3 Terminologi

Gjengkriminalitet er et sammensatt fenomen, og de kriminelle gjengenes struktur varierer. I NOU 2020: 4 opererer Straffelovrådet med et skille mellom «kriminelle nettverk», «kriminelle grupper» og «kriminelle organisasjoner/sammenslutninger». Inndelingen bygger på Kripos’ beskrivelse av gjengkriminaliteten i Norge, som er inntatt i NOU 2020: 4 vedlegg 1 side 125–129. Departementet vil basere seg på den samme inndelingen i proposisjonen her, men nevner at definisjonene er videreutviklet og noe justert av politiet etter at Straffelovrådet leverte sin utredning.

Kriminelle nettverk er i NOU 2020: 4 kapittel 5 side 19 beskrevet som et samarbeid mellom enkeltpersoner om kriminalitet, uten at det er noen struktur eller organisering i samarbeidet.

Kriminelle grupper er definert som et samarbeid mellom personer om å begå kriminalitet. Samarbeidet kan være kortvarig, men gruppene preges av at hvert ledd er nødvendig for det resultatet som personene ønsker å oppnå. Straffeloven inneholder flere bestemmelser som benytter begrepet «organisert kriminell gruppe», jf. blant annet §§ 79, 158 og 198. Begrepet er legaldefinert i straffeloven § 79 bokstav c og § 198 annet ledd, se nærmere omtale av disse bestemmelsene i punkt 4.3 og 4.4 nedenfor.

Kriminelle organisasjoner eller sammenslutninger defineres i utredningen som et organisert samarbeid med hierarki og struktur. Ifølge Straffelovrådet faller MC-klubber og andre kjente kriminelle organisasjoner inn under denne kategorien. Slik departementet forstår det, er det disse organisasjonene Kripos karakteriserer som kriminelle gjenger, jf. Kripos’ situasjonsbeskrivelse vedlegg 1, inntatt i NOU 2020: 4 side 128–129.

Straffelovrådet viser til at gjengmiljøer kan bevege seg innenfor alle de tre kategoriene. Gjengmiljøene vil normalt starte i den første kategorien, for deretter eventuelt å vokse i størrelse og orientere seg mot mer alvorlig kriminalitet.

Et begrep som står sentralt i Straffelovrådets utredning, og som departementet også vil benytte i proposisjonen her, er fryktkapital. Straffelovrådet forklarer begrepet slik i NOU 2020: 4 kapittel 5 side 18:

«Med fryktkapital menes i denne utredningen den makt som en gruppe besitter ved at den spiller på andres frykt for represalier, reaksjoner eller handlinger fra gruppen (og medlemmene). Det må være kjent og synlig for andre at gruppen har kapasitet til å sanksjonere uønskede handlinger. For eksempel vil en gruppe spille på sin fryktkapital i tilfeller der frykt for represalier er avgjørende for at et vitne ikke vil forklare seg om forhold som gjelder en kriminell gruppe eller innfrir et pengekrav. Fenomenet omtales som ‘skremselskapital’ i Kripos’ situasjonsbeskrivelse. Fryktkapital er en form for merkevarebygging som sikrer lojalitet internt og som avskrekker andre.»

Departementet benytter i likhet med Straffelovrådet betegnelsen bakmenn om lederskikkelser og andre høytstående medlemmer i en kriminell organisasjon. Karakteristisk for bakmenn er at de ikke selv deltar i gjennomføringen av de enkelte straffbare handlingene som utføres på vegne av sammenslutningen. Bakmennene kan være i posisjon til å beordre medlemmene til å begå straffbare handlinger, eller være en organisator for de straffbare handlingene som skal begås. Bakmennene vil typisk få den største andelen av utbytte av straffbare handlinger. Begrepet må forstås kjønnsnøytralt.

I proposisjonen tales det flere steder om forberedelseshandlinger. Forberedelseshandlinger har typisk til formål å legge til rette for utøvelsen av en straffbar handling, jf. Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt 8.4.1 side 101. Deltakelse i miljøer eller grupperinger som kan knyttes til straffbare handlinger, blir ofte sett på som en type forberedelseshandling. Felles for forberedelseshandlinger er at de befinner seg langt unna den konkrete skadevoldende handlingen. De befinner seg også utenfor forsøks- og medvirkningsansvaret grenser. Forberedelseshandlinger er som hovedregel ikke straffbare i norsk rett. Det finnes likevel enkeltbestemmelser i straffeloven som rammer forberedelseshandlinger innenfor begrensede områder.