1 Hovedinnholdet i proposisjonen

Det er nedfelt i regjeringens politiske plattform at «[r]egjeringen vil omstrukturere politiet for å skape en handlekraftig og moderne organisasjon som skal bli enda bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Dette vil skje ved sammenslåing av politidistrikter til færre og mer robuste politiregioner. Målsettingen med det nye nærpolitiet er at politiet skal være operativt, synlig og tilgjengelig, med kapasitet til å etterforske og påtale kriminelle handlinger.» Av samme dokument følger også at regjeringen vil redusere antall mål og oppgaver i politiet, for å konsentrere innsatsen om kjerneoppgavene. Videre er det inngått en avtale mellom regjeringspartiene (Fremskrittpartiet og Høyre) og partiet Venstre om grunnlaget for et fremtidsrettet, robust nærpoliti.

Regjeringens politiske plattform og avtalen mellom regjeringspartiene og Venstre følges med dette opp med en nærpolitireform med disse hovedelementene:

• styrking av nærpolitiet gjennom krav til polititjenesten

• færre, men mer robuste og kompetente politidistrikter

• mer samarbeid mellom politiet og kommunene

• noe færre oppgaver for politiet

Målet med reformen er et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Det skal utvikles et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti der befolkningen bor. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. Formålet med proposisjonen er å sikre politiet en organisering som legger til rette for å nå disse målene. Målene innebærer blant annet å gå fra tomme lensmannskontorer til et tilstedeværende politi som befinner seg i lokalsamfunnet, er synlig og tilgjengelig, og som sikrer borgernes trygghet.

Et velfungerende politi er avgjørende for en rettsstat. Politiet skal beskytte borgerne og samtidig være et verktøy for statsmakten. Politiet utfører i dag en del av statens funksjoner som er av grunnleggende betydning både for den enkeltes trygghet, og for utviklingen av et lovlydig og velfungerende samfunn.

Det gjøres svært mye godt politiarbeid i Norge, og politiet nyter høy tillit i befolkningen. Samtidig har politiet og Politidirektoratet blitt utsatt for mye kritikk de siste årene. Flere evalueringsrapporter etter terrorangrepene i 2011 rammet politiet hardt, særlig på beredskapsområdet. Senere er det utarbeidet evaluering av politiets etterforskning som har vist et omfattende forbedringspotensial. Også politiets arbeid på forebyggingsområdet utsettes tidvis for kritikk, særlig fordi det er ulik prioritering av forebygging i politidistriktene. Ressursene til politiet er økt betydelig det siste tiåret, uten at det er oppnådd en tilfredsstillende situasjon.

Det er viktig å ruste norsk politi for fremtidens utfordringer, og gjøre politiet i stand til å dra nytte av fremtidens muligheter. Fravær av langsiktig tenkning, klare mål og overordnet styring har ført til at politiet ikke har hatt den utviklingen en kan forvente av en etat med det samfunnsoppdraget politiet har. Politiet skal forebygge og bekjempe kriminalitet, og skape trygghet for befolkningen. Forutsetningene for å kunne ivareta disse viktige oppgavene er endret, og selv om kriminaliteten går ned, blir den stadig mer organisert og kompleks. Det krever økt spesialisering og fagkompetanse for at politiet skal kunne bekjempe stadig nye kriminalitetsformer.

Det er igangsatt et stort omstillingsarbeid i politiet for å bedre etatsledelsen og ledelsesforståelse, samt sikre en endret og mer fremoverlent kultur. Det er imidlertid utfordrende å snu en organisasjon på kort tid. De tiltakene som allerede er gjennomført, vil bli fulgt nøye opp for å sikre at effekten av forslagene samsvarer med forventningene.

I tillegg til det arbeidet som må gjøres for å sikre bedre ledelse og styrket ledelseskultur, er rammene for politiets organisering ikke tilpasset fremtidens utfordringer. Politianalysen peker på at dagens politi ikke i tilstrekkelig grad er organisert, styrt og ledet for å møte morgendagens utfordringer. Dette skyldes for det første at politiet ikke har fått de rammevilkår som er nødvendig for å kunne styre, lede og utvikle virksomheten på en måte som best mulig svarer til oppgavene. For det andre har ikke politiet evnet å utnytte de muligheter som faktisk finnes. Politiets egen evne til å lære, utvikle og forbedre egen virksomhet må forbedres.

Politianalysen viser at dagens organisering av politiet i realiteten svekker politiets evne til oppgaveløsing. Dagens 27 politidistrikt er svært ulike, og har ulike forutsetninger for å løse sine oppgaver. Strukturen er således til hinder for å sikre et tilstedeværende nærpoliti. Strukturen er også til hinder for å sikre nødvendig robusthet i etterforskningen av alvorlig kriminalitet, og for å håndtere større politiaksjoner og hendelser. Det er en viktig politisk oppgave å sikre politiet tidsriktige rammevilkår for å sette politiet i stand til å løse sine oppgaver på en best mulig måte. Politiet har også ansvar for sivil rettspleie og flere forvaltningsoppgaver. For at også disse delene av politiets virksomhet skal kunne drives mest mulig effektivt til borgernes beste, må en øke politidistriktenes mulighet til å organisere disse oppgavene i funksjonelle driftsenheter. Departementet går inn for å omstrukturere politiet for å skape en handlekraftig og moderne organisasjon som skal bli bedre til å forebygge og bekjempe kriminalitet. Ved å legge til rette for større enheter, vil politiet kunne skape mer robuste fagmiljøer med større grad av spisskompetanse, samtidig som mer politikraft frigjøres til operativ og synlig polititjeneste. Det er imidlertid viktig ikke å tro at alle utfordringer politiet står overfor, blir løst ved en ny struktur og noe endret oppgaveportefølje.

Det må være leveransen til borgerne og staten som skal ligge til grunn for hvordan politiet bør organiseres. Derfor er det i denne proposisjonen tatt utgangspunkt i en rekke kvalitetskrav som reformen er ment å oppfylle. Disse kravene skal være dimensjonerende for tjenestestedsstrukturen.

Innledningsvis i proposisjonen redegjør departementet for bakgrunnen for proposisjonen, og for en del sentrale elementer i det arbeidet som er gjort den siste tiden for å styrke kvaliteten i norsk politi (punkt 2). Videre redegjøres det kort for sentrale utviklingstrekk av betydning for polititjenesten (punkt 3), og for politireformer i Danmark, Sverige og Finland (punkt 4). I punkt 5 gir departementet uttrykk for at vi skal ha et tilgjengelig, pålitelig og beredt norsk politi, og punkt 5.3 beskriver en del sentrale krav til polititjenesten fremover. Veien til en bedre polititjeneste går gjennom forebygging, en fremtidsrettet bruk av IKT, et godt samvirke mellom politiet og andre aktører, gode holdninger, god kultur og ledelse, og systematisk styrking av kompetanse, kunnskap og læring i politiet (punkt 6).

På bakgrunn av anbefalinger i politianalysen, drøftes det i punkt 7 hvilke oppgaver politiet skal ha fremover. Utgangspunktet er at det må legges til rette for at politiet i større grad kan konsentrere seg om forebygging, beredskap og straffesaksbehandling. Utredning tilsier at en del oppgaver med transport av varetektsinnsatte bør overføres fra politiet til kriminalomsorgen. Videre vil departementet arbeide for at oppgaver tilknyttet løse og farlige hunder kan overføres til enten Mattilsynet eller kommunene, at godkjenning av brukthandler og forvaltning av hittegods kan overføres til kommunene, og at etaten kan avlastes for oppgaver med å avholde skjønn. Departementet vil ta initiativ til nødvendige regelverksendringer. Videre skal det arbeides for å redusere politiets bistand ved transport av psykisk syke, og med å etablere en prøveordning med at helsevesenet i større grad tar hånd om rusede personer. Endelig vil departementet utrede om det kan være grunnlag for å legge oppgavene med å utstede pass og forvalte meldingsordningen for EØS-borgere til kommunene, og om kommunene bør ivareta funksjonen som sekretariat for forliksrådet. Øvrige oppgaver med den sivile rettspleien bør forbli i politiet, men slik at politiet bør få adgang til å samle oppgaveløsingen i større enheter. Departementet vil følge opp proposisjonen her med forslag til lovendringer om dette.

I punkt 8 redegjør departementet for arbeidet med å bedre styringen av politiet. Departementet går inn for å beholde ordningen med at politimestre utnevnes av Kongen i statsråd, under henvisning særlig til verdien av at disse fortsatt kan være embetsmenn. Videre pekes det i punkt 8 på enkelte styringsmessige sider ved vårt system med påtalemyndighet integrert i politiet. Det skal foretas en utredning om påtalemyndigheten har riktig kapasitet og kompetanse. Målet er ikke å endre det integrerte to-sporede systemet.

Punkt 9 beskriver kort politiets organisering i dag, utviklingen av dagens desentraliserte struktur, og enkelte erfaringer fra tidligere omorganiseringer.

Punkt 10, 11 og 12 behandler spørsmål om hvordan politiets lokale struktur og politidistriktsinndelingen bør se ut fremover. Organisering må ses som verktøy for å oppnå en god polititjeneste. Ingen organisatorisk løsning garanterer i seg selv en god polititjeneste. På den annen side finnes det neppe bare én løsning som kan gi grunnlag for en god polititjeneste. Men løsningen må oppfylle noen krav. For utviklingen av norsk politi i dag, peker departementet på at virksomheten må organiseres på en måte som innebærer at den er lokalt forankret, men at den også må kunne styres og utvikles helhetlig.

Punkt 11 omhandler politiets lokale struktur. Departementet legger til grunn at det fortsatt vil være behov for at innbyggerne kan møte opp fysisk på lensmannskontorene og politistasjonene. Samtidig åpner moderne teknologi for at mer av politiarbeidet kan ivaretas utenfor de faste tjenestestedene, og for at politiet kan kommunisere med innbyggerne gjennom flere kanaler enn før. Ved å utnytte disse mulighetene, blir en god polititjeneste mindre avhengig av hvor de faste tjenestestedene er lokalisert. I dag er politiressursene «smurt for tynt utover» til å gi god faglig kvalitet og mulighet til å kunne disponere ressursene effektivt. Strukturen på lokalt nivå bør derfor gjennomgås, og Politidirektoratet bør tildeles myndighet til å gjøre endringer på grunnlag av en prosess som involverer berørte lokale interesser. Antall tjenestesteder bør reduseres, men ikke så mye som i politianalysens anslag. Videre må organiseringen tilfredsstille de krav til responstid, reiseavstand mv. som følger av punkt 5.3. Den enkelte kommune som berøres av strukturendring, skal kunne påklage Politidirektoratets beslutning til departementet på grunnlag av feil i saksbehandlingen og at tjenestestedsstrukturen ikke oppfyller nærmere angitte krav til polititjenesten.

Punkt 11.7 beskriver de organisatoriske rammene for Politiets sikkerhetstjenestes virksomhet i politidistriktene. Det organisatoriske forholdet mellom Justis- og beredskapsdepartementet, Politiets sikkerhetstjeneste og Politidirektoratet videreføres som i dag.

Punkt 12 beskriver en ny politidistriktsinndeling med 12 politidistrikter. Ved utformingen av politidistriktsinndelingen har departementet lagt vekt på behovet for et politi med kapasitet og faglig styrke, bedre forutsetninger for samarbeid med andre beredskapsaktører, og at robust politiinnsats også må ses i sammenheng med ulike lokale, geografiske, sosiale og internasjonale forhold.

Departementet ønsker å samlokalisere nødmeldingstjenesten for politi og brann, ved at nødmeldingstjenesten for brann plasseres samme sted som politiets operasjonssentraler. De nye sentralene skal klargjøres slik at helsetjenestens AMK-sentraler også kan plasseres på samme sted. Samlokalisering er et mindre omfattende tiltak enn om det skulle etableres felles nødmeldingssentraler, men vil gi noen av de samme fordelene.

I dag er politidistriktene organisert forskjellig. Politidirektoratet skal etablere en modell som kan tjene som utgangspunkt for alle politidistriktene. Fordelene ved standardisering må imidlertid ikke overskygge ulike behov som følge av ulikheter knyttet til geografi, befolkning, kriminalitetsmønster mv. Det enkelte politidistrikt bør organiseres med fellesfunksjoner og driftsenheter, og slik at den enkelte driftsenhet kan omfatte flere tjenestesteder. Det fremmes forslag til endringer i politiloven § 16.

Implementering av den nye politidistriktsinndelingen vil måtte ta noe tid, blant annet for å foreta nødvendige teknologiske tilpasninger. Departementet vil arbeide for at omlegging til nye politidistrikt kan skje fortløpende fra 1. januar 2016, men understreker samtidig at gjennomføringsarbeidet må legges opp på en måte som sikrer at politiet har en forsvarlig beredskap og tjenesteproduksjon for øvrig gjennom hele prosessen. På denne bakgrunn, og fordi det alltid vil være usikkerhet om utfordringene fremover, er det behov for en viss fleksibilitet med hensyn til når implementeringen skal være ferdig. Stortinget vil bli holdt orientert om utviklingen i arbeidet. Effekten av politireformen bør evalueres en tid etter gjennomføring.

Svalbard er et eget politidistrikt i tillegg til de 27 på fastlandet, og Sysselmannen har myndighet på linje med en politimester. På grunn av de særskilte forholdene som gjør seg gjeldende der, går ikke proposisjonen inn på ordningen for Svalbard. Lange avstander som vanskeliggjør nabohjelp fra andre politidistrikter, et særegent kriminalitetsbilde og organiseringen av Sysselmannsetaten, er blant særtrekkene ved Svalbard.