2 Bakgrunnen for lovforslaget

2.1 Behov for endringer

NOU 2016: 4 Ny kommunelov ble levert til departementet 10. mars 2016. Utvalget foreslo at grunnstammen fra kommuneloven (1992) skulle videreføres. Utvalget pekte på at forslagene til endringer i loven samlet sett skulle bidra til å styrke det kommunale selvstyret, forbedre egenkontrollen hos kommunene og forenkle reguleringen av kommunesektoren. Utvalget var opptatt av å avklare spørsmål som var uklare og å bidra til språklig forenkling. Departementet fulgte opp forslaget til utvalget i Prop. 46 L (2017–2018).

Kommuneloven 22. juni 2018 har nå virket i noe tid. De fleste bestemmelsene i loven trådte i kraft høsten 2019, mens økonomibestemmelsene trådte i kraft 1. januar 2020 og internkontrollbestemmelsene 1. januar 2021. Loven har blitt tatt godt imot. Departementet har fått mange tilbakemeldinger på at loven fungerer bra og er lettere å forholde seg til enn forrige kommunelov (1992).

På bakgrunn av de første erfaringene med kommuneloven (2018) har departementet likevel blitt oppmerksom på at det er behov for noen justeringer og tydeliggjøringer i lovteksten. Dette er mindre endringer som til dels er av lovteknisk art og som til dels er innholdsmessige justeringer. Ved utformingen av loven ble det lagt stor vekt på at lovbestemmelsene skulle formuleres klart og tydelig. For å opprettholde en god og tydelig lov vil departementet fortsatt legge stor vekt på dette, både ved utarbeidelsen av nye lovtekster og ved å justere eksisterende bestemmelser der det er behov. Departementet legger opp til at lovendringene i denne proposisjonen skal tre i kraft før kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2023.

Kommunal- og distriktsdepartementet tar sikte på å gjennomføre en større evaluering av kommuneloven på et senere tidspunkt. Oxford Research har på oppdrag fra departementet laget et grunnlag for den senere evalueringen. Deres rapport 30. november 2020 bygger på undersøkelser i ti kommuner med varierende størrelse, beliggenhet og styreform. Rapporten konsentrerer seg om temaene kommunalt selvstyre, økonomistyring, internkontroll, kommunedirektøren og personalansvar, kommunal organisering og lovens tilgjengelighet. Departementet vurderer også løpende om det er behov for flere kunnskapsinnhentinger. Både rapporter departementet selv har tatt initiativ til, og andre kunnskapsinnhentinger som sier noe om kommuneloven og hvordan den fungerer, vil være med på å danne grunnlaget for en kommende evaluering av loven.

Departementet registrerer at noen høringsinstanser har kommet med forslag til endringer i kommuneloven som ikke har direkte sammenheng med lovforslaget som var på høring, og som vil kreve mer utredning. I en senere evaluering av kommuneloven vil vi legge vekt på oppsummert kunnskap og tilbakemeldinger departementet har fått om loven, inkludert innspill i denne høringen. Departementet mener imidlertid det er viktig at loven nå får virke i noe tid, før det gjøres en vurdering av om loven har fungert etter hensikten og om det er nødvendig med større endringer.

2.2 Høring om forslag til endringer i kommuneloven

Kommunal- og distriktsdepartementet sendte forslag om endringer i kommuneloven på høring 22. juni 2022. Høringsfristen var 14. oktober 2022. Høringsnotatet var også tilgjengelig på departementets nettsider.

Departementet har mottatt 60 høringsuttalelser. Av disse er 25 uttalelser fra kommuner og 6 fra fylkeskommuner. I tillegg har noen medvirkningsråd gitt en egen høringsuttalelse. Resten av høringsuttalelsene kom i hovedsak fra statlige instanser og fra ulike organisasjoner.

2.2.1 Innspillene fra høringsinstansene

Forslaget som var på høring, har generelt fått stor støtte. Det er ingen forslag som har møtt gjennomgående motstand i høringen. Høringsinstansene er positive til at departementet foreslår endringer for å rette opp i uklarheter i loven. 11 av de 60 høringsinstansene hadde ingen merknad til forslagene.

Forslagene om at medvirkningsråd skal kunne opprette arbeidsutvalg, ny bestemmelse om settemedlemmer og presiseringen av hvem som har møte-, tale- og forslagsrett i folkevalgte organer, kommenteres av en del høringsinstanser. I tillegg har flere uttalt seg om forslaget fra departementet om å åpne for skriftlig avstemning ved ansettelser og å presisere at valg av leder og nestleder i folkevalgte organer ikke kan gjøres med skriftlig avstemning. Forslaget om en forskriftshjemmel for å regulere minimumsavdrag ved lån har også fått en del oppmerksomhet i høringen. Innspill fra høringen vil bli omtalt nærmere i tilknytning til de konkrete forslagene.

En stor andel av høringsinstansene har ingen merknad eller har gitt generell støtte til hele høringsnotatet, uten å gå nærmere inn i de konkrete forslagene. En del av høringsinstansene har kommentarer til noen av forslagene, mens de på generelt grunnlag gir støtte til de andre lovforslagene. Når departementet redegjør for høringsinstansenes syn under de konkrete forslagene, vil antall høringsinstanser som på generelt grunnlag har uttrykt støtte til forslaget som hovedregel ikke framkomme. Departementet vil i stedet vise til de høringsinstansene som konkret har kommentert det aktuelle forslaget. Departementet understreker at også de høringsuttalelsene som er mer generelle og overordnete i sin støtte til lovforslagene, er vurdert og lagt vekt på.

2.2.2 Høringsinstansene

Høringen om endringer i kommuneloven ble sendt til følgende høringsinstanser:

• Departementene

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Barneombudet

• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

• Brønnøysundregistrene

• Datatilsynet

• Digitaliseringsdirektoratet

• Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

• Finanstilsynet

• Forbrukerrådet

• Forbrukertilsynet

• Helsedirektoratet

• Husbanken

• Konkurransetilsynet

• Likestillings- og diskrimineringsombudet

• Norges Bank

• Statens helsetilsyn

• Statens kartverk

• Statistisk sentralbyrå

• Statsforvalterne

• Sysselmesteren på Svalbard

• Utdanningsdirektoratet

• Utlendingsdirektoratet

• Riksrevisjonen

• Sámediggi – Sametinget

• Sivilombudet

• Fylkeskommunene

• Kommunene

• Longyearbyen lokalstyre

• Kommunalbanken

• Advokatforeningen

• Akademikerne

• Arbeidsgiverforeningen Spekter

• Avfall Norge

• Delta

• Fagforbundet i Norge

• Fellesforbundet

• Forum for kontroll og tilsyn (FKT)

• Friluftsrådenes landsforbund

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• Landsorganisasjonen i Norge

• NITO

• NKRF

• Norges Juristforbund

• Norges kemner- og kommuneøkonomers forbund

• Norges kulturvernforbund

• Norsk journalistlag

• Norsk Kommunalteknisk Forening

• Norsk Presseforbund

• Norsk Psykologforening

• Norsk Redaktørforening

• Norsk Rådmannsforum

• Norsk Vann

• Næringslivets Hovedorganisasjon

• Revisorforeningen

• Samarbeidsrådet for yrkesopplæring

• Samfunnsbedriftene

• SIVA- Selskapet for industrivekst

• Unio

• Utdanningsforbundet

• Virke

• Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund

• Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU

• Nord universitetet

• Norges handelshøyskole NHH

• Handelshøyskolen BI

• Oslo Met

• Universitetet for miljø- og biovitenskap

• Universitetet i Agder

• Universitetet i Bergen

• Universitetet i Oslo

• Universitetet i Stavanger

• Universitetet i Tromsø

• Arbeiderpartiet

• Demokratene

• Det Liberale Folkepartiet

• Fremskrittspartiet

• Høyre

• Kristelig Folkeparti

• Kystpartiet

• Miljøpartiet De Grønne

• Norges Kommunistiske Parti

• Partiet De Kristne

• Pensjonistpartiet

• Piratpartiet

• Rødt

• Samfunnspartiet

• Senterpartiet

• Sosialistisk Venstreparti

• Venstre

I samsvar med fast praksis har departementet bedt høringsinstansene om å sende høringsnotatet til underliggende organer og eventuelle andre virksomheter som kunne ha interesse av forslagene og ønske om å gi innspill. Dette betyr at det er kommunens og fylkeskommunens ansvar å sørge for at for eksempel de lovpålagte medvirkningsrådene eller andre berørte i kommunen blir forelagt høringsnotatet.

Høringen ble også lagt ut på regjeringens nettsider, hvor det ble gjort oppmerksom på at høringer er åpne, og at alle kan sende innspill.

Disse instansene har gitt uttalelse til høringsnotatet:

• Statsforvalteren i Rogaland

• Statsforvalteren i Troms og Finnmark

• Innlandet fylkeskommune

• Nordland fylkeskommune

• Rogaland fylkeskommune

• Troms og Finnmark fylkeskommune

• Vestland fylkeskommune

• Viken fylkeskommune

• Aurskog-Høland kommune

• Bergen kommune

• Bodø kommune

• Bærum kommune

• Farsund kommune

• Fredrikstad kommune

• Hole kommune

• Horten kommune

• Indre Østfold kommune

• Kvam herad

• Larvik kommune

• Lørenskog kommune

• Nesodden kommune

• Nord-Fron kommune

• Oslo kommune

• Ringerike kommune

• Skien kommune

• Tromsø kommune

• Trondheim kommune

• Tønsberg kommune

• Vefsn kommune

• Eldreråd Møre og Romsdal fylkeskommune

• Internasjonalt råd Midtre Gauldal

• Rådet for kjønns- og seksualitetsmangfold Oslo

• Rådet for personer med funksjonsnedsettelser Oslo

• Sentralt ungdomsråd Oslo (SUR)

• Ungdommens fylkesutvalg Trøndelag

• Viken ungdomsråd

• Forum for kontroll og tilsyn (FKT)

• Friluftrådets landsforbund

• Nettverket for fylkeskommunale ombud for barn og unge

• Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)

• KS – Kommunesektorens organisasjon

• NKRF

• Norsk kommunedirektørforum

• Pensjonistforbundet og SAKO

• Redd Barna

• Råd for et aldersvennlig Norge

• Samfunnsbedriftene

• Språkrådet

• Jørund Hassel, Lillehammer

Disse høringsinstansene har svart med ingen merknad:

• Forsvarsdepartementet

• Justis- og beredskapsdepartementet

• Samferdselsdepartementet

• Arbeids- og velferdsdirektoratet

• Brønnøysundregistrene

• Statens Kartverk

• Statistisk sentralbyrå

• Asker kommune

• Gjøvik kommune

• Nordreisa kommune

• Stavanger kommune