7 Vurdering og tilrådning

Internasjonalt samarbeid og dialog på tvers av landegrenser er forutsetninger for å kunne håndtere de globale samfunnsutfordringene verden står overfor. Norge trenger ungdommer, elever, studenter og voksne med internasjonal erfaring og interkulturell forståelse. Samfunns- og arbeidsliv i Norge har en stadig mer internasjonal karakter, og kunnskapen, kompetansen og ferdighetene økt internasjonalisering kan bidra til, vil bli enda viktigere i fremtiden. At norske universiteter og høyskoler deltar i internasjonale nettverk, er helt avgjørende for at de skal få tilgang til kunnskap som kan utvikle det norske samfunnet. Slikt internasjonalt samarbeid støtter opp under bredere utenrikspolitiske og næringspolitiske interesser.

Europeisk samarbeid om utdanning, opplæring, ungdom og idrett gir muligheter og er viktig for Norge, og er en integrert del av norsk politikk. Europeiske og norske målsettinger for utdanning, opplæring, ungdom og idrett er i stor grad sammenfallende. Erasmus+ legger grunnlag for økt kvalitet og bidrar til samarbeid innenfor hele utdannings- og opplæringsområdet, ungdomssektoren og idrettsfelleskapet. Gjennom deltakelsen har Norge mulighet til å bidra til politikkutviklingen på europeisk nivå, samtidig som den europeiske politikken påvirker norsk politikk.

Det at Norge deltar i Erasmus+, bidrar til at vi når målene i norsk utdanningspolitikk, til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren, og til å styrke det internasjonale utdanningssamarbeidet på alle nivåer. Erasmus+ bidrar til å gjøre utdanningen relevant og til å gjøre elever, lærlinger og studenter attraktive for arbeidsmarkedet, samtidig som den enkelte får muligheter til faglig og personlig utvikling. Godt internasjonalt samarbeid er viktig for kvaliteten i norsk utdanning og opplæring, og Erasmus+ er det viktigste virkemiddelet for dette.

Inkludering er ett av de viktigste prinsippene i det nye Erasmus-programmet. Det innebærer blant annet at enda flere og bredere målgrupper, for eksempel ungdommer med spesielle utfordringer, skal få mulighet til å delta.

Erasmus+ er det største og viktigste programmet for å kunne nå regjeringens langsiktige mål om at halvparten av norske studenter som avlegger en grad, skal ha hatt et studieopphold i utlandet, jf. Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter – Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning.

Midtveisevalueringen av Erasmus+1 viser at programmet har positiv effekt. Deltakelse i Erasmus+ har eksempelvis gitt et betydelig bidrag til hvordan skoler og skoleeiere jobber med temaet frafall blant elever, og har vært et godt virkemiddel for å stimulere til ungdomsdeltakelse i demokratiske prosesser.

Gjennom Erasmus+ kan norske fagmiljøer konkurrere nasjonalt og internasjonalt om utdanning og dermed bli målt opp mot andre land. Om lag 90 prosent av midlene fra Erasmus+ har i inneværende programperiode blitt fordelt nasjonalt. Da programmet feiret sine første 30 år i 2017, hadde 9 millioner elever, lærlinger, studenter, ungdomsarbeidere og lærere fått stipend fra Erasmus+ eller et av forgjengerprogrammene. 83 000 av disse var norske. I perioden 2014–2018 tildelte Diku 843 millioner kroner til norske universiteter og høyskoler gjennom programmet. I tillegg mottar norske institusjoner midler direkte fra Europakommisjonen gjennom sentralt administrerte prosjekter, og midler gjennom partnerskap med institusjoner i andre land. Gjennom Erasmus+ har nesten 4 500 prosjekter med norsk deltakelse blitt innvilget.

For ungdomsdelen av programmet har Bufdir tildelt 224 millioner kroner til 685 prosjekter og 18 000 norske deltakere i mobilitetsprosjekter i forrige programperiode (2014–2020).2 Programmet har hatt god effekt når det gjelder å gjøre ungdom mer engasjert i samfunnet rundt seg, og bedre i stand til å fremme ideer og si sin mening. Deltakelse i programmet ser også ut til å motivere til utdanning eller å gjøre ungdom mer attraktive på arbeidsmarkedet. I tillegg lykkes programmet også relativt bra med å inkludere ungdom med færre muligheter.3

Norge har deltatt i de europeiske utdannings-, opplærings-, ungdoms- og idrettsprogrammene siden 1990-tallet. De er en bærebjelke i EØS-samarbeidet, og er sammen med forskningsprogrammene en viktig arena for Norges samarbeid med EU. Det geografiske nedslagsfeltet for programsamarbeidet er stadig økende, ettersom både naboskapsland og partnerland utenfor Europa inviteres inn i «Erasmus+».

Kunnskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kulturdepartementet tilrår at Norge deltar i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) om opprettelse av «Erasmus+»: EU programmet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett (2021–2027). Utenriksdepartementet slutter seg til dette.