7 Utkast til norsk erklæring om overgangsperioden

Norge tar sikte på å besvare noten fra EU gjennom å avgi en erklæring i notes form som viser til utmeldingsavtalen mellom EU og Storbritannia og det faktum at Storbritannia vil tre ut av EU og Euratom. Videre vil det vises til at utmeldingsavtalen innfører en overgangsperiode der unionsretten, med noen få, meget begrensede unntak, får anvendelse for og i Storbritannia og at enhver henvisning til medlemsstatene i unionsretten, herunder slik unionsretten er gjennomført og anvendt av medlemsstatene, skal bli forstått til å omfatte Storbritannia. Erklæringen vil vise til at utmeldingsavtalen slår fast at dette også vil gjelde for folkerettslige avtaler inngått av EU (eller Euratom), eller av medlemsstater på vegne av EU (eller Euratom), eller av EU (eller Euratom) og dens medlemsstater i fellesskap. Videre vil det slås fast at dette innebærer at Storbritannia, til tross for at den britiske stat ikke lenger er EU-medlem, i overgangsperioden vil bli behandlet som om Storbritannia er EU- og Euratom-medlem for disse folkerettslige avtalenes formål.

Det legges videre opp til å vise til artikkel 129(1) i utmeldingsavtalen, der Storbritannia påtar seg å være bundet av forpliktelsene som følger av disse avtalene, samt til artikkel 131, der EU og EUs institusjoner påtar seg å overvåke og håndheve de samme forpliktelsene også i Storbritannia i overgangsperioden. Deretter vil det i erklæringen vises til at Norge aksepterer forutsetningene som fremkommer i EUs note og at Norge samtykker i at Storbritannia i den overgangsperiode som følger av utmeldingsavtalen, fortsatt skal anses omfattet av de avtaler Norge har inngått med EU (eller Euratom), eller av medlemsstater på vegne av EU (eller Euratom), eller av EU (eller Euratom) og EUs medlemsstater i fellesskap, som om Storbritannia fortsatt er medlem av EU. Det vil også uttrykkes at dette omfatter Norges bilaterale avtaler med EU, de plurilaterale avtalene (det vil si avtaler inngått mellom flere enn to land) slik som EØS-avtalen, i tillegg til enhver multilateral avtale (avtale mellom mange land) i kraft mellom Norge og EU, så fremt ikke det er funnet en annen løsning for den enkelte avtale.

Norge vil videre samtykke i at, enhver henvisning i disse avtalene til EU, eller til EU og EUs medlemsstater, eller til EUs medlemsstater, i overgangsperioden skal bli forstått å omfatte Storbritannia. Videre, hva angår EØS-avtalen, vil henvisninger til EØS-borgere, -selskaper eller -institusjoner i overgangsperioden forstås å fortsatt omfatte borgere, selskaper eller institusjoner i Storbritannia.

Norge vil sende denne erklæringen som en diplomatisk note til EU, med kopi til Storbritannia.