1 Proposisjonens hovedinnhold

Kommunal- og distriktsdepartementet legger med dette fram forslag om endringer i kommuneloven. Noen av lovendringsforslagene er kun av lovteknisk art, og noen innebærer innholdsmessige justeringer. Flere av lovendringene departementet foreslår, vil ha betydning ved konstitueringene som skal skje i kommuner og fylkeskommuner etter kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2023. I det følgende gjør departementet rede for hovedinnholdet i proposisjonen.

Departementet foreslår endringer i reglene om arbeidsutvalg. I stedet for at kommunestyret velger settemedlemmer og nye medlemmer til arbeidsutvalg, foreslår departementet at det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget selv får myndighet til å gjøre dette. I tillegg foreslår departementet å tydeliggjøre at det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget, selv skal få bestemme om arbeidsutvalget skal omorganiseres eller nedlegges. Forslagene vil gjøre det enklere for det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget, å gjøre endringer. Departementet foreslår videre at de lovpålagte medvirkningsrådene skal få mulighet til å opprette arbeidsutvalg. En slik lovendring er etterspurt av medvirkningsrådene, og vil gjøre medvirkningsrådene bedre i stand til å ivareta sin rolle.

Videre foreslår departementet endringer i reglene om valg i folkevalgte organer. Departementet foreslår at forholdsvalg kan gjennomføres ved å vise stemmetegn, som et alternativ til skriftlig avstemning. Departementet foreslår videre at loven uttrykkelig slår fast at flertallsvalg skal gjennomføres åpent, ved å vise stemmetegn. Flertallsvalg gjelder ved valg av leder og nestleder i folkevalgte organer og ved ansettelse av kommunedirektør og eventuelle kommunale ombud. Det vil si at det ikke vil være adgang til å gjennomføre skriftlig avstemning ved slike valg. I proposisjonen foreslås det likevel et unntak for ungdomsråd, slik at hvert enkelt medlem av ungdomsråd kan kreve skriftlig avstemning ved valg av leder og nestleder. Bakgrunnen for dette unntaket er innspill i høringen, om at åpne personvalg for mindreårige folkevalgte kan høyne terskelen for å stille til valg som leder og nestleder i ungdomsråd.

Etter dagens regulering må rekkefølgen på listen for varamedlemmer følges ved valg av settemedlemmer. Departementet foreslår å utvide kretsen av hvem som kan velges som settemedlemmer, slik at det ikke blir et krav å følge listen over varamedlemmer. De foreslåtte endringene i reglene om settemedlemmer vil gi et mer fleksibelt system og større frihet til kommunene.

Proposisjonen inneholder også forslag til klargjøringer i loven. Departementet foreslår at det kommer tydelig fram av loven at det er kommunestyret, ikke kommunedirektøren, som ansetter eventuelle kommunale ombud. Dette er et unntak fra hovedregelen om at kommunedirektøren ansetter til stillinger i kommunen, og begrunnes med den uavhengige stillingen eventuelle kommunale ombud skal ha i kommunen. Videre foreslår departementet å tydeliggjøre at det bare er medlemmene av det folkevalgte organet som har møte-, tale- og forslagsrett i organet, med mindre noe annet følger av lov. Dette er en presisering av gjeldende rett. Bakgrunnen for dette forslaget er at departementet har mottatt flere spørsmål om møte-, tale- og forslagsrett, noe som tyder på at dagens regulering ikke er klar nok.

Departementet foreslår også to nye forskriftshjemler, for å kunne vedta regler om minimumsavdrag på lån. På bakgrunn av innspill i høringen, foreslår departementet at forskriftshjemlene skal åpne for at det kan gis unntak fra bestemte krav i lov.

Kommuneloven regulerer både kommunenes og fylkeskommunenes virksomhet. For å forenkle framstillingen bruker departementet kommune som felles betegnelse for kommune og fylkeskommune, og formannskap som felles betegnelse for formannskap og fylkesutvalg, hvis ikke noe annet framgår av sammenhengen. På samme måte omtaler departementet bare kommunale organer, selv om framstillingen også gjelder for fylkeskommunale organer.