2 Generelt om EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett «Erasmus+»

Utdanning og ungdom er høyt på den politiske dagsorden i EU. I Romaerklæringen av 25. mars 2017 oppfordrer EUs statsledere, Rådet for den europeiske union, Europaparlamentet og Europakommisjonen til «en union hvor borgerne har nye muligheter for kulturell og sosial utvikling samt økonomisk vekst» og forpliktelse til å arbeide for en «union hvor unge får den beste utdannelse og kan studere og finne arbeid innenfor hele det europeiske kontinent». I forbindelse med det sosiale toppmøtet i Gøteborg 17. november 2017 proklamerte Rådet for den europeiske union, Europaparlamentet og Europakommisjonen den europeiske søyle for sosiale rettigheter der det første prinsipp fastsetter at alle har rett til inkluderende utdanning og livslang læring av høy kvalitet som setter en i stand til å delta fullt ut i samfunnslivet og sikre en vellykket overgang til arbeidsmarkedet.

I november 2017 ble visjonen om å etablere et europeisk utdanningsområde innen 2025 lansert. Hovedmålene er blant annet at mobilitet skal bli det normale, at land skal godkjenne hverandres kvalifikasjoner i videregående og høyere utdanning, og at kunnskap om to fremmedspråk skal bli standard. Europakommisjonen har siden 2018 lagt frem flere tiltak og rådsanbefalinger for å nå visjonen om Det europeiske utdanningsområdet, og la 30. september 2020 frem en melding om Det europeiske utdanningsområdet. Meldingen presenterer en forsterket visjon om Det europeiske utdanningsområdet innen 2025, inkludert konkrete tiltak for å kunne realisere Det europeiske utdanningsområdet. Arbeidet knyttes både til kvalitetsutdanning for alle og til den grønne og digitale omstillingen og til gjenoppbyggingen av Europa etter Covid-19-pandemien. Meldingen legger vekt på at utdanning er grunnlaget for personlig utvikling, ansettbarhet, karrieremuligheter, og aktivt og ansvarlig medborgerskap. Videre understreker meldingen at utdanning er kjernen i den europeiske levemåten og bidrar til å styrke økonomien og demokratiet med frihet, mangfold, menneskerettigheter og sosial rettferdighet.

Europakommisjonen fremhever sammenhengen mellom Det europeiske utdanningsområdet og den nye kompetansepolitiske agendaen, videreutvikling av politikkområdene livslang læring, for fag- og yrkesopplæring og Det europeiske forskningsområdet. Meldingen viser til at europeisk samarbeid om utdanning allerede har båret frukter, som å styrke lærere, forbedre generell utdanning, inkludert barnehageområdet, digital omstilling og nye prinsipper for å forbedre fag- og yrkesopplæring.

Erasmus+ er det viktigste instrumentet for å bygge og etablere Det europeiske utdanningsområdet. Det er videre et strategisk rammeverk for samarbeid innen utdanning og opplæring, styrking av samarbeidet innen ungdomspolitikken under EUs ungdomsstrategi 2019-20271, og utvikling av en europeisk dimensjon innen det frivillige idrettssamarbeidet.

Erasmus+ 2021-2027 signaliserer stabilitet og videreføring av eksisterende struktur 2014-2020, samtidig som det legger opp til å bli mer fleksibelt, både når det gjelder mobilitet, programdeltagelse og administrasjon av programmet. Programmet skal fortsatt være desentralisert, dvs. at størstedelen av midlene (83%) fordeles til programlandene. Fordelt på område skal 83% av budsjettet gå til utdanning og opplæring, 10,3% til ungdom, 1,9% til idrett, 3,3% til nasjonalkontorene og 1,5% til administrasjon.

Erasmus+ sine hovedmålsettinger er å bidra til å:

• utvikle kunnskap, ferdigheter og kompetanse for personlig og profesjonell utvikling av individer

• fostre unge menneskers aktive deltakelse i demokratisk liv og samfunn

• fostre kunnskap og oppmerksomhet om Den europeiske union

• promotere sosial inkludering i utdanning, opplæring, ungdom og idrett

• promotere kvalitet, kreativitet, innovasjon og eksellense i utdanning, opplæring, ungdom og sport

• styrke samarbeid innen politikkutvikling, deling av god praksis både i Europa og i verden ellers.

Erasmus+ skal fra 2021 bli mer inkluderende og lettere tilgjengelig for søkerne. Ved å forenkle utformingen av søknadsskjemaer og endre på rapporteringskrav håper man på økt deltakelse fra små og mindre erfarne søkere. Digitalisering, bærekraft og en grønn profil vil være gjennomgangstemaer i det nye programmet, samtidig vil kvalitet og eksellense fortsatt være fremtredende. Synergier med andre EU-programmer, som f.eks. Horisont Europa, fremheves.

Erasmus+ viderefører en struktur med tre hovedtiltak: læringsmobilitet (hovedtiltak 1), samarbeid mellom organisasjoner og institusjoner (hovedtiltak 2) og støtte til politikkutvikling og samarbeid i deltakerlandene i programmet (hovedtiltak 3). I tillegg kommer Jean Monnet-tiltaket som gir støtte til undervisning og forskning på europeisk historie og integrasjon. I tidligere programperioder har Jean Monnet bare omfattet høyere utdanning. Fra 2021-2027 vil Jean Monnet også omfatte skoler og fag- og yrkesopplæringen.

Hovedtiltak 1 (læringsmobilitet) videreføres og omfatter mobilitet av elever, lærlinger, studenter, lærere på alle nivåer fra barnehage til universitet, og i voksenopplæring. Tiltaket omfatter også mobilitet utenfor Europa. Nytt fra 2021 er at det nå åpnes for elevmobilitet også for elever i grunnskole og videregående skole (studiespesialisering), enten som gruppeutveksling eller individuell utveksling, individuell utveksling innen voksenopplæring utveksling for ansatte innen idrett og støtte til uformelle aktiviteter for ungdom og ungdomsorganisasjoner. Et annet nytt element under ungdomsdelen av programmet er DiscoverEU, som skal gi ungdom større muligheter til å reise i Europa det året de fyller 18 år. Det legges også større vekt på aktiviteter knyttet til aktiv ungdomsdeltakelse i det nye programmet.

Hovedtiltak 2 (samarbeid mellom institusjoner og organisasjoner), omfatter partnerskap mellom utdanningsinstitusjoner, relevante organisasjoner og arbeidsliv for å styrke og videreutvikle europeisk samarbeid innen undervisning og læring. Tiltaket kan omfatte samarbeid med læresteder utenfor Europa. Hovedtiltak 2 vil bli omorganisert i den nye programperioden. Endringene skal gi rom og muligheter for en bredere deltakelse fra både små og store institusjoner samt både nykommere og tidligere deltakere i programmet. Et nytt viktig tiltak er småskala partnerskap. Disse er kortere prosjekter for utveksling av god praksis og nettverksbygging. Prosjektene varer i 6-24 måneder, krever kun to partnere og har enklere administrative retningslinjer. Disse prosjektene egner seg derfor spesielt for nye søkere som vil prøve ut europeisk samarbeid. Dette tiltaket retter seg mot samtlige sektorer med unntak av høyere utdanning, og skal være fleksibelt og lett å gjennomføre på organisasjonenes premisser. Strategiske partnerskap i forrige program skifter navn til samarbeidspartnerskap. Samarbeidspartnerskapene er større enn småskala partnerskap og vil ha et økt fokus på mål- og resultatoppnåelse, kvalitetssikring av prosjektaktiviteter samt resultatformidling. Kunnskapsallianser blir innovasjonsallianser, og blir inndelt i to kategorier: 1) Allianser for innovasjon (sektorvis inndeling) og 2) Tverrsektorielle samarbeid om utvikling av ferdigheter. Fremtidsrettede samarbeidsprosjekt flyttes fra hovedtiltak 3 til hovedtiltak 2. Dette vil medføre en overgang fra korte, målrettede utlysninger til årlige og regelmessige prosesser. Eksellenseinitiativet, som i inneværende program bare har omfattet Erasmus Mundus fellesgrader vil også omfatte; europeiske universiteter, som er et nytt initiativ for å styrke samarbeid mellom europeiske høyere utdanningsinstitusjoner, sentre for fremragende yrkesfag, som er et nytt initiativ for å styrke samarbeidet innen yrkesopplæringsinstitusjoner og næringsliv for å videreutvikle kvalitet og relevans i yrkesopplæringen, og Erasmus Teacher Academies/lærerakademier som er et nytt tiltak som vil bli utviklet for å styrke lærere og undervisnings- og læringspraksis.

Hovedtiltak 3 (politikkutvikling og samarbeid i deltakerlandene i programmet) omfatter prosjekter/aktiviteter for å gjennomføre EU-politikk og EU-instrumenter for å videreutvikle kvalitet, relevans og transparens i utdanning, den åpne koordineringsmetoden og fagfellelæring (peer learning) og støtte til aktiviteter for å nå målsetningene i Bolognaprosessen. I programperioden 2021-2027 vil synergier med andre virkemidler som EUs strukturelle fond vektlegges gradvis utover syvårsperioden.