4 Samordning av dagpenger mot private tjenestepensjonsordninger – folketrygdloven § 4-26 første ledd bokstav b
4.1 Innledning
Innføringen av fleksibel alderspensjon fra fylte 62 år fra 2011, innebærer valgfrihet når det gjelder uttakstidspunkt for alderspensjon, og full frihet til å kombinere arbeids- og pensjonsinntekter uten avkorting. I forarbeidene (Ot.prp. nr. 37 (2008–2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon)) ble det varslet at det må tas stilling til hvordan folketrygdlovens korttidsytelser skal tilpasses de nye reglene, og om disse skal kunne utbetales sammen med fleksibel alderspensjon.
I Prop. 1 S (2010–2011) ble denne problemstillingen nærmere vurdert, og det ble varslet en bred gjennomgang. I Prop. 16 L (2010–2011) om endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover (samleproposisjon hausten 2010), ble det fastslått at videreføring av gjeldende regler for samordning for å hindre dobbelte ytelser vil slå urimelig ut. I proposisjonen er det vist til at dette for eksempel vil føre til at personer som har tatt ut alderspensjon ikke vil kunne få dagpenger, mens personer som ikke har tatt ut alderspensjon, vil kunne få dagpenger. Retten til dagpenger opphører ved fylte 67 år.
De nye pensjonsreglene åpner nettopp for å kunne kombinere arbeid og alderspensjon fra folketrygden på nye måter og bygger på et fleksibelt og nøytralt uttak. Det betyr at samlet pensjonsutbetaling forventes å bli den samme, uavhengig av når pensjonsuttaket starter etter fylte 62 år.
Departementet mente det derfor var nødvendig å fjerne dagjeldende regler om at utbetalt alderspensjon skulle føre til reduksjon av dagpenger under arbeidsløshet. Det ble ansett som urimelig og tilfeldig at enkelte, dersom avkorting ble opprettholdt, skulle få en lavere samlet pensjonsutbetaling enn andre som tar ut pensjon senere eller ikke mister arbeid.
For å ta ut privat avtalefestet pensjon (AFP) før fylte 70 år, er det et krav om at det også tas ut alderspensjon fra folketrygden (helt eller delvis). Fordi AFP i privat sektor således er nært knyttet til fleksibel alderspensjon, og uttaket er nøytralt utformet (opp til 70 år), er vurderingen at det bør være samme løsninger for fleksibel alderspensjon og privat AFP. Dagpenger skal derfor heller ikke samordnes ved utbetaling av privat AFP.
Endringene innebar at en rekke av bestemmelsene i folketrygdloven §§ 4-24 og 4-25 om reduksjon og bortfall av dagpenger ble opphevet.
Ved innføringen av fleksibel alderspensjon i 2011, ble det ikke vurdert om det var behov for å endre reglene om samordning med andre ytelser utenfor folketrygden. Det innebærer at medlemmer av folketrygden som mottar pensjon fra en offentlig tjenestepensjon, offentlig AFP eller alderspensjon fra en privat tjenestepensjon, får avkorting i dagpenger med tilsvarende beløp.
4.2 Gjeldende rett
Det følger av folketrygdloven § 4-26 første ledd bokstav b at når medlemmet mottar alderspensjon fra en privat tjenestepensjonsordning skal dagpengene reduseres med tilsvarende beløp.
Dagpengene skal likevel ikke reduseres i større utstrekning enn at summen per uke av dagpenger og de ytelser det samordnes med, minst svarer til 3 prosent av grunnbeløpet.
4.3 Høring
Den 2. februar 2021 sendte departementet på høring et forslag om at det ikke skal gjøres avkorting i dagpenger for personer som samtidig mottar ytelser fra private tjenestepensjonsordninger, med høringsfrist 20. mars 2021.
Høringsnotatet ble lagt ut på departementets nettsider og sendt til følgende instanser:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdanna (Unio)
Hovedorganisasjonen Virke
Kommunesektorens organisasjon (KS)
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Det kom inn 14 høringssvar. Følgende syv høringsinstanser hadde merknader til forslaget:
Akademikerne
Aktuarkonsulenters forum
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den Norske Aktuarforening
LO
NHO
Pensjonistforbundet
Følgende instanser har uttalt at de ikke har merknader:
Forsvarsdepartementet
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Alle høringsinstansene som hadde merknader, støttet forslaget. Aktuarkonsulenters forum, LO og Pensjonistforbundet mener imidlertid at mottakere av offentlig tjenestepensjon også bør få et tilsvarende unntak. Pensjonistforbundet mener at dette er særlig relevant for personer med særaldersgrense. De kan motta særalderspensjon før 67 år, og kan jobbe videre i privat sektor uten avkorting av særalderspensjonen. Offentlig tjenestepensjon kan kombineres fritt med inntekt fra privat sektor, og dersom man blir permittert fra stillingen i privat sektor bør man ha rett på dagpenger på lik linje med øvrige permitterte ansatte.
LO påpeker at de som mottar sjømannspensjon, får redusert sine dagpenger, og ber om at loven endres for denne gruppen også. Sjøfolk kan ta ut sin pensjon og samtidig være yrkesaktiv og motta pensjonsgivende inntekt både på sjø og land uten at pensjonen blir samordnet med inntekten. Det er derfor mange sjøfolk som fortsetter å jobbe, helt eller delvis, og samtidig tar ut sjømannspensjon. De har dermed en fleksibilitet når det gjelder å kombinere yrkesaktivitet og pensjon, men får avkortet dagpengene fullt ut om de skulle bli arbeidsledige eller permitterte.
4.4 Departementets vurdering og forslag
Ettersom det er de samme hensynene som ligger til grunn for fleksibelt uttak av pensjon etter private pensjonsordninger som for uttak etter folketrygden, finner departementet det urimelig å opprettholde ulike regler for samordning.
Det samme behovet for endringer i samordningsreglene er ikke til stede på kort sikt for offentlige tjenestepensjoner og offentlig AFP. Offentlig tjenestepensjon er tilpasset reformen, med fleksible uttaksregler som gir lavere årlig pensjon hvis den tas ut tidlig og som fritt kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkorting, men omfatter bare arbeidstakere som er født i 1963 eller senere. Sett i lys av at uttak av pensjon fra disse ordningene ikke bygger på de samme prinsippene før ny offentlig tjenestepensjon gradvis innfases fra 2025, foreslår ikke departementet endringer i disse reglene i denne omgang.
Særalderspensjon gis til dem som har særaldersgrense, fra inntil tre år før aldersgrensen fram til de er 67 år. Det gjelder typisk stillinger som er fysisk eller psykisk belastende, for eksempel i politiet eller forsvaret. Særalderspensjon kan kombineres med fortsatt arbeid i privat sektor uten avkorting. Særalderspensjonsordningene har imidlertid ikke vært gjenstand for tilsvarende endringer som andre tjenestepensjonsordninger, og bygger dermed ikke på prinsippet om nøytralt og fleksibelt uttak. Departementet foreslår derfor ikke endringer i disse reglene.
Sjømannspensjon ytes fortsatt som en tidligpensjonsordning og bygger dermed ikke på prinsippet om nøytralt og fleksibelt uttak. Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs ble lagt om fra 2020 og den nye ordningen har nøytrale og fleksible uttaksregler. Den nye ordningen gjelder imidlertid kun for nye medlemmer etter 1. januar 2020 og eksisterende medlemmer under 50 år. I mange år framover vil de som er i en alder hvor de kan motta sjømannspensjon, få pensjon fra tidligpensjonsordningen. Sett i lys av at uttak av pensjon etter denne ordningen ikke bygger på de samme prinsippene som folketrygden og de øvrige private tjenestepensjonsordningene, foreslår ikke departementet endringer for mottakere av sjømannspensjon i denne omgang.
Departementet foreslår på denne bakgrunn å oppheve folketrygdloven § 4-26 første ledd bokstav b.
4.5 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser
Departementet foreslår at lovendringen i dette punktet trer i kraft straks.
Ifølge NHO vil arbeidstakere som har startet uttak av privat tjenestepensjon tidligere og som har rett til dagpenger, i praksis stoppe pensjonsutbetalingen så lenge de mottar dagpenger. De nøytrale uttaksreglene innebærer at samlet pensjonsutbetaling i liten grad endres som følge av dagens avkortingsregler for personer som stopper pensjonsutbetaling, men kan gi store likviditetsproblemer for personer som må gå fra å motta arbeidsinntekt og tjenestepensjon til bare å motta dagpenger.
Forslaget antas dermed å ikke ha konsekvenser av betydning for dagpengeutbetalingene, og heller ingen administrative konsekvenser.