8 Pålegg

8.1 Høringsforslaget

I høringsnotatet foreslo departementet å gi Direktoratet for e-helse hjemmel til å gi regionale helseforetak, helseforetak, statlig helseforvaltning, fylkeskommuner og kommuner pålegg om å sende inn planer med nasjonal betydning. Det er ikke et krav om at aktørene skal tilby helse- og omsorgstjenester for å være omfattet av plikten. Dette betyr at også den ordinære statlige helseforvaltningen kan pålegges å forelegge planer med nasjonal betydning for direktoratet, og at direktoratet kan gi pålegg etter forslaget dersom planene ikke forelegges.

8.2 Høringsuttalelsene

Direktoratet for e-helse uttaler at for å oppnå hensikten med den nasjonale e-helseporteføljen, er det viktig at virksomhetene oppfyller plikten til å forelegge planer for e-helsetiltak med nasjonal betydning for direktoratet, slik at relevante tiltak blir inkludert i porteføljen. Det er da hensiktsmessig at direktoratet kan gi pålegg om å rette forholdet, til virksomheter som ikke forelegger slike planer. Direktoratet for e-helse er videre av den oppfatning at det også kan være behov for å kunne gi pålegg om retting i andre tilfeller, for eksempel dersom virksomheter ikke tar i bruk obligatoriske standarder i forskrift om IKT-standarder.

Sykehuset Østfold HF støtter også forslaget om påleggshjemmel og viser til at det er viktig å bredde tiltak med potensiale for gjenbruk. Dette gjelder særlig tiltak for å få aktørene til å samhandle, men det vil i praksis gjelde svært mange av de tiltakene som har vært utviklet og er under utvikling regionalt og lokalt i helseforetakene.

Helse Nord RHF er uenig i at direktoratet skal kunne gi pålegg om slik rapportering og mener at pålegg knyttet til rapportering av nasjonale e-helsetiltak fremstår som uforholdsmessig og må utredes bedre. Helse Sør-Øst RHF uttaler at det bør fremkomme av lovteksten hva konsekvensene vil være dersom pålegg ikke følges.

Også for Folkehelseinstituttet og Norsk sykepleierforbund (NSF) fremstår det uklart hvilke rettsvirkninger et eventuelt pålegg vil ha.

KS og flere kommuner uttaler at forslaget om foreleggelsesplikt og pålegg i forbindelse med e-helsetiltak av nasjonal betydning er strengt. De kan vanskelig se hensikten med en slik regel for kommunal sektor. Det bør være en frivillig ordning. KS påpeker at de opplever at det er en betydelig vilje i kommunesektoren til samarbeid med staten om den nasjonale e-helseutvikling til det beste for pasienten.

8.3 Departementets vurderinger

Departementet opprettholder lovforslaget § 10 om å gi Direktoratet for e-helse hjemmel til å gi regionale helseforetak, helseforetak, statlig helseforvaltning, fylkeskommuner og kommuner, pålegg om å sende inn planer med nasjonal betydning i samsvar med lovforslaget § 4 første ledd.

Flere høringsinstanser påpeker at pålegg er et for sterkt virkemiddel. Departementet er, i likhet med Direktoratet for e-helse, av den oppfatning at det er viktig at alle relevante tiltak blir inkludert i den nasjonale e-helseporteføljen. Dette er nødvendig for å oppnå hensikten med e-helseporteføljen. Det er da viktig at direktoratet kan gi pålegg om å rette forholdet, til virksomheter som ikke forelegger slike planer.

Justis- og beredskapsdepartementet påpeker at det ikke fremgår klart om det her er ment at slike pålegg overfor selvstendige rettssubjekter skal være enkeltvedtak etter forvaltningsloven, eller hvilken rettslig status disse påleggene ellers skal ha. Det påpeker videre at dersom «helseforvaltning» sikter til andre statlige organer, vil det ikke være snakk om å treffe enkeltvedtak overfor dem.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår derfor å presisere i lovforslaget at pålegget skal inneholde en frist for oppfyllelse og at kommuner og fylkeskommuner kan klage på vedtak om pålegg og utøve andre partsrettigheter etter reglene i forvaltningsloven kapittel IV, V og VI og §§ 41 og 42. Departementet viser til at kommuneloven § 30-5 gir tilsvarende rettigheter. Det er imidlertid ikke naturlig å gi denne typen rettigheter til helseforetak og statlig helseforvaltning. Sistnevnte organisasjoner er i eierlinjen eller styringslinjen under departementet, og klagerett er derfor ikke relevant.

Flere høringsinstanser etterspør hva konsekvensen er av at en aktør ikke følger eventuelle pålegg fra Direktoratet for e-helse om å melde planer av nasjonal betydning. Departementet har en grunnleggende forventning om at aktørene i helse- og omsorgstjenensten følger regelverket. Departementet har derfor ikke foreslått hjemmel for særskilte reaksjoner knyttet til dette kravet.