet. Forslag til kvalitetsprosjekter som på grunn av budsjettbegrensninger ikke kan finansieres innenfor rammen av programmet, kan tildeles en kvalitetssertifisering («Seal of Excellence») på grunnlag av et begrenset sett med kriterier. Kvalitetsklassifiseringen anerkjenner forslagets kvalitet og gjør det enklere å søke etter alternativ finansiering innenfor rammen av Det europeiske fond for regionutvikling eller Det europeiske sosialfond+.

• 31) Det er viktig å stimulere undervisning, læring og forskning i spørsmål om europeisk integrasjon og Unionens framtidige utfordringer og muligheter, samt å fremme debatt om disse spørsmålene ved å støtte Jean Monnet-tiltak innenfor høyere utdanning og på andre områder innen utdanning og opplæring, særlig gjennom opplæring for lærere og ansatte. Det å fremme en europeisk følelse av tilhørighet og forpliktelse er spesielt viktig på grunn av utfordringene med de felles verdiene som Unionen bygger på, og som utgjør del av en felles europeisk identitet, også med tanke på at borgere i liten grad engasjerer seg. Programmet bør fortsette å bidra til utvikling av fremragende kvalitet innenfor europeiske integrasjonsstudier. Det vil regelmessig overvåkes og evalueres i hvilken grad de institusjonene som finansieres gjennom Jean Monnet-tiltakene, klarer å nå programmålene. Det bør oppmuntres til utveksling mellom disse institusjonene og andre institusjoner på nasjonalt eller tverrnasjonalt plan, samtidig som det tas hensyn til deres akademiske frihet.

• 32) På bakgrunn av betydningen av å takle klimaendringene i tråd med Unionens forpliktelser om å gjennomføre Paris-avtalen og oppfylle De forente staters mål for bærekraftig utvikling vil dette programmet bidra til sentrale klimatiltak i Unionens politikker og oppnåelse av det overordnede målet om 30 % av Unionens budsjettutgifter til støtte for klimamål. I tråd med den europeiske grønne given som en planskisse for bærekraftig vekst, bør tiltakene i henhold til denne forordningen respektere prinsippet om ikke å gjøre skade, uten at programmets grunnleggende karakter endres. Relevante tiltak vil bli identifisert og iverksatt under programmets gjennomføring og revurdert i forbindelse med den relevante evaluerings- og revisjonsprosessen. Det er også hensiktsmessig å måle relevante tiltak som bidrar til klimamål, herunder slike som skal redusere programmets miljøvirkning.

• 33) I denne forordningen fastsettes det en finansiell ramme for programmet som skal utgjøre det viktigste referansebeløpet, i henhold til nr. 16 i [fullstendig tittel på den nye IIA] for Europaparlamentet og Rådet under den årlige budsjettprosedyren. Den finansielle rammen består av et beløp på 0,5 milliarder euro, i tråd med felleserklæringen fra Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen om styrking av særprogrammer og tilpasning av grunnleggende rettsakter av [dato].

• 34) Innenfor en grunnleggende ramme for tiltak som skal forvaltes av de nasjonale kontorene på området utdanning og opplæring, bør det defineres en oppdeling av minstetildelingen per sektor (høyere utdanning, skoleutdanning, yrkesrettet utdanning og opplæring samt voksenopplæring) for å sikre en kritisk masse av bevilgninger som gjør det mulig å oppnå planlagte virkninger og resultater innenfor hver av disse sektorene.

• 35) Europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) 2018/1046 («finansreglementet») får anvendelse på dette programmet15. Finansreglementet fastsetter regler for gjennomføringen av Unionens budsjett, herunder regler for tilskudd, priser, innkjøp, indirekte forvaltning, finansielle instrumenter, budsjettgarantier, finansieringsbistand og betaling av eksterne eksperter.

• 36) Finansieringstypene og gjennomføringsmetodene i henhold til denne forordningen bør velges på grunnlag av deres evne til å oppnå bestemte mål for tiltakene og gi resultater, idet det tas særlig hensyn til kontrollkostnadene, den administrative byrden og forventet risiko for manglende overholdelse. Dette bør omfatte vurderinger om bruk av engangsbetalinger, faste beløp og enhetskostnader samt finansiering som ikke er knyttet til kostnader, som omhandlet i artikkel 125 nr. 1 i finansreglementet. Budsjettbevilgningene til å gjennomføre de tiltakene som forvaltes av de nasjonale kontorene, bør ledsages av tilstrekkelig støtte til driftskostnadene til nasjonale kontorer i form av et forvaltningshonorar for å sikre effektiv og bærekraftig gjennomføring av de delegerte forvaltningsoppgavene. Prinsippene om innsyn, likebehandling og ikke-diskriminering som fastsatt i finansreglementet bør overholdes ved gjennomføringen av programmet.

• 37) Tredjeland som er medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), kan delta i unionsprogrammer innenfor rammen av samarbeidet som er etablert i henhold til avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, som muliggjør gjennomføring av programmene med hjemmel i en beslutning vedtatt i henhold til avtalen. Tredjeland kan også delta på grunnlag av andre rettslige instrumenter. Det bør innføres en egen bestemmelse i denne forordningen om at tredjeland skal gi nødvendige rettigheter og tilgang for den ansvarlige anvisningsberettigede, OLAF og Revisjonsretten, slik at de kan utøve sin myndighet fullt ut. Tredjelands fulle deltakelse i programmet bør være underlagt vilkårene fastsatt i særlige avtaler som omfatter det berørte tredjelandets deltakelse i programmet. Full deltakelse innebærer dessuten en forpliktelse til å opprette et nasjonalt kontor og håndtere noen av programmets tiltak under indirekte forvaltning. Enheter fra tredjeland som ikke er knyttet til programmet, bør kunne delta i noen av programmets tiltak, som definert i arbeidsprogrammet og forslagsinnbydelsene offentliggjort av Kommisjonen. Ved gjennomføring av programmet kan det tas hensyn til særlige ordninger når det gjelder deltakelse fra enheter fra europeiske mikrostater.

• 38) På bakgrunn av artikkel 349 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte og i tråd med Kommisjonens meddelelse om «A stronger and renewed strategic partnership with the Union's outermost regions»16 bør programmet bør ta hensyn til disse regionenes særlige situasjon. Det vil bli truffet tiltak for å øke de mest fjerntliggende regionenes deltakelse i alle tiltak, herunder gjennom finansiell støtte til mobilitetstiltak dersom det er relevant. Mobilitetsutveksling og samarbeid mellom personer og organisasjoner fra disse regionene og tredjelandene, særlig deres naboer, bør fremmes. Slike tiltak skal overvåkes og evalueres regelmessig.

• 39) I henhold til [referansen skal oppdateres etter behov i henhold til en ny beslutning om oversjøiske land og territorier i artikkel 94 i rådsbeslutning 2013/755/EU17] er enkeltpersoner og enheter etablert i oversjøiske land eller territorier berettiget til finansiering i samsvar med programmets regler og formål, og med eventuelle ordninger som gjelder for medlemsstaten som det berørte oversjøiske landet eller territoriet er knyttet til. Ved gjennomføring av programmet bør det tas hensyn til de begrensninger som følger av avstanden til disse fjerntliggende landene eller territoriene, og deres deltaking i programmet bør overvåkes og evalueres regelmessig.

• 40) I samsvar med finansreglementet bør Kommisjonen vedta arbeidsprogrammer og underrette Europaparlamentet og Rådet om dette. Arbeidsprogrammet bør fastsette de tiltakene som er nødvendige for å gjennomføre programmet i samsvar med dets generelle og spesifikke mål, utvelgings- og tildelingskriteriene for tilskudd samt alle andre elementer som kreves. Arbeidsprogrammer og eventuelle endringer av dem bør vedtas ved gjennomføringsrettsakter i samsvar med undersøkelsesprosedyren.

  • 40a) (ny) For å vurdere framdriften i gjennomføringen og gjøre det mulig å forbedre gjennomføringen bør Kommisjonen foreta en foreløpig evaluering av programmet. Den foreløpige evalueringen av programmet bør ledsages av en endelig evaluering av programmet for 2014–2020, og relevante erfaringer fra denne evalueringen bør også innarbeides i den foreløpige evalueringen. I tillegg til å vurdere programmets samlede resultater og effektivitet er det særlig viktig at den foreløpige evalueringen nøye vurderer gjennomføringen av nye initiativer og inkluderings- og forenklingstiltakene som er innført. Når det er hensiktsmessig, bør Kommisjonen på grunnlag av den foreløpige evalueringen legge fram et forslag til regelverk for å endre denne forordningen. Kommisjonen bør oversende alle gjennomførte evalueringer til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen.

• 41) I henhold til nr. 22 og 23 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming18 bør programmet evalueres på grunnlag av opplysninger innhentet i samsvar med bestemte krav til overvåking, samtidig som en unngår en administrativ byrde, særlig for medlemsstatene, og overregulering. Bestemmelser som vedtas ved hjelp av tilknyttede delegerte rettsakter, bør derfor ikke medføre en betydelig tilleggsbyrde for medlemsstatene. Overvåkingskravene bør omfatte særskilte, målbare og realistiske indikatorer som kan måles over tid, som grunnlag for å evaluere programmets virkninger i praksis.

• 42) Det bør sikres hensiktsmessig rekkevidde på, offentliggjøring av og formidling av mulighetene og resultatene av de tiltakene som programmet støtter, på europeisk, nasjonalt og lokalt plan, og det bør tas hensyn til hovedmålgruppene innenfor sektorene utdanning, opplæring, ungdom og idrett samt, dersom det er relevant, en rekke andre målgrupper, for eksempel karriereveilednings- og sysselsettingstjenester, kulturorganisasjoner, forretningsforetak og stiftelser. Tiltakene som gjelder rekkevidde, offentliggjøring og formidling, bør støtte seg på alle programmets gjennomføringsorganer, herunder, dersom det er relevant, med hjelp fra andre berørte parter. I tillegg bør Kommisjonen regelmessig samarbeide med en rekke berørte parter, herunder deltakende organisasjoner, i hele programmets levetid for å legge til rette for deling av god praksis og prosjektresultater og samle inn tilbakemeldinger om programmet. Nasjonale kontorer bør inviteres til å delta i prosessen.

• 43) For å oppnå større gjennomslagskraft i kommunikasjonen med offentligheten og sterkere synergier mellom den kommunikasjonsvirksomheten som iverksettes på Kommisjonens initiativ, bør de midler som i henhold til denne forordningen settes av til kommunikasjon, også bidra til spredning av informasjon om EUs politiske prioriteringer, forutsatt at de er relatert til denne forordningens generelle mål.

• 44) For å sikre en effektiv og formålstjenlig gjennomføring av denne forordningen bør programmet i størst mulig grad utnytte allerede eksisterende leveringsordninger. Gjennomføringen av programmet bør derfor overlates til Kommisjonen og nasjonale kontorer. Når det er mulig, og for å oppnå størst mulig effektivitet, bør de nasjonale kontorene være de samme som de som sto for forvaltningen av forgjengerprogrammet. Forhåndsvurderingen av overholdelse bør begrenses til de kravene som er nye og spesifikke for dette programmet, med mindre det begrunnes, for eksempel ved alvorlige mangler eller utilstrekkelige resultater fra det berørte nasjonale kontorets side.

• 45) For å sikre forsvarlig økonomistyring og rettssikkerhet i hvert deltakende land bør hver nasjonale myndighet utpeke et uavhengig revisjonsorgan. Når det er mulig, og for å oppnå størst mulig effektivitet, bør det uavhengige revisjonsorganet være det samme som det som var utpekt for formålet i forgjengerprogrammet.

• 46) Medlemsstatene bør bestrebe seg på å treffe alle hensiktsmessige tiltak for å fjerne rettslige og administrative hindringer som kan forhindre tilgang til eller hemme et velfungerende program. Dette omfatter, der det er mulig, og uten at det berører unionsretten om tredjelandsborgeres innreise og opphold, løsing av problemer som skaper vanskeligheter med å få visum og oppholdstillatelse. [...]

• 47) Systemet for resultatrapportering bør sikre at data fra overvåkingen av gjennomføringen og evalueringen av programmet samles inn effektivt og til rett tid og har et hensiktsmessig detaljnivå. Slike data bør oversendes Kommisjonen på en måte som overholder de relevante personvernreglene.

• 48) For å sikre ensartede vilkår for gjennomføring av denne forordningen bør Kommisjonen gis gjennomføringsmyndighet. Denne myndigheten bør utøves i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EU) nr. 182/201119.

• 49) For å forenkle støttemottakernes krav bør forenklede tilskudd i form av engangsbetalinger, enhetskostnader og faste beløp i størst mulig grad brukes. Det forenklede tilskuddet til støtte for programmets mobilitetstiltak, som fastsatt av Kommisjonen, bør ta hensyn til leve- og oppholdskostnadene i vertslandet. Kommisjonen og nasjonale kontorer i utsendingslandene bør ha mulighet til å tilpasse disse forenklede tilskuddene på grunnlag av objektive kriterier, særlig for å sikre tilgang til personer med færre muligheter. I samsvar med nasjonal lovgivning bør medlemsstatene også oppmuntres til å unnta slike kostnader fra skatter og sosiale avgifter. Samme unntak bør gjelde for offentlige eller private enheter som yter slik økonomisk støtte til de berørte personene.

• 50) I samsvar med finansreglementet, europaparlaments- og rådsforordning (EU, Euratom) nr. 883/201320 og rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/9521, (Euratom, EF) nr. 2185/9622 og (EU) 2017/193923 skal Unionens økonomiske interesser beskyttes ved forholdsmessige tiltak knyttet til forebygging, avdekking, retting og etterforskning av uregelmessigheter, herunder bedrageri, til inndrivelse av tapte, feilutbetalte eller uriktig brukte midler og, dersom det er relevant, til ilegging av administrative sanksjoner. Særlig har Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF), i samsvar med forordning (Euratom, EF) nr. 2186/96 og (EU, Euratom) nr. 883/2013, myndighet til å utføre administrative undersøkelser, herunder kontroller og inspeksjoner på stedet, med sikte på å fastslå hvorvidt det har forekommet bedrageri, korrupsjon eller annen ulovlig virksomhet som påvirker Unionens økonomiske interesser. Den europeiske påtalemyndigheten (EPPO) har i samsvar med forordning (EU) 2017/1939 myndighet til å etterforske og rettsforfølge straffbare forhold som påvirker Unionens økonomiske interesser, som fastsatt i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2017/137124. I samsvar med finansreglementet skal enhver person eller enhet som mottar midler fra Unionen, fullt ut samarbeide for å beskytte Unionens økonomiske interesser, gi nødvendige rettigheter og tilgang for Kommisjonen, OLAF og Revisjonsretten og for EPPO, for medlemsstater som deltar i det styrkede samarbeidet i henhold til forordning (EU) 2017/1939, og sikre at eventuelle tredjeland som deltar i gjennomføringen av Unionens tilskudd, gir tilsvarende rettigheter.

• 51) Tiltakene som gjennomføres innenfor programmet, herunder tiltak uten tverrnasjonal eller internasjonal karakter, skal sikres komplementaritet og sammenheng med aktiviteter som utføres av medlemsstatene, og med annen unionsvirksomhet, særlig innenfor områdene utdanning, kultur og medier, ungdom og solidaritet, sysselsetting og sosial integrasjon, forskning og innovasjon, industri og forretningsforetak, landbruk og utvikling av landdistrikter med fokus på unge gårdbrukere, utjevning, regional politikk og internasjonalt samarbeid og utvikling.

• 52) Selv om rammereglene allerede i forrige programplanleggingsperiode ga medlemsstater og regioner mulighet til å skape synergier mellom Erasmus+ og andre unionsordninger, for eksempel de europeiske struktur- og investeringsfondene, som også støtter den kvalitative utviklingen av utdannings-, opplærings- og ungdomssystemer i Unionen, har dette potensialet hittil vært lite utnyttet, noe som har begrenset prosjektenes systemvirkninger og innvirkning på politikken. Effektiv kommunikasjon og effektivt samarbeid bør finne sted på nasjonalt plan mellom de nasjonale organene som har ansvar for å forvalte disse ulike ordningene, for å oppnå best mulig virkning av dem. Programmet bør gi mulighet for et aktivt samarbeid med disse ordningene, særlig for å sikre at det, når det er relevant, treffes tilstrekkelige økonomiske støttetiltak for mennesker med færre muligheter.

  • 52a) (ny) For å optimalisere tilleggsverdien av investeringer som helt eller delvis finansieres over Unionens budsjett, bør det forsøkes å oppnå synergier, særlig mellom Erasmus+ og andre unionsprogrammer, herunder programmer med delt forvaltning. For å utnytte disse synergiene best mulig bør det innføres sentrale ordninger, herunder kumulativ finansiering fra Erasmus+ og et annet unionsprogram, så lenge slik kumulativ finansiering ikke overstiger de samlede støtteberettigede kostnadene for tiltaket. For dette formål bør denne forordningen fastsette hensiktsmessige regler, særlig om muligheten for å føre de samme kostnadene eller utgiftene på pro rata-grunnlag for Erasmus+ og et annet unionsprogram.

• 53) For å tilpasse seg en eventuell utvikling på de relevante områdene og sikre en effektiv vurdering av programmets framdrift for å nå dets mål bør myndigheten til å vedta rettsakter i samsvar med artikkel 290 i traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV) delegeres til Kommisjonen slik at den kan endre vedleggene til denne forordningen gjennom å gjøre tilføyelser til beskrivelsen av tiltakene og gjennomgå eller utfylle ytelsesindikatorene i programmet, og slik at den kan utfylle denne forordningen med bestemmelser om fastsettelse av en ramme for overvåking og evaluering. Det er særlig viktig at Kommisjonen holder hensiktsmessige samråd under sitt forberedende arbeid, herunder på ekspertnivå, og at slike samråd gjennomføres i samsvar med prinsippene fastsatt i den tverrinstitusjonelle avtalen av 13. april 2016 om bedre regelverksutforming. For å sikre lik deltakelse i utarbeidingen av delegerte rettsakter skal Europaparlamentet og Rådet motta alle dokumenter samtidig som medlemsstatenes sakkyndige, og deres sakkyndige skal ha systematisk adgang til møter i Kommisjonens ekspertgrupper som deltar i arbeidet med utarbeidingen av delegerte rettsakter.

• 54) Det bør sikres at forgjengerprogrammet avsluttes på riktig måte, særlig når det gjelder videreføring av flerårige ordninger knyttet til forvaltningen, for eksempel finansieringen av teknisk og administrativ bistand. Fra og med 1. januar 2021 bør den tekniske og administrative bistanden sikre forvaltningen av eventuelle tiltak i forgjengerprogrammet som ennå ikke er avsluttet 31. desember 2020.

• 55) Denne forordningen er forenlig med de grunnleggende rettighetene og prinsippene som er anerkjent særlig i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. Denne forordningen har særlig som formål å sikre full respekt for retten til likestilling mellom menn og kvinner og retten til likebehandling på grunnlag av kjønn, rase eller etnisk opprinnelse, religion eller tro, funksjonshemning, alder eller seksuell legning, og å fremme anvendelsen av artikkel 21 og 23 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter. I samsvar med artikkel 13 i pakten bør det også sikres at land som mottar midler fra programmet, respekterer akademisk frihet.

• 56) Horisontale finansielle regler vedtatt av Europaparlamentet og Rådet på grunnlag av artikkel 322 i TEUV gjelder for denne forordningen. Disse reglene er fastsatt i finansreglementet og bestemmer særlig framgangsmåten for å utarbeide og gjennomføre budsjettet gjennom tilskudd, innkjøp, priser og indirekte forvaltning, og sørger for kontroll av finansielle aktørers ansvar. Størrelsen på den finansielle støtten der Unionens bidrag skjer i form av engangsbetalinger, faste beløp eller enhetskostnader, bør regelmessig vurderes på nytt og om nødvendig justeres i samsvar med finansreglementet, idet det eventuelt tas hensyn til leve- og oppholdskostnadene i vertsstaten og reisekostnadene. Regler vedtatt med hjemmel i artikkel 322 i TEUV omfatter også en generell ordning med betingethet for å beskytte Unionens budsjett.

  • 56a) I samsvar med artikkel 193 nr. 2 i forordning (EU, Euratom) nr. 2018/1046 kan det gis tilskudd for et tiltak som allerede er påbegynt, forutsatt at søkeren kan godtgjøre behovet for å iverksette tiltaket før tilskuddsavtalen ble undertegnet. Kostnader som har påløpt før inngivelse av søknaden om tilskudd, er imidlertid ikke støtteberettigede, unntatt i behørig begrunnede unntakstilfeller. I samsvar med artikkel 193 nr. 4 i nevnte forordning er kostnader som påløper før datoen for inngivelse av søknaden om tilskudd, heller ikke støtteberettigede når det gjelder driftstilskudd, og tilskuddsavtalen skal undertegnes senest fire måneder etter starten av støttemottakerens regnskapsår. For å unngå brudd i Unionens støtte som kan skade Unionens interesser, bør det i finansieringsbeslutningen i et begrenset tidsrom ved begynnelsen av den flerårige finansielle rammen for 2021–2027, og bare i behørig begrunnede tilfeller, være mulig å tilkjenne aktiviteter og kostnader fra begynnelsen av regnskapsåret 2021 støtteberettigelse, selv om de er gjennomført og påløpt før søknaden om tilskudd inngis.

• 57) Ettersom målet for denne forordningen ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av den tverrnasjonale karakteren, det høye volumet og det brede geografiske virkeområdet for den finansierte mobilitets- og samarbeidsvirksomheten, dens virkninger på tilgang til læringsmobilitet og mer generelt på integrasjonen i Unionen samt dens styrkede internasjonale dimensjon, bedre kan nås på unionsplan, kan Unionen treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i artikkel 5 i traktaten om Den europeiske union. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i den nevnte artikkelen går denne forordningen ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.

• 58) Forordning (EU) nr. 1288/2 013 bør derfor oppheves.

• 59) For å sikre kontinuiteten i støtten innenfor det relevante politiske området og for å muliggjøre gjennomføringen av programmet fra begynnelsen av den flerårige finansielle rammen for 2021–2027 bør denne forordningen få anvendelse med tilbakevirkende kraft fra begynnelsen av regnskapsåret 2021 og tre i kraft så snart som mulig.

VEDTATT DENNE FORORDNINGEN:

Kapittel I

Alminnelige bestemmelser

Artikkel 1

Formål

Ved denne forordningen opprettes Erasmus+, programmet for Unionens tiltak på områdene utdanning, opplæring, ungdom og idrett («programmet»), for den flerårige finansielle rammen (MFF) for 2021–2027.

Forordningen fastsetter programmets mål, budsjettet for perioden 2021–2027, former for EU-finansiering og regler for å gi slik finansiering.

Artikkel 2

Definisjoner

I denne forordningen menes med

• 1) «livslang læring» læring i alle sine former (formell, ikke-formell og uformell læring) som finner sted gjennom livet, og som fører til bedre eller oppdatert kunnskap, ferdigheter, kompetanse og holdninger eller økt deltakelse i samfunnslivet i et personlig, samfunnsmessig, kulturelt, sosialt og/eller yrkesmessig perspektiv, herunder tilbud om rådgivnings- og veiledningstjenester. Dette omfatter førskoleutdanning og omsorg, allmennutdanning, yrkesrettet utdanning og opplæring, høyere utdanning, voksenopplæring, ungdomsarbeid og andre læringssammenhenger utenfor formell utdanning og opplæring og fremmer vanligvis tverrsektorielt samarbeid og fleksible utdanningsløp,

• 2) «læringsmobilitet» fysisk flytting til et annet land enn bostedsstaten for å gjennomføre studier, opplæring eller ikke-formell eller uformell læring,

  • 2a) (ny) «virtuell læring» tilegnelse av kunnskap, ferdigheter og kompetanse ved bruk av informasjons- og kommunikasjonsverktøy for å få relevant tverrnasjonal eller internasjonal læringserfaring,

• 3) «ikke-formell læring» læring som skjer utenfor formell utdanning og opplæring, men gjennom planlagt virksomhet når det gjelder læremål og tid avsatt til læring, og der en form for støtte til læring er til stede,

• 4) «uformell læring» læring som følger av daglig virksomhet og erfaringer som ikke er organisert eller strukturert med hensyn til mål, tid avsatt til læring eller støtte til læring. Læringen kan være utilsiktet fra elevens synspunkt,

• 5) «unge» personer i alderen 13–30 år,

• 6) «masseidrett» fysiske fritidsaktiviteter som praktiseres regelmessig på amatørnivå av personer i alle aldre for helseformål, utdanningsformål og sosiale formål,

• 7) «student i høyere utdanning» en person som er tatt opp på en institusjon for høyere utdanning, herunder på kurs av kortere varighet, bachelornivå, masternivå eller doktorgradsnivå eller tilsvarende. Omfatter også nylig uteksaminerte studenter,

• 8) «personale» personer som på yrkesmessig eller frivillig grunnlag deltar i utdanning, opplæring eller ikke-formell læring på alle nivåer, herunder professorer, lærere, også førskolelærere, trenere, skoleledere, ungdomsarbeidere, idrettsmedarbeidere, personer som arbeider med førskole- og omsorgstjenester for barn, administrativt ansatte og andre som regelmessig deltar i arbeidet med å fremme læring,

  • 8a) (ny) «idrettsmedarbeider» en person som er involvert i opplæring, trening og ledelse av idrettsgrupper eller individuelle idrettsutøvere, enten mot vederlag eller frivillig,

• 9) «elev innen yrkesrettet utdanning og opplæring» en person som deltar i yrkesrettet grunn- eller videreutdanning og opplæringsprogrammer på alle nivåer fra videregående opplæring til mellom videregående nivå og universitets- og høyskolenivå. Dette omfatter deltakelse av enkeltpersoner som nylig er uteksaminert eller har fått en kvalifikasjon fra slike programmer,

• 10) «skoleelev» en person som er tatt opp som elev ved en institusjon som tilbyr allmennutdanning på et hvilket som helst nivå fra førskoleundervisning til videregående utdanning, eller enhver person som undervises utenfor en institusjonell ramme, men som vedkommende myndigheter anser som berettiget til å delta i programmet på deres respektive territorier,

• 11) «voksenopplæring» enhver form for ikke-yrkesrettet opplæring for voksne etter grunnutdanning, uansett om den er av formell, ikke-formell eller uformell art,

• 12) [...]

• 13) «tredjeland» et land som ikke er en medlemsstat,

• 14) «partnerskap» en avtale mellom en gruppe institusjoner og/eller organisasjoner om å utføre felles aktiviteter og prosjekter,

• 15) «felles mastergrad» et integrert studieprogram som tilbys av minst to institusjoner for høyere utdanning, og som resulterer i ett eller flere eksamensbeviser utstedt og undertegnet av alle deltakende institusjoner i fellesskap og offisielt anerkjent i de landene der de deltakende institusjonene ligger,

• 16) «internasjonal» gjelder alle tiltak som omfatter minst ett tredjeland som ikke er tilknyttet programmet,

• 17) «virtuelt samarbeid» enhver form for samarbeid ved hjelp av informasjonsteknologi- og kommunikasjonsverktøy for å lette og støtte alle relevante tiltak i programmet,

• 18) «institusjon for høyere utdanning» en institusjon som i samsvar med nasjonal rett eller praksis tilbyr godkjente grader eller andre godkjente kvalifikasjoner på høyere nivå, uten hensyn til hva slike institusjoner kalles, samt enhver annen sammenlignbar institusjon på høyere nivå som de nasjonale myndighetene anser berettiget til å delta i programmet på deres respektive territorier,

• 19) «tverrnasjonal» gjelder alle tiltak som omfatter minst to land som enten er medlemsstater eller tredjestater tilknyttet programmet,

• 20) «ungdomsaktivitet» en aktivitet utenfor den formelle utdanningen og opplæringen som utføres av uformelle grupper av unge og/eller ungdomsorganisasjoner, og som kjennetegnes av en ikke-formell eller uformell læringsstrategi,

• 21) «ungdomsarbeider» en person som på yrkesmessig eller frivillig grunnlag er involvert i ikke-formell læring og støtter unge i deres personlige sosiodemografiske og yrkesrettede utvikling og utviklingen av deres kompetanse. Dette omfatter personer som planlegger, styrer, samordner og gjennomfører ungdomsaktiviteter,

• 22) «EU Youth Dialogue» dialogen mellom unge, ungdomsorganisasjoner og politikere og beslutningstakere samt eksperter, forskere og andre aktører i det sivile samfunnet, alt etter hva som er relevant. Den fungerer som et forum for fortløpende felles refleksjon og samråd om prioriteringene og alle områder som er relevante for unge,

• 23) [...]

• 24) «rettssubjekt» en fysisk person eller en juridisk person som er opprettet og anerkjent i henhold til nasjonal rett, unionsretten eller folkeretten, som har status som juridisk person og kan utøve rettigheter og pålegges forpliktelser i eget navn, eller en enhet som ikke har status som juridisk person i henhold til artikkel 197 nr. 2 bokstav c) i finansreglementet,

• 25) «personer med færre muligheter» personer som av økonomiske, sosiale, kulturelle, geografiske eller helsemessige årsaker, på grunn av innvandrerbakgrunn, funksjonshemning eller utdanningsproblemer eller av andre årsaker, herunder slike som kan føre til forskjellsbehandling i henhold til artikkel 21 i Den europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter, støter på hindringer som gjør at de ikke får effektiv tilgang til muligheter i programmet,

• 26) «nasjonal myndighet» en eller flere myndigheter med ansvar på nasjonalt plan for overvåking og tilsyn med forvaltningen av programmet i en medlemsstat eller i et tredjeland tilknyttet programmet,

• 27) «nasjonalt kontor» ett eller flere organer i en gitt medlemsstat eller et gitt tredjeland tilknyttet programmet, som har ansvar for å forvalte gjennomføringen av programmet på nasjonalt plan. Det kan være mer enn ett nasjonalt kontor i en bestemt medlemsstat eller et bestemt tredjeland tilknyttet programmet,

  • 27a) (ny) «nykommerorganisasjon» enhver organisasjon eller institusjon som ikke tidligere har mottatt støtte i en bestemt type tiltak som får støtte gjennom dette programmet eller dets forgjengerprogram, enten som koordinator eller som partner.

Artikkel 3

Programmets mål

• 1. Programmets generelle mål er å støtte, gjennom livslang læring, den utdanningsmessige, faglige og personlige utviklingen til mennesker innenfor utdanning og opplæring samt støtte ungdom og idrett i og utenfor Europa, for på den måten å bidra til bærekraftig vekst, kvalitetsjobber og sosial utjevning, fremme nyskaping samt styrke Europas identitet og aktive samfunnsengasjement. Programmet er derfor et viktig instrument for å bygge opp et europeisk utdanningsområde som støtter gjennomføringen av det europeiske strategiske samarbeidet innenfor utdanning og opplæring, herunder de underliggende sektormålene, fremme samarbeidet om ungdomspolitikken i henhold til Unionens ungdomspolitikk 2019–2027 og utvikle den europeiske dimensjonen innen idrett.

• 2. Programmet har følgende særlige mål:

  • a) Fremme læringsmobilitet for enkeltpersoner og grupper samt dyrke samarbeid, fremragende kvalitet, integrasjon og rettferdighet, kreativitet og nyskaping på organisasjons- og politikknivå innenfor området utdanning og opplæring.

  • b) Fremme ikke-formell og uformell læringsmobilitet og aktiv deltakelse blant unge samt dyrke samarbeid, kvalitet, integrasjon, kreativitet og nyskaping på organisasjons- og politikknivå innenfor ungdomsområdet.

  • c) Fremme læringsmobilitet for idrettsmedarbeidere samt dyrke samarbeid, kvalitet, integrasjon, kreativitet og nyskaping på organisasjons- og politikknivå innenfor idrettsområdet.

• 3. Programmets mål skal nås gjennom følgende tre hovedtiltak, som hovedsakelig er av tverrnasjonal eller internasjonal art:

  • a) Læringsmobilitet («hovedtiltak 1»).

  • b) Samarbeid mellom organisasjoner og institusjoner («hovedtiltak 2»).

  • c) Støtte til politikkutvikling og samarbeid («hovedtiltak 3»).

  Målene skal også forfølges gjennom Jean Monnet-tiltakene angitt i artikkel 7.

  Tiltakene som støttes i programmet er angitt i kapittel II (Utdanning og opplæring), kapittel III (Ungdom) og kapittel IV (Idrett). I vedlegg II finnes en beskrivelse av disse tiltakene. Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 30 for å endre vedlegg II gjennom å gjøre eventuelle tilføyelser til beskrivelsen av tiltakene i nevnte vedlegg for å tilpasse de relevante områdene til utviklingen.

Artikkel 3a (ny)

Europeisk tilleggsverdi

• 1. Programmet skal støtte bare de tiltakene og virksomhetene som utgjør en mulig europeisk tilleggsverdi, og som bidrar til at programmets mål nevnt i artikkel 3 kan oppnås.

• 2. Programmets tiltak og virksomheter skal sikre europeisk tilleggsverdi gjennom for eksempel

  • a) en tverrnasjonal karakter, særlig med hensyn til mobilitet og samarbeid med sikte på å oppnå en bærekraftig systempåvirkning,

  • b) komplementaritet og synergier med andre programmer og annen politikk på nasjonalt og internasjonalt plan og unionsplan,

  • c) bidrag til effektiv bruk av EUs verktøy for klarhet og anerkjennelse.

Kapittel II

Utdanning og opplæring

Artikkel 4

Hovedtiltak 1 Læringsmobilitet

Programmet skal støtte følgende tiltak innenfor området utdanning og opplæring under hovedtiltak 1:

• a) Læringsmobilitet for studenter og personale innenfor høyere utdanning.

• b) Læringsmobilitet for elever og personale innenfor yrkesrettet utdanning og opplæring.

• c) Læringsmobilitet for skoleelever og personale.

• d) Mobiliteten til personale i voksenopplæringen og voksne elever.

• [...]

  • (ny) Læringsmobilitet i henhold til denne artikkelen kan ledsages av virtuell læring og tiltak som språkstøtte, forberedende besøk, opplæring og virtuelt samarbeid. Læringsmobilitet kan erstattes med virtuell læring for personer som ikke er i stand til å delta i læringsmobilitet.

Artikkel 5

Hovedtiltak 2 Samarbeid mellom organisasjoner og institusjoner

Programmet skal støtte følgende tiltak innenfor området utdanning og opplæring under hovedtiltak 2:

• a) Partnerskap for samarbeid og utveksling av praksiser, herunder småskalapartnerskap for å fremme en bredere og mer inkluderende tilgang til programmet.

• b) Partnerskap for fremragende kvalitet, særlig «Europeiske universiteter», plattformer for sentre for yrkesrettet utdanning og opplæring av fremragende kvalitet og felles mastergrader under Erasmus Mundus-programmet (Erasmus Mundus Joint Master Degrees).

• c) Partnerskap for innovasjon for å styrke Europas kapasitet for nyskaping.

• d) Brukervennlige nettbaserte plattformer og verktøy for virtuelt samarbeid, herunder støttetjenester for eTwinning og den elektroniske plattformen for voksenopplæring i Europa, samt verktøyer for å lette mobiliteten, herunder initiativet om det europeiske studentkortet.

Artikkel 6

Hovedtiltak 3 Støtte til politikkutvikling og samarbeid

Programmet skal støtte følgende tiltak innenfor området utdanning og opplæring under hovedtiltak 3:

• a) Utarbeiding og gjennomføring av Unionens allmenne og sektorvise politiske dagsorden på området utdanning og opplæring, herunder støtte til Eurydice-nettverket eller virksomheter hos andre relevante organisasjoner samt støtte til Bologna-prosessen.

• b) Støtte til Unionens verktøy og tiltak som fremmer kvalitet, klarhet og anerkjennelse av kompetanse, ferdigheter og kvalifikasjoner25.

• c) Politisk dialog og samarbeid med relevante berørte parter, herunder nettverk på unionsplan, europeiske og internasjonale organisasjoner på området utdanning og opplæring.

• d) Tiltak som bidrar til høy kvalitet og inkluderende gjennomføring av programmet.

• e) Samarbeid med andre unionsordninger og støtte til annen unionspolitikk.

• f) Formidling og holdningsskapende virksomhet om europeiske politiske resultater og prioriteringer samt om programmet.

Artikkel 7

Jean Monnet-tiltak

Programmet skal støtte undervisning om, læring om, forskning på og debatt om spørsmål om europeisk integrasjon, herunder om Unionens framtidige utfordringer og muligheter, gjennom følgende tiltak:

• a) Jean Monnet-tiltak på området høyere utdanning.

• b) Jean Monnet-tiltak på andre områder innen utdanning og opplæring.

• c) Støtte til følgende institusjoner som arbeider for å nå mål av europeisk interesse: European University Institute, Firenze, herunder dets School of Transnational Governance; College of Europe (avdelingene i Brugge og Natolin); European Institute of Public Administration, Maastricht; Academy of European Law, Trier; European Agency for Special Needs and Inclusive Education, Odense og International Centre for European Training, Nice.

Kapittel III

Ungdom

Artikkel 8

Hovedtiltak 1 Læringsmobilitet

På ungdomsområdet skal programmet støtte følgende tiltak under hovedtiltak 1:

• a) Unge menneskers læringsmobilitet.

• b) Ungdomsaktiviteter.

• c) DiscoverEU-aktiviteter.

• d) Ungdomsarbeideres læringsmobilitet.

• [...]

  • (ny) Tiltakene nevnt i bokstav a)–d) i denne artikkelen kan ledsages av virtuell læring og tiltak som språkstøtte, forberedende besøk, opplæring og virtuelt samarbeid. Læringsmobilitet kan erstattes med virtuell læring for personer som ikke er i stand til å delta i læringsmobilitet.

Artikkel 9

Hovedtiltak 2 Samarbeid mellom organisasjoner og institusjoner

På ungdomsområdet skal programmet støtte følgende tiltak under hovedtiltak 2:

• a) Partnerskap for samarbeid og utveksling av praksiser, herunder småskalapartnerskap for å fremme en bredere og mer inkluderende tilgang til programmet.

• b) Partnerskap for innovasjon for å styrke Europas kapasitet for nyskaping.

• c) Brukervennlige nettbaserte plattformer og verktøy for virtuelt samarbeid.

Artikkel 10

Hovedtiltak 3 Støtte til politikkutvikling og samarbeid

På ungdomsområdet skal programmet støtte følgende tiltak under hovedtiltak 3:

• a) Utarbeiding og gjennomføring av Unionens politiske dagsorden på ungdomsområdet, eventuelt med støtte fra Youth Wiki-nettverket.

• b) Unionens verktøy og tiltak for å fremme kvalitet, klarhet og anerkjennelse av kompetanse og ferdigheter, særlig gjennom Youthpass.

• c) Politisk dialog og samarbeid med relevante berørte parter, herunder unionsdekkende nettverk, europeiske og internasjonale organisasjoner på ungdomsområdet, EU Youth Dialogue samt støtte til European Youth Forum.

• d) Tiltak som bidrar til høy kvalitet og inkluderende gjennomføring av programmet, herunder støtte til Eurodesk-nettverket.

• e) Samarbeid med andre unionsordninger og støtte til annen unionspolitikk.

• f) Formidling og holdningsskapende virksomhet om europeiske politiske resultater og prioriteringer samt om programmet.

Kapittel IV

Idrett

Artikkel 11

Hovedtiltak 1 Læringsmobilitet

På idrettsområdet skal programmet under hovedtiltak 1 støtte mobilitet for idrettsmedarbeidere.

(ny) Læringsmobilitet i henhold til denne artikkelen kan ledsages av virtuell læring og tiltak som språkstøtte, forberedende besøk, opplæring og virtuelt samarbeid. Læringsmobilitet kan erstattes med virtuell læring for personer som ikke er i stand til å delta i læringsmobilitet.

Artikkel 12

Hovedtiltak 2 Samarbeid mellom organisasjoner og institusjoner

På idrettsområdet skal programmet støtte følgende tiltak under hovedtiltak 2:

• a) Partnerskap for samarbeid og utveksling av praksiser, herunder småskalapartnerskap for å fremme en bredere og mer inkluderende tilgang til programmet.

• b) Ideelle idrettsarrangementer rettet mot å videreutvikle idrettens europeiske dimensjon og fremme spørsmål som er relevante for masseidretten.

Artikkel 13

Hovedtiltak 3 Støtte til politikkutvikling og samarbeid

På idrettsområdet skal programmet støtte følgende tiltak under hovedtiltak 3:

• a) Utarbeiding og gjennomføring av Unionens politiske dagsorden på området idrett og fysisk aktivitet.

• b) Politisk dialog og samarbeid med relevante berørte parter, herunder europeiske og internasjonale organisasjoner på idrettsområdet.

  • ba) (ny) Tiltak som bidrar til høy kvalitet og inkluderende gjennomføring av programmet.

  • bb) (ny) Samarbeid med andre unionsordninger og støtte til annen unionspolitikk.

• c) Formidling og holdningsskapende virksomhet om europeiske politiske resultater og prioriteringer samt om programmet.

Kapittel IVa (ny)

Inkludering

Artikkel 13a (ny)

Inkluderingsstrategi

• 1. Kommisjonen skal senest 30. juni 2021 utarbeide en ramme for inkluderingstiltak for å øke deltakelsen blant personer med færre muligheter samt utarbeide en veiledning for gjennomføringen av dem. Disse retningslinjene skal oppdateres ved behov gjennom hele programmets varighet. På grunnlag av denne rammen, og med særlig vekt på de konkrete utfordringene ved tilgang til programmet i de ulike nasjonale sammenhengene, skal det utarbeides handlingsplaner for inkludering som utgjør en vesentlig del av de nasjonale kontorenes «arbeidsprogrammer», og gjennomføringen av dem skal overvåkes regelmessig av Kommisjonen.

Artikkel 13b (ny)

Finansielle støttetiltak for inkludering

• 1. Kommisjonen skal, dersom det er relevant, sikre at det innføres finansielle støttetiltak, herunder forhåndsfinansiering, for å gjøre det lettere for mennesker med færre muligheter å delta, særlig dem som av økonomiske årsaker er forhindret. Nivået på støtten skal være basert på objektive kriterier.

• 2. For å gi bedre tilgang for mennesker med færre muligheter og sikre en smidig gjennomføring av programmet skal Kommisjonen ved behov tilpasse, eller gi de nasjonale kontorene tillatelse til å tilpasse, tilskuddene for å støtte mobilitetstiltak i programmet.

• 3. Kostnadene ved tiltak for å lette eller støtte inkluderingen skal ikke berettige avslag på søknad i programmet.

Kapittel V

Finansielle bestemmelser

Artikkel 14

Budsjett

• 1. Den finansielle rammen for gjennomføring av programmet i perioden 2021–2027 skal være 24 574 000 000 euro i løpende priser.

  • 1a. (ny) Ettersom resultatet av den programspesifikke justeringen fastsatt i artikkel 5 i rådsforordning (EU, Euratom) nr. [...] (forordningen om den flerårige finansielle rammen) skal beløpet nevnt i nr. 1 økes med en ytterligere tildeling på 1 700 000 000 euro (2018-priser), som fastsatt i vedlegg II til nevnte forordning.

• 2. Den veiledende fordelingen av beløpet nevnt i nr. 1 skal være

  • a) 20 396 420 000 euro, som utgjør 83 % av beløpet i nr. 1, på tiltak på utdannings- og opplæringsområdet, hvorav

    • 1) minst 7 057 161 320 euro, som utgjør 34,6 % av det samlede beløpet i bokstav a), skal tildeles tiltak for høyere utdanning nevnt i artikkel 4 bokstav a) og artikkel 5 bokstav a),

    • 2) minst 4 385 230 300 euro, som utgjør 21,5% av det samlede beløpet i bokstav a), på tiltak innen yrkesrettet utdanning og opplæring nevnt i artikkel 4 bokstav b) og artikkel 5 bokstav a),

    • 3) minst 3 100 255 840 euro, som utgjør 15,2% av det samlede beløpet i bokstav a), på skoleutdanningstiltakene nevnt i artikkel 4 bokstav c) og artikkel 5 bokstav a),

    • 4) minst 1 182 992 360 euro, som utgjør 5,8% av det samlede beløpet i bokstav a), på voksenopplæringstiltakene nevnt i artikkel 4 bokstav d) og artikkel 5 bokstav a),

    • 5) minst 367 135 560 euro, som utgjør 1,8% av det samlede beløpet i bokstav a), på Jean Monnet-tiltakene nevnt i artikkel 7,

    • 6) (ny) minst 3 467 391 400 euro, som utgjør 17% av det samlede beløpet i bokstav a), på tiltak som i hovedsak forvaltes direkte, og for horisontale aktiviteter i artikkel 4 bokstav e), artikkel 5 bokstav b)–d) og artikkel 6 bokstav a)–f),

    • 7) (ny) 836 253 220 euro, som utgjør 4,1% av det samlede beløpet i bokstav a), på en fleksibilitetsmargin som kan brukes til å støtte eventuelle tiltak i kapittel II,

  • b) 2 531 122 000 euro, som utgjør 10,3% av beløpet i nr. 1, på tiltak på ungdomsområdet nevnt i artikkel 8–10,

  • c) 466 906 000 euro, som utgjør 1,9% av beløpet i nr. 1, på tiltak på idrettsområdet nevnt i artikkel 11–13, og

  • d) minst 810 942 000 euro, som utgjør 3,3% av beløpet i nr. 1, som et bidrag til de nasjonale kontorenes driftskostnader,

  • e) 368 610 000 euro, som utgjør 1,5% av beløpet i nr. 1, på programstøtte.

  • 2a. (ny) Den ytterligere tildelingen i nr. 1 bokstav a) i denne artikkelen skal gjennomføres i samsvar med samme veiledende fordelingen som den som er angitt i nr. 2 i denne artikkelen, på pro rata-grunnlag.

• 3. I tillegg til den finansielle rammen angitt i nr. 1 og for å fremme den internasjonale dimensjonen ved programmet skal et ytterligere finansielt bidrag bli tilgjengelig gjennom forordning .../... [Neighbourhood Development and International Cooperation Instrument]26 og forordning .../... [IPA III]27 for å støtte tiltak som gjennomføres og forvaltes i samsvar med denne forordningen. Dette bidraget skal finansieres i samsvar med forordningene som fastsetter disse ordningene.

  • 3a. (ny) De midlene som skal forvaltes av nasjonale kontorer, skal fordeles på grunnlag av befolkning og levekostnader i medlemsstaten, avstand mellom medlemsstatenes hovedsteder og resultater. Disse kriteriene og deres underliggende formler skal spesifiseres nærmere av Kommisjonen i arbeidsprogrammet, som omhandlet i artikkel 19 i denne forordningen. Formlene skal så langt det er mulig forhindre vesentlige reduksjoner i det årlige budsjettet som medlemsstatene er tildelt fra ett år til det neste, og skal minimere uforholdsmessige store ubalanser i de tildelte midlene. Midlene skal fordeles på grunnlag av resultater for å fremme effektiv og formålstjenlig bruk av ressursene. Kriteriene for måling av resultater skal være utformet på grunnlag av de nyeste tilgjengelige opplysningene.

• 4. Beløpet nevnt i nr. 1 kan benyttes til teknisk og administrativ bistand ved gjennomføringen av programmet, f.eks. forberedende virksomhet, overvåking, kontroll, revisjon og evaluering, herunder foretakets informasjonsteknologisystemer.

• [...]

• 6. Ressurser som tildeles medlemsstatene under delt forvaltning, kan på anmodning overføres til programmet, med forbehold for vilkårene fastsatt i artikkel 21 i [CPR-forordningen]. Kommisjonen skal ta i bruk disse ressursene direkte i samsvar med artikkel 62 nr. 1 bokstav a) i finansreglementet eller indirekte i samsvar med bokstav c) i nevnte artikkel. Disse ressursene skal brukes til fordel for den berørte medlemsstaten.

Artikkel 15

Typer EU-finansiering og gjennomføringsmetoder

• 1. Programmet skal gjennomføres på en ensartet måte gjennom direkte forvaltning i samsvar med finansreglementet eller gjennom indirekte forvaltning med organer nevnt i artikkel 62 nr. 1 bokstav c) i finansreglementet.

• 2. Programmet kan bidra med finansiering på alle måter som er angitt i finansreglementet, særlig tilskudd, priser og innkjøp.

• 3. Bidrag til en gjensidig forsikringsordning kan dekke risikoen knyttet til inndrivelse av midler som skal betales av mottakerne, og skal anses som en tilstrekkelig garanti i henhold til finansreglementet. Bestemmelsene fastsatt i artikkel X i forordning X [etterfølgeren til forordningen om garantifondet] får anvendelse.

Kapittel VI

Deltakelse i programmet

Artikkel 16

Tredjeland tilknyttet programmet

• 1. Programmet skal være åpent for deltakelse for følgende tredjeland:

  • a) Medlemmer av Det europeiske frihandelsforbund som er medlemmer av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), i samsvar med vilkårene i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde.

  • b) Tiltredende land, søkerland og potensielle søkerland, i samsvar med de allmenne prinsippene og vilkårene for disse landenes deltakelse i unionsprogrammer som er fastsatt i de respektive rammeavtalene og beslutninger tatt av Assosieringsrådet, eller lignende avtaler, og i samsvar med de særlige vilkårene som er fastsatt i avtalene mellom Unionen og disse landene.

  • c) Land som omfattes av den europeiske naboskapspolitikken, i samsvar med de allmenne prinsippene og vilkårene for disse landenes deltakelse i unionsprogrammer som er fastsatt i de respektive rammeavtalene og beslutninger tatt av Assosieringsrådet, eller lignende avtaler, og i samsvar med de særlige vilkårene som er fastsatt i avtalene mellom Unionen og disse landene.

  • d) Andre tredjeland, i samsvar med vilkårene fastsatt i en særlig avtale om tredjelandets deltakelse i et unionsprogram, forutsatt at avtalen

    • – sikrer en rimelig balanse når det gjelder bidragene og fordelene til det tredjelandet som deltar i unionsprogrammene,

      fastsetter vilkårene for deltakelse i programmene, herunder beregning av finansielle bidrag til enkeltprogrammene og deres administrasjonskostnader. Disse bidragene skal utgjøre inntekter som er avsatt til særskilte formål i samsvar med artikkel 21 nr. 5 i finansreglementet,

      ikke gir tredjelandet beslutningsmyndighet i programmet,

    • – garanterer Unionens rett til å sikre god økonomistyring og til å beskytte dens økonomiske interesser.

• 2. Land oppført i nr. 1 kan bare delta i programmet i sin helhet og forutsatt at de oppfyller alle forpliktelsene som denne forordningen pålegger medlemsstatene.

Artikkel 17

Tredjeland som ikke er tilknyttet programmet

I behørig begrunnede tilfeller i Unionens interesse kan tiltakene i programmet nevnt i artikkel 4–6, artikkel 7 bokstav a) og b) og artikkel 8–13 også være åpne for deltakelse fra rettssubjekter i tredjeland som ikke er tilknyttet programmet.

[...]

[...]

Artikkel 18

Regler for direkte og indirekte forvaltning

• 1. Programmet skal være åpent for offentlige og private rettssubjekter som driver virksomhet innenfor områdene utdanning, opplæring, ungdom og idrett.

• 2. [...]

• 3. Når det gjelder valg innenfor rammen av både direkte og indirekte forvaltning, kan evalueringskomiteen nevnt i artikkel 145 nr. 3 tredje strekpunkt i finansreglementet bestå av eksterne eksperter.

• 4. Offentlige enheter samt institusjoner og organisasjoner på områdene utdanning, opplæring, ungdom og idrett som i løpet av de siste to årene har mottatt mer enn 50 % av sine årlige inntekter fra offentlige kilder, skal anses for å ha nødvendig økonomisk, faglig og administrativ kapasitet til å gjennomføre programvirksomhet. De skal ikke pålegges å dokumentere denne kapasiteten ytterligere.

• 5. [...]

• 6. Kommisjonen kan i samarbeid med tredjeland som ikke er tilknyttet programmet, eller deres organisasjoner og kontorer sende ut felles forslagsinnbydelser for å finansiere prosjekter på grunnlag av tilsvarende midler. Prosjekter kan evalueres og velges ut etter framgangsmåter for felles evaluering og utvelgelse som skal avtales med de organisasjonene eller kontorene som bidrar med finansieringen, i samsvar med prinsippene fastsatt i finansreglementet.

Kapittel VII

Programplanlegging, overvåking og evaluering

Artikkel 19

Arbeidsprogram

Programmet skal gjennomføres ved hjelp av arbeidsprogrammer som omhandlet i artikkel 108 i finansreglementet. Arbeidsprogrammet skal også antyde det beløpet som tildeles hvert enkelt tiltak, og fordelingen av midler mellom medlemsstatene og tredjelandene som er tilknyttet programmet, til tiltakene som skal forvaltes gjennom det nasjonale kontoret. Arbeidsprogrammet skal vedtas av Kommisjonen ved en gjennomføringsrettsakt. Disse gjennomføringsrettsaktene skal vedtas i samsvar med undersøkelsesprosedyren nevnt i artikkel 31.

Artikkel 20

Overvåking og rapportering

• 1. Vedlegget inneholder indikatorer for å rapportere om programmets framdrift med hensyn til å oppfylle de generelle og spesifikke målene fastsatt i artikkel 3.

• 2. For å sikre en effektiv vurdering av programmet med hensyn til å oppfylle dets mål skal Kommisjonen gis myndighet til å vedta delegerte rettsakter i samsvar med artikkel 30 for om nødvendig å endre vedlegget ved å gjennomgå eller utfylle indikatorene i samsvar med programmets mål og ved å utfylle denne forordningen med bestemmelser om fastsettelse av en ramme for overvåking og evaluering.

• 3. Systemet for resultatrapportering skal sikre at data fra overvåkingen av gjennomføringen og evalueringen av programmet samles inn effektivt og til rett tid og har et hensiktsmessig detaljnivå, av mottakere av unionsmidler i henhold til artikkel 2 nr. 5 i finansreglementet. For dette formål skal mottakere av unionsmidler og medlemsstater pålegges rimelige rapporteringskrav.

Artikkel 21

Evaluering

• 1. Evaluering skal foretas i tilstrekkelig god tid til at de kan tas hensyn til i beslutningsprosessen.

• 2. Den foreløpige evalueringen av programmet skal foretas når det er tilstrekkelig opplysninger tilgjengelig om gjennomføringen av programmet, men ikke senere enn fire år etter starten av programmets gjennomføring [senest 31. desember 2024]. Den skal også ledsages av en endelig evaluering av forgjengerprogrammet, som skal inngå i den foreløpige evalueringen. Den foreløpige evalueringen av programmet skal vurdere programmets samlede effektivitet og resultater, herunder for de nye initiativene, og gjennomføringen av inkluderings- og forenklingstiltakene.

• 3. Uten at dette berører kravene fastsatt i kapittel IX og de nasjonale kontorenes forpliktelser fastsatt i artikkel 24, skal medlemsstatene senest 31. mai 2024 legge fram en rapport for Kommisjonen om gjennomføringen og virkningene av programmet på deres respektive territorier.

  • 3a. (ny) Når det er hensiktsmessig, skal Kommisjonen på grunnlag av den foreløpige evalueringen legge fram et forslag til regelverk for å endre denne forordningen.

• 4. Ved utgangen av gjennomføringsperioden, men senest fire år etter utløpet av perioden fastsatt i artikkel 1 [senest 31.desember 2031], skal Kommisjonen foreta en endelig evaluering av resultatene og virkningene av programmet.

• 5. Kommisjonen skal oversende alle evalueringer, herunder den foreløpige evalueringen, sammen med sine merknader til Europaparlamentet, Rådet, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Regionkomiteen.

Kapittel VIII

Informasjon. Kommunikasjon og spredning

Artikkel 22

Informasjon. kommunikasjon og spredning

• 1. I samarbeid med Kommisjonen skal de nasjonale kontorene nevnt i artikkel 24 utarbeide en konsekvent strategi for en effektiv rekkevidde og for spredning og utnytting av resultatene av de virksomhetene som mottar støtte gjennom de programtiltakene kontorene forvalter, og de skal bistå Kommisjonen med spredning av informasjon om programmet generelt, herunder informasjon om tiltak og virksomheter som forvaltes på nasjonalt plan og på unionsplan, og resultatene av disse. De nasjonale kontorene skal underrette relevante målgrupper om tiltak og virksomheter som iverksettes i deres land.

• 2. Mottakere av unionsmidler skal anerkjenne opprinnelsen til og sikre synligheten til unionsfinansieringen, særlig i forbindelse med at tiltakene og resultatene av dem fremmes, ved å gi sammenhengende, effektiv og forholdsmessig målrettet informasjon til flere typer publikum, herunder medier og offentligheten.

• 3. Rettssubjektene innenfor sektorer som omfattes av programmet, skal benytte varenavnet «Erasmus+» i sin kommunikasjon om og ved spredning av informasjon om programmet.

• 4. Kommisjonen skal gjennomføre informasjons- og kommunikasjonstiltak i forbindelse med programmet og dets tiltak og resultater. Finansielle midler tildelt programmet skal også bidra til interne kommunikasjonstiltak om Unionens politiske prioriteringer i den grad de er knyttet til målene nevnt i artikkel 3.

  • 4a. (ny) Kommisjonen skal, når det er relevant, sikre at resultatene av programmet gjøres offentlig tilgjengelige og spres bredt for å fremme utveksling av beste praksis mellom berørte parter og støttemottakere i programmet.

Kapittel IX

Forvaltnings- og revisjonssystem

Artikkel 23

Nasjonal myndighet

• 1. Senest 31. januar 2021 skal medlemsstatene gjennom en formell melding som er oversendt av deres faste representasjon, underrette Kommisjonen om den eller de personer som har fullmakt til å opptre på deres vegne som nasjonal myndighet for denne forordningens formål. Dersom den nasjonale myndigheten skiftes ut i løpet av programperioden, skal den berørte medlemsstaten umiddelbart underrette Kommisjonen om dette etter samme framgangsmåte.

• 2. Medlemsstatene skal treffe alle nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å fjerne eventuelle juridiske og administrative hindringer for at programmet skal kunne fungere korrekt, herunder, der det er mulig, tiltak for å løse problemer som skaper vanskeligheter med å få visum eller oppholdstillatelser.

• 3. Senest 31. mars 2021 skal den nasjonale myndigheten utpeke et eller flere nasjonale kontorer. Dersom det er mer enn ett nasjonalt kontor, skal medlemsstatene opprette en egnet ordning for å samordne forvaltningen av gjennomføringen av programmet på nasjonalt plan, særlig med sikte på å sikre sammenhengende og kostnadseffektiv gjennomføring av programmet og effektiv kontakt med Kommisjonen i denne forbindelse, og å legge til rette for en mulig overføring av midler mellom kontorene og dermed åpne for fleksibilitet og best mulig anvendelse av de midler som tildeles medlemsstatene. Hver medlemsstat skal fastsette hvordan den organiserer forholdet mellom dens nasjonale myndighet og det nasjonale kontoret, herunder oppgaver som fastsettelse av det nasjonale kontorets arbeidsprogram. Den nasjonale myndigheten skal legge fram for Kommisjonen en egnet forhåndsvurdering av om det nasjonale kontoret overholder bestemmelsene i artikkel 58 nr. 1 bokstav c) v) og vi) og artikkel 60 nr. 1, 2 og 3 i finansreglementet samt Unionens krav til internkontrollstandarder for nasjonale kontorer og regler for forvaltningen av programmets tilskuddsmidler.

• 4. Den nasjonale myndigheten skal utpeke et uavhengig revisjonsorgan som nevnt i artikkel 26.

• 5. Den nasjonale myndigheten skal basere sin forhåndsvurdering av overholdelse på sine egne kontroller og revisjoner og/eller på kontroller og revisjoner gjennomført av det uavhengige revisjonsorganet nevnt i artikkel 26. Dersom det nasjonale kontoret som er utpekt for programmet, er det samme som det nasjonale kontoret som var utpekt for forgjengerprogrammet, kan omfanget av kontrollene og revisjonene i forbindelse med forhåndsvurderingen av overholdelse begrenses til de kravene som er nye eller særskilte for programmet.

• 6. Dersom Kommisjonen ikke godkjenner utpekingen av det nasjonale kontoret på grunnlag av sin evaluering av forhåndsvurderingen av overholdelse, eller dersom det nasjonale kontoret ikke oppfyller minstekravene fastsatt av Kommisjonen, skal den nasjonale myndigheten påse at nødvendige korrigerende tiltak iverksettes for å sikre at det nasjonale kontoret oppfyller minstekravene, eller utpeke et annet organ som nasjonalt kontor.

• 7. Den nasjonale myndigheten skal overvåke og føre tilsyn med forvaltningen av programmet på nasjonalt plan. Den skal underrette og rådspørre Kommisjonen i god tid før den treffer eventuelle beslutninger som kan ha vesentlig innvirkning på forvaltningen av programmet, særlig beslutninger vedrørende det nasjonale kontoret.

• 8. Den nasjonale myndigheten skal skaffe tilstrekkelig medfinansiering til driften av det nasjonale kontoret til at programmet kan forvaltes i samsvar med gjeldende unionsregler.

• 9. På grunnlag av det nasjonale kontorets årlige forvaltningserklæring, det uavhengige revisjonsorganets uttalelse om denne og Kommisjonens analyse av det nasjonale kontorets overholdelse og resultater, skal den nasjonale myndigheten hvert år legge fram for Kommisjonen opplysninger om sin overvåkings- og tilsynsvirksomhet knyttet til programmet.

• 10. Den nasjonale myndigheten skal ta ansvar for korrekt forvaltning av de EU-midlene som overføres fra Kommisjonen til det nasjonale kontoret innenfor programmets rammer.

• 11. I tilfeller av uregelmessigheter, uaktsomhet eller bedrageri som kan tilskrives det nasjonale kontoret, eller andre alvorlige mangler eller utilstrekkelige resultater fra det nasjonale kontorets side som medfører at Kommisjonen har et krav mot det nasjonale kontoret, skal den nasjonale myndigheten ha ansvar for å betale tilbake til Kommisjonen de midler som ikke kan inndrives.

• 12. I de tilfellene som er omhandlet i nr. 11, kan den nasjonale myndigheten på eget initiativ eller etter anmodning fra Kommisjonen tilbakekalle det nasjonale kontorets mandat. Dersom den nasjonale myndigheten skulle ønske å tilbakekalle dette mandatet av andre berettigede årsaker, skal den underrette Kommisjonen om dette minst seks måneder før det nasjonale kontorets mandat oppheves. I slike tilfeller skal den nasjonale myndigheten og Kommisjonen inngå en formell avtale om særskilte og tidsbestemte overgangstiltak.

• 13. tilfelle av tilbakekalling skal den nasjonale myndigheten utføre de nødvendige kontrollene av de EU-midlene som forvaltes av det nasjonale kontoret som får sitt mandat tilbakekalt, og sikre at midlene og alle dokumenter og forvaltningsverktøy som er nødvendige for forvaltningen av programmet, uhindret overføres til det nye nasjonale kontoret. Den nasjonale myndigheten skal sikre at det nasjonale kontoret som får sitt mandat tilbakekalt, får den nødvendige finansielle støtten til at det kan fortsette å oppfylle sine kontraktsforpliktelser overfor programmets støttemottakere og overfor Kommisjonen i påvente av at disse forpliktelsene overføres til et nytt nasjonalt kontor.

• 14. Dersom Kommisjonen anmoder om det, skal den nasjonale myndigheten utpeke de institusjonene eller organisasjonene eller de typene institusjoner eller organisasjoner som kan anses som kvalifisert til å delta i bestemte programtiltak på deres respektive territorier.

Artikkel 24

Nasjonalt kontor

• 1. Det nasjonale kontoret skal

  • a) ha status som juridisk person eller være del av en enhet som har status som juridiske person, og være underlagt lovgivningen i den berørte medlemsstaten. Et departement kan ikke utpekes som nasjonalt kontor,

  • b) råde over nødvendig forvaltningskapasitet, personale og infrastruktur til å kunne oppfylle sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, og sikre effektiv forvaltning av programmet og forsvarlig økonomisk forvaltning av EU-midlene,

  • c) råde over driftsmidler og juridiske midler til å kunne anvende de administrative, kontraktfestede og finansielle forvaltningsreglene som er fastsatt på unionsplan,

  • d) kunne stille tilstrekkelige økonomiske garantier, som helst er utstedt av en offentlig myndighet, og som står i forhold til det nivået av EU-midler som det vil få ansvaret for å forvalte,

  • e) utpekes for programperioden.

• 2. Det nasjonale kontoret skal ha ansvar for å forvalte alle faser av prosjektet for tiltakene som skal beskrives i arbeidsprogrammet nevnt i artikkel 19, i samsvar med artikkel 58 nr. 1 bokstav c) v) og vi) i finansreglementet.

  • 2a. (ny) Det nasjonale kontoret skal ha den nødvendige sakkunnskapen til å dekke alle sektorer av programmet. Dersom en medlemsstat eller en tredjestat som er tilknyttet programmet, har mer enn ett nasjonalt kontor, skal disse nasjonale kontorene i fellesskap ha den sakkunnskapen som er nødvendig for å dekke alle sektorer av programmet.

• 3. Det nasjonale kontoret skal yte tilskudd til støttemottakere som definert i artikkel 2 nr. 5 i finansreglementet gjennom en tilskuddsavtale som fastsatt av Kommisjonen for det berørte programtiltaket.

• 4. Det nasjonale kontoret skal hvert år oversende en rapport til sin nasjonale myndighet og Kommisjonen i samsvar med artikkel 60 nr. 5 i finansreglementet. Det nasjonale kontoret skal ha ansvaret for å gjennomføre de synspunkter som Kommisjonen meddeler etter sin analyse av den årlige forvaltningserklæringen og det uavhengige revisjonsorganets uttalelse om denne.

• 5. Det nasjonale kontoret kan ikke delegere noen av sine oppgaver i forbindelse med program- eller budsjettgjennomføringen til en tredjepart uten forutgående skriftlig godkjenning fra den nasjonale myndigheten og Kommisjonen. Det nasjonale kontoret skal ha eneansvar for alle oppgaver som delegeres til en tredjepart.

• 6. Dersom et nasjonalt kontor får sitt mandat tilbakekalt, skal dette nasjonale kontoret forbli juridisk ansvarlig for å oppfylle sine kontraktsforpliktelser overfor programmets støttemottakere og Kommisjonen i påvente av at disse forpliktelsene overføres til et nytt nasjonalt kontor.

• 7. Det nasjonale kontoret skal ha ansvaret for å forvalte og avslutte finansielle avtaler som fortsatt gjelder for forgjengerprogrammet når programmet iverksettes.

Artikkel 25

Europakommisjonen

• 1. På grunnlag av kravene til overholdelse for de nasjonale kontorene nevnt i artikkel 23 nr. 3 skal Kommisjonen gjennomgå de nasjonale forvaltnings- og styringssystemene, særlig på grunnlag av forhåndsvurderingen av overholdelse framlagt av den nasjonale myndigheten, det nasjonale kontorets årlige forvaltningserklæring og uttalelsen fra det uavhengige revisjonsorganet om denne, idet det tas behørig hensyn til de opplysninger som den nasjonale myndigheten hvert år legger fram om sin overvåking av og sitt tilsyn med programmet.

• 2. Innen to måneder etter at Kommisjonen har mottatt forhåndsvurderingen av overholdelse nevnt i artikkel 23 nr. 3 fra den nasjonale myndigheten, skal Kommisjonen godkjenne, godkjenne på visse vilkår eller ikke godkjenne utpekingen av det nasjonale kontoret. Kommisjonen skal ikke inngå et kontraktsforhold med det nasjonale kontoret før den har godkjent forhåndsvurderingen av overholdelse. Dersom Kommisjonen godkjenner det utpekte kontoret på visse vilkår, kan Kommisjonen gjøre forholdsmessige forebyggende tiltak gjeldende i kontraktsforholdet med det nasjonale kontoret.

• 3. Kommisjonen skal hvert år stille følgende programmidler til rådighet for det nasjonale kontoret:

  • a) Tilskuddsmidler til programtiltak i de berørte medlemsstatene som det nasjonale kontoret har ansvar for å forvalte.

  • b) Et finansielt bidrag til støtte for det nasjonale kontorets forvaltningsoppgaver i programmet, som skal fastsettes på grunnlag av størrelsen på Unionens tilskuddsmidler til det nasjonale kontoret.

  • c) Dersom det er relevant, ytterligere midler til tiltak i henhold til artikkel 6 bokstav d), artikkel 10 bokstav d) og artikkel 13 bokstav ba).

• 4. Kommisjonen skal fastsette kravene til det nasjonale kontorets arbeidsprogram. Kommisjonen skal ikke stille programmidler til rådighet for det nasjonale kontoret før Kommisjonen formelt har godkjent det nasjonale kontorets arbeidsprogram.

• 5. Etter å ha vurdert den årlige forvaltningserklæringen og det uavhengige revisjonsorganets uttalelse om denne, skal Kommisjonen rette sin uttalelse om og sine synspunkter på disse til det nasjonale kontoret og den nasjonale myndigheten.

• 6. Dersom Kommisjonen ikke kan godkjenne den årlige forvaltningserklæringen eller det uavhengige revisjonsorganets uttalelse om denne, eller dersom det nasjonale kontoret ikke gjennomfører Kommisjonens synspunkter på en tilfredsstillende måte, kan Kommisjonen gjennomføre alle nødvendige forebyggende og korrigerende tiltak for å sikre Unionens økonomiske interesser i samsvar med artikkel 60 nr. 4 i finansreglementet.

• 7. Kommisjonen skal i samarbeid med de nasjonale kontorene sikre at framgangsmåter som innføres for å gjennomføre forordningen, er ensartede og enkle, og at opplysningene er av høy kvalitet. I den forbindelse skal det avholdes regelmessige møter med nettverket av nasjonale kontorer for å sikre en enhetlig gjennomføring av programmet i alle medlemsstater og i alle tredjeland nevnt i artikkel 16.

  • 7a. (ny) Kommisjonen skal sikre at de informasjonsteknologisystemene som er nødvendige for å gjennomføre programmets mål i henhold til artikkel 3, særlig gjennom indirekte forvaltning, utvikles på en hensiktsmessig og rettidig måte og slik at tilgangen er enkel og de er brukervennlige. Programmet skal støtte utvikling, drift og vedlikehold av slike informasjonsteknologisystemer.

Artikkel 26

Uavhengig revisjonsorgan

• 1. Det uavhengige revisjonsorganet skal legge fram en revisoruttalelse om den årlige forvaltningserklæringen som nevnt i artikkel 60 nr. 5 i finansreglementet. Den skal danne grunnlaget for den overordnede bekreftelsen i henhold til artikkel 123 i finansreglementet.

• 2. Det uavhengige revisjonsorganet skal

  • a) ha de nødvendige faglige kvalifikasjonene til å utføre revisjon i offentlig sektor,

  • b) sikre at dets revisjoner tar hensyn til internasjonalt anerkjente revisjonsstandarder,

  • c) ikke befinne seg i en stilling som innebærer interessekonflikt med hensyn til rettssubjektet som det nasjonale kontoret er en del av. Det skal særlig være driftsmessig uavhengig av rettssubjektet som det nasjonale kontoret er en del av.

• 3. Det uavhengige revisjonsorganet skal gi Kommisjonen og dens representanter samt Revisjonsretten full tilgang til alle dokumenter og rapporter som danner grunnlaget for den revisoruttalelsen som organet utsteder om det nasjonale kontorets årlige forvaltningserklæring.

Artikkel 27

Prinsipper for kontrollsystemet

• 1. Når tiltak som finansieres i henhold til denne forordningen, gjennomføres, skal Kommisjonen treffe hensiktsmessige tiltak som sikrer at Unionens økonomiske interesser vernes, ved å innføre tiltak for å forhindre bedrageri, korrupsjon og all annen ulovlig virksomhet, ved å utføre effektive kontroller og, dersom det oppdages uregelmessigheter, ved å inndrive urettmessig utbetalte beløp og, når det er relevant, ved å ilegge sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende.

• 2. Kommisjonen skal ha ansvaret for å føre tilsyn med de programtiltakene og -virksomhetene som forvaltes av de nasjonale kontorene. Den skal fastsette minstekrav til de kontrollene som skal utføres av det nasjonale kontoret og der uavhengige revisjonsorganet.

• 3. Det nasjonale kontoret skal ha ansvaret for de primære kontrollene av mottakere av tilskudd for de programtiltakene som er nevnt i artikkel 24 nr. 2. Disse kontrollene skal gi rimelig sikkerhet for at de tilskuddene som ytes, blir brukt etter hensikten og i overensstemmelse med gjeldende unionsregler.

• 4. Med hensyn til de programmidlene som overføres til nasjonale kontorer, skal Kommisjonen sikre at dens kontroller samordnes på riktig måte med nasjonale myndigheter og nasjonale kontorer, på grunnlag av prinsippet om én enkelt revisjon og etter en risikobasert analyse. Denne bestemmelsen skal ikke få anvendelse på undersøkelser som utføres av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF).

Artikkel 28

Vern av Unionens økonomiske interesser

Dersom et tredjeland deltar i programmet gjennom en beslutning vedtatt i henhold til en internasjonal avtale eller på grunnlag av andre rettslige instrumenter, skal tredjelandet gi de nødvendige rettighetene og tilgangene til den godkjennende ansvarlige tjenestemannen, OLAF og Revisjonsretten slik at de fullt og helt kan utøve sine respektive myndigheter. Når det gjelder OLAF, omfatter slike rettigheter retten til å gjennomføre undersøkelser, herunder kontroller og inspeksjoner på stedet, som fastsatt i forordning (EU, Euratom) nr. 883/2013.

Kapittel XI

Komplementaritet

Artikkel 29

[...] Kumulativ og alternativ finansiering

(ny) For å optimalisere tilleggsverdien av investeringer som helt eller delvis finansieres over Unionens budsjett, bør det forsøkes å oppnå synergier, særlig mellom Erasmus+ og andre unionsprogrammer, herunder programmer med delt forvaltning. For å utnytte disse synergiene best mulig bør det innføres sentrale ordninger, herunder kumulativ finansiering fra Erasmus+ og et annet unionsprogram, så lenge slik kumulativ finansiering ikke overstiger de samlede støtteberettigede kostnadene for tiltaket. For dette formål bør denne forordningen fastsette hensiktsmessige regler, særlig om muligheten for å føre de samme kostnadene eller utgiftene på pro rata-grunnlag for Erasmus+ og et annet unionsprogram.

• 1. Programmet skal gjennomføres på en måte som sikrer sammenheng og komplementaritet med annen relevant politikk, andre relevante programmer og andre midler fra Unionen, særlig slike som gjelder utdanning og opplæring, kultur og medier, ungdom og solidaritet, sysselsetting og sosial integrasjon, forskning og innovasjon, industri og forretningsforetak, digital politikk, landbruk og utvikling av landdistrikter, miljø og klima, utjevning, regional politikk, migrasjon, sikkerhet og internasjonalt samarbeid og utvikling.

• 2. Et tiltak som har mottatt et bidrag fra programmet, kan også motta bidrag fra andre unionsprogrammer, forutsatt at bidragene ikke dekker de samme kostnadene. Reglene for hvert bidragende unionsprogram får anvendelse på dets respektive bidrag til tiltaket. Den kumulative finansieringen skal ikke overstige de samlede støtteberettigede kostnadene for tiltaket, og støtten fra de ulike unionsprogrammene kan beregnes på pro rata-grunnlag i samsvar med dokumentene som fastsetter vilkårene for støtte.

• 3. [...]

• 4. [...] Tiltak som er tildelt kvalitetssertifiseringen «Seal of Excellence» i henhold til dette programmet, oppfyller følgende kumulative, sammenlignbare vilkår:

  • a) De er blitt vurdert i en forslagsinnbydelse innenfor rammen av programmet.

  • b) De oppfyller minstekravene til kvalitet i nevnte forslagsinnbydelse.

  • c) De kan ikke finansieres gjennom denne forslagsinnbydelsen på grunn av budsjettbegrensninger.

  De kan motta støtte fra Det europeiske fond for regionutvikling eller Det europeiske sosialfond+ i samsvar med artikkel 67 nr. 5 i forordning (EU) XX [CPR].

Kapittel XII

Overgangs- og sluttbestemmelser

Artikkel 30

Utøvelse av delegert myndighet

• 1. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter gis Kommisjonen med forbehold for vilkårene fastsatt i denne artikkelen.

• 2. Myndigheten til å vedta delegerte rettsakter nevnt i artikkel 3 og 20 gis Kommisjonen så lenge programmet varer.

• 3. Den delegerte myndigheten nevnt i artikkel 3 og 20 kan når som helst tilbakekalles av Europaparlamentet eller Rådet. En beslutning om tilbakekalling innebærer at den delegerte myndigheten som angis i beslutningen, opphører å gjelde. Den får anvendelse dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende, eller på et senere tidspunkt angitt i beslutningen. Den berører ikke gyldigheten av delegerte rettsakter som allerede er trådt i kraft.

• 4. Før Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den rådføre seg med sakkyndige utnevnt av hver medlemsstat i samsvar med prinsippene i den tverrinstitusjonelle avtalen om bedre regelverksutforming av 13. april 2016.

• 5. Så snart Kommisjonen vedtar en delegert rettsakt, skal den underrette Europaparlamentet og Rådet samtidig om dette.

• 6. En delegert rettsakt vedtatt i henhold til artikkel 3 og 20 skal tre i kraft bare dersom verken Europaparlamentet eller Rådet har gjort innsigelse innen en frist på to måneder etter at rettsakten ble meddelt Europaparlamentet og Rådet, eller dersom både Europaparlamentet og Rådet innen utløpet av denne fristen har underrettet Kommisjonen om at de ikke vil gjøre innsigelse. På Europaparlamentets eller Rådets initiativ forlenges denne fristen med to måneder.

Artikkel 31

Komitéprosedyre

• 1. Kommisjonen skal bistås av en komité som definert i forordning (EU) nr. 182/2011.

• 2. Komiteen kan tre sammen i bestemte sammensetninger for å behandle saker som gjelder bestemte sektorer. Dersom det er hensiktsmessig og i samsvar med komiteens forretningsorden, kan eksterne eksperter, herunder representanter for partene i arbeidslivet, på ad hoc-basis inviteres til å delta på møtene som observatører.

• 3. Når det vises til dette nummeret, får artikkel 5 i forordning (EU) nr. 182/2011 anvendelse.

Artikkel 32

Oppheving

Forordning (EU) nr. 1288/2013 oppheves med virkning fra 1. januar 2021.

Artikkel 33

Overgangsbestemmelser

• 1. Denne forordningen berører ikke videreføringen eller endringen av tiltakene som er iverksatt i henhold til forordning (EU) nr. 1288/2013, som fortsatt skal gjelde for de berørte tiltakene inntil de avsluttes.

• 2. Programmets finansielle ramme kan også omfatte utgifter til faglig og administrativ bistand som er nødvendig for å sikre overgangen mellom programmet og de tiltakene som er vedtatt i henhold til forordning (EU) nr. 1288/2013.

• 3. I samsvar med artikkel 193 nr. 2 annet ledd bokstav a) i forordning (EU, Euratom) nr. 2018/1046 og som unntak fra artikkel 193 nr. 4 i nevnte forordning kan virksomhet som støttes i henhold til denne forordningen, og de underliggende kostnadene påløpt i 2021 i behørig begrunnede tilfeller som er angitt i finansieringsbeslutningen, anses som støtteberettigede fra 1. januar 2021 selv om virksomheten ble gjennomført og kostnadene påløp før søknaden om tilskudd ble inngitt. Tilskuddsavtalene for driftstilskudd for regnskapsåret 2021 kan unntaksvis undertegnes innen seks måneder etter starten av støttemottakerens regnskapsår.

• 4. Bevilgninger kan om nødvendig føres opp i budsjettet etter 2027 for å dekke utgiftene fastsatt i artikkel 14 nr. 5, for å gjøre det mulig å forvalte tiltak og virksomhet som ikke er avsluttet innen 31. desember 2027.

• 5. Medlemsstatene skal på nasjonalt plan sikre uhindret overgang mellom de tiltakene som gjennomføres innenfor rammen av Erasmus+-programmet (2014–2020), og de tiltakene som skal gjennomføres innenfor rammen av dette programmet.

Artikkel 34

Ikrafttredelse

Denne forordningen trer i kraft den dagen den kunngjøres i Den europeiske unions tidende. Den får anvendelse fra 1. januar 2021.

Denne forordningen er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

VEDLEGG

Indikatorer

Målingene av kvantitative indikatorer skal inndeles, der det er relevant, etter land, kjønn, type tiltak og virksomhet.

Områder som skal overvåkes

Målingene av kvantitative indikatorer skal inndeles, der det er relevant, etter land, kjønn, type tiltak og virksomhet.

Deltakelse i læringsmobilitet

Organisasjoner og institusjoner med en styrket europeisk og internasjonal dimensjon

Hva skal måles?

Hovedtiltak 1 – Læringsmobilitet

Antall deltakere i læringsmobilitetsaktiviteter under hovedtiltak 1

Antall organisasjoner og institusjoner som deltar i programmet under hovedtiltak 1

Antall deltakere i virtuelle læringsaktiviteter under hovedtiltak 1

[...]

Andel deltakere som mener at de har dratt nytte av sin deltakelse i læringsmobilitetsaktiviteter under hovedtiltak 1

Andel deltakere som anser at de har en økt følelse av europeisk tilhørighet etter deltakelse i aktiviteter under hovedtiltak 1

Andel deltakere som anser at de har en økt følelse av europeisk tilhørighet etter deltakelse i aktiviteter under hovedtiltak 1

Hovedtiltak 2 – Samarbeid mellom organisasjoner og institusjoner

Antall organisasjoner og institusjoner som deltar i programmet under hovedtiltak 2

[...]

Andel organisasjoner og institusjoner som anser at de har utviklet praksiser av høy kvalitet som følge av deltakelse i hovedtiltak 2

Antall brukere av virtuelle samarbeidsplattformer som støttes under hovedtiltak 2

Hovedtiltak 3 – Støtte til politikkutvikling og samarbeid

Antall organisasjoner og institusjoner som deltar i tilskuddstiltak under hovedtiltak 3

Inkludering

Antall personer med færre muligheter som deltar i aktiviteter under hovedtiltak 1

Antall nykommerorganisasjoner og institusjoner som deltar i programmet under hovedtiltak 1 og 2

Forenkling

Antall småskalapartnerskap som støttes under hovedtiltak 2

Andel organisasjoner og institusjoner som anser at framgangsmåtene for å delta i programmet, er forholdsmessige og enkle

Klimabidrag

Andel aktiviteter som håndterer klimamål under hovedtiltak 1

Andel prosjekter som håndterer klimamål under hovedtiltak 2

VEDLEGG II (ny)

Beskrivelse Av Tiltak Fastsatt I Kapittel II, III og IV

Hovedtiltak 1 – Læringsmobilitet

• a. Læringsmobilitet – kortsiktig eller langsiktig mobilitet, gruppemobilitet eller individuell mobilitet innenfor ulike temaområder og studieemner, herunder fremadskuende områder som digital teknologi, klimaendringer, ren energi, kunstig intelligens osv.

• b. Ungdomsaktiviteter – Aktiviteter som har som mål å hjelpe unge til å engasjere seg og lære å delta i det sivile samfunnet, øke bevisstheten om felles europeiske verdier og fremme dialogen mellom unge og beslutningstakere på lokalt, regionalt, nasjonalt og europeisk plan.

• c. DiscoverEU – Uformell og ikke-formell utdanningsaktivitet med en sterk læringsdel og en inkluderende dimensjon, som består av læringserfaring og reiser i Europa for å fremme en følelse av å tilhøre Unionen og gjøre det mulig for deltakerne å oppdage Europas kulturelle og språklige mangfold.

Hovedtiltak 2 – Samarbeid mellom organisasjoner og institusjoner

• d. Partnerskap for samarbeid – Diverse samarbeidsaktiviteter utført i fellesskap av organisasjoner og institusjoner fra ulike land, særlig med sikte på å utveksle og utvikle nye ideer og praksiser, utveksle og sammenligne praksiser og metoder samt utvikle og styrke nettverkspartnere. Dette tiltaket omfatter småskalapartnerskap og er særskilt utformet for å fremme en bredere og mer inkluderende tilgang til programmet gjennom aktiviteter med lavere tilskuddsbeløp, kortere varighet og enklere administrative krav.

• e. Partnerskap for fremragende kvalitet – Diverse partnerskapsprosjekter og nettverk av utdannings- og opplæringsinstitusjoner og -tilbydere som har som mål å fremme fremragende kvalitet og styrke den internasjonale dimensjonen samt å utvikle langsiktige strategier for å forbedre kvaliteten på systemnivå på alle utdannings- og opplæringsområder, særlig gjennom nyskapende praksiser og pedagogier utviklet i fellesskap, et høyt innebygd mobilitetsnivå og en sterk vektlegging på tverrfaglighet, det vil si:

  • – Allianser mellom institusjoner for høyere utdanning («Europeiske universiteter») som utvikler felles langsiktige strategier for utdanning, forskning og innovasjon av høy kvalitet og for tjenester for samfunnet, basert på en felles visjon og felles verdier, høyt mobilitetsnivå, stor vekt på tverrfaglighet og åpne studieprogrammer som kombinerer moduler i ulike land.

  • – Partnerskap mellom tilbydere av yrkesrettet utdanning og opplæring (plattformer for sentre for yrkesrettet utdanning og opplæring av fremragende kvalitet) som integreres i lokale og regionale strategier for bærekraftig vekst, nyskaping og konkurranseevne, og som samarbeider om tverrnasjonale yrkesrettede programmer av høy kvalitet som har som mål å oppfylle nåværende og framtidige sektorspesifikke kompetansebehov.

  • – Integrerte studieprogrammer (Erasmus Mundus Joint Master Degrees) som tilbys av institusjoner for høyere utdanning i Europa og i andre land, og som fremmer høyere utdanning av fremragende kvalitet og internasjonalisering.

  Dette tiltaket kan også støtte partnerskapsprosjekter og allianser for å fremme fremragende kvalitet på områdene skoleutdanning og voksenopplæring.

• f. Partnerskap for innovasjon – Partnerskap innenfor utdanning og opplæring og innenfor utvikling av nyskapende praksiser for ungdom, som:

  • i. Allianser – Strategisk samarbeid mellom viktige aktører innenfor utdanning og opplæring, næringsliv og forskning som fremmer innovasjon og modernisering av utdannings- og opplæringssystemer.

  • ii. Prosjekter som fremmer nyskaping, kreativitet, e-deltakelse og sosialt entreprenørskap innen utdanning, opplæring og ungdom.

• g. Ideelle idrettsarrangementer – Arrangementer organisert enten i et enkelt land eller samtidig i flere land for å øke bevisstheten om idrettens rolle på ulike områder, for eksempel sosial integrasjon, like muligheter og helsefremmende fysisk aktivitet.

• h. Nettbaserte plattformer og verktøy for virtuelt samarbeid innen utdanning og opplæring og for ungdom.

Hovedtiltak 3 – Støtte til politikkutvikling og samarbeid

• i. Utarbeiding og gjennomføring av Unionens generelle og sektorovergripende politiske dagsorden, som består av en rekke ulike aktiviteter for å inspirere og støtte politikk og strategier på områdene utdanning, opplæring, ungdom og idrett, herunder europeiske politiske agendaer og strategier innenfor ulike utdanningssektorer, for ungdom og for idrett, herunder virksomhet som støtter politisk samarbeid på europeisk plan, støtte til aktiviteter for å håndtere nye utfordringer på ulike temaområder samt støtte til innsamling av kunnskap, herunder undersøkelser og studier.

• j. Støtte til Unionens verktøy og tiltak som fremmer kvalitet, klarhet og anerkjennelse av kompetanse, ferdigheter og kvalifikasjoner, herunder følgende aktiviteter for å lette overføring av studiekvalifikasjoner, fremme kvalitetssikring, fremme valideringen av ikke-formell og uformell læring samt forvaltning og veiledning knyttet til ferdigheter, støtte til relevante organer, nettverk og verktøy som fremmer utveksling av klarhet og anerkjennelse.

• k. Politisk dialog på områdene utdanning og opplæring, ungdom og idrett og samarbeid med relevante berørte parter, herunder gjennom ulike typer aktiviteter som konferanser og andre typer arrangementer, støtte til samarbeid med internasjonale organisasjoner samt støtte til arbeidet i Youth Dialogue, EU-nettverk og europeiske organisasjoner som fremmer allmenn interesse for EU.

• l. Tiltak som bidrar til inkluderende gjennomføring av høy kvalitet av programmet, herunder støtte til virksomheter og organer – for eksempel ressurssentre, informasjonsnettverk samt utdannings- og samarbeidsaktiviteter – som forbedrer gjennomføringen av programmet, bygger opp nasjonale kontorers kapasitet, styrker den strategiske gjennomføringen og utnytter potensialet til tidligere Erasmus+-deltakere og andre støttespillere som positive rollemodeller.

• m. Samarbeid med andre unionsordninger og støtte til annen unionspolitikk, herunder støtte til aktiviteter for å fremme synergi og komplementaritet med andre unionsordninger og nasjonale ordninger samt fremme samarbeid med strukturene som gjennomfører slike ordninger.

• n. Formidling og holdningsskapende virksomhet, et sett av aktiviteter som skal informere borgere og organisasjoner om programmet Erasmus+ og Den europeiske unions politikk på områdene utdanning, opplæring, ungdom og idrett.

Jean Monnet-tiltak

• o. Jean Monnet-tiltak på området høyere utdanning – Støtte til institusjoner for høyere utdanning i og utenfor Europa gjennom Jean Monnet-moduler, akademiske stillinger og sentre for fremragende kvalitet samt gjennom Jean Monnet-prosjekter og nettverksaktiviteter.

• p. Jean Monnet-tiltak på andre områder innen utdanning og opplæring – Tiltak for å fremme kunnskap om EU innenfor utdannings- og opplæringsinstitusjoner, som skoler og institutter for yrkesrettet utdanning og opplæring.

• q. Støtte til utpekte institusjoner nevnt i artikkel 7 bokstav c) i denne forordningen.