4 Valg og avstemning i folkevalgte organer

4.1 Avstemning ved forholdsvalg

4.1.1 Gjeldende rett

Kommuneloven § 7-5 og § 7-6 regulerer valg til folkevalgte organer gjennom forholdsvalgmetoden. Det følger av § 7-5 første ledd at forholdsvalg foregår på grunnlag av lister med forslag til kandidater. Listene skal være innleverte på forhånd. Av § 7-5 tredje ledd følger det at listeforslaget skal være underskrevet. Kommuneloven § 7-6 regulerer valgoppgjøret, og i første ledd fastslås det at ved valgoppgjøret fordeles organets medlemsplasser på de ulike listene etter hvor mange stemmesedler hver liste har fått. Lovens omtale av stemmesedler innebærer at loven forutsetter en skriftlig avstemning.

Om det er adgang til å gjennomføre et forholdsvalg gjennom å vise stemmetegn, er ikke omtalt i loven eller i forarbeidene. Departementet har i uttalelse (sak 19/3463) vurdert om det er adgang til å gjennomføre et forholdsvalg ved å vise stemmetegn eller om det bare er lov med skriftlig stemmegivning. I uttalelsen konkluderte departementet med at det ikke er adgang til å gjennomføre forholdsvalg ved å vise stemmetegn.

4.1.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en bestemmelse om at det velgende organet selv avgjør om forholdsvalg skal foretas ved skriftlig avstemning eller ved å vise stemmetegn. Departementet pekte på at en ordning hvor man stemmer ved stemmetegn, gir tilstrekkelige muligheter for kontroll.

4.1.3 Høringsinstansenes syn

Forslaget har fått bred støtte i høringen. De som eksplisitt uttaler seg positivt til forslaget er Skien kommune, Bærum kommune, Indre Østfold kommune, Vestland fylkeskommune, Viken fylkeskommune og KS. Ingen høringsinstanser går imot forslaget. Departementet viser også til at en stor andel høringsinstanser har gitt generell tilslutning til alle forslagene i høringsnotatet. Vefsn kommune ønsker at loven klargjør at det kan brukes digitalt voteringssystem ved forholdsvalg.

4.1.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder sitt forslag om at forholdsvalg også kan gjøres ved stemmetegn, som et alternativ til skriftlighet.

Selv om det i mange tilfeller sannsynligvis vil være mest praktisk å gjennomføre et forholdsvalg med lister og stemmesedler, er det vanskelig å se at det bør være forbudt å gjennomføre dette ved stemmetegn. Det viktigste hensynet ved slike valg må være å sikre at resultatet er kontrollerbart. En ordning hvor man stemmer ved stemmetegn gir tilstrekkelige muligheter for kontroll. Departementet viser til at den alminnelige avstemningsmåten etter kommuneloven er å vise stemmetegn. Det er derfor ikke tvilsomt at den måten sikrer tilstrekkelig kontroll.

Ved å vise stemmetegn viser man også for offentligheten hvilket parti eller liste man stemmer på. De aller fleste stemmer naturlig nok på eget parti eller egen liste, men det kan forekomme at en representant ønsker å stemme på et annet parti eller en annen liste. I den grad det å måtte stemme ved stemmetegn oppleves ubehagelig i disse tilfellene, er ikke det et tungtveiende argument mot en slik ordning. Det kan tvert imot argumenteres med at det bør være synlig for offentligheten hvilket parti eller liste en kommunestyrerepresentant stemmer på ved valg til for eksempel et utvalg.

Etter kommuneloven (1992) var det adgang til å endre rekkefølgen på listekandidatene, se § 37 nr. 2. Denne muligheten ble ikke videreført i kommuneloven (2018). En mulighet for å endre rekkefølgen ville forutsatt skriftlig avstemning, men siden muligheten ikke finnes lenger, er heller ikke dette et argument mot avstemning ved stemmetegn.

Etter departementets vurdering bør loven fortsatt ta utgangspunkt i skriftlig valg. Det er sannsynligvis den valgformen som vil bli mest brukt. Dersom det er ulike oppfatninger om hvilken valgform kommunestyret skal benytte, avgjøres dette ved alminnelig flertall i samsvar med kommuneloven § 11-9 andre ledd.

Departementet vil etter dette foreslå et nytt fjerde ledd i § 7-5, som sier at det velgende organet selv beslutter om avstemningen skal foregå skriftlig eller ved å vise stemmetegn. Departementet foreslår også å erstatte stemmesedler med «stemmer» i § 7-6 første ledd første punktum. Det skal tydeliggjøre at det er adgang til å stemme ved stemmetegn.

Den foreslåtte bestemmelsen legger ingen føringer rundt hvordan stemmetegn skal vises, så lenge det er tydelig hva representanten stemmer. Departementet antar at det mest praktiske vil være at stemmetegn vises gjennom håndsopprekning.

Når det gjelder muligheten til å benytte digitale hjelpemidler ved stemmegivningen, vil ikke bestemmelsen være til hinder for dette. Det gjelder både ved bruk av skriftlig avstemning og ved bruk av stemmetegn. Digitale hjelpemidler kan særlig være aktuelt dersom stemmegivningen skal skje i et fjernmøte. I slike tilfeller kan stemmegivningen for eksempel gjennomføres ved bruk av e-post, eller ved å vise stemmetegn på den digitale plattformen som benyttes i møtet.

4.2 Avstemning ved flertallsvalg

4.2.1 Gjeldende rett

Ved valg av leder og nestleder i folkevalgte organer skal det benyttes flertallsvalg, jf. kommuneloven § 7-4 andre ledd. Det samme gjelder når kommunestyret skal ansette kommunedirektør og eventuelle kommunale ombud (se punkt 5.2 om kommunale ombud). Dette følger av de ordinære reglene for vedtak i § 11-9 andre ledd.

Kommuneloven inneholder ingen uttrykkelige bestemmelser om avstemningsmåten ved flertallsvalg. Dette i motsetning til kommuneloven (1992), som bestemte i § 35 nr. 5 at ved valg og ansettelse kunne hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning.

Departementet har i en tolkningsuttalelse (sak 19/4561) vurdert betydningen av at § 35 nr. 5 om adgang til å kreve skriftlig avstemning ikke ble videreført i den nye loven. I uttalelsen viser departementet til at hovedregelen både etter 1992-loven og etter 2018-loven er at avstemninger skal skje åpent i møte ved stemmetegn. Unntak fra denne hovedregelen vil bare kunne gjøres i de tilfellene loven bestemmer det. Siden kommuneloven (2018) ikke viderefører den klare hjemmelen i 1992-loven om at skriftlige avstemninger kan kreves ved valg og ansettelse, la departementet til grunn at kommuneloven (2018) ikke åpner for skriftlig avstemning ved flertallsvalg. Flertallsvalg skal dermed gjennomføres åpent ved stemmetegn.

4.2.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet en bestemmelse som uttrykkelig slår fast at flertallsvalg skal gjennomføres ved å vise stemmetegn, slik at det klargjøres at det ikke er adgang til skriftlig avstemning. Departementet foreslo videre å gjeninnføre adgangen til skriftlig avstemning ved ansettelse, slik dette var regulert i kommuneloven (1992).

4.2.3 Høringsinstansenes syn

Forslaget har fått bred støtte i høringen. De som eksplisitt støtter forslaget er Bærum kommune, Skien kommune, Rogaland fylkeskommune, Vestland fylkeskommune og Viken fylkeskommune. Departementet viser også til at en stor andel høringsinstanser har gitt generell tilslutning til alle forslagene i høringsnotatet. Seks høringsinstanser har innvendinger til forslaget.

Redd Barna, Sentralt Ungdomsråd i Oslo (SUR) og Viken ungdomsråd ønsker at det skal være mulig med skriftlig avstemning ved valg av leder og nestleder i ungdomsråd. De mener at åpne og synlige personvalg er i strid med grunnleggende prinsipper for ungdomsmedvirkning, nemlig at valget skal være trygt og inkluderende. De viser også til at de hensynene som taler for åpne valg av ordfører og varaordfører ikke gjelder på samme måte for ungdomsråd. SUR uttaler blant annet:

SUR synes det er viktig at alle som har lyst, skal kunne stille til valg til et verv, og at alle skal oppleve prosessen som trygg og god, uavhengig av om man blir valgt eller ikke. Dette vil ikke kunne være tilfelle dersom rådet må stemme ved å vise stemmetegn. Stemming på denne måten vil også sette de som skal stemme i en ekkel situasjon, og kan påvirke hvilken kandidat man stemmer på. Istedenfor å stemme på den man tenker er best, vil mange kanskje stemme på den de føler sterkest lojalitet til. SUR vil også påpeke at terskelen for å stille til personvalg blir betydelig høyere dersom det legges opp til at personvalg må stemmes over på denne måten.

KS, Norsk kommunedirektørforum og Nesodden kommune mener at det ikke bør åpnes for at ansettelse av kommunedirektør kan skje ved skriftlig avstemning. De mener hensynet til åpenhet veier tyngre enn de hensynene departementet viser til. Norsk kommunedirektørforum viser til at motforestillinger ikke nødvendigvis vil komme fram ved mulighet for skriftlig, anonym avstemning. At det ikke blir kjent hvem som var mot ansettelsen, vil kunne gi en usikkerhet inn i samarbeidet mellom kommunestyret og kommunedirektør. Videre viser de til at vedtak om ansettelse av kommunedirektør ikke bør være av partipolitisk interesse, og en eventuell uenighet bør komme fram og bli begrunnet.

KS påpeker at kandidaten selv vil kunne vurdere om han eller hun ønsker å ta imot tilbudet dersom det foreligger et mindretallsvotum i kommunestyret i anledning ansettelsessaken. Videre viser de til at det vil kunne oppfattes som ryddig om kandidaten vet hvem som ikke stemte på vedkommende. De mener det bør være av underordnet betydning om det blir kjent hvilke representanter som ikke har stemt for den nye kommunedirektøren, ettersom kommunedirektøren skal forholde seg til kommunestyret som et kollegialt organ, og kommunestyret som et kollegialt organ skal forholde seg til kommunedirektøren.

Vefsn kommune ønsker at loven klargjør at det kan brukes digitalt voteringssystem ved flertallsvalg.

4.2.4 Departementets vurdering og forslag

4.2.4.1 Skriftlig avstemning ved flertallsvalg

Etter departementets vurdering bør reglene som gjelder ved valg, være lovfestet. Både den prinsipielle og praktiske betydningen av valgreglene tilsier dette.

Departementet opprettholder sitt forslag i høringsnotatet, og foreslår en bestemmelse som uttrykkelig slår fast at flertallsvalg skal gjennomføres ved å vise stemmetegn. Det vil si at det ikke er adgang til skriftlig avstemning. Forslaget er en kodifisering av gjeldende rett.

Departementet mener at kommunestyremedlemmers stemmegivning ved valg av ledere og nestledere til folkevalgte og andre kommunale organer, bør være åpne og synlige. Det er ofte stor offentlig interesse knyttet til slik stemmegivning. Velgerne har også en berettiget interesse i å få innsyn i stemmegivningen. Gjennom slik åpenhet har velgerne mulighet til å kontrollere at kommunestyremedlemmer stemmer slik de eventuelt har gitt uttrykk for i forkant av valget. I det perspektivet er åpne valg en demokratisk kontrollmekanisme. Eventuelt ubehag et kommunestyremedlem har ved å vise hvilken kandidat vedkommende stemmer på, er etter departementets vurdering av mindre betydning.

Den foreslåtte bestemmelsen legger ingen føringer rundt hvordan stemmetegn skal vises, så lenge det er tydelig hva representanten stemmer. Departementet antar at det mest praktiske er at stemmetegn vises gjennom håndsopprekning. Men det vil også være mulig å benytte digitale hjelpemidler som synliggjør hva den enkelte har stemt. Det vil for eksempel være praktisk ved votering i fjernmøter.

Når det gjelder innspillet fra Redd Barna, Viken ungdomsråd og Sentralt Ungdomsråd i Oslo (SUR) om at det bør åpnes for skriftlig avstemning ved valg av leder og nestleder i ungdomsråd, er departementet enig i at det er andre hensyn som gjør seg gjeldende ved slike valg. Medlemmer av ungdomsråd skal på valgtidspunktet ikke ha fylt 19 år. Det vil si at medlemmer i ungdomsråd kan være mindreårige. For så unge folkevalgte vil en åpen stemmegivning kunne føles utrygg, og det vil kunne høyne terskelen for å stille til valg som leder. Departementet følger derfor opp disse innspillene i høringen, og foreslår at loven åpner for skriftlig avstemning ved valg av leder eller nestleder i ungdomsråd. Departementet mener utgangspunktet bør være at ungdomsråd følger de vanlige reglene for flertallsvalg om å vise stemmetegn, men at hvert enkelt medlem likevel kan kreve skriftlig avstemning.

4.2.4.2 Avstemning ved ansettelser

Det er kommunedirektøren som foretar ansettelsene i kommunen, jf. kommuneloven § 13-1 syvende ledd. Unntaket fra dette er ved ansettelse av kommunedirektør og eventuelle kommunale ombud (se punkt 5.2 om kommunale ombud). I disse tilfellene er det kommunestyret som fatter vedtak om ansettelse. Ettersom de alminnelige reglene om vedtak og stemmegiving gjelder, fattes slike vedtak om ansettelser åpent ved flertallsvalg. Stillingene som kommunedirektør og ombud er helt sentrale i kommunen, og det knytter seg allmenn interesse til disse. Det tilsier at vedtak om ansettelse til slike stillinger fortsatt bør gjøres åpent ved stemmetegn.

I høringsnotatet viste departementet til at hensynet til åpenhet likevel ikke er så framtredende i ansettelsessaker, sammenlignet med valg av leder og nestleder i folkevalgte organer. Ansettelse av kommunedirektør har heller ikke den samme politiske karakteren. Departementet pekte også på at det vil kunne være en fordel for det generelle samarbeidsklimaet mellom kommunestyret og kommunedirektøren at enkeltrepresentanters stemmegivning ikke blir kjent. Derfor foreslo departementet å åpne for at det kunne gjennomføres skriftlig avstemning ved ansettelser, slik situasjonen var før kommuneloven (2018) trådte i kraft.

Det er noen høringsinstanser som ikke er enig i dette. De mener hensynet til åpenhet om stemmegivningen er viktig også ved ansettelser, og at eventuell uenighet bør komme fram. Norsk Kommunedirektørforum påpeker blant annet at det vil kunne gi en usikkerhet inn i samarbeidet når det ikke er kjent hvem som var imot ansettelsen. KS viser til at hensynet til samarbeidsklimaet ikke har like stor vekt når samarbeidet er mellom kommunedirektøren og kommunestyret som kollegialt organ, og ikke mellom kommunedirektøren og enkeltrepresentanter.

Departementet mener disse høringsinstansene peker på viktige forhold, og har etter en ny vurdering kommet til at hensynet til åpenhet må veie tyngre enn de hensynene som tilsier at eventuell uenighet om ansettelsen ikke gjøres kjent. Ansettelse av den øverste administrative lederen i kommunen har stor allmenn interesse, noe som tilsier åpenhet i voteringen. Departementet har også lagt vekt på at Norsk kommunedirektørforum, hvor om lag 90 prosent av alle kommunedirektører og fylkeskommunedirektører i Norge er medlemmer, ønsker åpenhet ved avstemningen.

På bakgrunn av dette foreslår departementet ikke å videreføre forslag om å innføre adgang til skriftlig avstemning ved ansettelser.

4.3 Settemedlemmer

4.3.1 Gjeldende rett

Det følger av kommuneloven § 7-10 andre ledd at dersom en folkevalgt i andre organer enn kommunestyret og fylkestinget gis fritak i minst tre måneder, så kan kommunestyret velge et settemedlem. Å bli valgt som settemedlem innebærer at settemedlemmet får et midlertidig opprykk til fast medlem av organet så lenge fritaksperioden varer. Det er altså ikke behov for å kalle inn et varamedlem for hvert enkelt møte. I valget av hvem som skal være settemedlem, må kommunestyret følge listen over varamedlemmer til det folkevalgte organet.

Adgangen til å velge settemedlem gjelder ikke for vervet som kommunestyre- eller fylkestingsmedlem. Gis det fritak fra vervet som kommunestyre- eller fylkestingsmedlem, må det kalles inn varamedlem for hvert enkelt møte så lenge fritaket varer.

Vilkårene for å kunne velge settemedlem er at det er gitt fritak «i minst tre måneder» og at settemedlemmet velges for «den perioden» fritaket gjelder. Lovens ordlyd ser dermed ut til å kreve at det må være gitt fritak for en bestemt periode, og at det derfor ikke kan velges settemedlem ved et tidsubestemt fritak. Departementet har likevel i en tolkningsuttalelse (sak 20/843) lagt til grunn at det ved tidsubestemt fritak som med stor sannsynlighet vil vare i mer enn tre måneder kan velges settemedlem.

I flere av tilfellene hvor det velges settemedlem til for eksempel utvalg eller formannskap, har den folkevalgte samtidig fått fritak fra kommunestyret. Siden det ikke kan velges settemedlem til kommunestyret, vil de øvrige vervene kunne fylles av et settemedlem, men i kommunestyret må det kalles inn varamedlem hver gang.

4.3.2 Forslaget i høringsnotatet

I høringsnotatet viste departementet til at dagens bestemmelse legger store begrensninger på hvem som kan velges som settemedlem. Departementet foreslo derfor å utvide kretsen av valgbare settemedlemmer, slik at kommunestyret ikke må følge listen over varamedlemmer. Departementet foreslo at gruppen som det uttredende medlemmet tilhørte, selv skulle foreslå hvem som velges, og at kommunestyret eller fylkestinget deretter velger den foreslåtte kandidaten hvis de lovbestemte vilkårene er oppfylt. I høringsnotatet ble det bedt om høringsinstansenes syn på et alternativt forslag, om at settemedlemmer må velges blant listen over varamedlemmer, men at det ikke er krav om å følge rekkefølgen. Departementet foreslo at regler om settemedlemmer samles i en egen bestemmelse.

4.3.3 Høringsinstansenes syn

I høringen var det bred støtte til forslaget om at det ikke lenger bør være krav om å følge listen over varamedlemmer, men at settemedlem i stedet skal velges «fra den samme gruppen» som den man velger settemedlem for. De som eksplisitt støtter forslaget er Larvik kommune, Kvam herad, Tromsø kommune, Tønsberg kommune, Bærum kommune, Innlandet fylkeskommune, Viken fylkeskommune og KS. Departementet viser til at en stor andel høringsinstanser har gitt generell tilslutning til alle forslagene i høringsnotatet.

Tre høringsinstanser støtter ikke forslaget. Aurskog-Høland kommune mener settemedlemmer bør velges fra det samme partiet som det første varamedlemmet. Horten kommune mener settemedlemmer bør velges blant personer som har stått på liste til kommunevalget, for å sikre velgernes demokratiske innflytelse. Indre Østfold kommune mener listen for varamedlemmer bør følges, men at det kan åpnes for en unntaksregel dersom det ikke er mulig å innhente et settemedlem fra varamedlemslisten. De viser til at varamedlemslisten følger folkets vilje ved valget, da de er stemt fram i den rekkefølgen som fulgte av valgresultatet. De framhever også at det kan virke konfliktskapende dersom noen føler seg forbigått, og at det kan oppleves som at man ikke følger de demokratiske spillereglene.

Statsforvalteren i Rogaland mener departementet bør vurdere om det mindre vidtrekkende forslaget er en bedre løsning, hvor settemedlemmer velges blant listen over varamedlemmer, men uten krav om å følge rekkefølgen. De uttaler:

Statsforvalteren i Rogaland finner likevel grunn til å understreke at fleksibiliteten også kan gi mulighet for å fravike avtaler om balanse og sammensetning. Spesielt kan det være aktuelt for kommuner som ved konstituering har gjennomført avtalevalg, spesielt i mindre kommuner der det kanskje bare er en folkevalgt fra ett parti representert i organet. Da kan de forutsetninger som er satt bli forrykket ved den skisserte løsning. Selv om valget skal skje etter de ordinære regler, så vil størrelse og sammensetning gjøre det utfordrende å nå frem for de med få innvalgte som har basert seg på foretatt avtalevalg. Det gjør at Statsforvalteren i Rogaland mener at departementet bør vurdere om det mindre vidtrekkende forslaget er en bedre løsning, hvor settemedlemmer da må velges blant listen over varamedlemmer, men uten krav om å følge rekkefølgen.

4.3.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet opprettholder forslaget om at det ikke lenger skal være krav om å følge listen over varamedlemmer ved valg av settemedlemmer. Forslaget har fått bred oppslutning i høringen.

Departementet har vurdert det mindre vidtrekkende forslaget om at settemedlemmer må velges blant listen over varamedlemmer, men at det ikke er krav om å følge rekkefølgen. Departementet foreslår ikke denne løsningen, og viser til at forslaget begrenser hvem som kan velges som settemedlemmer, selv om det gir kommunene noe større handlingsrom enn i dag. Videre er det kun én høringsinstans som støtter et slikt mindre vidtgående forslag.

Departementet foreslår at det ved valg av settemedlemmer ikke lenger skal være krav om å følge listen over varamedlemmer, men at det i stedet blir et krav at settemedlemmer skal velges fra den samme gruppen som det fritatte medlemmet tilhørte. Valget av settemedlem vil i hovedsak skje på samme måte som ved valg av nye medlemmer ved endelig uttreden og nyvalg. Det vil si at gruppen som det fritatte medlemmet tilhørte selv kan foreslå hvem som skal velges, og at kommunestyret skal velge den foreslåtte kandidaten hvis de lovbestemte vilkårene er oppfylt.

Denne løsningen gir mer frihet i valget av hvem som velges som settemedlem, og gir grupper bestående av flere partier mulighet til å opprettholde den politiske balansen og fordelingen de ble enige om ved konstitueringen så lenge fritaket varer. Departementet viser her til betraktningene i forarbeidene til kommuneloven (2018), se Prop. 46 L (2017–2018) side 17. Fritaket kan vare nokså lenge, hvis det for eksempel gjelder en folkevalgt som gis et rikspolitisk verv og midlertidig tidsubestemt fritak som følge av det.

Det betyr at hvis det for eksempel er en representant fra parti A som får et langt, midlertidig fritak, vil det være mulig for gruppen som parti A har inngått valgteknisk samarbeid med å velge en representant fra parti A som settemedlem, selv om denne ikke er første varamedlem. Dette blir altså et mer fleksibelt system enn i dag.

Denne fleksibiliteten vil samtidig gjøre det mulig å fravike avtaler om balanse og sammensetning, slik Statsforvalteren i Rogaland peker på. I tilfeller hvor for eksempel parti B ikke har fått innvalgt noen faste representanter i organet, men til gjengjeld har fått første varaplass, vil en adgang til å velge andre enn første varaplass kunne sette til side parti Bs interesse. Departementet mener imidlertid dette hensynet har mindre vekt, ettersom parti B fortsatt vil ha første varaplass dersom settemedlemmet har forfall.

Videre vil departementets forslag innebærer at bestemmelsen om settemedlem blir mer lik reglene som gjelder ved endelig uttreden. Bestemmelsen kommer først til anvendelse når det er snakk om fritak i minst tre måneder. Ofte er det snakk om lengre perioder, for eksempel fordi et medlem har fått et rikspolitisk verv. Situasjonen er dermed mer sammenliknbar med endelig uttreden, enn tilfeller der medlemmer må melde forfall til enkeltmøter og vara skal innkalles.

Noen høringsinstanser viser til at det å følge rekkefølgen på listen over varamedlemmer følger folkets vilje ved valget, da de er stemt fram i den rekkefølgen som fulgte av valgresultatet. Departementet påpeker at settemedlemmer, som den klare hovedregelen, velges til organer som kommunestyret har valgt medlemmene til, som for eksempel utvalg. Det er ikke direkte valg til disse organene. Det innebærer at det er kommunestyremedlemmene som både avgjør listen over varamedlemmer ved det opprinnelige valget til det folkevalgte organet, og som avgjør hvem som blir settemedlemmer etter forslaget til ny ordning. Departementet mener derfor de demokratiske hensynene blir ivaretatt i forslaget om å utvide kretsen av valgbare settemedlemmer. Departementet understreker også at det fortsatt vil være mulig å følge listen over varamedlemmer til organet dersom gruppen ønsker det.

Når det gjelder utvalg, har kommunestyret adgang til å omorganisere hele utvalget og foreta nyvalg av alle medlemmene og varamedlemmene. Da er det lite betenkelig at kommunestyret skal kunne velge litt friere når det skal velges et settemedlem for en periode på minst tre måneder.

Forslaget innebærer ikke at flertallet i kommunestyret kan sette inn hvem de vil. Valget av settemedlem skal skje etter de ordinære reglene. Det betyr at partiet eller gruppen kan peke ut den som skal velges, som må være fra samme parti eller gruppe. Kommunestyret velger deretter vedkommende hvis de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Departementet antar at det ofte vil være aktuelt å velge varamedlemmer som settemedlemmer, der hvor det er mulig og ønskelig.

Departementet foreslår en tilsvarende ordning for valg av settemedlemmer til arbeidsutvalg. Forslaget går ut på at gruppen som det fritatte medlemmet tilhørte i det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget, selv kan foreslå hvem som skal velges. Det folkevalgte organet som opprettet arbeidsutvalget, skal velge den foreslåtte kandidaten hvis de lovbestemte vilkårene er oppfylt.

Etter departementets vurdering bør ikke de endrete reglene om valg av settemedlemmer gjelde for direkte valgte kommunedelsutvalg. Ettersom de folkevalgte i disse organene er direkte valgt, bør de samme reglene gjelde som for kommunestyret, se også punkt 4.4.4. Det innebærer at dersom det gis fritak fra vervet, må det kalles inn varamedlem for hvert enkelt møte så lenge fritaket varer.

Departementet foreslår at regler om settemedlemmer samles i en egen bestemmelse. Dagens regulering av settemedlemmer og de nye forslagene om settemedlemmer foreslås samlet i en ny § 7-11. Dagens § 7-11 flyttes til en ny § 7-12. Bakgrunnen for dette er at gjeldende kommunelov § 7-10 er en lang bestemmelse, og det blir uoversiktlig å ta inn ytterligere regler i denne. Det er mer pedagogisk og brukervennlig å samle reglene om settemedlemmer i én bestemmelse.

4.4 Opprykk for varamedlemmer i direktevalgte kommunedelsutvalg

4.4.1 Gjeldende rett

Kommunedelsutvalg er folkevalgte organer, og medlemmene er folkevalgte, se § 5-1 andre og fjerde ledd. I utgangspunktet er kommunedelsutvalg et «vanlig» utvalg etter § 5-7. Det betyr at medlemmene velges av kommunestyret selv, se § 5-7 andre ledd.

Kommunestyret kan imidlertid bestemme at innbyggerne i kommunedelen skal velge medlemmene gjennom direkte valg, se kommuneloven § 5-8 første ledd. Ved direkte valg av kommunedelsutvalg gjelder valglovens bestemmelser så langt de passer. På valgdagen kan innbyggerne i den aktuelle kommunedelen avlegge én stemmeseddel til kommunestyrevalget og én stemmeseddel til valget av kommunedelsutvalg. Innbyggerne kan endre på stemmesedlene, og dermed direkte påvirke valgoppgjøret og hvem som blir medlemmer og varamedlemmer fra de enkelte listene, se valgloven § 7-2.

Dersom et medlem eller varamedlem av et kommunedelsutvalg trer endelig ut, følger det av kommuneloven § 7-10 fjerde ledd at det skal «velges et nytt medlem eller varamedlem». Valget gjennomføres etter § 7-10 syvende ledd, ved at gruppen selv foreslår hvem som skal velges. Kommunestyret skal velge vedkommende hvis de lovbestemte vilkårene er oppfylt. Dette gjelder uansett om medlemmene i kommunedelsutvalget er valgt av kommunestyret etter § 5-7, eller om medlemmene er valgt av innbyggerne gjennom direkte valg etter § 5-8.

Til sammenlikning er reglene for endelig uttreden fra kommunestyret, som også er et direkte valgt organ, slik at varamedlemmer trer inn i plassen til den som trer ut i den nummerorden de er valgt, se § 7-10 tredje ledd.

4.4.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringen en endring i § 7-10 om opprykk og nyvalg. Forslaget gikk ut på at når et medlem av direktevalgte kommunedelsutvalg trer endelig ut, så skal varamedlemmer rykke opp i den rekkefølgen de er valgt.

4.4.3 Høringsinstansenes syn

Det er få av høringsinstansene som har uttalt seg direkte til forslaget. De som eksplisitt støtter forslaget er Indre Østfold kommune, KS og NKRF. Departementet viser også til at en stor andel høringsinstanser har gitt generell tilslutning til alle forslagene i høringsnotatet.

4.4.4 Departementets vurdering og forslag

Valgene og sammensetningen av direkte valgte organer gir uttrykk for innbyggernes vilje og syn på hvem de ønsker skal bestemme. Dette gjelder både ved valg til kommunestyret og ved direkte valg til kommunedelsutvalg. Det er egne lister ved valg til kommunedelsutvalg, og den politiske sammensetningen kan derfor være annerledes både mellom kommunedelene og mellom kommunedelen og kommunestyret. Kommunedelsutvalgene kan gis mye myndighet til å avgjøre lokale saker i kommunedelen. Det taler for at sammensetningen av dette organet i større grad enn i dag bør avgjøres av innbyggerne selv.

Der kommunestyret har innført direkte valg til kommunedelsutvalg, gir kommunestyret myndigheten til innbyggerne å velge medlemmer, og avgir derfor myndighet sammenlignet med kommunedelsutvalg kommunestyret selv velger. Departementet mener dette bør gjelde i hele valgperioden.

Departementet opprettholder derfor sitt forslag i høringen om å ta inn en endring i § 7-10 om opprykk og nyvalg. Departementet mener det ikke bør være slik at kommunestyret velger nye medlemmer av direkte valgte kommunedelsutvalg når et medlem trer endelig ut. Reglene bør være de samme som for kommunestyret. Når et medlem i kommunedelsutvalget trer endelig ut og det skal velges et nytt medlem, bør derfor ikke kommunestyrets medlemmer bestemme hvem som blir det nye medlemmet. Forslaget innebærer at loven gir mer direkte innflytelse til velgerne i kommunedelen.

Forslaget til nye regler om nyvalg for direkte valgte kommunedelsutvalg vil være de samme som ved endelig uttreden fra kommunestyret. Forslaget gir med dette bedre systematikk og sammenheng i kommunelovens regler om direkte valgte organer. Forslaget betyr at det ikke skal velges nytt varamedlem hvis et varamedlem trer endelig ut av vervet, men at varamedlemmene rykker opp i den rekkefølgen de er valgt. Dersom det er behov for nytt valgoppgjør eller suppleringsvalg til direkte valgte kommunedelsutvalg, legger departementet til grunn at valgloven § 14-2 kommer til anvendelse. Dette følger av at bestemmelsene i valgloven gjelder så langt de passer, jf. kommuneloven § 5-8 første ledd tredje punktum.

4.5 Valg av varaordfører

4.5.1 Gjeldende rett

Kommuneloven § 6-2 regulerer valg av ordfører og varaordfører. § 6-2 fjerde ledd bestemmer at hvis ordføreren trer midlertidig ut av vervet, rykker varaordføreren opp som ordfører. En ny varaordfører skal da velges midlertidig. Kommuneloven § 6-2 fjerde ledd tredje punktum bestemmer videre at hvis ordføreren trer endelig ut av vervet, skal det velges ny ordfører.

Lovteksten sier i dag ingenting om situasjonene hvor varaordfører trer endelig ut av vervet eller der hun eller han får midlertidig fritak. Departementet har i uttalelsene 19/5960 og 20/5227 lagt til grunn at i tilfeller hvor varaordføreren får midlertidig fritak, skal det velges en midlertidig varaordfører for den perioden varaordføreren har midlertidig fritak. Dette bygger på at § 6-2 første ledd forutsetter at kommunen til enhver tid har en varaordfører i funksjon. Derfor må det samme gjelde i tilfeller hvor varaordfører trer endelig ut av vervet. Også i de tilfellene må loven forstås slik at det må velges en ny varaordfører.

4.5.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet å lovfeste at det skal velges en ny varaordfører i tilfeller hvor varaordfører trer endelig ut av vervet. I tillegg foreslo departementet å lovfeste at det skal velges en midlertidig varaordfører i tilfeller hvor varaordfører får midlertidig fritak.

4.5.3 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene går imot forslaget. Åtte høringsinstanser uttaler seg eksplisitt positivt til forslaget. Vestland fylkeskommune uttaler:

Vestland fylkeskommune meiner det er positivt at val av varaordførar vert meir utførleg regulert og at gjeldande rett, slik Vestland fylkeskommune forstår det, vert kodifisert.

Departementet viser videre til at en stor andel høringsinstanser har gitt generell tilslutning til alle forslagene i høringsnotatet.

4.5.4 Departementets vurdering og forslag

Departementet mener at kommuneloven bør gi klare regler om valg og midlertidig valg av varaordfører. At departementet har fått henvendelser om hvordan reglene skal forstås, underbygger behovet for lovfesting. Departementet viser til at forslaget har fått bred støtte i høringen.

Departementet foreslår derfor å lovfeste at i tilfeller hvor varaordføreren trer endelig ut av vervet, skal det velges en ny varaordfører. I tillegg foreslår departementet å lovfeste at i tilfeller hvor varaordføreren får midlertidig fritak, skal det velges en midlertidig varaordfører. Forslagene tas inn i kommuneloven § 6-2 fjerde ledd. Etter departementets vurdering innebærer forslagene en kodifisering av gjeldende rett.