9 Merknader til lovforslaget

Endringene i kommuneloven

Til opphevingen av romertall I:

Romertall I, som står før første del i kommuneloven, ble ved en inkurie lagt inn da kommuneloven ble vedtatt. Loven har ingen flere romertall. Inkurien rettes ved at romertallet oppheves.

Til § 5-2:

Se de generelle merknadene i punkt 3.2.4.

I andre ledd er opplistingen av andre kommunale organer utvidet. I bokstav e om eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom er det tatt inn at også arbeidsutvalg for disse er andre kommunale organer. Denne endringen henger sammen med endringen i § 5-12 som åpner opp for at medvirkningsrådene skal kunne opprette arbeidsutvalg.

Til § 5-6:

Se de generelle merknadene i punkt 3.1.4.

Endringen i tredje ledd innebærer at formannskap og fylkesutvalg kan omorganisere eller nedlegge egne arbeidsutvalg. Dette kan de gjøre når de måtte ønske det. Det er dermed mulig å omorganisere arbeidsutvalg flere ganger, om det er ønskelig. Når bestemmelsen fastsetter at formannskapet og fylkesutvalget kan gjøre dette selv, innebærer det at kompetansen ikke kan delegeres videre. I praksis betyr det at arbeidsutvalgene ikke kan gis adgang til å omorganisere eller legge ned seg selv.

Til § 5-7:

Se de generelle merknadene i punkt 3.1.4.

Endringen i tredje ledd innebærer at utvalg har tilsvarende adgang til å omorganisere eller nedlegge egne arbeidsutvalg som formannskap og fylkesutvalg, se merknaden til § 5-6.

Til § 5-9:

Se de generelle merknadene i punkt 3.1.4.

Endringen i sjette ledd innebærer at kommunestyre- og fylkestingskomiteer kan omorganisere eller nedlegge egne arbeidsutvalg, forutsatt at kommunestyret ikke har bestemt noe annet. Så lenge det skjer innenfor de rammene kommunestyret eventuelt har satt, kan kommunestyrekomiteer omorganisere og nedlegge arbeidsutvalg når de måtte ønske det, og dermed også flere ganger om det er ønskelig. Når bestemmelsen fastsetter at kommunestyre- og fylkestingskomiteen kan gjøre dette selv, innebærer det at kompetansen ikke kan delegeres videre, se merknaden til § 5-6.

Til § 5-12:

Se de generelle merknadene i punkt 3.2.4 om arbeidsutvalg og punkt 4.2.4.1 om valg av leder og nestleder i ungdomsråd.

Endringen i nytt § 5-12 femte ledd åpner opp for at også eldreråd, råd for personer med funksjonsnedsettelse og ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom skal kunne opprette arbeidsutvalg. Det åpnes altså for at medvirkningsråd kan ha arbeidsutvalg dersom de selv ønsker det. Et slikt arbeidsutvalg må bestå av medlemmer i medvirkningsrådet. Medvirkningsråd har tilsvarende adgang til å omorganisere eller nedlegge egne arbeidsutvalg som formannskap og fylkesutvalg, se merknaden til § 5-6.

Når det gjelder oppgaver for arbeidsutvalget, vil det i hovedsak være opp til medvirkningsrådet selv å bestemme dette. Arbeidsutvalg kan gjennom delegering få i oppgave å avgi rådgivende uttalelser på vegne av medvirkningsrådet eller de kan være rene saksforberedende organer. Arbeidsutvalgene vil være «andre kommunale organer» etter § 5-2. Som ellers for andre kommunale organer, gjelder de samme reglene som for folkevalgte organer, jf. § 5-2 tredje ledd. Det betyr blant annet at alle arbeidsutvalg må følge saksbehandlingsreglene i kommuneloven kapittel 11. Medlemmene som velges til arbeidsutvalg medvirkningsrådene oppretter, vil være folkevalgte, og de har rettigheter og plikter etter kommuneloven kapittel 8.

I nytt § 5-12 sjette ledd lovfestes det at hvert enkelt medlem kan kreve skriftlig avstemning ved valg av leder og nestleder. Det betyr at utgangspunktet er at avstemningen gjennomføres med stemmetegn, men at det ikke skal mer til enn at ett medlem krever skriftlig avstemning for at ungdomsråd eller andre medvirkningsorgan for ungdom må gjennomføre avstemningen skriftlig. Bestemmelsen i § 5-12 sjette ledd er dermed et unntak fra kravet i ny § 7-8 andre ledd om at flertallsvalg gjennomføres ved å vise stemmetegn.

Forskriftshjemmelen som tidligere lå i § 5-12 femte ledd flyttes uten endringer til nytt syvende ledd.

Til § 6-2:

Se de generelle merknadene i punkt 4.5.4.

I fjerde ledd lovfestes det uttrykkelig at hvis varaordføreren trer midlertidig ut av vervet, skal det velges en ny varaordfører midlertidig. I tillegg lovfestes det uttrykkelig at hvis varaordføreren trer endelig ut av vervet, skal det velges en ny varaordfører.

Til § 7-5:

Se de generelle merknadene i punkt 4.1.4.

I fjerde ledd foreslås det en ny bestemmelse som sier at det velgende organet selv avgjør om avstemningen skal foretas ved skriftlig avstemning eller ved å vise stemmetegn. En avgjørelse om dette gjøres etter de ordinære reglene, og det må dermed være et alminnelig flertall for det.

Bestemmelsen legger ingen føringer rundt hvordan stemmetegn skal vises, så lenge det er tydelig hva representanten stemmer. Departementet antar at det mest praktiske vil være at stemmetegn vises gjennom håndsopprekning. Bestemmelsen er likevel ikke til hinder for stemmegivning ved hjelp av digitale hjelpemidler. Det gjelder både ved bruk av stemmetegn og ved skriftlig avstemning. Det kan særlig være aktuelt dersom stemmegivningen skal skje i et fjernmøte. I slike tilfeller kan stemmegivningen for eksempel gjennomføres ved bruk av e-post (skriftlig avstemning), eller ved å vise stemmetegn på den digitale plattformen som benyttes i møtet.

Til § 7-6:

Se de generelle merknadene i punkt 4.1.4.

Første ledd endres slik at «stemmesedler» erstattes med «stemmer». Begrepet «stemmer» skal gjenspeile at forholdsvalg kan gjennomføres både ved skriftlig avstemning og ved å vise stemmetegn, jf. nytt fjerde ledd i § 7-5. Begrepet «stemmer» inkluderer dermed både skriftlig avstemning og å vise stemmetegn.

Til § 7-8:

Se de generelle merknadene i punkt 4.2.4.1.

I andre ledd er det presisert at flertallsvalg skal gjennomføres ved å vise stemmetegn. Endringen tydeliggjør at det ikke er anledning til skriftlig avstemning ved flertallsvalg. Begrunnelsen for dette er at valg av ledere og nestledere til ulike folkevalgte organer bør være åpne og synlige. Bestemmelsen legger ingen føringer på hvordan stemmetegn skal vises, så lenge det er tydelig hva representanten stemmer. Departementet antar at det mest praktiske vil være at stemmetegn vises gjennom håndsopprekning, men det vil også være mulig å benytte digitale hjelpemidler som synliggjør den enkeltes stemmegivning. Det kan særlig være aktuelt dersom stemmegivningen skal skje i et fjernmøte. I slike tilfeller kan stemmegivningen for eksempel gjennomføres ved å vise stemmetegn på den digitale plattformen som benyttes i møtet.

Til § 7-10:

Se de generelle merknadene i punkt 3.1.4 om arbeidsutvalg, punkt 4.3.4 om settemedlemmer og punkt 4.4.4 om opprykk for varamedlemmer i direkte valgte kommunedelsutvalg.

Etter forslaget deles § 7-10 i to. Andre ledd om settemedlemmer tas ut, slik at all regulering av settemedlemmer kan samles i § 7-11. Ettersom andre ledd tas ut, blir det en justering av alle påfølgende ledd i paragrafen.

I det som blir nytt andre ledd, er direkte valgte kommunedelsutvalg etter § 5-8 tatt inn i lovteksten som et nytt type organ hvor det ikke skal velges nye medlemmer dersom et medlem trer endelig ut. Det betyr at dersom et medlem av denne typen kommunedelsutvalg trer endelig ut, så skal varamedlemmer fra samme liste tre inn i deres sted i den nummerorden de er valgt.

Som en konsekvens av denne endringen, tas også direkte valgte kommunedelsutvalg inn i oppramsingen i det som blir et nytt tredje ledd, slik at det uttrykkelig framgår at det ikke skal foretas nyvalg hvis et medlem eller varamedlem trer endelig ut.

I sjette ledd foreslås en språklig justering om at gruppen «skal» informere kommunestyret, formannskapet, fylkestinget eller fylkesutvalget om hvem som skal velges, og at disse organene «skal» velge den foreslåtte kandidaten hvis de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Justeringen innebærer ingen endring av gjeldende rett. I tillegg endres henvisningene til leddene i paragrafen, som følge av at andre ledd flyttes til § 7-11 og resten av leddene justeres.

I et nytt syvende ledd tas det inn nye regler om valg til arbeidsutvalg. Dersom det skal foretas et nyvalg etter tredje ledd til et arbeidsutvalg, er det organet som opprettet og valgte medlemmer til arbeidsutvalget, som skal foreta valget. Det betyr at det er gruppen til det uttredende medlemmet i organet som skal foreslå hvem som skal velges.

Til ny § 7-11:

Se de generelle merknadene i punkt 4.3.4 om settemedlem og punkt 3.1.4 om settemedlemmer til arbeidsutvalg.

Ny § 7-11 blir en egen paragraf om settemedlemmer. Suspensjonsreglene blir regulert i ny § 7-12.

I første ledd første punktum videreføres bestemmelsen i dagens § 7-10 andre ledd om at kommunestyret eller fylkestinget selv kan velge et settemedlem for den perioden fritaket gjelder, hvis en folkevalgt i andre organer enn kommunestyret og fylkestinget er innvilget fritak i minst tre måneder. På samme måte som tidligere, er det ikke en plikt til å velge settemedlem. Dersom ikke kommunestyret velger et settemedlem, må vara innkalles fra møte til møte på vanlig måte.

Bestemmelsen vil også gjelde når kommunestyret eller fylkestinget velger settemedlem etter § 10-2 tredje ledd andre punktum for personer som er valgt eller utpekt som medlem av kommuneråd eller fylkesråd, og som derfor må fratre sine øvrige kommunale eller fylkeskommunale verv i funksjonsperioden.

Nytt i første ledd første punktum er at kommunestyret ikke kan velge settemedlem til direkte valgte kommunedelsutvalg. Dette er et resultat av forslaget om å gi mer direkte innflytelse til velgere i kommunedelen.

Første ledd andre punktum er ny, og presiserer at det også kan velges settemedlem der hvor det gis et tidsubestemt midlertidig fritak som antas å vare mer enn tre måneder. Dette vil blant annet være aktuelt for folkevalgte som skal tiltre rikspolitiske verv som statssekretær eller politisk rådgiver, hvor fritaket gjelder så lenge betingelsen for fritaket er til stede (det rikspolitiske vervet). Slike fritak må som hovedregel antas å vare mer enn tre måneder, selv om det ikke er eksplisitt vedtatt at det varer i minst tre måneder. Bestemmelsen kan også være aktuell ved tidsubestemt fritak ved langvarig sykdom.

I første ledd tredje punktum tas det inn en bestemmelse om at settemedlemmet skal velges fra den samme gruppen som det fritatte medlemmet tilhørte.

I andre ledd tas det inn en nærmere beskrivelse av hvordan settemedlemmer skal velges. Loven må gi en slik beskrivelse, siden det ikke lenger er krav om å følge listen over varamedlemmer. Settemedlemmer skal i hovedsak velges på samme måte som ved nyvalg, det vil si at gruppen det fritatte medlemmet tilhørte kan foreslå en kandidat, som kommunestyret eller fylkestinget skal velge så lenge valgbarhetskriteriene er oppfylt. Det er det velgende organet som avgjør om vilkårene for å velge settemedlem er til stede.

Tredje ledd gir ny regel om valg av settemedlemmer til arbeidsutvalg. Dersom det skal velges settemedlem til et arbeidsutvalg, er det organet som opprettet og valgte medlemmer til arbeidsutvalget, som skal foreta valget av settemedlem. Det betyr at det er gruppen som det fritatte medlemmet tilhørte i organet som opprettet arbeidsutvalget, som kan foreslå hvem som skal velges. Det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget skal velge kandidaten, så lenge valgbarhetskriteriene er oppfylt.

Gjeldende regulering om kjønnsbalanse ved valg av settemedlem videreføres. Det innebærer at det ikke er et krav om kjønnsbalanse ved valget.

Til ny § 7-12:

Se de generelle merknadene i punkt 7.1.4.

Nye § 7-12 inneholder de suspensjonsreglene som sto i § 7-11. Det er i tillegg gjort justeringer i henvisningene til hvilke straffebestemmelser som vil kunne danne grunnlag for suspensjon. Justeringene retter opp inkurier om at mindre alvorlige straffbare forhold var opplistet i § 7-11, mens grovere overtredelser ikke var inkludert.

Til § 8-1:

Se de generelle merknadene i punkt 5.1.4.

Endringene i andre ledd presiserer at det bare er medlemmer av et kommunalt eller fylkeskommunalt folkevalgt organ som har møte-, tale- og forslagsrett i organets møter. Med medlemmer menes faste medlemmer av det aktuelle folkevalgte organet. Ved forfall til møter vil møtende varamedlemmer og settemedlemmer ha samme rettigheter som medlemmene.

I andre ledd slås det fast at det ikke kan gis møte-, tale- og forslagsrett til andre enn organets medlemmer, med mindre noe annet følger av lov. Dette innebærer blant annet at folkevalgte har møte-, tale- og forslagsrett i organet de er fast medlem, men at de ikke kan få slike rettigheter i andre folkevalgte organer hvor han eller hun ikke er medlem. Heller ikke andre personer eller grupper kan få møte-, tale- eller forslagsrett, med mindre lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov uttrykkelig gir hjemmel for det. Disse endringene innebærer ingen endringer i de eksisterende bestemmelsene om møte- og talerett.

Bestemmelsen er ikke til hinder for at andre enn organets medlemmer kan inviteres til møter og få adgang til å uttale seg i enkeltsaker. Dette er noe annet enn en generell møte- og talerett. Personer som får tilbud om å uttale seg i et møte, kan ikke delta i organets ordinære ordveksling på samme måte som organets medlemmer. Forslagsrett kan ikke gis til andre enn de som etter lov eller forskrift har eller kan få det.

Til § 11-3:

Se de generelle merknadene i punkt 5.6.4.

Endringen i femte ledd er en presisering av at bestemmelsens omtale av «1/3 av de møtende medlemmene» betyr «minst» 1/3 av de møtende medlemmene.

Til § 13-2:

Se de generelle merknadene i punkt 5.2.4.

Endringene i andre ledd klargjør hvilke regler som gjelder for ansettelse og personalansvar dersom kommunen eller fylkeskommunen velger å ha ett eller flere ombud. Det er kommunestyret eller fylkestinget selv som skal ansette slike ombud. I dette ligger det også at det er kommunestyret eller fylkestinget selv som kan beslutte oppsigelse, og som dermed får arbeidsgiveransvaret, på samme måte som de har for kommunedirektøren. Dette gjelder ikke for andre lovregulerte ombud, der noe annet følger av reguleringen for disse. Slik særlig regulering vil gå foran kommunelovens regler.

Til § 14-10 og § 14-18:

Se de generelle merknadene i punkt 5.5.4.

Endringene gir departementet to nye hjemler til å fastsette forskrift om avdrag på lån. Dette omfatter regler om dekning av avdrag på lån i årsbudsjettet, om avdrag på lån og om beregningen av minimumsavdraget. Endringene gir departementet også adgang til å fastsette forskriftsregler som innebærer unntak fra § 14-10 andre ledd første punktum og § 14-18 første ledd.

Til § 18-1:

Se de generelle merknadene i punkt 5.3.4.

Endringene i § 18-1 tredje ledd innebærer at forkortelsen «IPR» kan benyttes i samarbeidets navn som et alternativ til «interkommunalt politisk råd». Det kan ikke brukes andre forkortelser. Navnet på et interkommunalt politisk råd må altså enten inneholde forkortelsen IPR eller ha ordene interkommunalt politisk råd skrevet fullt ut. Rådets navn skal framgå av samarbeidsavtalen.

Til § 19-1:

Se de generelle merknadene i punkt 5.3.4.

Endringene innebærer at forkortelsen «KO» kan benyttes i samarbeidets navn som et alternativ til «kommunalt oppgavefellesskap». Det kan ikke brukes andre forkortelser. Navnet på et kommunalt oppgavefellesskap må altså enten inneholde forkortelsen KO eller ha ordene kommunalt oppgavefellesskap skrevet fullt ut. Navnet skal framgå av samarbeidsavtalen.

Til § 23-6:

Se de generelle merknadene i punkt 5.4.4.

Endringene i fjerde ledd skal tydeliggjøre at kommuner og fylkeskommuner skal sørge for at kontrollutvalget varsles om planlagte møter i generalforsamling, representantskap og tilsvarende organer. Dette betyr at det må være avklart i kommunen hvordan varsling skal skje og at kommunen må følge opp at kontrollutvalget faktisk mottar varsel. Kommunedirektørens internkontrollansvar etter § 25-1 vil gjelde på vanlig måte.

Kommunen og fylkeskommunen har frihet til å bestemme hvordan kontrollutvalget underrettes om at det skal være møter. I tilfeller hvor flere eier- eller deltakerkommuner i et selskap eller et interkommunalt samarbeid har samme kontrollutvalgssekretariat, vil for eksempel varslingsplikten være oppfylt ved at det er avklart at én kommune har fått ansvar for å sende informasjon om møter, eller ved at det er avklart gjennom eierstyringen at selskapet eller det interkommunale samarbeidet selv sender varsel. Det er ingen formkrav til hvordan det skal varsles etter denne bestemmelsen. Det ligger i varslingsplikten at kommunen og fylkeskommunen må sørge for at kontrollutvalget får beskjed om møter tidsnok til at kontrollutvalget får praktisk mulighet til å kunne delta på møtene.

Endringene i Svalbardloven

Til § 35 a:

Se de generelle merknadene i punkt 6.4.

Endringene i andre ledd bokstav d er et resultat av at forslagene til endringer i kommuneloven skal gjelde tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre. Endringen innebærer at eventuelle arbeidsutvalg som ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom velger å opprette vil være «andre organer» i Longyearbyen lokalstyre.

Til § 35 b:

Se de generelle merknadene i punkt 6.4.

I femte ledd andre punktum endres henvisningen til kommuneloven, ettersom det legges til to nye ledd i kommuneloven § 5-12. Endringen er et resultat av at forslagene til endringer i kommuneloven skal gjelde tilsvarende for Longyearbyen lokalstyre.

Endringene i inndelingslova

Til § 26:

Se de generelle merknadene i punkt 7.3.

En inkurie fra vedtakelsen av lov 22. juni 2018 nr. 83 (kommuneloven) rettes opp, slik at det framgår av første ledd sjette punktum at nemnda selv velger leder og nestleder.