1 Proposisjonens hovedinnhold

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov om e-helse (e-helseloven). Formålet med loven er å styrke og legge til rette for digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren, for å bidra til gode og effektive helse- og omsorgstjenester. Loven skal også legge til rette for bedre nasjonal samordning og samhandling mellom forvaltningsnivåene. Digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren er viktig for å fortsette å levere gode tjenester til pasienter, pårørende og brukere.

Digitalisering er et sentralt virkemiddel for å effektivisere og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten. E-helseutviklingen har tradisjonelt vært preget av lokale og virksomhetsinterne initiativ, og ulike aktørers vilje og evne til å foreta nødvendige investeringer. I de senere år har utviklingen også i stadig større grad vært regionalt og nasjonalt initiert, og innbyggerne og helsepersonell har i større grad fått tilgang på enkle og sikre digitale tjenester.

At relevante og nødvendige opplysninger følger den enkelte pasienten og er tilgjengelige for helsepersonellet, kan være avgjørende for å yte forsvarlig helsehjelp. I enkelte tilfeller kan tilgang til relevante helseopplysninger hindre vesentlig helseskade og handle om liv og død.

I helse- og omsorgssektoren er normalsituasjonen at behandling og oppfølging av den enkelte pasienten skjer på ulike nivåer og i ulike virksomheter. Det skaper et særlig behov for effektiv samhandling og sikker formidling av informasjon om pasientene. Systemer for behandling av helseopplysninger må henge sammen for å sikre at helsepersonell som yter helsehjelp, har tilgang til kritiske og nødvendige opplysninger om den enkelte pasienten. Dette skiller digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren fra andre sektorer. I dag er det en utfordring at manglende samordning og integrasjon mellom systemene fører til feil og mangelfull informasjon i overgangene mellom ulike deler av tjenesten.

Regjeringen har allerede tatt viktige grep for å styrke digitaliseringen, gjennom etablering av Direktoratet for e-helse i 2016. Videre har innføring av den nasjonale konsensusbaserte styringsmodellen for e-helse i regi av Direktoratet for e-helse og opprettelsen av Nasjonalt e-helsestyre hatt positiv effekt for nasjonal samordning. Det nasjonale arbeidet med innføring av standardisert meldingsutveksling har bidratt til bedre samhandling mellom aktørene. Etablering av nasjonal kjernejournal og e-resept har gjort viktig og oppdatert pasientinformasjon bedre tilgjengelig. For å gi bedre pasientsikkerhet, må hele sektoren ta løsningene i bruk.

Etter lovforslaget skal regionale helseforetak, helseforetak, statlig helseforvaltning, kommuner og fylkeskommuner ta hensyn til nasjonal samordning og den nasjonale e-helseutviklingen. Det samme gjelder private virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester etter avtale med regionale helseforetak, helseforetak, kommuner eller fylkeskommuner, eller er godkjent i ordningen for fritt behandlingsvalg.

Loven skal regulere Direktoratet for e-helses rolle i det nasjonale digitaliseringsarbeidet. Direktoratet skal blant annet sørge for en nasjonal konsensusbasert styringsmodell og en nasjonal oversikt over relevante e-helsetiltak (nasjonal e-helseportefølje). Den konsensusbaserte styringsmodellen skal gjennom sin brede sektordeltagelse bidra til å gi aktørene økt innflytelse på den nasjonale e-helseutviklingen. Dette skal blant annet bidra til bedre nasjonal koordinering, felles prioriteringer og god forankring i sektoren. Direktoratet skal gi råd til departementet og sektoren i saker om digitalisering, og legge til rette for samordning og en helhetlig og forutsigbar e-helseutvikling, blant annet gjennom faglige veiledere og retningslinjer.

Regionale helseforetak, helseforetak, statlig helseforvaltning, fylkeskommuner og kommuner som planlegger e-helsetiltak med nasjonal betydning, skal forelegge planene for Direktoratet for e-helse. Deretter skal direktoratet vurdere om tiltaket bør å inngå i den nasjonale e-helseporteføljen. De rettslige implikasjonene av bestemmelsen er begrenset til at de nevnte aktørene har en plikt til å forelegge planene for direktoratet og at tiltakene eventuelt inngår i den nasjonale oversikten. Lovforslaget gir Direktoratet for e-helse myndighet til å gi aktørene pålegg om at e-helsetiltak med nasjonal betydning som ikke er forelagt, skal forelegges for direktoratet. For øvrig innebærer ikke lovforslaget noen utvidet myndighet for direktoratet.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår også plikt for Norsk Helsenett SF til å levere bestemte nasjonale e-helseløsninger, og en hjemmel for at departementet i forskrift kan bestemme at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal gjøre løsningene tilgjengelige i sin virksomhet og betale for forvaltning og drift. Lovforslaget omfatter løsningen for elektroniske resepter (e-resept), Nasjonal kjernejournal, helsenorge.no og helsenettet, inkludert grunndata og helseID.

Dette er løsninger og infrastruktur som er viktige verktøy for at virksomhetene kan oppfylle det lovfestede ansvaret for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester, og regjeringens mål om å skape pasientens helse- og omsorgstjeneste. Regler om blant annet hvilke tjenester pliktene omfatter og når de skal gjelde for ulike virksomheter, betalingspliktig beløp, innkreving og kontroll vil fastsettes i forskrift. Departementet vil ta hensyn til eksisterende utbredelse av løsningene ved utformingen av forslag til forskrifter. Det er også en forutsetning at de økonomiske og administrative konsekvensene er utredet og at det er utarbeidet nasjonale innføringsplaner.