7 Retting av inkurier

7.1 Forhold som gir grunnlag for suspensjon

7.1.1 Gjeldende rett

Kommuneloven § 7-11 første ledd første punktum gir kommunestyret en rett til å suspendere en folkevalgt hvis visse vilkår er oppfylt. For det første må det være tatt ut siktelse eller tiltale mot den folkevalgte. For det andre må siktelsen eller tiltalen gjelde et «straffbart forhold som er nevnt i straffeloven §§ 151 til 154, 170 bokstav b, 171 til 174, 208 til 210, 353, kapittel 27 eller 30». For det tredje må forholdet være knyttet til utøvelsen av tjenesten eller vervet for kommunen. Suspensjonen skal kun gjelde fram til saken er rettskraftig avgjort.

I § 7-11 første ledd andre punktum er det et unntak fra det tredje vilkåret, som slår fast at det også kan treffes vedtak om suspensjon hvis saken handler om forhold nevnt i straffeloven §§ 151 til 154 (forhold knyttet til valg og stemmegiving), selv om forholdet ikke er knyttet til utøvelse av verv eller tjeneste for kommunen.

Etter gjeldende rett er det bare de bestemmelsene i straffeloven som listes opp i kommuneloven § 7-11 som kan gi grunnlag for suspensjon. Henvisningene til straffeloven omfatter mindre skadeverk etter § 353, men ikke skadeverk etter § 351 og grovt skadeverk etter § 352. Opplistingen inneholder bestemmelsen om tortur i § 174, men ikke grov tortur etter § 175. Henvisningen til § 208 om rettstridig tilegnelse av forretningshemmeligheter har ikke noen realitet, ettersom denne bestemmelsen i straffeloven er opphevet.

Suspensjonsbestemmelsen i kommuneloven (2018) § 7-11 er en videreføring av kommuneloven (1992) § 15 nr. 3. Bestemmelsene om skadeverk, grovt skadeverk og grov tortur var omfattet av suspensjonsbestemmelsen i kommuneloven (1992) § 15 nr. 3 før henvisningene ble endret i forbindelse med ikrafttredelsen av straffeloven (2015). Endringene i henvisningene som ble gjort i forbindelse med ikrafttredelsen av straffeloven (2015), skulle i hovedsak ikke endre hva som kunne gi grunnlag for suspensjon, se Prop. 64 L (2014–2015) side 161.

7.1.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet sendte på høring forslag om å justere noen av henvisningene til bestemmelsene i straffeloven. Departementet viste til at det hadde oppstått noen uheldige og utilsiktete inkurier, som førte til at mindre alvorlige straffbare forhold var opplistet i § 7-11, mens grovere overtredelser ikke var inkludert i bestemmelsen. Departementet viste til at inkuriene trolig stammet fra da henvisningene ble endret i forbindelse med ikrafttredelsen av straffeloven (2015).

Ettersom forslaget i høringsnotatet innbar å lage en ny og samlet bestemmelse om settemedlemmer i § 7-11, foreslo departementet å flytte suspensjonsbestemmelsen fra § 7-11 til en ny § 7-12.

7.1.3 Høringsinstansenes syn

Høringsinstansene som eksplisitt støtter forslaget om å endre på henvisningene i suspensjonsbestemmelsen er Bærum kommune, Indre Østfold kommune, Skien kommune, Vestland fylkeskommune, Viken fylkeskommune, KS og NKRF. Ingen høringsinstanser går imot forslaget. Departementet viser til at en stor andel høringsinstanser har gitt generell tilslutning til alle forslagene i høringsnotatet. NKRF uttaler følgende:

Spørsmålet om suspensjon av folkevalgte er et spørsmål av stor prinsipiell betydning, da dette berører demokratiske rettigheter. Det er derfor svært viktig at reglene er klare og tydelige og ikke egnet til å misforstås. Vi er enig i behovet for å endre henvisningene i bestemmelsen om suspensjon slik at det blir en bedre sammenheng mellom de ulike forholdene som kan danne grunnlaget for å suspendere en folkevalgt. Vi støtter departementets forslag.

7.1.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet holder fast ved at det er behov for å endre henvisningene i bestemmelsen om suspensjon, slik at det blir en bedre sammenheng mellom de ulike forholdene som kan gi grunnlag for å suspendere en folkevalgt. Forslaget har fått full oppslutning blant høringsinstansene.

Departementet foreslår at straffeloven § 351 om skadeverk og § 352 om grovt skadeverk tas inn i opplistingen, mens straffeloven § 353 om mindre skadeverk tas ut av listen. Mindre skadeverk skal dermed ikke lenger kunne gi grunnlag for suspensjon. Departementet foreslår at også grov tortur etter straffeloven § 175 tas inn i listen, ettersom § 174 om tortur allerede er tatt med. Dette vil rette opp i inkuriene om at mindre alvorlige straffbare forhold omfattes av bestemmelsen, mens grovere overtredelser ikke er omfattet.

Departementet foreslår at henvisningen til straffeloven § 208 tas ut, siden denne bestemmelsen er opphevet. Den opphevete bestemmelsen handlet om rettstridig tilegnelse av forretningshemmeligheter. Forretningshemmeligheter reguleres nå i en egen lov, se forretningshemmelighetsloven. Departementet mener det ikke er behov for å vise til forretningshemmelighetsloven i suspensjonsbestemmelsen. Vilkårene for suspensjon av folkevalgte bør i all hovedsak være knyttet til bestemmelser i straffeloven, og ikke til straffebestemmelser i særlover. De folkevalgte har dessuten taushetsplikt om forretningshemmeligheter, og brudd på taushetsplikten og utnytting av taushetsbelagte opplysninger med forsett om å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, er omfattet av straffeloven § 209. Dersom en folkevalgt skulle misbruke forretningshemmeligheter, vil det derfor fremdeles kunne være grunnlag for suspensjon etter kommuneloven.

Departementet foreslår at suspensjonsbestemmelsen i § 7-11 blir flyttet til en ny § 7-12. Dette som en konsekvens av at departementet foreslår å samle en egen bestemmelse om valg av settemedlemmer i § 7-11, se punkt 4.3.4.

7.2 Feil romertall i innledningen av kommuneloven

Da kommuneloven (2018) ble vedtatt ble det lagt inn et ekstra romertall I i innledningen av loven. Romertall I står før første del med generelle bestemmelser. Loven har ingen flere romertall. Departementet foreslår at romertallet oppheves.

7.3 Inkurie i inndelingslova

Lov 15. juni 2001 nr. 70 om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser (inndelingslova) § 26 første ledd sjette punktum ble endret ved kommuneloven (2018) § 31-6 nr. 14. Formålet med lovendringen var å gjøre en lovteknisk justering, men feil i lovvedtaket førte til at § 26 første ledd sjette og syvende punktum ble likelydende, og teksten i sjette punktum falt ut. Departementet foreslår at denne inkurien rettes opp, slik at inndelingslova § 26 første ledd sjette punktum lyder: «Nemnda vel sjølv leiar og nestleiar.». Sjuende punktum forblir uendret.