9 Administrative og økonomiske konsekvenser

Forslagene har i hovedsak administrative og økonomiske konsekvenser knyttet til plikten om å betale for de nasjonale e-helseløsningene og gjøre løsningene tilgjengelig for bruk. Departementet understreker at forslag til betalingsplikt kun gjelder kostnader til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no og helsenettet inkludert grunndata og helseID. Forslaget omfatter ikke kostnader til utvikling av nye løsninger.

Forslaget om å lovfeste den konsensusbaserte nasjonale styringsmodellen for e-helse er en lovfesting (kodifisering) av eksisterende system og har ikke administrative eller økonomiske konsekvenser av betydning. Forslaget innebærer at det etableres en plikt om å melde inn tiltak som er av nasjonal betydning til den nasjonale porteføljen. Meldeplikten vil ha begrensede kostnader for aktørene, men kan gi gevinster i form av mer samordnet og effektiv e-helseutvikling.

Norsk Helsenett SFs plikt til å gjøre de nasjonale løsningene tilgjengelig for tjenesten er en lovfesting av oppgaver som i dag er forankret i vedtektene og har derfor begrensede økonomiske og administrative konsekvenser.

Forslag om innføring av en plikt for virksomheter i helse- og omsorgstjenesten til å gjøre relevante deler av de nasjonale e-helseløsningene tilgjengelige i virksomheten og betale for disse vil ha økonomiske og administrative konsekvenser. Disse konsekvensene vil bli belyst nærmere i forskriftsarbeidet og beskrives i forslag til regulering som sendes på alminnelig høring.

Helsenettet brukes og betales allerede av de fleste virksomheter som tilbyr offentlig finansierte helsetjenester, og en lov- og forskriftsfestet plikt til å gjøre helsenettet tilgjengelig for bruk vil derfor kunne innføres uten større økonomiske og administrative konsekvenser. Utvikling av nye tjenester og ny funksjonalitet som ikke inngår i ordinær forvaltning og drift av helsenettet med tilhørende tjenester omfattes ikke av betalingsplikten.

Plikt til å gjøre de nasjonale løsningene kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, og grunndata og helseID som del av helsentettet, tilgjengelige i virksomhetene slik at personellet kan ta disse i bruk, vil medføre kostnader til lokal utvikling og innføring. De økonomiske konsekvensene vil avhenge i hvilken grad virksomhetene allerede har lagt til rette for bruk av løsningene, nasjonale bidrag til innføring, innføringstidspunkt mv. De nasjonale e-helseløsningene er i stor grad tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, av fastleger, legevakter og apotek og de økonomiske konsekvensene vil derfor være begrenset for disse aktørene. Siden løsningene i mindre grad innført i den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten, vil de økonomiske konsekvensene være større for denne delen av tjenesten. Departementet viser til at kommunesektoren i høringen etterlyser en nærmere utredning av innføringskostnadene og understreker at forutsetningene for å innføre en slik plikt for kommunene skal beskrives nærmere i forskriftsarbeidet. Departementet viser videre til det arbeidet som pågår med å utrede nasjonale innføringsplaner i regi av Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF.

Direktoratet for e-helse har i samarbeid med noen utvalgte kommuner gjort anslag over kostnadene ved innføring av løsningene, men disse anslagene er verken basert på erfaring med utprøving, eller tilstrekkelig informasjon om omfang av utgifter til journalleverandører. Verken e-resept eller kjernejournal er tatt i bruk i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Det pågår et arbeid med å utvikle nødvendig funksjonalitet og prøve ut kjernejournal og e-reseptløsningen i et utvalg kommuner. Innføring forutsetter at journalleverandørene utvikler nødvendig funksjonalitet for bruk av de nasjonale e-helseløsningene. En av tre store journalleverandører som benyttes i den kommunale helse- og omsorgstjenesten har i 2019 utviklet funksjonalitet for bruk av kjernejournal i sine systemer. De to andre leverandørene har ifølge Direktoratet for e-helse lagt planer for å gjøre dette i løpet av 2020. Videre er det en forutsetning at kommunene tar i bruk e-ID på høyt sikkerhetsnivå for autentisering og identifisering for å kunne ta i bruk nasjonale e-helseløsninger. I dag har ikke kommunene slike løsninger. Departementet vurderer flere virkemidler for å styrke innføringsarbeidet i kommunene og vil samarbeide med KS om å utvikle disse. Det inkluderer blant annet videreutvikling av og støtte til innføringsapparat i kommunene.

Departementet vil komme tilbake med forslag til forskriftsbestemmelser om betalingsplikt i en egen høring. Forslaget om å pålegge betaling for de nasjonale e-helseløsningene kjernejournal, e-resept og helsenorge.no vil, i tråd med lovforslaget § 9, innebære at regionale helseforetak og kommuner må betale for forvaltning og drift av løsningene. Det gjelder også grunndata og helseID som vil inngå som en del av regionale helseforetaks og kommuners betaling for helsenettet. Forskriftsbestemmelsene om betaling skal ses i sammenheng med forutsetningen for innføring av en plikt for virksomhetene om å gi personellet tilgang til løsningene.

Direktoratet for e-helse har anslått de samlede kostnadene til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene til 487 mill. kroner i 2020, inkludert grunndata og helseID. I tillegg er kostnadene til forvaltning og drift av helsenettet er anslått til 235 mill. kroner i 2020. Forslaget om å gjeninnføre betaling fra kommunene for helsenettet innebærer at ordningen med finansiering direkte over statsbudsjettet, som ble innført i 2018, avvikles.

Departementet legger til grunn en betalingsmodell som innebærer at regionale helseforetak og kommuner betaler for kostnadene til forvaltning og drift av e-resept, kjernejournal og helsenorge.no etter at bidraget fra apotek og bandasjister til betaling for e-resept er trukket fra. Det gjelder også grunndata og helseID som foreslås innlemmet som del av regionale helseforetaks og kommuners betaling for helsenettet. Både den kommunale helse- og omsorgstjenesten og spesialisthelsetjenesten har ansvar for å levere helsetjenester til pasientene som løsningene skal understøtte. Det er pasientene som har den største gevinsten av løsningene, men det som er gjennomført av samfunnsøkonomiske analyser viser at både spesialisthelsetjenesten og helse- og omsorgstjenesten har nytte av løsningene. Forslaget innebærer at medlemsavgiften til helsenettet videreføres omtrent som i dag, men medlemsavgiften for kommunene gjeninnføres. Departementet understreker at forslag til kostnadsfordeling skal vurderes nærmere i sammenheng med forskriftsarbeidet, og at det tekniske beregningsutvalget har som oppgave å vurdere både tallgrunnlaget og fordelingen av kostnader mellom aktørene.

Ved innføring av plikt til betaling vil eksisterende midler til finansiering av forvaltning og drift bli overført til kommunesektoren og de regionale helseforetakene etter hvert som betalingsplikten inntrer, jf. kapittel 701 post 72 Nasjonale e-helseløsninger i Prop. 1 S (2019–2020) Helse- og omsorgsdepartementet. I budsjettet for 2020 er bevilgningene til forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene, inklusiv grunndata og helseID, samlet på denne posten. Kommunenes andel av medlemsavgiften til helsenettet er finansiert over post 70 Norsk Helsenett SF.

Skissen til finansieringsmodell innebærer videre at apotekene og bandasjistene vil pålegges å betale for e-resept. Direktoratet for e-helse har anslått at apotek og bandasjister bør betale 11 prosent av kostnadene til e-resept og at dette i 2020 ville utgjøre om lag 13 mill. kroner. Andelen er basert på en tidligere samfunnsøkonomisk analyse av e-resept og enkelte oppdateringer i 2019 som viser at drøyt 10 prosent av den kvantifiserte nytten av løsningen tilfaller apotek og bandasjist. Apotekforeningen er uenig i dette og viser til at apotekbransjen er de eneste aktørene som skal dekke kostnadene uten finansiering fra staten. Apotekforeningen bestrider imidlertid ikke at bransjen har nytte av e-resept, men viser til at de allerede har hatt store utgifter til e-resept uten å bli kompensert.

Departementet understreker at plikten ikke gjelder utviklingskostnader, men kostnader til forvaltning og drift av e-resept. Videre viser departementet til at det tekniske beregningsutvalget for nasjonale e-helseløsninger der Apotekforeningen er representert, skal vurdere tallgrunnlaget og fordelingen av kostnadene mellom aktørene. Gevinster for apotek som følge av tiltaket vil inngå i en slik vurdering. Departementet tar sikte på en fordeling av kostnadene mellom de enkelte apotekene og bandasjistene som knyttes til omsetningstall slik at apotek og bandasjister med høy omsetning betaler noe mer enn virksomheter med lav omsetning.

Uavhengig av foreslåtte endringer i finansieringsmodell, må det påregnes vekst i kostnadene til forvaltning og drift framover. Det gjelder særlig helseID og grunndata. Økt bruk og innføring for nye grupper vil også kunne bidra til vekst i de samlede kostnadene til forvaltning og drift. Det er vanlig å regne med at kostnader til forvaltning og drift ligger på mellom 18 og 25 prosent av investeringskostnadene (23 prosent for helsenorge.no). I de siste årene har investeringene ligget på mellom 120 mill. kroner og 200 mill. kroner for de nasjonale e-helseløsningene samlet.

Departementet viser til at KS mener at prosessen for fastsettelse av betalingsplikten er lite forutsigbar for kommunesektoren og at prosessen til nå har vært lite transparent. Departementet viser i denne sammenheng til at det tekniske beregningsutvalget for nasjonale e-helseløsninger skal vurdere og kvalitetssikre tallmaterialet som er grunnlaget for å beregne betaling for forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene. Utvalgets arbeid skal bidra til at aktørene i helse- og omsorgssektoren får innflytelse over kostnadsutviklingen og til størst mulig grad av konsensus om nivå på og fordeling av kostnadene. Kostnadene til etablering og drift av det tekniske beregningsutvalget finansieres innenfor Helse- og omsorgsdepartementets eksisterende økonomiske rammer. Se også omtalen i punkt 6.4.