8 Tekniske endringer i folketrygdloven

8.1 Oppdatering av lovhenvisning i folketrygdloven § 3-24 tredje ledd

Folketrygdloven § 3-24 gir regler om at det ytes ektefelletillegg til personer som mottatt avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for eller som er over 67 år og mottar alderspensjon. Ved lov 18 desember 2020 nr. 140 vedtok Stortinget en utfasing av forsørgingsrett til alderspensjon og avtalefestet pensjon. For retten til ektefelletillegg måtte kravet være satt fram med virkningstidspunkt før 1. januar 2022. Videre skulle tillegget fases gradvis ut, og fra og med 2025 bortfaller tillegget. I lovendringen ble det i folketrygdloven § 3-24 tredje ledd fjerde punktum vist tillegget etter første punktum. Den korrekte henvisningen skulle vært andre punktum. Departementet foreslår i proposisjonen her at henvisningen rettes opp.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 3-24 tredje ledd.

8.2 Presiseringer i folketrygdloven § 4-11 tredje og fjerde ledd – Dagpengegrunnlaget

Folketrygdloven § 4-11 gjelder dagpengegrunnlag og beregning av dagpengene. Det framgår hvilke inntekter som inngår i det grunnlaget som dagpengene beregnes ut ifra (dagpengegrunnlaget).

I § 4-11 tredje ledd framgår det at ved fastsettelsen av dagpengegrunnlaget, skal inntekten for hver kalendermåned oppjusteres i samsvar med endringen i grunnbeløpet fra utbetalingsmåneden og fram til søknadstidspunktet. Til nå har dette ikke klart gått fram av bestemmelsen, men har vært lagt til grunn ved praktiseringen av bestemmelsen. Det foreslås at praksis tydeliggjøres.

Etter § 4-11 fjerde ledd framgår det at inntekt som overstiger seks ganger grunnbeløpet (6G), ikke inngår i dagpengegrunnlaget. Tilsvarende begrensning gjelder for øvrige ytelser etter folketrygdloven.

Regelen innebærer at inntekt over 6G siste tolv måneder før søknadstidspunktet ikke regnes med i dagpengegrunnlaget. Når dagpengegrunnlaget fastsettes på grunnlag av gjennomsnittlig inntekt siste 36 måneder før søknad, jf. § 4-11 andre ledd andre punktum, blir inntekten for hver av de tre forutgående tolvmånedersperiodene begrenset oppad til 6G, og deretter gjennomsnittsberegnet. Det er grunnbeløpet på søknadstidspunktet som legges til grunn ved denne beregningen.

Fram til 1. januar 2019 var praksis at når inntekten de tre siste år skulle inngå i dagpengegrunnlaget, ble inntektene for de tre årene lagt sammen og delt på tre, og deretter ev. nedjustert til 6G. Gjennom Stortingets vedtak til statsbudsjett for 2019, se Prop. 1 S (2018–2019) Arbeids- og sosialdepartementet, Innst. 15 S (2018–2019) og Stortingets vedtak i overensstemmelse med forslaget, 13. desember 2018, ble praksis endret, jf. ovenfor. Bakgrunnen var et ønske om harmonisering med tilsvarende regler om 6G-begrensningen, se for eksempel folketrygdloven § 11-19, som gjelder beregning av arbeidsavklaringspenger. Praksisendringen ble ikke fulgt opp med samtidig lovendring, fordi også ny praksis ble ansett å ligge innenfor ordlyden. I ettertid er det likevel reist spørsmål om hvordan fjerde ledd skal forstås. På bakgrunn av dette anses det hensiktsmessig å endre bestemmelsen. Det foreslås en omformulering som innebærer en tydeliggjøring av den beregningen som har vært gjeldende praksis fra og med 2019.

Bestemmelsen foreslås utformet så likt som mulig som den tilsvarende bestemmelsen om beregning av arbeidsavklaringspenger. I dagpengegrunnlaget inngår inntekt siste tolv måneder før søknad, ev. siste 36 måneder før søknad, mens grunnlaget for arbeidsavklaringspenger beregnes for hvert forutgående kalenderår. Det er heller ikke fullt ut samsvar mellom de to ytelsene når det gjelder hvilke inntekter som inngår i grunnlaget. Dette er det tatt hensyn til.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 4-11 tredje og fjerde ledd.

Forslaget innebærer lovfesting av allerede gjeldende praksis, og har derfor ikke vært på høring.

8.3 Oppdatering av lovhenvisning i folketrygdloven § 6-8 andre ledd

Folketrygdloven § 6-8 gir regler om bortfall av stønad under opphold i institusjon og andre lovregulerte boformer. Ved lov 18. juni 2021 nr. 90 ble det innført et nytt sjette ledd hvor det framgår at hjelpestønad til barn under 18 år skal løpe uendret under sykehusopphold. Tidligere sjette ledd ble nytt sjuende ledd, jf. Prop. 184 L (2020–2021) punkt 2. Bestemmelsens andre ledd gir regler om bortfall av stønad, og viser til øvrige ledd i bestemmelsen som gjør unntak fra andre ledd. Denne henvisningen ble imidlertid ikke oppdatert i forbindelse med endringene i sjette og sjuende ledd, og departementet foreslår at dette gjøres nå.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 6-8 andre ledd.

8.4 Stønad til enslig mor eller far – oppdatering av lovhenvisning i folketrygdloven § 15-8 første ledd

Folketrygdloven § 15-8 gir regler om varigheten for stønad til enslig mor eller far. Det følger av første ledd at et medlem som tidligere har mottatt overgangsstønad i en hel stønadsperiode, kan innvilges nye stønadsperioder inntil barnet har rett til barnehageplass etter barnehageloven § 12 a.

Ved lov 19. juni 2020 nr. 91 er reglene om rett til barnehageplass fra 1. januar 2021 flyttet til barnehageloven § 16, jf. Prop. 96 L (2019–2020). Det foreslås derfor at henvisningen til § 12 a endres til § 16.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 15-8 første ledd.

Forslaget er en ren teknisk endring, og har derfor ikke vært på høring.

8.5 Presisering i folketrygdloven § 24-1 andre ledd – Pensjonsopptjening som følge av økning av pensjonsgivende inntekt

Etter folketrygdloven § 24-1 andre ledd kan skattemyndighetene vedta økning av pensjonsgivende inntekt når den skattepliktige forlanger det som følge av feil som i høy grad er sannsynliggjort, og som han eller hun ikke kan lastes for. Ved slik økning skal «pensjonspoeng og trygdeavgift økes tilsvarende», jf. § 24-1 andre ledd andre punktum. Det foreslås at ordet «pensjonspoeng» endres til «pensjonsopptjening» for også å omfatte alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 20. Alderspensjon etter kapittel 20 gjelder ny alderspensjon og gjelder fullt ut for dem som er født etter 1962 og delvis for dem som er født i perioden 1954–1962.

Det vises til lovforslaget, folketrygdloven § 24-1 andre ledd andre punktum.

8.6 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Departementet foreslår at lovendringene i dette punktet trer i kraft straks.

Ingen av endringene har noen økonomiske eller administrative konsekvenser.