7 Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1 Forslag om oppheving av skillet mellom tidspunkt for utredning og tidspunkt for behandling

Forslag om oppheving av skillet mellom tidspunkt for utredning og tidspunkt for behandling innebærer i hovedsak en videreføring av dagens ordning, og vil ikke medføre større endringer i ressursbruk. For pasienten kan forslaget bidra til at informasjonen pasienten mottar om rett til helsehjelp, tidsfristen for når nødvendig helsehjelp senest skal være påbegynt og tidspunktet for oppstart av helsehjelpen blir lettere å forstå. For noen pasienter som i dag gis tidspunkt for behandling, vil forslaget imidlertid kunne medføre at tidspunkt for oppstart av helsehjelpen innfris på et tidligere tidspunkt enn i dag.

Helsedirektoratet beregnet i 2019 at den foreslåtte endringen vil innebære at den registrerte ventetiden anslagsvis går ned med om lag 0,5 dag. Dette vil ikke være en reell nedgang i ventetid, men en konsekvens av endret regelverk. Det skal tas høyde for dette i fremtidige presentasjoner av utviklingen i ventetid.

Forslaget vil ikke påvirke det videre forløpet for pasienten eller helseutfallet.

For tjenesten kan forenklede regler for vurdering av henvisningen medføre at det brukes mindre tid til registrering og formidling av pasientens rettigheter. Forslaget innebærer ingen endringer i antall pasienter som kommer inn i eller som avvises i spesialisthelsetjenesten. Det vil trolig heller ikke påvirke antall fristbrudd, fordi disse også i dag i hovedsak er knyttet til oppstart av helsehjelp.

Det må påregnes noe ressursbruk til å implementere bortfall av skillet mellom utredning og behandling i tjenesten gjennom opplæringstiltak overfor personell, og tilpasning av IKT- løsninger, brevmaler, prioriteringsveilederne og kodeverk for samhandling og rapportering. Forslaget kan implementeres uten vesentlige endringer i IKT-systemene, men kun med endret registreringspraksis. For styringsformål vil modellen styrke sammenliknbarhet i måling av ventetider og fristbrudd.

Pasientadministrative systemer og journalsystemer bør tilpasses for å understøtte forenklet vurdering med bortfall av skillet mellom utredning og behandling, samt registrering av ventetidens slutt ved første oppmøte. Høringsinstansene peker på at det kun vil være behov for små endringer i pasientadministrative systemer og journalsystemer, og at dette kan gjennomføres innen rimelig tid. Det samme gjelder behovet for endringer i brevmaler, administrative rutiner, prioriteringsveiledere og kodeverk. Dette understøttes av Direktoratet for e-helse og de regionale helseforetakene, som har innhentet vurderinger fra relevante leverandører og aktører. Departementet legger derfor til grunn at nødvendige endringer kan gjennomføres innen rimelig tid og at eventuelle kostnader håndteres innenfor gjeldende rammer.

7.2 Forslag om lovtekniske endringer i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2

Forslagene til omformuleringer og omstruktureringer i pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 2 er av lovteknisk karakter og vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser.

Forslagene vil kun klargjøre hva pasientrettighetene knyttet til pasientforløpet i spesialisthelsetjenesten omfatter og vil ikke endre på hvilke pasienter som skal tildeles rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.

Forslagene er imidlertid viktige for å presisere og klargjøre hva pasientrettighetene knyttet til pasientforløpet i spesialisthelsetjenesten omfatter. Både for pasientene og personellet i spesialisthelsetjenesten kan forslagene bidra til en bedre oversikt over rettighetene og en mer lik forståelse av hva de omfatter.

7.3 Forslag om innføring av kriteriene for rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten i pasient- og brukerrettighetsloven

Forslaget om konkretiseringen av hvilke pasienter som skal ha rett til nødvendig helsehjelp, som foreslås tatt inn andre ledd i ny pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 om rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, er av lovteknisk karakter og vil ikke ha økonomiske og administrative konsekvenser.

Forslaget handlet om å forankre det som fremgår av dagens prioriteringsforskrift § 2 første ledd i lovs form. Forslaget vil ikke endre på hvilke pasienter som skal tildeles rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten.