Del 4
Statlige styringssignaler

7 Oppgavefordeling og regelverk

7.1 Arbeids- og sosialdepartementet

7.1.1 Endringer i utlendingsforskriften

Etter utlendingsforskriften § 6-18 annet ledd skal utlendingsmyndighetene innhente uttalelse om det økonomiske grunnlaget fra den aktuelle fylkeskommunen før oppholdstillatelse til selvstendige næringsdrivende kan gis. Erfaringen med ordningen viser imidlertid at uttalelsene fra fylkeskommunen inneholder lite eller ingen informasjon av betydning for saksbehandlingen i utlendingssaken, og at ordningen bidrar til unødvendig lang saksbehandlingstid.

Arbeids- og sosialdepartementet har derfor foreslått å fjerne kravet om at utlendingsmyndighetene skal innhente uttalelse fra fylkeskommunen under behandlingen av søknader om oppholdstillatelse fra selvstendige næringsdrivende. Forslaget har vært på høring, og Arbeids- og sosialdepartementet jobber med oppfølgingen av høringen.

7.2 Barne- og familiedepartementet

7.2.1 Barnevernsreformen

Bakgrunnen for og innholdet i reformen

Barnevernsreformen ble vedtatt ved Stortingets behandling av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform) i juni 2017 og trer i kraft 1. januar 2022. Reformen inneholder både kvalitetstiltak og endringer i ansvarsdelingen mellom stat (Bufetat) og kommune. Kvalitetstiltakene i reformen består først og fremst av et kompetanseløft. I tillegg kommer tiltak for å styrke den kommunale styringen av barnevernet. Dette arbeidet er allerede godt i gang. Det er videre vedtatt endringer i fosterhjemsforskriften som også vil tre i kraft 1. januar 2022.

Kommunene vil som en del av reformen få økt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem og skal betale økte egenandeler for tiltak som tilbys av Bufetat. I tillegg får kommunene et mer helhetlig ansvar for oppfølging av fosterhjem, ved at ansvaret Bufetat i dag har for generell veiledning av fosterhjem vil inngå i kommunenes ansvar for oppfølging av fosterhjem. Bufetat vil fortsatt ha bistandsplikt for fosterhjem, institusjon og akuttiltak. Reformen innebærer ikke endringer i Bufetats ansvar for å rekruttere fosterhjem. Kommunene skal kompenseres for det økte ansvaret gjennom en økning i de frie inntektene. Dette skal gi økt handlingsrom til å bygge opp gode tiltak der barna bor. Samtidig vil økt finansieringsansvar ved bruk av de mest inngripende barnevernstiltakene, som fosterhjem og institusjon, forsterke insentivene til å prioritere tidlig innsats og forebyggende hjelp.

Endringer i den kommunale egenbetalingen for statlige barnevernstiltak

Ett av de sentrale tiltakene i barnevernsreformen er avviklingen av den statlige refusjonsordningen for forsterkning av kommunale fosterhjem. Dette medfører at kommunene får økt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem. Midlene Bufetat bruker på dette i dag vil overføres til kommunene gjennom rammetilskuddet. Målet er at kommunene skal innrette fosterhjemstiltakene i tråd med barnas og fosterhjemmenes behov. Som fremhevet i Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg — Fosterhjem til barns beste, vil avvikling av refusjonsordningen kunne bidra til dette ved at kommunene får insentiver til i større grad å velge faglige virkemidler som oppfølging og veiledning fremfor frikjøp av fosterforeldrene og lignende.

Reformen innebærer også at kommunene skal betale høyere egenandeler for institusjons-, fosterhjems- og hjelpetiltak som tilbys av Bufetat. Formålet er at det skal være mer lønnsomt for kommunene, sammenlignet med i dag, å forebygge behovet for disse spesialiserte tiltakene. Økningen i egenandelene følger også av at kommunene får økt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem. For at ordinære fosterhjem ikke skal være et dyrere tiltak sammenlignet med institusjonstiltak enn i dag, må egenandelen for institusjon økes. Dagens modell med flat sats for kommunale egenandeler ved institusjonsplassering videreføres inntil videre. Barne- og familiedepartementet vil følgeevaluere reformen. Det vil i lys av evalueringen av reformen vurderes om satsene skal differensieres etter type institusjon. Egenandelene for spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem fastsettes slik at kommunene som hovedregel betaler noe mer for disse tiltakene enn de vil gjøre for ordinære fosterhjem. Formålet er at kommunene skal ha insentiver til å velge tiltak som er minst mulig inngripende.

Det ble i Prop. 73 L (2016–2017) lagt til grunn at egenandelen for spesialiserte hjelpetiltak skal utgjøre samme andel av Bufetats utgifter til tiltakene som egenandelen for institusjonsplasseringer gjør. Departementet har i fastsettelsen av egenandelene sett hen til Bufetats utgifter til institusjonsplasseringer for ungdommer med alvorlige atferdsvansker og lav risiko for å utvikle varige problemer i form av kriminalitet inn i voksen alder. Dette innebærer at kommunene skal betale en egenandel som er noe lavere enn det som ble skissert i Prop. 73 L (2016–2017), hvor det ble sett hen til alle typer institusjonsplasseringer. Egenandelen vil også være lavere enn egenandelen kommunene betaler for hjelpetiltak fra Bufetat i dag. Denne reduksjonen vil underbygge målet om bruk av hjelpetiltak fremfor plasseringstiltak, dersom det er til barnets beste.

Bufetats tilbud om utredning av og hjelpetiltak for sped- og småbarnsfamilier vil innrettes slik at Bufetat kan tilby spesialiserte utredninger av familier med barn i alderen 0–6 år i tilfeller der det er stor usikkerhet knyttet til barnas omsorgssituasjon. Bufetat kan også tilby hjelpetiltak i etterkant av utredningen når det er nødvendig for at barnet skal få forsvarlig hjelp. Både utredningen og hjelpetiltakene kan gjennomføres enten hjemmebasert eller som døgnbasert tilbud i sentrene. Det legges også opp til at noe av tilbudet kan gis poliklinisk. Den kommunale egenandelen i den enkelte sak vil kunne avhenge av om tjenestene gis i sentre for foreldre og barn, poliklinisk eller hjemmebasert. Ved opphold i sentrene vil det i fastsettelsen av egenandelene ikke lenger skilles mellom opphold med full forpleining og opphold med egen husholdning. Egenandelene for utredning av og hjelpetiltak for sped- og småbarnsfamilier fastsettes i Prop. 1 S (2021–2022) for Barne- og familiedepartementet, men det legges opp til at disse innrettes slik at kommunenes utgiftsnivå knyttet til tjenestene videreføres på dagens nivå, gitt dagens bruk av sentre for foreldre og barn.

Tabell 7.1 illustrerer endringene i de kommunale egenandelene som følger av barnevernsreformen. De nye egenandelene er foreløpige anslag. Barne- og familiedepartementet tar forbehold om at egenandelene fastsettes endelig i Prop. 1 S (2021–2022).

Ved behandlingen av Prop. 73 L (2016–2017) ble det vedtatt en bestemmelse i barnevernloven som gir adgang til å tidsavgrense statens medfinansieringsansvar for akuttiltak. Departementet la til grunn at hjemmelen i praksis vil bli benyttet for å fastsette begrenset varighet i statens medfinansieringsansvar ved akuttplasseringer i beredskapshjem. Dette innebærer at kommunene etter en viss periode må dekke Bufetats kostnader til tiltaket. Formålet er å gi kommunene insentiv til å finne varige tiltak for barna. Departementet legger opp til at hjemmelen tas i bruk fra 2022 og at tidsrommet for statlig medfinansiering begrenses til 12 måneder. Dette innebærer at kommunen må dekke kostnadene knyttet til beredskapshjemmet fra det tidspunktet barnet har bodd der i 12 måneder. Før dette tidspunktet vil kommunenes egenandel dekke om lag 80 prosent av kostnadene. Departementet vil vurdere å justere på lengden på perioden med statlig medfinansiering i lys av evalueringen av reformen.

Avvikling av forsøk med ny ansvarsdeling i barnevernet

Kommunene Alta, Røyken og Færder (tidligere Nøtterøy og Tjøme) inngikk i april 2016 i et forsøk med økt kommunalt ansvar for barnevernet. Forsøkskommunene har hatt ansvar for de fleste av oppgavene på fosterhjems- og hjelpetiltaksområdet som i utgangspunktet er lagt til det statlige barnevernet. I tillegg har kommunene hatt fullt finansieringsansvar for de fleste barnevernstiltak. Røyken avsluttet forsøksdeltakelsen ved utgangen av 2019, da kommunen ble en del av nye Asker kommune. Alta og Færder kommune fortsetter forsøket frem til barnevernsreformen trer i kraft i 2022. Fra dette tidspunktet inngår kommunene i ansvarsdelingen som følger av barnevernsreformen på lik linje med alle øvrige kommuner. Oppgaveoverføringen fra stat til kommune i barnevernsreformen er mer begrenset enn den har vært i forsøket. Dette innebærer at Alta og Færders inntekter gjennom kommunerammen vil reduseres. For å sørge for en god overgang til ansvarsdelingen som følger av barnevernsreformen, tar departementet sikte på at Alta og Færder kommuner i 2022 tildeles en engangsbevilgning på henholdsvis 9 og 10 mill. kroner i tillegg til kompensasjonen de vil få som følge av barnevernsreformen. Formålet er å lette overgangen fra forsøksdeltakelsen. Departementet kommer tilbake til størrelsen på kompensasjonen i Prop. 1 S (2021–2022).

Utsatt overføring av PMTO fra Bufetat til kommunene

I Prop. 73 L (2016–2017) ble det varslet at Bufetats tilbud av Parent Management Training – Oregon (PMTO) til kommunene skal avvikles i takt med at kommunene selv bygger opp nødvendig kompetanse til å tilby dette eller tilsvarende hjelpetiltak. Ressursene Bufetat bruker på PMTO skulle også gradvis overføres til kommunene. Arbeidet med utviklingen av en alternativ implementeringsstruktur for PMTO og andre kunnskapsbaserte hjelpetiltak er forsinket, og forutsetningene for å avvikle Bufetat sitt PMTO-tilbud er dermed ikke på plass fra 2022. Bufetat vil derfor fortsatt tilby PMTO til kommunene og drive implementeringsarbeid knyttet til PMTO, til og med 2022. Det legges opp til at avviklingen av Bufetats tilbud av PMTO påbegynnes fra 2023, og at midlene Bufetat bruker på PMTO-tilbudet til kommunene gradvis overføres til kommunene.

Ansvarsdeling ved valg av institusjonsplass

I Prop. 73 L (2016–2017) ble det varslet at departementet ville komme tilbake med forslag til endringer i barnevernloven, med hjemmel for økt kommunal valgfrihet. Det ble forutsatt at kommunene skal velge blant institusjonsplasser Bufetat mener er egnet for det enkelte barn. Det fremkom at departementet tok sikte på å legge frem lovforslag slik at endringer kan gjennomføres når barnevernsreformen trer i kraft.

Slik det fremkommer i Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven, fastholder regjeringen ambisjonen om økt kommunal valgfrihet på institusjonsområdet. I proposisjonen vises det til at det på kort sikt imidlertid er svært krevende å oppfylle forutsetningen fra Prop. 73 L (2016–2017) om tiltak for å sikre et innslag av statlige institusjoner ved økt kommunal valgfrihet. Departementet foreslår derfor ikke endringer i ansvarsdelingen mellom stat og kommune ved valg av institusjonsplass nå. Departementet ser behov for å vurdere spørsmålet nærmere i lys av utfordringene i institusjonsbarnevernet og regjeringens ambisjoner for videreutvikling av tilbudet. Departementet legger videre opp til å vurdere spørsmålet om økt kommunal valgfrihet ved valg av institusjonsplass nærmere når igangsatte og planlagte tiltak på institusjonsområdet er gjennomført og i lys av evalueringen av barnevernsreformen.

Endringer i ansvaret for godkjenning av fosterhjem

Som en del av barnevernsreformen overføres ansvaret for godkjenning av fosterhjem fra fosterhjemskommunen til omsorgskommunen fra 2022, slik at én kommune har ansvaret for både valg og godkjenning av fosterhjem. Målet er å bidra til raskere prosesser, slik at barnet ikke må vente unødig lenge før det kan flytte inn i et fosterhjem. Det er videre vedtatt endringer i fosterhjemsforskriften. Endringene innebærer blant annet at omsorgskommunen kan inngå skriftlig avtale om at fosterhjemskommunen skal foreta den endelige godkjenningen. En slik løsning kan for eksempel være praktisk når barn flytter i fosterhjem i en kommune som ligger langt unna omsorgskommunen. Videre gis omsorgskommunen en plikt til å undersøke om fosterhjemskommunen har informasjon om fosterhjemmet. Videre må omsorgskommunen alltid sørge for å informere fosterhjemskommunen om fosterhjemsplasseringen.

Økonomiske rammevilkår for ordinære fosterhjem

Økt kommunalt finansieringsansvar for ordinære fosterhjem er en sentral del av barnevernsreformen. Det ble i Prop. 73 L (2016–2017) lagt til grunn at tydeligere rammer for forsterkning av fosterhjem bør være på plass før endringene trer i kraft, for å understøtte kommunenes arbeid med fosterhjemstiltak. Dette er bakgrunnen for at Barne- og familiedepartementet i regjeringens strategi for fosterhjemsomsorgen legger frem nye faglige anbefalinger om økonomiske rammevilkår for fosterhjem. Tydeligere rammer for innrettingen av fosterhjemstiltakene innebærer også en oppfølging av Meld. St. 17 (2015–2016) Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste og NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterhjem.

Overgangsordning for spesialiserte fosterhjem og beredskapshjem

Slik det fremkommer i Prop. 73 L (2016–2017) og Prop. 133 L (2020–2021) er det lagt til grunn at barn ikke skal måtte flytte som følge av endringer i egenandeler og retningslinjer for bruk av spesialiserte fosterhjem. Proposisjonen inneholder også bestemmelser om bruk av private aktører. Avtaler om plassering i familiehjem eller fosterhjem tilknyttet private aktører, herunder det avtalte egenandelsnivået, som er inngått før 1. januar 2022 skal kunne videreføres så lenge barnet bor i hjemmet. Departementet legger til grunn at det samme skal gjelde opphold i beredskapshjem. Overgangsordningen innebærer at kommunene skal betale dagens egenandel for plasseringer som ble gjort før reformen trer i kraft.

Kompensasjonen til kommunene

Kommunene vil kompenseres for reformen gjennom en økning i rammetilskuddet. I beregningen av de økonomiske konsekvensene for kommunene av det økte finansieringsansvaret for barnevernstiltak, har Barne- og familiedepartementet benyttet kommunenes bruk av statlige barnevernstiltak det siste tilgjengelige regnskapsåret. Beregningene viser at kommunene på sikt vil måtte betale om lag 1,7 mrd. kroner mer i egenandeler for statlige tiltak sammenlignet med 2020. Kommunene vil kompenseres for dette. I tillegg vil Bufetats utgifter på om lag 400 mill. kroner til hjelpetiltak, refusjonsordningen for fosterhjem og veiledning av fosterhjem overføres til kommunene. Det samlede økonomiske opplegget for reformen vil altså på sikt utgjøre om lag 2,1 mrd. kroner.

Kompensasjonen i 2022 vil være noe lavere. Departementet legger opp til å overføre om lag 1,6 mrd. kroner til kommunene dette året. Årsaken er at kommunene skal betale dagens egenandel for fosterhjemsplasseringer som er inngått før 1. januar 2022. Kommunene vil i 2022 også betale inn egenandeler på dagens nivå for plasseringer gjort siste del av 2021. I tillegg er overføringen av hjelpetiltaket PMTO utsatt, jf. omtale over. Departementet tar forbehold om at det endelige nivået på kompensasjonen fastsettes ved behandlingen av Prop. 1 S (2021–2022).

Når kommunene kompenseres over rammetilskuddet og midlene fordeles etter kostnadsnøkkelen for barnevern, vil kompensasjonen for den enkelte kommune kunne avvike noe fra de faktiske utgiftene på ikrafttredelsestidspunktet. For å dempe denne effekten i en overgangsperiode vil halvparten av rammen som skal innlemmes, bli fordelt særskilt (tabell C) etter faktisk tiltaksbruk (basert på regnskapsåret 2020) i 2022 og 2023.

I tillegg disponerer statsforvalteren skjønnsmidler for å kunne fange opp forhold i kommunene som ikke blir godt nok ivaretatt i inntektssystemet og gjennom andre faste tilskuddsordninger.

Innlemming av tilskudd av øremerkede stillinger i det kommunale barnevernet

Det fremgår av Prop. 73 L (2016–2017) Endringer i barnevernloven (barnevernsreform) og i Prop. 128 S (2016–2017) Kommuneproposisjonen 2018 at det legges opp til at øremerkede midler til stillinger i det kommunale barnevernet skal innlemmes i kommunerammen fra samme år som barnevernsreformen trer i kraft. De øremerkede stillingene i de kommunale barnevernstjenestene ble opprettet i perioden 2011–2018, og midlene bevilges på kap. 854, post 60. Bevilgningen for 2021 er 820 mill. kroner og skal dekke 1 026,2 årsverk i det kommunale barnevernet. Regjeringen vil foreslå å innlemme midlene i rammetilskuddet til kommunene i statsbudsjettet for 2022.

7.2.2 Forslag til ny barnevernslov

Iverksettelse 1. januar 2023

Departementet har i Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven lagt frem forslag til ny barnevernslov. Ny barnevernslov skal bidra til bedre barnevernsfaglig arbeid, styrke barns og foreldres rettssikkerhet og bidra til økt vekt på forebygging og tidlig innsats. Loven skal avløse lov 17. juli 1992 nr. 100 om barnevernstjenester. Departementet tar sikte på at ny barnevernslov kan tre i kraft 1. januar 2023.

Iverksettelse 1. januar 2022

Barne- og familiedepartementet tar sikte på at enkelte av de foreslåtte endringene skal tre i kraft 1. januar 2022 som endringer i gjeldende barnevernlov. Dette er endringer som har nær sammenheng med målene i barnevernsreformen om økt vekt på forebygging og tidlig innsats.

Det foreslås at kommunestyret selv skal vedta en plan for det forebyggende arbeidet. Planen skal beskrive hvordan arbeidet skal organiseres og fordeles mellom tjenestene i kommunen og hvordan etatene skal samarbeide. Forslaget innebærer blant annet at det er kommunestyret som skal avgjøre hvilken oppgave barnevernstjenesten skal ha i det forebyggende arbeidet. Forslaget må ses i sammenheng med kravet som ble innført 1. januar 2021 om at kommunestyret selv, minst en gang i året, skal få en redegjørelse om tilstanden i barnevernstjenesten. Det foreslås videre å klargjøre kommunens ansvar for styring av barnevernstjenesten gjennom å ta ut presiseringen i dagens lov om at det er barnevernstjenestens leder som har ansvaret for oppgavene etter barnevernloven.

Det foreslås også å innføre kompetansekrav i det kommunale barnevernet ved å innføre krav om barnevernfaglig mastergrad eller annen relevant utdanning på tilsvarende nivå for personell i barnevernstjenesten som skal utføre visse kjerneoppgaver. Kravet gjelder også for barnevernstjenestens leder og stedfortredende leder. I bestemmelsen fremgår det at kompetansekravene gjelder fra 2031. Frem til dette tidspunktet foreslås en overgangsordning der kompetansekravet også skal kunne oppfylles gjennom en kombinasjon av videreutdanning og erfaring. Kommunene vil bli kompensert for anslåtte merutgifter som følger av kompetansekravet. Kommunene kan også få dekket utgifter til vikar, pensum, reise og opphold for sine ansatte gjennom tilskuddsordningen for barnevernsfaglig videreutdanning. Det foreslås også at det i visse tilfeller kan gis midlertidig dispensasjon og varig unntak fra kravet om mastergrad. Barne- og familiedepartementet foreslår også å innføre krav om veiledning av ansatte i barnevernstjenesten, samt å gi kommunen en plikt til å ta imot praksisstudenter. Dette er forslag som skal bidra til at nyutdannede skal være godt forberedt på oppgavene som venter dem.

Det er tidligere vedtatt endringer i fosterhjemsforskriften som skal tre i kraft 1. januar 2022. Endringene innebærer blant annet at det stilles krav om at fosterforeldre skal ta imot opplæring før barnet flytter inn i fosterhjemmet. Fosterhjemmet kan ikke godkjennes før opplæringen er gjennomført.

7.3 Helse- og omsorgsdepartementet

7.3.1 Rusreformen

Straffeforfølgning av personer for bruk og besittelse av narkotika til egen bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og utenforskap og kan ha stått i veien for å møte den enkelte med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging. Regjeringen har lagt frem for Stortinget et lovforslag om rusreform, Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.), der straffansvar for erverv, bruk og innehav av en mindre mengde narkotika til egen bruk oppheves, og ansvaret for samfunnets reaksjoner på straffri befatning med narkotika overføres fra justissektoren til helsetjenesten. Forslaget innebærer opprettelse av kommunale rådgivende enheter for narkotikasaker ved etablering av en ny bestemmelse i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. I forslaget fremkommer det at kommunene skal kompenseres for etablering av de nevnte enhetene. Ellers er oppgavene som pålegges kommunene gjennom reformen i hovedsak de samme som kommunene utfører i dag overfor personer som på frivillig grunnlag oppsøker helsetjenesten.

7.3.2 Likeverdsreformen

Regjeringen la i mars 2021 frem Meld. St. 25 (2020–2021) Likeverdsreformen. Målet med Likeverdsreformen er at barn og familier med barn som har behov for sammensatte tjenester, skal oppleve et samfunn som stiller opp, og som gir alle mulighet til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse. Likeverdsreformen gir retning og rammer for utvikling av tjenester rettet mot familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne.

Lovfesting av barnekoordinator

Som en del av Likeverdsreformen har regjeringen i Prop. 100 L (2020–2021) Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator) foreslått å lovfeste en ny barnekoordinatorordning for familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, og som vil ha behov for langvarige og sammensatte eller koordinerte helse- og omsorgstjenester og andre velferdstjenester. Bestemmelsen gjelder for barn til og med 18 år. Proposisjonen ble lagt frem av Kunnskapsdepartementet, og arbeidet med lovforslagene er gjort av Arbeids- og sosialdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Se også omtale under Kunnskapsdepartementet.

Det er krevende å anslå eksakt hvor mange barn og familier som vil oppfylle vilkårene for å ha rett til barnekoordinator, og det er også krevende å anslå eksakt hvor mange av disse som vil ønske å benytte seg av ordningen. Tilsvarende er det også krevende å fremskaffe tall på hvor mange av disse som allerede benytter seg av eller vil komme til å benytte seg av den koordinatorordningen som allerede eksisterer.

I Prop. 100 L (2020–2021) er det skissert ulike forutsetninger for hvor mange som antas å oppfylle vilkårene for å ha rett til barnekoordinator, basert på tall fra Kommunalt pasientregister (KPR). For å beregne antall i målgruppen er det skissert to alternativer for antallet som vil kunne omfattes av den nye rettigheten:

• Et høyt anslag: 5 751 barn (alle barn mellom 0–18 år med omfattende bistandsbehov, og 30 prosent av barn med middels til stort bistandsbehov)

• Et lavt anslag: 2 876 barn (50 prosent av alle barn mellom 0–18 år med omfattende bistandsbehov, og 15 prosent av alle barn med middels til stort bistandsbehov)

Videre er det i Prop. 100 L (2020–2021) lagt til grunn at barnekoordinatorens oppgaver overfor den enkelte familie/barn er omfattende, og at hver barnekoordinator derfor ikke bør ha ansvar for et for stort antall barn/familier. Det er samtidig understreket at dette ikke er en 1:1 tjeneste. På den bakgrunn er det lagt til grunn et rimelig anslag er at en koordinator i gjennomsnitt bør kunne følge opp et sted mellom 5 og 25 barn/familier.

Som nevnt er det krevende å anslå eksakt hvor mange barn og familier som vil oppfylle vilkårene for å ha rett til barnekoordinator. Departementene som er nevnt ovenfor, vurderer at ytterpunktene som er presentert i Prop. 100 L (2020–2021) gir en målgruppe som enten er for vid eller for smal, og at det mest realistiske anslaget sannsynligvis finnes et sted imellom. Videre er det lagt til grunn at kommunene til en viss grad må benytte eksisterende personell/koordinatorer som barnekoordinatorer. Departementene legger til grunn at det for den kommunale helse- og omsorgstjenesten vil være hensiktsmessig og ressursbesparende å bygge videre på eksisterende koordinatorordning, herunder etablerte koordinerende enheter.

Det er usikkert om samtlige i målgruppen vil ønske et slikt tilbud. Videre vurderes det at antallet barn/familier på liste vil variere ut fra bistandsbehov. På denne bakgrunn vurderer departementene at anslaget vil være et sted mellom 80 og 100 prosent av barn med omfattende bistandsbehov og mellom 15 og 30 prosent av barn med middels til stort bistandsbehov, og at en differensierer antallet barn/familier per liste basert på bistandsbehov fra 10 til 20. Dette gir en anslått merkostnad for kommunene på inntil 249 mill. kroner. Videre legges det til grunn at kommunene til en viss grad må benytte eksisterende personell/koordinatorer som barnekoordinatorer.

Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake med en nærmere beregning av kompensasjon til kommunesektoren i statsbudsjettet for 2022. Departementene tar forbehold om at lovendringene først vil gjennomføres når det er budsjettmessig dekning for dem.

7.3.3 Leve hele livet 2019–2023

Regjeringen følger opp Meld. St. 15 (2017–2018) Leve hele livet – En kvalitetsreform for eldre. Målet med reformen er at eldre kan mestre livet lenger og ha en trygg, aktiv og verdig alderdom.

Kommunestyrene behandler og vedtar hvordan reformens innsatsområder og løsninger kan gjennomføres lokalt, basert på lokale utfordringer og behov. Planprosesser i kommunene bør ha bred medvirkning fra eldrerådene. Nasjonalt og regionalt støtteapparat skal bistå kommunesektoren i planlegging, omstillings- og endringsarbeid. De kommunene som omstiller seg i tråd med reformen blir prioritert innenfor en rekke relevante tilskuddsordninger fra og med 2021 og ut reformperioden. Det vises til Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet for detaljer om innretning av plankrav knyttet til reformen, og hvilke tilskuddsordninger som inngår i prioriteringen.

Rapporteringer fra statsforvalterne i 2020 viser at mange kommuner er om lag et halvt til ett år forsinket i reformarbeidet på grunn av covid-19-situasjonen. Det er dermed stor variasjon mellom kommunene i hvor langt de har kommet i reformarbeidet; noen er fortsatt i oppstartsfasen med planlegging, mens andre er over i gjennomføringsfasen med implementering.

Kommunene oppfordres til å legge reformens satsingsområder til grunn for det generelle plan- og kvalitetsforbedringsarbeidet i omsorgssektoren. Reformen bør ses i sammenheng med langsiktig planlegging og dimensjonering både av kapasitet og kompetanse i tjenestene. Gjennomføring av Leve hele livet er avhengig av en rekke nye strategier og planer, herunder Kompetanseløft 2025, Demensplan 2025, pårørendestrategi, nasjonal ernæringsstrategi for eldre og stortingsmelding om lindrende behandling og omsorg. Disse satsingene skal sammen med reformen bidra til en ny og bærekraftig politikk som skal sikre innbyggerne et godt og trygt liv. Det legges derfor til grunn at staten samordner initiativene overfor kommunene på omsorgsfeltet for å bidra til en felles, systematisk og langsiktig oppfølging både i statlig og kommunal sektor i 2022.

Nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre

Feil- og underernæring hos eldre er en utfordring i dag. Mange eldre får ikke ivaretatt sine grunnleggende behov for mat, ernæring og gode måltidsopplevelser. Som en del av oppfølgingen av Leve hele livet har regjeringen våren 2021 lagt frem en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre i sykehjem og som mottar hjemmetjenester. Målet med strategien er å skape gode måltidsopplevelser og redusere feil- og underernæring. Strategien har tre innsatsområder: systematisk ernæringsarbeid, kunnskap og kompetanse og individuelt tilpasset mat- og ernæringsoppfølging. Den skal bidra til å understøtte og forsterke gjennomføringen av innsatsområdet Mat og måltider i Leve hele livet. Strategien og dens tiltak skal inngå som en del av støtteapparatenes veiledningsmateriell i gjennomføring av Leve hele livet, og brukes som grunnlag for kommunene til å utvikle egne tilpassede ernæringsstrategier som en del av det øvrige planarbeidet i kommunene.

7.3.4 Investeringstilskuddet for heldøgns omsorgsplasser

Investeringstilskuddet som er en del av oppfølgingen av Leve hele livet, har som formål å stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger for personer med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester.

Plankrav

Som varslet i Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet vil det innføres et plankrav ved søknad om investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser. Formålet med plankravet er å stimulere til bedre og mer helhetlige, langsiktige behovsvurderinger før kommunene investerer i nye eller rehabiliterer de mest kostnadskrevende tilbudene.

Innføringstidspunktet var opprinnelig foreslått til 2021, men med mulighet for å tilpasse tidspunktet til koronasituasjonen. Av hensyn til kommunenes ekstraordinære innsats under pandemien utsettes innføringen av plankravet til 1. januar 2022. Dette innebærer at søknader som kommer inn i løpet av 2021 ikke omfattes av plankravet. Videre vil det bli vurdert om prosjekter som påbegynnes i 2021, men hvor søknad sendes i 2022, skal omfattes. Prosjekter som påbegynnes i 2022 omfattes av et plankrav.

Det legges ikke opp til at plankravet medfører behov for rullering eller endring av allerede vedtatte overordnede planer. Innholdet i plankravet vil være:

• beskrivelse av dagens bo- og tjenestetilbud

• utarbeide et kunnskapsgrunnlag basert på tilgjengelig statistikk

• beskrivelse av hvordan brukermedvirkning er ivaretatt

• beskrivelse av hvordan investeringer og drift er ivaretatt i økonomiplan og/eller årsbudsjett

• behovsvurderinger – helhetlig vurdering av overnevnte punkter

Mindre tiltak som først og fremst skal bidra til bedre kvalitet på eksisterende omsorgsplasser er fritatt fra plankravet, som fellesareal som kun er til bruk for beboerne i omsorgsbygget, opparbeiding av uteareal, for eksempel etablering av sansehage og rene utbedringer som installering av velferdsteknologi, sprinkleranlegg, heis med mere.

Husbanken vil frem mot innføringen utvikle skjemaer/verktøy til nytte i kommunenes planleggingsprosesser. Kommunene bes derfor om tidlig å kontakte Husbankens regionkontor for dialog om kartlegging, planer og konkrete prosjekter og hva plankravet betyr for disse tiltakene.

Utbetalingsprofil

I Prop. 105 S (2019–2020) Kommuneproposisjonen 2021 ble det varslet at Helse- og omsorgsdepartementet tok sikte på å innføre ny utbetalingsprofil for investeringstilskuddet fra og med budsjettåret 2021. I Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet ble derimot ny utbetalingsprofil utsatt. Eventuelle endringer i utbetalingsprofilen for 2022 vil bli presentert i Prop. 1 S (2021–2022) for Helse- og omsorgsdepartementet.

7.3.5 Kompetanseløft 2025

Regjeringen vil ha en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste med dyktige ansatte som kan gi god helsehjelp og omsorg. Derfor har regjeringen lagt frem en ny plan for å sikre rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten, Kompetanseløft 2025. Ansvaret for å sikre en faglig sterk tjeneste og tilstrekkelig og kompetent bemanning ligger hos kommunene og fylkeskommunene. Med Kompetanseløft 2025 ønsker regjeringen å understøtte kommunene og fylkeskommunene i deres arbeid med å forvalte dette ansvaret. Kompetanseløft 2025 består av fire strategiske områder og tilhørende tiltak. Det legges opp til at tiltakene skal videreutvikles i planperioden. Som en del av oppfølgingen av Kompetanseløft 2025 har regjeringen nedsatt et samarbeidsforum med sentrale parter i arbeidslivet, som blant annet vil drøfte spørsmål om heltid/deltid, vikarbruk og oppgaveglidning.

7.3.6 Demensplan 2025

Demens er en stor utfordring globalt, og nye tall anslår at minst 100 000 nordmenn har en demenssykdom i dag. Det er ventet at tallet vil øke de neste årene. Regjeringen la i desember 2020 frem Demensplan 2025. Demensplan 2025 er den tredje nasjonale demensplanen og er regjeringens femårsplan (2021–2025) for å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Det overordnede målet er å bidra til et mer demensvennlig samfunn.

Demensplan 2025 består av fire innsatsområder med tilhørende tiltak, herunder varierte og tilpassede aktivitetstilbud, videreføre arbeidet med diagnose til rett tid og systematisk oppfølging etter diagnose og bidra til økt bevissthet om demens i samfunnet.

7.3.7 Pårørendestrategi og handlingsplan

Regjeringen la i desember 2020 frem en samlet pårørendestrategi og handlingsplan. Målene for strategien er å anerkjenne pårørende som en ressurs, samt god og helhetlig ivaretakelse av alle pårørende slik at pårørende kan leve gode egne liv og kombinere pårørenderollen med utdanning og arbeid. Videre er det et mål at ingen barn skal måtte ta omsorgsansvar for familie eller andre. Strategien består av seks innsatsområder og 32 tiltak.

7.3.8 Forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenestene

Per 1. januar 2021 deltar kommunene Selbu, Stjørdal, Bjørnafjorden, Lillesand og Indre Østfold i forsøket. Forsøket utvides med ytterligere seks kommuner. Kommunene Froland, Lødingen, Enebakk og Lyngdal får inntektspåslag fra 1. april 2021 og deltar i forsøkets finansieringsmodell fra 1. oktober 2021. Kommunene Askøy og Arendal vil få inntektspåslag fra 1. juli 2021 og deltar i forsøkets finansieringsmodell fra 1. januar 2022. Forsøket skal etter planen pågå ut 2022. Forsøket følgeevalueres. Når det gjelder utvidelsen og erfaringer fra forsøket vises til nærmere omtale i Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet og Stortingets behandling av denne (jf. Innst. 11 S (2020–2021)).

7.3.9 Nasjonalt velferdsteknologiprogram

Nasjonalt velferdsteknologiprogram ble etablert i 2013 og inngikk i regjeringens plan Omsorg 2020. Målet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av tjenestetilbudet i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Programmet er videreført ut 2021.

Regjeringens videre arbeid med velferdsteknologi vil presenteres i Prop. 1 S for Helse- og omsorgsdepartementet for 2022.

7.3.10 Nytt krav til samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak

Regjeringen fremmet våren 2021 et forslag om å innføre et nytt krav til samarbeidsavtalen mellom kommuner og helseforetak, jf. Prop. 102 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven. Kravet innebærer at avtalen må inneholde en konkret beskrivelse av hvordan kommuner og helseforetak skal planlegge og utvikle tjenester sammen. Formålet med lovendringen er å bidra til bedre felles planlegging mellom kommuner og helseforetak for å sikre sammenhengende, bærekraftige helse- og omsorgstjenester. Forslaget er en oppfølging av Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 og avtalen mellom KS og regjeringen av 23. oktober 2019 om etablering av 19 helsefellesskap.

7.3.11 Digitalisering og e-helse

Digitalisering av helse- og omsorgssektoren er et felles mål for kommunene og staten. Skal vi lykkes er det viktig at innføringen av de nasjonale e-helseløsningene prioriteres og koordineres i fellesskap, og at kommunesektoren settes i stand til å understøtte disse. I desember 2020 inngikk Helse- og omsorgsdepartementet en samarbeidsavtale med KS om innføring av nasjonale e-helseløsninger.

Det er et mål at nasjonale e-helseløsninger, som kjernejournal, e-resept og helsenorge.no, skal tas i bruk av alle relevante aktører i helse- og omsorgssektoren. Kommunal helse- og omsorgstjeneste skal få bedre digital støtte og oversikt over pasientenes legemiddelbruk ved å ta i bruk kjernejournal, e-resept og pasientens legemiddelliste. Pasientens legemiddelliste skal prøves ut i Helse Vest RHF og Bergen kommune høsten 2021. Sykehus i Helse Sør-Øst RHF og Helse Nord RHF er i gang med deling av dokumenter i kjernejournal. Flere kommuner og fastleger tar også i bruk helsenorge.no for administrasjon av behandlingsforløp og digital dialog. Kjernejournal vil også etter planen bli utvidet med laboratorie- og radiologisvar for helsepersonell i 2022, som en del av satsingen på samhandlingsløsninger i Prop. 1 S (2020–2021).

En grunnleggende forutsetning for å lykkes med digitaliseringen er at IKT- og informasjonssikkerhet ivaretas, og det er et mål å løfte sikkerhetsnivået i sektoren. Befolkningen skal ha tillit til at helse- og omsorgstjenesten ivaretar deres personvern og tar i bruk mulighetene teknologien gir for å utvikle bedre tjenester.

Direktoratet for e-helse skal bidra til en helhetlig digitalisering i helse- og omsorgssektoren og har etablert en nasjonal oversikt over digitaliseringstiltak i sektoren, nasjonal e-helseportefølje. Kommunene er oppfordret til å forelegge planer om digitaliseringstiltak med nasjonal betydning for Direktoratet for e-helse. Direktoratet for e-helse utarbeidet i 2020 et felles veikart sammen med helse- og omsorgssektoren. Veikartet skal synliggjøre planer for utvikling og innføring av de nasjonale e-helseløsningene og gi aktørene i helse- og omsorgssektoren oversikt over tiltak, milepæler og avhengigheter. Målet er at veikartet skal fungere som et utgangspunkt for kommunenes vurderinger og prioriteringer ved innføring og bruk av nasjonale e-helseløsninger. Videre arbeider Helse- og omsorgsdepartementet med et høringsnotat om lov- og forskriftsbestemmelser for virksomhetene i helse- og omsorgstjenestens plikt til å betale for å gjøre de nasjonale e-helseløsningene tilgjengelig for personellet. Dette er en oppfølging av Prop. 65 L (2019–2020) Lov om e-helse (e-helseloven) som ble trukket tilbake 16. oktober 2020.

Arbeidet med felles kommunal journalløsning (Akson) pågår og er organisert gjennom en styringsgruppe hvor et utvalg foregangskommuner, KS og Helse- og omsorgsdepartementet er representert. Styringsgruppen har blant annet forberedt etablering av et selskap som vil ha ansvar for det videre arbeidet med felles kommunal journalløsning. Dette er i tråd med omtalen i Prop. 1 S (2020–2021) for Helse- og omsorgsdepartementet, jf. Innst. 11 S (2020–2021) der det ble signalisert at det skulle tas sikte på etablering av et selskap med kommunalt majoritetseierskap innen 1. juli 2021. KS har vedtatt at de vil etablere et heleid aksjeselskap som vil ivareta videre programaktiviteter og utredningsarbeid frem til et beslutningsgrunnlag legges frem for kommunene for videre veivalg. For kommuner som omfattes av Helseplattformen i Midt-Norge, innføres et felles journalsystem for sykehus og kommuner, inkludert fastleger i regionen. Dette er en nasjonal utprøvning av målbildet for Én innbygger – én journal.

Kommunene har gjort en betydelig innsats i arbeidet med digitaliseringstiltak under koronapandemien. Digitalisering bidrar til å styrke overvåking av pandemien, effektivisere testing og smittesporing, begrense smittespredning og til å understøtte vaksinasjon. Det er sentralt at kommunene har beredskap til å prioritere digitaliseringstiltak i forbindelse med pandemien, herunder vaksinasjon, også fremover, og at de gode erfaringene og nye samarbeidsformer videreføres.

Riktig bruk av velferdsteknologi kan bidra til at eldre kan bo hjemme lenger, og oppleve økt trygghet og livskvalitet. Nasjonalt velferdsteknologiprogram videreføres ut 2021, og Helsedirektoratet vil komme med anbefaling om veien videre i 2021. Med digital hjemme-oppfølging kan innbyggere og pasienter følges opp i hjemmet med videokonsultasjoner, oppfølging basert på pasientrapporterte data eller nettbaserte behandlingsprogram. Dette kan bidra til at innbyggere og pasienter opplever økt grad av mestring, et mer tilpasset tilbud, og at sykdomsutvikling fanges opp tidligere. Det pågår i dag en utprøving av digital hjemmeoppfølging i et utvalg kommuner som vil ferdigstilles i løpet av 2021.

Skatteetaten har modernisert folkeregisteret og ny personidentifikator skal innføres i Norge innen 2032. Det etableres i den forbindelse en ny persontjeneste for distribusjon av folkeregisterinformasjon i helse- og omsorgssektoren. Det er et mål at helse- omsorgsektoren tar i bruk tjenesten fra og med 2022. Fra 1. januar 2022 blir det obligatorisk å melde inn dødsårsak elektronisk. Elektronisk melding av dødsfall og dødsårsak medfører at melding går direkte til Folkeregisteret og Dødsårsaksregisteret.

7.3.12 Endringer i tobakksskadeloven

Stortinget har vedtatt en rekke endringer i tobakksskadeloven som ledd i gjennomføringen av EUs tobakksdirektiv 2014/40/EU. Direktivet er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen og lovendringene har derfor ikke trådt i kraft. Helse- og omsorgsdepartementet forventer at ikrafttredelse vil skje i 2022.

Kommunenes tilsynsplikter etter tobakksskadeloven § 35 tredje ledd vil da utvides tematisk, ved at det innføres en rekke nye produktkrav til tobakksvarer, elektroniske sigaretter og nikotinprodukter, jf. Prop. 142 L (2015–2016) Endringer i tobakksskadeloven (gjennomføring av direktiv 2014/40/EU og standardiserte tobakkspakninger). Kommunene har plikt til å føre tilsyn med at salgssteder overholder disse produktkravene.

7.4 Justis- og beredskapsdepartementet

7.4.1 Sivilbeskyttelsesloven

Stortinget har 23. februar 2021 vedtatt endringer i sivilbeskyttelsesloven, jf. Prop. 136 L (2019–2020). Loven trådte i kraft 1. mai 2021. Gjennom lovendringen i § 12 fjerde ledd er departementet gitt hjemmel for å gi forskrift om krav til rom og kommunal grunn til bruk for innsats, utdannings- og øvingsformål, og om utgiftsdeling mellom kommunene. I tillegg gir sivilbeskyttelsesloven § 13 fjerde ledd hjemmel til å gi forskrifter om lagring av Sivilforsvarets materiell og om utgiftsdeling mellom kommunene.

Nærmere krav til rom og lagre som stilles til disposisjon for Sivilforsvaret er under utarbeidelse i en samleforskrift for Sivilforsvaret, med forventet høring våren 2021. Kravene som stilles i forskrift skal ligge innenfor gjeldende lovbestemmelser. Det er således ikke tale om endringer eller utvidelser av oppgaver for kommunesektoren, men en konkretisering av de pliktene som allerede foreligger etter gjeldende lovbestemmelser. For kommuner som ikke har fulgt opp sine forpliktelser etter gjeldende lovbestemmelser, vil dette kunne medføre økte utgifter.

Samtidig legges det opp til at forskriften skal inneholde bestemmelser om utgiftsdeling mellom kommunene. Slike regler skal bidra til en mer rettferdig fordeling av utgiftene mellom kommunene i sivilforsvarsdistriktet, slik at det ikke bare er kommuner som stiller rom og lagre til rådighet for Sivilforsvaret som må dekke utgiftene.

7.4.2 Lov om arv- og dødsboskifte

Ved endringslov 18. desember 2020 nr. 149 ble det vedtatt en ny bestemmelse i lov om arv- og dødsboskifte. Den nye bestemmelsen gjelder tilfeller der det i et dødsbo inngår en landbrukseiendom som består av minst fem dekar jordbruksareal eller minst 25 dekar produktiv skog. Bestemmelsen setter en frist på tre år for å overføre landbruks-eiendommen til en ny eier, uavhengig av hvor lang tid det ellers tar å få gjennomført skiftet av dødsboet. Det tas sikte på at bestemmelsen skal tre i kraft 1. januar 2022. Bestemmelsen gir noen nye oppgaver til kommunene: Kommunen skal innen ett år etter dødsfallet varsle dødsboet om treårsfristen. Videre kan kommunen etter søknad forlenge fristen hvis det foreligger særlige grunner. Dersom fristen oversittes, kan kommunen gripe inn og kreve eiendommen solgt.

7.5 Klima- og miljødepartementet

7.5.1 Regjeringens politikk for grønn skipsfart

Regjeringens handlingsplan for grønn skipsfart (2019) legger rammene for arbeidet med klima- og miljøvennlig skipsfart. Regjeringens ambisjon er å halvere utslippene fra innenriks sjøfart og fiske innen 2030. I klimaplanen for 2030 stadfestes denne ambisjonen. Handlingsplanen pekte på rutegående passasjerbåter og ferjer som satsingsområder for innføring av null- og lavutslippsløsninger. Det har de siste årene vært en rask innfasing av ferjer med elektrisk fremdrift. Fra én batteridrevet ferje i 2015 er det ventet nærmere 80 ferjer med batteripakker på vannet i 2022. Det er usikkert hvor store merkostnader fylkeskommunene får som følge av investering og drift av lav- og nullutslippsløsninger på ferjene, og hvor mye som skyldes forhold som flåtefornyelse, tilbudsforbedring og underliggende kostnadsutvikling.

Utviklingen innen hurtigbåtsegmentet ligger noe bak ferjene, og videre teknologiutvikling er nødvendig. Hurtigbåtordningen i Miljødirektoratet som ble videreført med 80 mill. kroner i statsbudsjettet for 2021, retter seg inn mot fylkeskommuner og kommuner, og støtter prosjekter for nullutslippshurtigbåter. Ordningen legger til rette for videre utvikling av konsepter for nullutslippshurtigbåter og bidrar til å legge til rette for at fylkeskommunene kan satse på nullutslippshurtigbåter. I handlingsplanen varslet regjeringen at det ved fremtidige revisjoner av kostnadsnøklene i inntektssystemet for fylkeskommunene, vil tas hensyn til kostnadsøkninger som følge av at fylkeskommunene har stilt krav om lav- og nullutslippsløsninger i fremtidige ferje- og hurtigbåtsamband. Regjeringen økte i 2018 rammetilskuddet til fylkeskommunene med 100 mill. kroner slik at de kunne prioritere lav- og nullutslippsløsninger på ferjer og hurtigbåter, og i 2021 er satsingen økt med ytterligere 100 mill. kroner. I regjeringens klimaplan for 2030 varsles det at det vil innføres lav- og nullutslippskriterier for alle nye ferjeanbud i løpet av 2023 der det ligger til rette for det, og for alle nye hurtigbåtanbud der det ligger til rette for det i løpet av 2025. I tillegg stadfestet regjeringen at den vil fortsette å støtte fylkeskommunene slik at de kan velge lav- og nullutslippsløsninger for ferjer og hurtigbåter.

7.6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet

7.6.1 Om høring av forslag til ny lovbestemmelse om privatrettslige virkninger av ugyldige disposisjoner etter kommunelovens økonomibestemmelser

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte 20. juni 2019 på høring et forslag om en ny bestemmelse i kommuneloven. Forslaget tok sikte på å regulere hvordan kommunen og kommunens avtaleparter skal innrette seg dersom en avtale er kjent ugyldig. I praksis handlet forslaget om det etteroppgjøret som må skje hvis avtalepartnerne har utvekslet ytelser i samsvar med en ugyldig avtale.

Det var svært få høringsinstanser som uttalte seg i høringsrunden. På bakgrunn av en fornyet vurdering, har departementet kommet til at høringsforslaget ikke vil bli fulgt opp med en lovproposisjon. Departementet mener at de ulovfestede reglene som vil komme til anvendelse ved et slikt etteroppgjør, gir et tilstrekkelig og balansert rettslig grunnlag for å løse slike saker.

7.6.2 Revidert veileder om statlig styring av kommuner og fylkeskommuner

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har revidert veileder om statlig styring av kommuner og fylkeskommuner. Veilederen inneholder prinsipper og retningslinjer for statlig styring av kommuner og fylkeskommuner, samt en utfyllende veiledningsdel om arbeidet med ulike styringsvirkemidler overfor kommunesektoren. Veilederen retter seg mot departementer, direktorater og andre statlige etater som utarbeider reformer eller andre tiltak som berører kommuner og fylkeskommuner. Veilederen er revidert slik at den er oppdatert i samsvar med den nye kommuneloven av 22. juni 2018 nr. 83. Det viktigste nye i kommuneloven er at det kommunale selvstyret og prinsipper for nasjonale myndigheters forhold til det kommunale selvstyret er lovfestet.

7.6.3 Forslag om endring av lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger

Prop. 105 L (2020–2021) Endringer i lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger (utvidet mulighet til flagging med andre flagg) ble fremmet for Stortinget 12. mars 2021. Proposisjonen inneholder forslag om å endre kommunene og fylkeskommunenes adgang til å flagge med andre flagg fra sine bygninger i forbindelse med arrangement, markering eller merkedag av allmenn interesse, uten at det er vilkår om at arrangementet må ha tilknytning til bygget det flagges fra.

7.6.4 Forslag om endring av IKS-loven mv.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmet 9. april 2021 Prop. 143 L (2020–2021) Endringer i lov om interkommunale selskaper mv. (fjernmøter og elektronisk signering av protokoller). Forslaget innebærer at representantskapet og styret i interkommunale selskaper kan ha fjernmøter og benytte elektronisk signatur på møteprotokollene. Selskapene har det siste året fått erfaring med fjernmøter og bruk av elektronisk signatur, siden de en periode har hatt adgang til dette med hjemmel i midlertidig lov 6. november 2020 nr. 126 om unntak fra kommuneloven og IKS-loven (tiltak for å avhjelpe konsekvenser av covid-19). Forslaget innebærer at de midlertidige hjemlene blir permanente, og at reglene for interkommunale selskap i større grad blir i tråd med de interkommunale samarbeidene som er regulert i kommuneloven.

I samme proposisjon fremmet departementet også forslag om å forlenge varigheten av midlertidig lov om unntak fra kommuneloven og IKS-loven (tiltak for å avhjelpe konsekvenser av covid-19) § 1. Det følger av loven at den skal oppheves 1. juni, men forslaget er at loven skal gjelde til 10. november 2021. Forslaget innebærer dermed at folkevalgte organer i kommuner og fylkeskommuner, kan benytte fjernmøte for å behandle saker som skal foregå for lukkede dører etter kommuneloven § 11-5 andre ledd.

7.6.5 ESA-sak om skattefritak og konkursimmunitet og arbeidet med like konkurransevilkår

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) åpnet i 2013 sak om det generelle skattefritaket for blant annet staten, kommuner og fylkeskommuner. Saken ble i 2015 utvidet til også å gjelde konkursimmunitet, og ESAs foreløpige forslag til tiltak var da å innføre en generell plikt til å skille ut økonomisk aktivitet i offentlig sektor til egne rettssubjekter. Som omtalt i tidligere kommuneproposisjoner har det vært ulike utredninger, og det har blant annet vært nedsatt en ekstern arbeidsgruppe ledet av professor Erling Hjelmeng og bestilt samfunnsøkonomiske analyser fra Oslo Economics. Den siste delrapporten fra Oslo Economics kom i januar 2020.

Regjeringen har nå tatt stilling til hvordan ESA-saken skal følges opp av Norge. Nærings- og fiskeridepartementet sendte 3. mai 2021 brev til ESA hvor regjeringens syn på saken beskrives. Her skriver departementet at utredningene og kartleggingen tyder på at selv om offentlige virksomheter driver med økonomisk aktivitet av ulike typer, er det meste av lite omfang. Den økonomiske aktiviteten som er av et visst omfang, er i stor grad enten allerede skilt ut i selskaper som kan gå konkurs og betaler skatt, eller regulert på en måte som skal bidra til å sikre overholdelse av statsstøttereglene.

Regjeringen foreslår ikke å innføre generelle regler om skatteplikt eller krav til organisering og utskilling av den økonomiske aktiviteten i egne rettssubjekter for offentlige virksomheter, herunder kommuner og fylkeskommuner. Regjeringen mener en bedre løsning på saken er å gjøre en sektorgjennomgang og vurdere tiltak som for eksempel endret regulering av de aktivitetene og sektorene der problemet er størst. Regjeringen vil ha dialog med ESA om videre oppfølging av saken.

7.6.6 Retningslinjer fra Europarådet om offentlig etikk

Ministerkomiteen i Europarådet vedtok 11. mars 2020 Guidelines of the Committee of Ministers of the Council of Europe on public ethics. Retningslinjene bygger på Recommendation No. R(2000) 10 of the Committee of Ministers to member States on codes of conducts for public officials og innebærer en konsolidering av vedtatte konvensjoner, rekommandasjoner og retningslinjer. Formålet med retningslinjene er å hjelpe Europarådets medlemsstater til å etablere et omfattende og effektivt rammeverk for offentlig etikk og fremme en offentlig etikkultur. Retningslinjene er vidtrekkende og dekker alle kategorier av offentlige tjenestemenn på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Departementet vil oversette rekommandasjonen og bidra til at den blir kjent i offentlig sektor.

7.6.7 Prop. L om lov om endringer i inndelingslova – tospråklig navn på Nordland fylke

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i vår fremmet en lovproposisjon til Stortinget med forslag om endringer i § 29 i lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingsloven), slik at det offisielle navnet på Nordland fylke blir Nordland eller Nordlánnda. Fylket får dermed to fylkesnavn, et norsk og et lulesamisk, jf. Prop. 88 L (2020–2021) Endringer i inndelingslova (innføring av tospråklig navn på Nordland fylke, norsk og lulesamisk).

Samisk språk og kultur er fremtredende i store deler av Nordland. Regjeringen har lagt avgjørende vekt på at Nordland er det eneste fylket der det er aktuelt å fastsette et offisielt lulesamisk navn. For regjeringen har det også vært viktig at Nordland fylkeskommune er opptatt av at både nordsamisk og sørsamisk navneform skal benyttes i informasjonen fra fylkeskommunen, slik at også disse språkgruppene blir ivaretatt.

7.6.8 Endringer i plan- og bygningsloven

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å sende forslag til endringer i plan- og bygningsloven på høring i 2021 som gjelder mer effektive planprosesser og gjennomføring av planer ved fortetting og transformasjon i byer og tettsteder. Endringen berører bl.a. finansiering av infrastruktur (utbyggingsavtaler mv.).

7.6.9 Endringer i sameloven (konsultasjoner)

Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 19. februar 2021 frem forslag til lovregler for myndighetenes konsultasjoner med samiske interesser i Prop. 86 L (2020–2021) Endringer i sameloven mv. (konsultasjoner). Lovforslaget går ut på at sameloven får et eget kapittel om konsultasjoner. Forslaget er en oppfølging av et av forslagene i samerettsutvalgets utredning NOU 2007: 13 Den nye sameretten.

For statlig nivå foreslår regjeringen å lovfeste overordnede saksbehandlingsregler for konsultasjoner. Mer detaljerte regler er det aktuelt å gi i forskrift.

For kommuner og fylkeskommuner foreslår departementet en mer fleksibel løsning, der kun selve konsultasjonsplikten blir forankret i loven. Det innebærer at kommuner og fylkeskommuner selv kan tilpasse gjennomføringen av konsultasjoner til forholdene i sin kommune og til den enkelte sak. Forslaget skal legge til rette for bedre og mer effektive konsultasjoner mellom offentlige myndigheter og Sametinget og andre berørte samiske interesser.

7.6.10 Utbyggingsavtaler

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å sende et forslag til endring i reglene om utbyggingsavtaler på høring i løpet av 2021. Forslaget vil kunne bidra til raskere boligbygging, gjennom å legge til rette for at nødvendig infrastruktur faktisk blir etablert. Arbeidet med forslaget følger opp Granavolden-plattformens punkt om at regjeringen skal «[s]ikre bedre sammenheng mellom planlegging og byggesaksbehandling, rekkefølgekrav og utbyggingsavtaler.»

7.6.11 Overvann

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har foreslått endringer i gjennomførings- og byggesaksdelen av plan- og bygningsloven knyttet til overvannshåndtering. Forslagene følger opp Overvannsutvalgets utredning, NOU 2015: 16 Overvann i byer og tettsteder, og de var på høring med høringsfrist 2. juni 2020. De foreslåtte endringene i høringen er ment å gi kommunene bedre virkemidler for å forebygge mot skade på byggverk og å utnytte overvann som ressurs. Et generelt utgangspunkt for forslagene er at kommunene skal kunne pålegge private grunneiere å opparbeide overvannsløsninger i større omfang enn i dag. Dette gjelder både ved nybygging og for bebygde eiendommer. For nye byggetiltak ble det foreslått å utvide dagens regler i plan- og bygningsloven kapittel 18 om opparbeidingsplikt og refusjon. For bebygde eiendommer ble det foreslått at kommunen kan pålegge tiltak, men med strengere rammer enn for nybygging. Det er en forutsetning at tiltaket skal løse et konkret problem der overvann fra en eiendom forårsaker skade eller ulempe for andre. Det ble også foreslått enkelte andre mindre endringer i plan- og bygningsloven. Endringsforslagene bør ses i sammenheng med forslag til endringer i forurensingsloven, vass- og avløpsanleggslova og justeringer i byggesaksforskriften og byggteknisk forskrift. Disse var på høring parallelt. Det tas sikte på å fremme lovproposisjon for Stortinget i 2022.

7.6.12 Nye krav til avstand, parsellindeling og branngater på campingplasser

Kommunal- og moderniseringsdepartementet tar sikte på å innføre nye krav til avstand, parsellinndeling og branngater på campingplasser. Kravene planlegges å tre i kraft 1. januar 2022. Formålet med endringene er å forenkle regelverket og styrke brannsikkerheten. Et enklere og tydeligere regelverk vil gjøre det lettere for kommunene, særlig det lokale brannvesenet, å føre tilsyn med campingplassene.

Mange campingenheter på eksisterende campingplasser er plassert i strid med gjeldende regelverk. Selv om det nye regelverket ikke vil regulere bestående tilstander (det vil gjelde for «nye tiltak» på campingplassene), vil implementering av nytt regelverk kunne føre til økt oppmerksomhet om og oppfølging av eksisterende ulovligheter. Det er kommunene som er bygningsmyndighet, og som etter loven skal gi veiledning om regelverket, behandle byggesøknader og forfølge ulovligheter.

7.6.13 EØS-regelverket for offentlig støtte

EØS-regelverket for offentlig støtte regulerer offentlige myndigheters mulighet til å gi støtte til enkelte foretak eller næringer for å sikre like konkurranse- og rammevilkår i hele EØS-området. Ulike deler av regelverket er fortsatt oppe til revisjon. Europakommisjonen har allerede vedtatt nye retningslinjer for regionalstøtte, som regulerer adgangen til å gi distriktsrettet investeringsstøtte og driftsstøtte i svært spredtbygde områder, slik som ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Nytt virkeområde for distriktsrettet investeringsstøtte og ny ordning med differensiert arbeidsgiveravgift vil tre i kraft fra 1. januar 2022.

7.7 Kulturdepartementet

7.7.1 Ny språklov

Stortinget behandler våren 2021 forslag til ny språklov. Når språkloven tar til å gjelde, vil fylkeskommunene bli innlemmet i pliktregelverket i språkloven. Det vil si at de vil måtte bruke nynorsk og bokmål etter reglene i loven. Etter § 15 skal fylkeskommunen bruke det norske skriftspråket som det private rettssubjektet selv har brukt ved skriftlig henvendelse til fylkeskommunen. I skriv til en kommune skal fylkeskommunen bruke det språket som kommunen har vedtatt etter § 11 i språkloven.

Videre blir fylkeskommunen omfattet av regelen i § 16 om krav til skrivekompetanse. Fylkeskommunene skal sørge for å ha den nødvendige skrivekompetansen som kreves for å bruke både bokmål og nynorsk etter reglene i loven. Sidemålsopplæring i videregående opplæring anses som tilstrekkelig for å oppfylle lovens krav på dette området. Språkloven medfører ingen andre merkostnader for arbeidsgiver enn de som kommer av å tilby de ansatte eventuell tilleggsopplæring i bokmål og nynorsk.

Språkrådet har i oppdrag å tilby slike kurs kostnadsfritt for fylkeskommunen. Språkrådet må gjøre kapasitetsvurderinger, men særlig i en overgangsfase vil dette arbeidet bli prioritert. Språkrådet har ellers hjemmel i språkloven til å gi råd og veiledning om hvordan reglene er å forstå.

7.8 Kunnskapsdepartementet

7.8.1 Ny opplæringslov

Opplæringslovutvalget leverte sin utredning, NOU 2019: 23 Ny opplæringslov, i desember 2019. Utvalget har foreslått en ny opplæringslov som skal erstatte dagens lov. NOU-en har vært på høring, og Kunnskapsdepartementet arbeider nå med oppfølgingen. Kunnskapsdepartementets arbeid med ny lov må også ses i sammenheng med oppfølging av Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO og Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Det tas sikte på å sende forslag til ny opplæringslov på høring sommeren 2021 og å legge frem en lovproposisjon for Stortinget i 2022. Ny lov skal etter planen tre i kraft høsten 2023.

7.8.2 Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator)

Regjeringen har i Prop. 100 L (2020–2021) Endringer i velferdstjenestelovgivningen (samarbeid, samordning og barnekoordinator) foreslått flere regelverksendringer som skal gi bedre velferdstjenester for barn og unge som har behov for et sammensatt tjenestetilbud. Regjeringen foreslår å harmonisere og styrke samarbeidsplikten for helsesektoren, barnevernet, barnehage- og skolesektoren, arbeids- og velferdssektoren, introduksjonsordningen, krisesentrene og familievernkontorene. Videre er det foreslått en tydelig plikt for kommunen til å samordne tjenestetilbudet til barn og unge som har behov for helhetlige og samordnede tjenester. For familier som har eller venter barn med alvorlig sykdom, skade eller nedsatt funksjonsevne, foreslås det også en rett til barnekoordinator. Se også omtale under Helse- og omsorgsdepartementet.

7.8.3 Fullføringsreformen

Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden ble lagt frem 26. mars 2021. Meldingen tydeliggjør fylkeskommunenes ansvar for den regionale kompetansepolitikken, i tråd med Meld. St. 14 (2019–2022) Kompetansereformen – Lære hele livet, som Kunnskapsdepartementet la frem våren 2020. I Fullføringsreformen følger regjeringen opp med en rekke tiltak som vil påvirke fylkeskommunenes mulighet til og ansvar for å dimensjonere videregående opplæring etter regionale behov. Fylkeskommunene har etter utbruddet av covid-19 fått en sentral rolle i satsingen Utdanningsløftet 2020, som blant annet innebærer at flere skal få mulighet til å fullføre videregående opplæring slik at de stiller sterkere i arbeidsmarkedet.

I Fullføringsreformen foreslår Kunnskapsdepartementet en rekke tiltak som vil bidra til at flere kan fullføre og bestå videregående opplæring. Departementet foreslår blant annet å utvide retten til videregående opplæring, slik at alle får rett til opplæring frem til studie- eller yrkeskompetanse. Gjennom Utdanningsløftet 2020 er det gitt tilskudd til fylkeskommunene i 2020 og 2021 for at flere som i dag ikke har rett til videregående opplæring, skal få et tilbud. Det tas sikte på å videreføre finansiering av tilbud for personer uten rett til videregående opplæring frem til den utvidede retten trer i kraft.

7.8.4 Ny tolkelov i 2021

Kunnskapsdepartementet fremmet 9. april 2021 Prop. 156 L (2020–2021) Lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven). Lovforslaget gjelder for offentlige organer som bestiller og bruker tolk, og berører dermed kommuner og fylkeskommuner. I proposisjonen slås det fast at offentlige organer skal bruke tolk når det følger av annen lov, og etter forslaget alltid når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Offentlige organer som jevnlig bruker tolk, skal ha retningslinjer for bestilling og bruk av tolk. Offentlige organer skal kunne velge mellom fremmøtetolking og fjerntolking. Lovforslaget inneholder også et krav om å bruke kvalifisert tolk når bruk av tolk er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Kommunale og statlige sektortilsynsmyndigheter skal føre tilsyn med at offentlige organer overholder utvalgte regler i loven og kan pålegge retting. Lovforslaget inneholder også en del andre regler, som krav til tolken og regler om Nasjonalt tolkeregister og statsautorisasjonsordningen for tolker.

7.8.5 Minoritetsrådgiverordningen

I Meld. St. 6 (2018–2019) Oppgaver til nye regioner om nye oppgaver til fylkeskommunene, sto det at Kunnskapsdepartementet ville videreutvikle minoritetsrådgiverordningen og vurdere om ordningen skulle overføres til fylkeskommunene. Regjeringen har vurdert å overføre minoritetsrådgiverordningen til fylkeskommunene, men vil videreføre dagens organisering i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Det vil sikre en fortsatt nasjonal forankring hvor ordningen kan videreutvikles som en enhetlig tjeneste over hele landet, og sikre at dette skjer i sammenheng med øvrige særskilte hjelpetjenester for utsatte personer.

7.8.6 Integreringsloven og virkemiddelgjennomgangen

Lov om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid (integreringsloven) med tilhørende forskrift trådte i kraft 1.januar 2021. Ny læreplan i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere trer i kraft 1. august 2021 (egen forskrift til integreringsloven). Læreplanene er sentrale for implementeringen av integreringsloven og er tilpasset formålet og innholdet i loven. De nye læreplanene er fleksible og gir mulighet for lokale tilpasninger.

Integreringsloven er en del av en større integreringsreform for å styrke virkemidlene for å kvalifisere nyankomne flyktninger og innvandrere til det norske arbeidsmarkedet. I tillegg til ny lov er det utviklet standardiserte elementer til bruk i introduksjonsprogrammet og en digital fagressurs for introduksjonsprogrammet. IMDi har hovedansvaret for implementeringen. Målene for reformen fremgår av integreringsstrategien og formålet til integreringsloven. Med utgangspunkt i målene og forslag til indikatorer for integreringsreformen utarbeidet av By- og regionforskningsinstituttet (NIBR), har IMDi fått i oppdrag å etablere og drifte et system for å måle gjennomføring, innsats og resultater av integreringsreformen. Systemet skal måle kommunenes og fylkeskommunenes innsats, programresultater og integreringsresultater, og skal etter planen lanseres våren 2022.

Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse om myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger og innvandrere gjennom kvalifisering til arbeid. På bakgrunn av Riksrevisjonens hovedanbefaling gjennomfører Kunnskapsdepartementet, sammen med Arbeids- og sosialdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, en virkemiddelgjennomgang for å vurdere hvordan tiltak og samarbeidet mellom etater og kommuner kan forbedres med mål om å styrke arbeidet med å integrere innvandrere gjennom kvalifisering og arbeid.

7.8.7 Strategi for høyere yrkesfaglig utdanning

Regjeringen varslet i Meld. St. 14 (2019–2022) Kompetansereformen – Lære hele livet at det i 2021 skulle legges frem en strategi for høyere yrkesfaglig utdanning. Fagskoleutdanningene har blitt styrket de siste årene, og regjeringen vil fortsette å utvikle fagskolene som arbeidslivets utdanning gjennom nye tiltak. Strategien vil gjøre opp status for utviklingen i sektoren siden fagskolemeldingen, Meld. St. 9 (2016–2017) Fagfolk for fremtiden — Fagskoleutdanning ble lagt frem i 2016, samt gi retning for videre utvikling av høyere yrkesfaglig utdanning.

For å gjøre høyere yrkesfaglig utdanning mer tilgjengelig har de statlige tilskuddene til studieplasser i fagskolene økt kraftig siden 2017. I 2020 ble det som del av Utdanningsløftet 2020 bevilget midler til 1 600 nye studieplasser, den største kapasitetsøkningen i høyere yrkesfaglig utdanning noen gang. Plassene er videreført i statsbudsjettet for 2021, i tillegg til 500 nye studieplasser ved Industrifagskolen. De siste årene har det vært en jevn økning i antall studenter ved fagskolene, fra 15 690 studenter høsten 2017 til 22 650 studenter høsten 2020.

7.9 Nærings- og fiskeridepartementet

7.9.1 Områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet

Regjeringen har klar ambisjon om en omlegging av virkemiddelapparatet til et enklere og mer brukervennlig apparat til gode for næringsliv, gründere og forskningsmiljøer i hele landet.

Områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet ble ferdigstilt i januar 2020 og ga en rekke anbefalinger om dagens innretning og organisering av virkemiddelapparatet. Oppfølgingen skal resultere i en virkemiddelbruk som i økt grad er fremtidsrettet, styrbar og kostnadseffektiv og er bygd på riktig rolledeling og grenseflater mellom aktørene. En sentral målsetting er at den samlede oppfølgingen skal stimulere til økt verdiskaping, eksport, grønn omstilling og innovasjon innenfor bærekraftige rammer. Som følge av situasjonen og omstendighetene rundt koronautbruddet har oppfølgingen av områdegjennomgangen ikke hatt planlagt fremdrift.

Regjeringen har besluttet at dagens eierskapsmodell for det regionale virkemiddelapparatet videreføres som ledd i oppfølgingen av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Innovasjon Norge har fått rollen som felles førstelinje for virkemiddelapparatet, inkludert henvisningskompetanse til de andre virkemiddelaktørene. Dette skal blant annet følge opp ambisjonen om økt brukervennlighet i det næringsrettede virkemiddelapparatet.

Overføring av oppdragsgiveransvar for FoU-programmer under Norges forskningsråd

Som følge av oppfølgingen av områdegjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet, tas det sikte på at mobiliseringsdelen av FORREGION overføres til fylkeskommunene fra 2022 og ses i sammenheng med regionale forskningsfond. Det tas sikte på at oppdragsgiveransvaret for FoU-program innenfor marin bioteknologi i Nord-Norge (Mabit) overføres til Troms og Finnmark og Nordland fylkeskommuner fra 2022.

7.10 Samferdselsdepartementet

7.10.1 Overføring av ordningen med offentlig kjøp av flyruter til fylkeskommunene

Ordningen med kjøp av innenlandske flyruter skal overføres til fylkeskommunene som en del av regionreformen. Midler vil bli overført til rammetilskuddet til de berørte fylkeskommunene etter hvert som kontraktene mellom Samferdselsdepartementet og flyselskapene går ut, som er 31. mars 2022 for Nord-Norge og 31. mars 2024 for Sør-Norge. Kontraktsansvaret for helikopterruten Værøy–Bodø for perioden 1. august 2019 – 31. mars 2024 er fra 1. januar 2021 overført til Nordland fylkeskommune.

For å sikre en sømløs overføring av informasjon og kompetanse, er Samferdselsdepartementet i dialog med fylkeskommunene. Kjøp av innenlandske flyruter vil ikke bli en lovpålagt oppgave, og det skal finansieres innenfor fylkeskommunenes rammetilskudd. Når overføringen av midler er gjennomført, vil det være opp til fylkeskommunene om de ønsker å prioritere midler til kjøp av innenlandske flyruter.

7.10.2 Overføring av statens fiskerihavneanlegg til fylkeskommunene

Som en del av regionreformen skal statens fiskerihavneanlegg overføres til fylkeskommunene etter avtale. Når det er inngått avtale mellom en fylkeskommune og staten, vil statlige midler bli overført til fylkeskommunens rammetilskudd.

Det ble høsten 2019 inngått avtaler med Viken, Vestfold og Telemark, Agder, Rogaland og Vestland fylkeskommuner. Avtaler med Møre og Romsdal, Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark fylkeskommuner gjenstår. Det arbeides med å finne en løsning med de gjenstående fylkeskommunene.

Overføringsrammen som er tilgjengelig i 2021 for de gjenstående fylkeskommunene er på samlet 122,6 mill. kroner. Midlene ligger på Samferdselsdepartementets budsjett inntil en avtale er inngått mellom staten og fylkeskommunen. Da vil midlene fordeles over Kommunal- og moderniseringsdepartementets budsjett.

7.10.3 Revidert tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesvegnettet og kommunalt vegnett i Oslo kommune

Det er i tunnelsikkerhetsforskrift for fylkesveg m.m. av 10. desember 2014 nr. 1566 fastsatt bestemmelser for å sikre laveste tillatte sikkerhetsnivå for trafikanter i tunneler med krav om å forebygge kritiske hendelser som kan sette menneskeliv, miljøet og tunnelanlegg i fare, og til å sørge for vern i tilfelle av ulykker.

Det er i forskriften fastsatt frist for utbedring av eksisterende tunneler med lengde på over 500 meter og med gjennomsnittlig årsdøgntrafikk på over 300 kjøretøy, for å oppfylle kravene til sikkerhetsnivå i forskriftens vedlegg 1. Arbeidet skulle vært fullført innen 1. januar 2020. Fylkeskommuner med stor tunnelmasse har etter søknad til Statens vegvesen fått forlenget frist med inntil fem år. Det er behov for å se nærmere på tidsfristene satt i forskriftene. Statens vegvesen har i den forbindelse hatt dialog med fylkeskommunene og Oslo kommune for å få innspill til behov for nye tidsfrister i forskriftene basert på gjeldende status for tunneloppgradering.

Statens vegvesen har vurdert innspillene fra fylkeskommunene og Oslo kommune og har sendt forslag til endringer til Samferdselsdepartementet. Det tas sikte på at forslag til endringer i forskriften kan sendes på offentlig høring i løpet av 2021, med endelig fastsettelse i 2022.

7.10.4 Nasjonale føringer for riks- og fylkesveier

Samferdselsdepartementet har gitt Statens vegvesen i oppdrag å utrede behovet for nasjonale føringer for utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av riks- og fylkesveiene, som følge av avviklingen av sams veiadministrasjon for riks- og fylkesveiene fra 1. januar 2020. Statens vegvesen har som ledd i dette oppdraget utarbeidet en rapport som redegjør for behovet for nasjonale føringer. Rapporten ble sendt på offentlig høring i 2020, og Statens vegvesens høringsoppsummering er til vurdering i Samferdselsdepartementet. Nærmere utforming av nasjonale føringer for ansvaret med å forvalte riks- og fylkesveiene iht. veglova vil skje i neste fase av utredningen. Økonomiske og administrative konsekvenser for fylkeskommunene må vurderes nærmere i tilknytning til eventuelle nye lov- eller forskriftsendringer.

7.10.5 Endringer i vegsikkerhetsforskriften som følge av revidert veginfrastrukturdirektiv

Veginfrastrukturdirektivet ble tatt inn i EØS-avtalen i 2009. Det er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift 28.10.2011 nr. 1053 om sikkerhetsforvaltning av veginfrastrukturen (vegsikkerhetsforskriften). EU vedtok i 2019 endringer i vegsikkerhetsdirektivet (direktiv 2019/1936). Disse endringene ble gjort med bakgrunn i at nedgangen i antall dødsulykker i EU-området har stagnert de siste årene, og at EUs mål om å halvere antall drepte fra 2010 til 2020 ikke ville bli nådd. Målet med endringene er å redusere antall dødsulykker og alvorlig skadde ved blant annet å bedre vegnettets trafikksikkerhetsstandard.

For å gjennomføre endringene i norsk rett, sendte Statens vegvesen forslag til endringer i vegsikkerhetsforskriften på offentlig høring våren 2021. Forslaget til endringer gjelder blant annet utvidelse av virkeområdet til vegsikkerhetsforskriften til også å gjelde motorveger og såkalte «hovedveger» utenfor TEN-T vegnettet. Fylkeskommunene har i dag ansvar for enkelte motortrafikkveger slik det er definert av direktivet, men disse vegene er vurdert ikke å binde sammen store byer eller regioner iht. direktivet, slik at de på gjeldende tidspunkt er vurdert å falle utenfor direktivets og forskriftens virkeområde. Det vil videre være mulig å unnta hovedveger med lav sikkerhetsrisiko fra bestemmelsene i forskriften. Det utvidede virkeområdet er vurdert til å ha liten betydning for Norge, men kan få betydning for fylkeskommunene i fremtiden, for eksempel dersom det blir gjennomført endringer i vegeierskap for motorveger/motortrafikkveger, eller dersom fylkeskommunene i fremtiden går inn for å bygge slike veger.

Innlemmelsen av direktiv 2019/1936 i EØS-avtalen vil skje gjennom beslutning av EØS-komiteen. Dette vil skje etter at nødvendige regelverksendringer i norsk rett er ferdig forberedt, foreløpig antatt i siste halvdel av 2021.

7.10.6 Forskrift om vegdata og trafikkinformasjon

Statens vegvesen er iht. veglova § 10 gitt et nasjonalt ansvar for blant annet vegdata og trafikkinformasjon. Regionreformen og opphevingen av sams vegadministrasjon har skapt et nytt behov for samarbeid mellom vegmyndighetene iht. veglova sammenlignet med tidligere. Statens vegvesen fikk i 2020 oppdrag fra Samferdselsdepartementet om å utrede en forskrift til veglova § 10 om vegdata og vegtrafikkinformasjon, eventuelt ved revisjon av gjeldende forskrift om innhenting, kvalitetssikring og formidling av data knyttet til offentlig veg, trafikken m.m. (vegdataforskriften). Målet med dette arbeidet er å få på plass en helhetlig regulering av det nasjonale ansvaret for vegdata og vegtrafikkinformasjon, bidra til god trafikkstyring, skape forutsigbarhet for fylkeskommunene og kommunene samt bidra til samarbeid mellom de ulike veimyndighetene og Nye Veier AS ved klargjøring av ansvar og krav til leveransene.

Statens vegvesen sendte i desember 2020 en orientering om arbeidet til samtlige fylkeskommuner og kommuner, og disse ble invitert til dialog om arbeidet. Fylkeskommunene og Nye veier AS er representert i prosjektets styringsgruppe. Det er også invitert til ulike dialogmøter med blant annet fylkeskommunene, representanter fra kommunene og Veiforum for byer og tettsteder, m.fl. Statens vegvesen arbeider ut fra at utredningen og et forslag til forskrift vil være ferdig høsten 2021. Det er foreløpig ventet at et forslag til forskrift kan sendes på offentlig høring vinteren 2021/2022. Antatt fastsettelse av forskriften er ut fra dette ventet å kunne skje i løpet av 2022. Når den skal tre i kraft må vurderes ut fra konsekvensene for de ulike myndighetene og aktørene som blir berørt av reguleringen i forskriften. Samferdselsdepartementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med høringen og ved fastsettelsen av forskriften.