3 Særlig om øvrige forberedelser på norsk side forut for Storbritannias uttreden av EU
3.1 Forberedelser for det tilfelle at Storbritannia trer ut av EU med en avtale
Som nevnt innledningsvis er det er foreløpig ikke avklart om Storbritannia forlater EU med eller uten en avtale. Regjeringen har derfor gjort forberedelser for å ta høyde for både det tilfelle at Storbritannia trer ut av EU med en utmeldingsavtale og for det tilfelle at Storbritannia vil tre ut uten en utmeldingsavtale. Herværende proposisjon omhandler gjennomføring i Norge av overgangsperioden, som bare vil bli aktuell dersom Storbritannia trer ut av EU med en avtale. Øvrige forberedelser vil for oversiktens skyld likevel bli kort omtalt i det følgende.
3.1.1 Avtale mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia om borgernes rettigheter og utfasingsbestemmelser
Parallelt med forhandlingsprosessen mellom EU og Storbritannia om en utmeldingsavtale, har Norge sammen med Island og Liechtenstein forhandlet med Storbritannia om en avtale. Formålet med avtalen er å sikre at EØS/EFTA-statene får mest mulig like vilkår som EUs medlemsstater får, i medhold av utmeldingsavtalen. Dette gjelder både med hensyn til de utfasingsbestemmelsene (etter overgangsperioden) som er av relevans særlig for en utfasing av Storbritannia fra EØS-samarbeidet, og bestemmelser om videreføring av borgernes rettigheter etter utmeldingen. Det vises til punkt 2.2. for nærmere omtale av utmeldingsavtalen.
Avtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia ble parafert i London 30. november 2018 og kongelig resolusjon om undertegning ble fremmet i statsråd 20. desember 2018. Undertegning og ikrafttredelse av denne avtalen forutsetter at utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia undertegnes og trer i kraft. Hvis avtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia blir undertegnet, vil det fremmes en Prop. LS med anmodning om Stortingets samtykke til å ratifisere den fremforhandlete avtalen, samt forslag til gjennomføringslovgivning.
3.1.2 Utfasingsbestemmelser etter utløpet av overgangsperioden
Den ovennevnte avtalen mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia har enkelte bestemmelser som regulerer Storbritannias utfasing fra EØS-forpliktelser mv. som kan få anvendelse en kort periode etter utløpet av overgangsperioden.
Hvis det blir en overgangsperiode kan det ikke utelukkes at det vil oppstå en rekke hittil uforutsette behov for utfasing også av andre bestemmelser, i den grad de gjelder prosesser som er igangsatt før utløpet av overgangsperioden, men som ikke ferdigstilles før etter utløpet. For et slikt tilfelle vil Regjeringen ved en senere anledning fremme forslag om en generell forskriftshjemmel som gir Kongen kompetanse til å fastsette forskrifter for å ta høyde for ulike situasjoner som måtte oppstå.
3.2 Forberedelser for det tilfelle at Storbritannia trer ut av EU uten en avtale
For det tilfelle at Storbritannia trer ut av EU uten en avtale, vil utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia naturlig nok ikke tre i kraft. For et slikt utfall vises det til Prop. 45 LS (2018–2019) Lov om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union og samtykke til inngåelse av avtale om ordninger for borgernes rettigheter mellom EØS/EFTA-statene og Storbritannia som følge av Storbritannias uttreden fra Den europeiske union og EØS-avtalen.
Lovforslaget innebærer at det fastsettes en forskriftshjemmel som vil kunne dekke behovet for endringer i lovverket ved en britisk uttreden fra EU uten en avtale.
Videre bes det i proposisjonen om Stortingets samtykke til inngåelse av en avtale med Storbritannia om videreføring av borgernes rettigheter. Avtalen er i all hovedsak lik kapittelet om borgernes rettigheter i den avtalen som er fremforhandlet for en ordnet uttreden, jf. omtalen i punkt 3.1.1 over.
Norge og Storbritannia har fremforhandlet en bilateral luftfartsavtale som vil sikre videreføring av dagens rettigheter til flytrafikk. Avtalen vil ikke bli undertegnet før Storbritannia har trådt ut av EU, men i tråd med fast praksis på luftfartsområdet kan avtalen gis administrativ anvendelse før undertegning.
Videre er det fremforhandlet en bilateral vegtransportavtale med Storbritannia som sikrer markedsadgang for både gods- og passasjertransport, som forventes å bli undertegnet i mars 2019.
For handel med varer er det pågående forhandlinger om en midlertidig avtale. Målet er å sikre videreføring av eksisterende tollfrihet og import under kvoter. Også for maritim transport pågår det samtaler med britisk side. Disse forventes sluttført i mars 2019.
EU har utarbeidet flere beredskapsforordninger for å redusere negative virkninger ved et «no deal»-utfall. En del av disse vil få betydning for rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen og forordningene er til vurdering i EØS/EFTA-statene med hensyn til innlemmelse i EØS-avtalen. Det tas sikte på at eventuelle innlemmelser vil skje før 30. mars 2019.