5 Utenlandsk og internasjonal rett
5.1 Oversikt over rettstilstanden i andre land
Straffelovrådet har i NOU 2020: 4 kapittel 8 side 37–45 gitt en grundig fremstilling av hvordan spørsmålet om kriminalisering av deltakelse i kriminelle organisasjoner har blitt håndtert i andre land. Fremstillingen omfatter rettstilstanden i de nordiske landene, i tillegg til utvalgte andre land i Europa (Tyskland og Nederland). Blant disse landene er det kun Sverige som til nå ikke har valgt å kriminalisere deltakelse i kriminelle grupper, jf. NOU 2020: 4 punkt 8.2 side 37. Departementet viser her til utvalgets fremstilling og går ikke nærmere inn på reguleringen i de ulike landene. Rådets fremstilling illustrerer imidlertid at de forskjellige landene har valgt ulike kriminaliseringsmodeller for å ramme deltakelse i kriminelle organisasjoner. Som det fremgår av NOU 2020: 4 punkt 8.8 side 44, kan det i utenlandsk rett skilles mellom tre ulike kriminaliseringsmodeller:
Den første modellen er et tradisjonelt selvstendig straffebud rettet mot deltakelse i og rekruttering til en kriminell organisasjon. Reguleringen i Tyskland er et eksempel på denne modellen. Den tyske bestemmelsen er nærmere beskrevet i NOU 2020: 4 punkt 8.5 side 41–42
Den andre kriminaliseringsmodellen består av regler som gir hjemmel for å forby eller oppløse kriminelle organisasjoner. Reguleringen i Danmark er et eksempel på denne modellen, se nærmere om den danske løsningen i NOU 2020: 4 punkt 8.3 side 37–39. Den danske grunnloven § 78 åpner på nærmere vilkår for å midlertidig forby eller oppløse foreninger, mens den danske straffeloven § 132 a rammer den som deltar i videreføringen av en forening som midlertidig er forbudt eller oppløst ved dom.
Den tredje kriminaliseringsmodellen er en kombinasjon av de to modellene nevnt foran. Denne modellen består av regler som åpner for å forby en organisasjon, og et straffebud som rammer deltakelse i en organisasjon som ved dom er forbudt. I tillegg inneholder modellen et selvstendig straffebud som rammer deltakelse i og rekruttering til en kriminell gruppe. Reguleringen i Nederland er et eksempel på en slik kombinasjonsløsning, se nærmere om nederlandsk rett i NOU 2020: 4 punkt 8.6 side 42–43.
5.2 FNs konvensjon om grenseoverskridende organisert kriminalitet og EUs rammebeslutning om bekjempelse av organisert kriminalitet
FN-konvensjonen 15. november 2000 om grenseoverskridende organisert kriminalitet (Palermo-konvensjonen) artikkel 5 nr. 1 bokstav a pålegger konvensjonspartene å kriminalisere deltakelse i visse organiserte kriminelle grupper. Konvensjonsstatene er gitt en viss frihet når det gjelder valg av gjennomføringsmåte: Statene kan enten kriminalisere det å inngå forbund om å begå kriminalitet som ledd i en kriminell gruppe, eller det å delta aktivt i en slik gruppe. Palermo-konvensjonen artikkel 5 er gjennomført i norsk rett gjennom straffeloven § 198 om forbund om alvorlig organisert kriminalitet, se punkt 4.4 foran og Ot.prp. nr. 62 (2002–2003) punkt 4.5 side 24–33.
FNs kontor mot narkotika og kriminalitet (United Nations Office on Drugs and Crime – UNODC) utarbeidet i 2012 en modell for gjennomføringen av Palermo-konvensjonen i nasjonal rett. Der er det gitt følgende anbefaling om deltakelsesalternativet:
«1. A person who intentionally takes an active part in criminal activities of an organized criminal group, knowing either the aim and general activity of the organized criminal group, or its intention to commit the crimes in question, commits an offence punishable by [insert penalty sufficient to take into account the gravity of the offence].
2. A person who intentionally takes an active part in [any other] activities of an organized criminal group:
(a) with knowledge of either the aim and general activity of the organized criminal group, or its intention to commit the crimes in question; and
(b) knowing that their acts or omissions will contribute to the achievement of the criminal aim described above;
commits an offence punishable by [insert penalty sufficient to take into account the gravity of the offence].
3. The acts or omissions engaged in for the purpose of [paragraph 2] need not otherwise be illegal.»
Rådet for Den europeiske union vedtok 24. oktober 2008 en rammebeslutning om bekjempelse av organisert kriminalitet (2008/841/JHA). Rammebeslutningen inngår i EUs strafferettslige samarbeid, og er ikke bindende for Norge. Rammebeslutningen inneholder i artikkel 1 nr. 1 en definisjon av «kriminell organisasjon»:
«1. ‘criminal organisation’ means a structured association, established over a period of time, of more than two persons acting in concert with a view to committing offences which are punishable by deprivation of liberty or a detention order of a maximum of at least four years or a more serious penalty, to obtain, directly or indirectly, a financial or other material benefit;
2. ‘structured association’ means an association that is not randomly formed for the immediate commission of an offence, nor does it need to have formally defined roles for its members, continuity of its membership, or a developed structure.»
Rammebeslutningen pålegger medlemsstatene å treffe nødvendige tiltak for å sikre at en eller begge handlingene opplistet i artikkel 2 er straffbare. Artikkel 2 bokstav a og b er formulert slik:
«a) conduct by any person who, with intent and with knowledge of either the aim and the general criminal activity of the organisation or its intention to commit the offences in question, actively takes part in the organisation’s criminal activities, including the provision of information or material means, the recruitment of new members and all forms of financing of its activities, knowing that such participation will contribute to the achievement of the organisation’s criminal activities.
b) conduct by any person consisting in an agreement with one or more persons that an activity should be pursued, which if carried out, would amount the commission of offences referred to in Article 1, even if that person does not take part in the actual execution of the activity.»
Bokstav a stiller krav om at gjerningspersonen er kjent med gruppens straffbare planer eller aktivitet, og videre at vedkommende aktivt tar del i organisasjonens kriminelle virksomhet. Rammebeslutningen har vært retningsgivende for utformingen av straffebestemmelser i flere land i EU, se blant annet Straffelovrådets beskrivelse av tysk rett i NOU 2020: 4 punkt 8.5 side 41–42.