2 Bakgrunnen for lovforslaget
2.1 Nasjonalt mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren
Digitalisering er et sentralt virkemiddel for å effektivisere og videreutvikle helse- og omsorgstjenesten. For å sikre bedre kvalitet, økt pasientsikkerhet og mer effektiv bruk av offentlige ressurser, er det nødvendig å utnytte mulighetene som ligger i teknologi på en bedre måte. Digitalisering bidrar til bedre kvalitet og effektivitet på tjenestetilbudet. Digital transformasjon er i Regjeringens Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025 beskrevet som å endre de grunnleggende måtene virksomhetene løser oppgavene på ved hjelp av teknologi.
Aktørbildet i helse- og omsorgssektoren er komplekst og består av flere tusen selvstendige virksomheter. Gjennom lokale og regionale beslutninger er det skapt et fragmentert IKT-landskap, hvor det er krevende å sikre samordnet elektronisk informasjonsutveksling. I tillegg forholder de ulike aktørene seg til ulike styringslinjer, noe som gjør det utfordrende å få til nasjonal koordinering av digitaliseringen i sektoren.
Helsehjelp til den enkelte pasienten ytes i stor grad i et tett samarbeid mellom helsepersonell i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. For å kunne gi best mulig helsehjelp er det en forutsetning at relevante og nødvendige helseopplysninger følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. Mangelfull tilgang til helseopplysninger om pasientene medfører at helsepersonellet må foreta helsefaglige vurderinger basert på ufullstendig informasjon. Flere helsevirksomheter enn tidligere er involvert i behandling og oppfølging av samme pasient. Eksisterende IKT-systemer understøtter ikke godt nok helhetlige pasientforløp og informasjonsdeling mellom virksomheter og mellom omsorgs- og tjenestenivå. Pasienter må ofte selv være «bærer» av informasjon som er kritisk for behandlingen. Det er derfor et økende behov for å utveksle informasjon mellom ulike deler av tjenesten. Nasjonal digital infrastruktur og de nasjonale samhandlingsløsningene blir følgelig en stadig mer integrert del av den offentlige helse- og omsorgstjenesten.
OECD peker i rapporten Helse i det 21. århundre på at helse- og omsorgssektoren ligger 10–15 år bak andre sektorer når det gjelder å utnytte potensialet i digitalisering. Rapporten peker på de samme utfordringene som departementet ser i Norge. Leverandørene må forholde seg til mange små aktører som hver for seg bestiller løsninger og endringer. Dette bidrar til et fragmentert IKT-landskap hvor informasjon om pasienten er lagret i mange ulike systemer hos mange ulike aktører. Helsepersonell og pasienter har ikke oversikt over viktige helseopplysninger. Dette går ut over pasientsikkerheten.
OECD trekker fram strukturer som ble etablert i den «før-digitale tiden», som forklaring på at digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren går sakte. Lover, organisering, finansierings- og styringsmodeller er ikke tilpasset en digital virkelighet. I Norge brukes et bredt sett av virkemidler for å videreutvikle helse- og omsorgssektoren, stadig forbedre tjenestene og samtidig håndtere utfordringene med økende levealder, som medfører at flere trenger behandling lenger. Digitalisering er en forutsetning, og i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 (Meld. St. 7 (2019–2020)) oppstilles to overordnede grep:
Tydeligere mål for digitaliseringen. Verdien av digitaliseringen ligger i hva den kan bety for tilbudet til pasientene. I planen presenterer regjeringen et målbilde for pasientbehandlingen de neste årene. Dette målbildet skal være førende for gjennomføring av digitaliseringstiltak.
Tydeligere nasjonal styring og koordinering av IKT-utviklingen. Regjeringen vil ta større ansvar for å sette retning og rammer for IKT-utviklingen – både gjennom styring av etater og helseregioner, samarbeid med kommunesektoren, bruk av regulering og helsefaglig normering, og budsjettforslag. Det betyr ikke at alt skal bestemmes nasjonalt, men at rammen for det lokale handlingsrommet og oppdraget til både tjenesten og forvaltningen må bli tydeligere.
En sammenhengende helse- og omsorgstjeneste forutsetter økt nasjonal koordinering, styring av e-helseutviklingen og felles innsats om nasjonale digitaliseringstiltak. Det er behov for nasjonal samordning for å sikre en e-helseutvikling som understøtter hele pasientforløpet i alle ledd av tjenesten. Alle som deltar i behandling og oppfølging av pasientene skal ha tilgang til nødvendig helseinformasjon. Helhetlige systemer gir bedre kommunikasjon om pasientene, bedre mulighet til å forebygge og oppdage sykdom, og mer effektiv helsehjelp.
Digitalisering skal understøtte nødvendig samhandling i helse- og omsorgssektoren, til nytte for innbyggerne, pasienter og helsepersonell, styring, statistikk og vitenskapelige formål. Nasjonale e-helsetiltak skal bidra til bedre kvalitet i helse- og omsorgstjenestene, pasientsikkerhet, personvern og effektivisering. Overordnede strategier som definerer felles behov og samordnede bestillinger er avgjørende for å lykkes. Digitaliseringen i helse- og omsorgssektoren vil kreve betydelige investeringer i de nærmeste årene. Vekst i investeringer og videreutvikling av eksisterende nasjonale løsninger medfører også vekst i forvaltnings- og driftskostnadene.
2.2 Det langsiktige målbildet
Forslagene i denne proposisjonen må ses i sammenheng med de langsiktige målene for digitalisering av helse- og omsorgssektoren. I Meld. St. 7 (2019–2020) Nasjonal helse- og sykehusplan 2020–2023 har regjeringen satt tydelige mål for digitaliseringen de neste fire årene. I meldingen presiseres det at målet nedfelt i Meld. St. (2012–2013) Én innbygger – én journal ligger fast. Realisering av arbeidet med én innbygger – én journal er delt opp i fire overordnede tiltak:
etablering av Helseplattformen i Midt-Norge,
videreutvikling av de øvrige regionale helseforetakenes journalsystemer,
etablering av en felles kommunal journal utenfor Midt-Norge,
videreutvikling av nasjonal samhandlingsløsning.
Målet om én innbygger – én journal vil være førende for digitaliseringsarbeidet i sektoren i årene framover. Dette er et langsiktig arbeid. Det er derfor viktig med tiltak som gir gevinster underveis, samtidig som tiltakene og investeringene understøtter det langsiktige arbeidet. Videreutvikling og innføring av de nasjonale e-helseløsningene og IKT-standarder vil både gi bedre samhandling og pasientinvolvering på kort- og mellomlang sikt, og være viktige forberedelser for å kunne realisere målene på lengre sikt. For eksempel vil tilgjengeliggjøring av kjernejournal, i tillegg til å gi helsepersonell bedre tilgang til viktig pasientinformasjon, bidra til at aktørene innfører nødvendig sikkerhetsinfrastruktur og endrer egne arbeidsprosesser. Dette er nyttige steg på veien mot det langsiktige målbildet.
Videre har regjeringen gjennom Nasjonale helse- og sykehusplanen (Meld. St. 7 (2019–2020)) satt tydeligere mål for blant annet videreutvikling av digital infrastruktur, økt samordning av helseregionenes IKT-utvikling og videreutvikling av de nasjonale virkemidlene for styring og samordning på e-helseområdet og foreslå ny lov om e-helse.
2.3 Anbefalinger fra Direktoratet for e-helse
Direktoratet for e-helse har i rapport om IKT-organisering i helse- og omsorgssektoren (november 2017) vurdert egen myndighetsrolle. Rapporten peker på flere forhold og gir noen overordnede forslag til styrking av myndighetsrollen og forslag om at det etableres en nasjonal tjenesteleverandør. Forslagene er konkretisert i rapport «Ny e-helseorganisering – tydeliggjøring av myndighetsrollen til direktoratet for e-helse» (februar 2019).
Direktoratet påpeker at det har få juridiske virkemidler for å sikre nasjonal styring og at dette gir lav gjennomføringsevne og mindre kostnadseffektiv utnyttelse av e-helse som verktøy for helse- og omsorgssektoren.
Direktoratet påpeker at sanksjoner ved mangelfull oppfyllelse av lov- og forskriftbestemte krav bør vurderes, blant annet bør det vurderes å ta inn konkrete sanksjonsbestemmelser i forskrift om IKT-standarder i helse og omsorgstjenesten. Direktoratet hevder at dette vil bidra til at de juridiske virkemidlene får ønsket effekt.
Som en oppfølging av rapporten om IKT-organisering ga departementet direktoratet i oppdrag å utrede forslag til ny e-helseorganisering. Arbeidet ble utført i samarbeid med Norsk Helsenett SF. Rapporten «Beslutningsunderlag for ny e-helseorganisering og nasjonal tjenesteleverandør» (2018) beskriver anbefaling om ny e-helseorganisering med tilhørende styrings- og finansieringsmodell.
Rapporten «Finansieringsmodeller for nasjonale e-helsetiltak (2017)» gir overordnede anbefalinger til Helse- og omsorgsdepartementet for hvordan bærekraftig finansiering av digitalisering i helsesektoren kan sikres. Rapporten omfatter både anbefalinger for hvordan nasjonale e-helsetiltak kan finansieres, og hvordan direktoratets myndighetsrolle kan styrkes.
2.4 Overføring av oppgaver til Norsk Helsenett SF
Effektiv forvaltning og drift av eksisterende nasjonale e-helseløsninger og utvikling av nye, blir en stadig større og mer krevende oppgave. Økt bruk av de nasjonale e-helseløsningene og strenge krav til tilgjengelighet, konfidensialitet og integritet stiller høye krav til profesjonalitet og kompetanse. Norsk Helsenett SF som nasjonal tjenesteleverandør på e-helseområdet er derfor styrket.
Departementet har overført oppgaver knyttet til de eksisterende nasjonale løsningene helsenorge.no, kjernejournal, e-resept, grunndata og helseID fra Direktoratet for e-helse til Norsk Helsenett SF fra 1. januar 2020. Som en følge av oppgaveoverføringen tydeliggjøres skillet mellom Direktoratet for e-helse som forvaltningsorgan og Norsk Helsenett SFs rolle som tjenesteleverandør på e-helseområdet.
Et samlet kompetanse- og leveransemiljø knyttet til de nasjonale e-helseløsningene vil sikre effektiv oppgaveløsning og bedre bruk av det private leverandørmarkedet.
Rolle- og oppgavefordelingen mellom Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF gjenspeiles i lovforslaget. Dette er nærmere omtalt i punkt 5.4.4.
2.5 Eksisterende nasjonale e-helseløsninger
Nasjonale e-helseløsninger gir innbyggerne og helsepersonell muligheten til å få tilgang til, se, bruke og dele helseinformasjon elektronisk. Helsepersonellets adgang til informasjon om pasientene er knyttet til tjenstlig behov og regulert i eget regelverk. Departementet foreslår ingen endringer i dette regelverket. De nasjonale e-helseløsningene er viktige for at helse- og omsorgstjenesten kan oppfylle sitt sørge-for-ansvar, se spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Løsningene bør benyttes av alle relevante aktører i tjenesten for å gi mest mulig effekt. De gir gevinster for innbyggerne, helseforetak, kommunene og private aktører i sektoren, og løsningene ivaretar nasjonale hensyn som det ikke er mulig og/eller hensiktsmessig å ivareta på annen måte. Se også omtale kapittel 7.3.7 om forholdet til EØS-retten.
2.5.1 Nærmere om løsningene
2.5.1.1 Nasjonal kjernejournal
Nasjonal kjernejournal er etablert for å øke pasientsikkerheten. I den enkeltes kjernejournal er et utvalg viktige opplysninger gjort tilgjengelige for helsepersonell med tjenstlig behov, uavhengig av hvor pasienten tidligere har mottatt helsehjelp. Dette bidrar til økt pasientsikkerhet i alle tilfeller der helsepersonellet mangler oppdaterte opplysninger i eget journalsystem, og særlig i situasjoner når pasienten møter helsetjenesten akutt.
Nasjonal kjernejournal er et nasjonalt behandlingsrettet helseregister hjemlet i pasientjournalloven § 13 og nærmere regulert i kjernejournalforskriften. Formålet med forskriften er angitt i § 1: «Forskriften etablerer en nasjonal kjernejournal som sammenstiller vesentlige helseopplysninger om den registrerte og gjør opplysningene tilgjengelige for helsepersonell som trenger dem for å yte forsvarlig helsehjelp. Formålet med kjernejournal er å øke pasientsikkerheten ved å bidra til rask og sikker tilgang til strukturert informasjon om pasienten».
Kjernejournal er en nasjonal e-helseløsning som gjør at helsepersonell, uavhengig av om de arbeider ved sykehus, på legevakt, i hjemmesykepleien, på sykehjem eller som fastlege, kan få innsyn i nødvendig informasjon om pasientene de skal gi helsehjelp til. Kjernejournalen inneholder informasjon om personalia, familierelasjoner med kontaktinformasjon, informasjon om hvem som er personens fastlege og besøkshistorikk. Videre inneholder kjernejournalen viktige opplysninger om helsen til den enkelte innbyggeren, som for eksempel sykdomshistorikk, informasjon om alvorlige allergier eller overfølsomhetsreaksjoner, implantater, viktige behandlinger, sjeldne alvorlige tilstander og lignende. Kjernejournalen inneholder også informasjon om alle legemidler som er utlevert på resept i norske apotek.
Det meste av informasjonen i kjernejournalen hentes automatisk fra offentlige registre. I tillegg kan helsepersonell, i samråd med pasienten, registrere kritisk informasjon og spesielt viktige helseopplysninger, for eksempel allergier. Innbyggerne kan også selv legge inn opplysninger i kjernejournalen via innbyggerportalen helsenorge.no. Det arbeides med ny funksjonalitet som vil gjøre nærmere bestemte journaldokumenter tilgjengelige i kjernejournal.
Nasjonal kjernejournal er innført ved alle sykehus, alle legevakter og ved 90 prosent av fastlegekontorene. I tillegg har alle innbyggere fått tilgang til egen kjernejournal via helsenorge.no. Når det gjelder sykehus, er løsningene foreløpig ikke tilgjengelige for alt helsepersonell på alle avdelingene. Kjernejournal er ikke innført ved sykehjem og hjemmesykepleien i kommunal helse- og omsorgstjeneste. Norsk Helsenett SF samarbeider imidlertid med utvalgte kommuner om utprøving og innføring. De tre store journalleverandørene til kommunene har overfor Direktoratet for e-helse meldt inn at de har integrasjon med kjernejournal i sine planer. I september 2019 var det totalt 44 kommuner som hadde meldt interesse for å ta bruk kjernejournalløsningen. Før kjernejournal tas i bruk må kommunen ha innført e-ID og kommunens journalleverandør må ha integrert kjernejournal i sine løsninger.
2.5.1.2 E-resept (reseptformidleren mv.)
E-resept er en elektronisk kommunikasjonskjede for sikker overføring av reseptinformasjon. Løsningen reduserer risikoen for feil i rekvirering og utlevering av legemidler.
E-resept er etablert med hjemmel i pasientjournalloven § 12 og nærmere regulert i reseptformidlerforskriften. Resept og legemiddelopplysninger går gjennom den nasjonale databasen for elektroniske resepter (reseptformidleren). Formålet med reseptformidleren følger av § 1-2 og er å: «sørge for sikker og effektiv elektronisk formidling av resepter og reseptopplysninger mellom de aktører i helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen, samt bandasjister, som har et legitimt og tjenstlig behov for slik informasjon, for å bidra til at pasienten gis helsehjelp på en forsvarlig og effektiv måte. Dette omfatter også videreformidling av informasjon til den nasjonale kjernejournalen. Formidlingen skal ivareta hensynet til pasientens personvern og frie apotek- og bandasjistvalg».
E-resept er en nasjonal e-helseløsning som sørger for at den som rekvirerer resepten sender en elektronisk resept til reseptformidleren. Pasienten som har fått forskrevet reseptpliktige legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler, kan deretter henvende seg til hvilket som helst apotek for å få dette utlevert. E-reseptløsningen omfatter alle virksomheter som har en rolle ved elektronisk formidling av resepter og legemiddelopplysninger, og de systemene disse virksomhetene benytter. Løsningen omfatter rekvirenter (for eksempel fastleger, legevakter, sykehus), apotek, bandasjister, Statens legemiddelverk og Helfo.
Det er obligatorisk for rekvirenter å melde resepter til reseptformidleren ved rekvirering av legemidler, medisinsk forbruksmateriell eller næringsmidler, så fremt de har tilgang til et datasystem som gir mulighet til å sende elektroniske resepter, jf. reseptformidlerforskriften § 2-1. Apotekansatte er forpliktet til å melde opplysninger om utlevering mv. i henhold til § 2-2.
E-resept bidrar til at helsepersonell har oversikt over pasientens gyldige resepter og at pasienter får oversikt over sine resepter via helsenorge.no. Den nasjonale reseptformidlerløsningen bidrar til at både rekvirenter, apotek og innbyggere har tilgang til en oppdatert liste over pasientens resepter. Slik får helsepersonell bedre oversikt over pasientenes medisinbruk, risikoen for feil i forskrivning og utlevering reduseres, og pasientene kan selv velge fra hvilket apotek de ønsker å hente sine medisiner.
E-resept er tatt i bruk av fastleger, apotek og alle sykehus, og det arbeides med innføring for flere rekvirentgrupper. Antall rekvirerte e-resepter i 2019 var 28 millioner og andel solgte pakninger på e-resept var om lag 93 prosent. Det gjenstår utvikling i tannlegenes journalsystemer før løsningen kan innføres for alle tannleger. Det samme gjelder for jordmødre og helsesykepleiere. Foreløpig er e-resept kun tatt i bruk i den kommunale helse- og omsorgstjenesten i Larvik kommune, men det pågår et arbeid med å utvikle nødvendig funksjonalitet og prøve ut løsningen i flere kommuner.
2.5.1.3 Helsenorge.no
Helsenorge.no er en nasjonal innbyggerportal med kvalitetssikret helseinformasjon, kombinert med infrastruktur som muliggjør sikker kommunikasjon mellom innbyggerne og aktørene i helse- og omsorgssektoren, selvbetjening og digitale helsetilbud. Helsenorge.no er en felles inngangsport til offentlige helse- og omsorgstjenester på nett, men er ikke særskilt regulert i lov eller forskrift. Virksomheter i den offentlige helse- og omsorgstjenesten, aktører med offentlig avtale, for eksempel fastleger, avtalespesialister og private sykehus, og statlig helseforvaltning kan benytte og tilby tjenester på helsenorge.no.
Innholdsmessig kan tjenestene på helsenorge.no kategoriseres i 1) rene informasjonstjenester som formidler helserelaterte informasjon til innbyggerne, og 2) digitale helse- og omsorgstjenester og dialogtjenester som den enkelte kan benytte for å følge opp egen behandling. Informasjonstjenestene omfatter kvalitetssikret informasjon om forebygging, sykdom og behandling, dette inkluderer generell helseinformasjon fra myndighetene om rettigheter og behandlingstilbud. De digitale tjenestene omfatter innsyn i egne helseopplysninger og kommunikasjon med den offentlige helse- og omsorgstjenesten og statlig helseforvaltning, herunder personlige tjenester for innsyn i resepter, egenandeler og egen kjernejournal. Tjenester som innsyn i egen journal, reseptfornyelse, timebestilling og dialog mellom pasient og helsepersonell er tatt i bruk av mange fastleger, kommuner og helseforetak. Videre er det dialogtjenester knyttet til forvaltning av helseregistre på helsenorge.no. Disse omfatter foreløpig innsyn i egne opplysninger i noen helseregistre, men det arbeides med sikte på at tjenesten vil bli utvidet med flere registre og nye tjenester.
Helsenorge.no som nettløsning og den tekniske plattformen som den er en del av, inngår i den offentlige infrastrukturen for kommunikasjon med innbyggerne. Formålet med innbyggerportalen er å gjøre det enkelt og sikkert for innbyggerne å ha kontakt med helse- og omsorgstjenesten på nett. Tjenestene legger til rette for at innbyggerne kan medvirke, få informasjon og innsyn i journal etter pasient- og brukerrettighetsloven. Andre pasientrettigheter kan også gjøres gjeldende via helsenorge.no. Eksempler er refusjon for pasientreiser i henhold til pasientreiseforskriften og tjenester som egenandeler og frikort. I 2019 var det totalt 37,2 millioner besøk på helsenorge.no. Av disse var 20,5 millioner innlogginger på selvbetjeningsløsninger.
Helsenorge.no legger også til rette for at helse- og omsorgstjenesten mer effektivt kan kommunisere med innbyggere og pasienter gjennom tjenester som for eksempel «digital dialog fastlege» som fastlegen kan benytte for å oppfylle forpliktelsen i fastlegeforskriften § 21 om å kunne motta timebestilling elektronisk.
Tilbudet av tjenester på helsenorge.no er i stadig utvikling. Det er et mål at det digitale tjenestetilbudet skal være likt, uavhengig av hvor i landet pasienten bor og hvilke helse- og omsorgstjenester vedkommende benytter. Når en helsevirksomhet tar initiativ til utvikling av nye digitale helsetjenester på helsenorge.no, skal resultatet bli en nasjonal tjeneste som kan gjenbrukes av andre virksomheter.
Helsenorge.no brukes av innbyggerne, statlig helseforvaltning, spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten i ulike kombinasjoner. Om lag 30 prosent av befolkningen bor i kommuner som har innført DigiHelse og som gir mulighet for digital kontakt med pleie- og omsorgstjenesten. Videre har om lag 30 prosent av befolkningen en fastlege som benytter tjenester digital dialog på helsenorge.no. Det pågår arbeid med å utvikle funksjonalitet for å kunne ta i bruk helsenorge.no på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten. Alle regionale helseforetak har minst et digitalt selvbetjeningstilbud på helsenorge.no.
2.5.1.4 Helsenettet
Alle deler av helse- og omsorgstjenenesten er i dag avhengig av å kunne kommunisere elektronisk med hverandre for å kunne yte effektive og forsvarlige tjenester. Helsenettet ble i utgangpunktet etablert som en fysisk nettverksinfrastruktur. Det har over tid utviklet seg til en kommunikasjonsløsning som inkluderer nasjonal infrastruktur, felles tjenester og felleskomponenter for utveksling av opplysninger med virksomheter i helse- og omsorgstjenesten. Helsenettet er forbeholdt medlemmer og ivaretar høy grad av sikkerhet og tilgjengelighet. Helsenettet er en kommunikasjonsløsning med flere elementer som samlet muliggjør sikker utveksling av informasjon. I lovforslaget omtales likevel helsenettet med en samlebetegnelse som en nasjonal e-helseløsning.
Informasjonen i helsenettet formidles i en sikker infrastruktur som består av de samme fysiske linjene som benyttes av alle andre aktører som sender informasjon over internett. Norsk Helsenett SF avholder konkurranse for å anskaffe linjekapasitet og nettverksutstyr i markedet. Informasjonen formidles over denne fysiske infrastrukturen i et eget logisk nett som eies, konfigureres og kontrolleres av Norsk Helsenett SF. Dette landsdekkende nettet kalles Stamnettet. Medlemmene gis lokal tilknytning gjennom såkalte aksessnett som ulike operatører tilbyr, enten direkte til medlemmene eller formidlet via Norsk Helsenett SF.
For å bli medlem av helsenettet må virksomhetene forplikte seg til å oppfylle kravene i Norm for informasjonssikkerhet og personvern i helse- og omsorgssektoren (Normen). Dette bidrar til å sikre at alle medlemmene oppfyller minimumskrav til informasjonssikkerhet og personvern, og behovet for bilaterale avtaler mellom partene reduseres. Helsenettet er dermed også en juridisk og avtalemessig konstruksjon som legger til rette for enkel, sikker, enhetlig og effektiv informasjonsutveksling og medlemsforvaltning.
Helsenettet skal bidra til sikker og effektiv elektronisk samhandling mellom aktørene i helse- og omsorgssektoren. Staten, offentlig eid spesialisthelsetjeneste, kommunene, fastleger, fysioterapeuter og andre med refusjonsavtaler står for over 90 prosent av kommunikasjonen i helsenettet. Ti prosent av bruken gjelder kommunikasjon til og fra apotek og private sykehus med eller uten avtale med det offentlige. Om lag 150 kommersielle leverandører benytter infrastrukturen til å levere ulike tjenester til virksomheter som er tilkoblet helsenettet. Dette er for eksempel journalsystemer, andre helsefaglige systemer, betalingsløsninger og ordinære IKT-løsninger.
Grunndata og helseID er felleskomponenter som tilgjengeliggjøres for aktørene i helsenettet. Grunndata er en nasjonal løsning som gir sektoren tilgang til ulike registre med informasjon om personer, personell og virksomheter. Grunndataløsningen gir blant annet mulighet for søk, oppslag, lagring og distribusjon av informasjonen i registrene. Grunndataløsningen gir per 2020 tilgang til informasjon fra følgende registre:
Adresseregisteret
Helsepersonellregisteret
Legestillingsregisteret
Fastlegeregisteret
Register for enheter i spesialisthelsetjenesten
Personregisteret (folkeregisterinformasjon)
Bedriftsregisteret (Enhetsregisteret)
Helsetjenestekatalogen
Felles hjelpenummer
Grunndataløsningen brukes av over 13 000 virksomheter. I 2019 ble det gjort nær 4,4 mrd. oppslag i grunndataløsningen. Grunndataløsningen benyttes også som informasjonskilde for kjernejournal, e-resept, helsenorge.no, og helseID.
HelseID er en sikkerhetskomponent som understøtter identitets- og tilgangsstyring mellom aktørene i helsesektoren. Gjennom en teknisk prosess hvor helsepersonell autentiseres, kan aktørene vurdere forespørsler om tilgang til helseopplysninger. HelseID legger til rette for at aktørene skal ha tilstrekkelig tillit for å kunne dele data og dokumenter mellom seg. HelseID legger videre til rette for at helsepersonell kan få engangspålogging (single Sign-On). Personell som er autentisert med tilstrekkelig sikkerhetsnivå (e-ID) lokalt, vil ved bruk av helseID kunne få tilgang til nasjonale e-helseløsninger og data og dokumenter ved andre helsevirksomheter via én sikker pålogging. HelseID vil også kunne videreformidle informasjon fra brukerens fagsystem for å bekrefte brukerens autorisasjon, herunder om brukeren er helsepersonell. HelseID benyttes i dag i utvalgte nasjonale e-helseløsninger, nasjonale helseregistre og kvalitetsregistre. Det er stor pågang fra aktørene i sektoren om å ta i bruk HelseID, og flere av prosjektene som inngår i den nasjonale e-helseporteføljen vil ta i bruk HelseID framover.
2.5.2 Styrke innføring i kommunal helse- og omsorgstjeneste
Det er et mål at de nasjonale e-helseløsningene skal innføres og tas i bruk av alle relevante aktører i helse- og omsorgstjenesten. De nasjonale e-helseløsningene er i stor grad tatt i bruk i spesialisthelsetjenesten, av fastleger, legevakter og apotek. Så langt er løsningene i mindre grad innført i den øvrige kommunale helse- og omsorgstjenesten.
En av årsakene til at innføring i kommunene har tatt tid, er at det forutsetter tilpasninger i aktørenes IKT-systemer og etablering av nødvendig infrastruktur og sikkerhetsløsninger. Nasjonal kjernejournal og e-resept kan for eksempel ikke innføres uten at det også er lagt til rette for bruk av e-ID med et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Det er et begrenset antall kommuner som har slike løsninger. Det har også vært utfordringer med leverandørenes kapasitet og evne til å utvikle nødvendige tilpasninger i journalsystemene.
Det er krevende for kommunene å gjøre nødvendige forberedelser og investeringer hver for seg. Kommunal sektor samarbeider derfor i økende grad på digitaliseringsområdet, gjennom ulike nettverkssamarbeid regionalt og nasjonalt. KS har en viktig rolle i arbeidet med å sikre samordning og økt gjennomføringskraft i digitaliseringsarbeidet i kommunal sektor. Det er også etablert en samstyringsmodell for digitalisering i kommunal sektor – KommIT-rådet med underliggende utvalg.
I henhold til regjeringens digitaliseringsstrategi Én digital offentlig sektor (2019–2025) vil regjeringen i samarbeid med KS utarbeide retningslinjer med felles prinsipper for når og hvordan kommunal sektor skal involveres i statlige beslutninger som omhandler digitalisering og som berører kommunesektoren. Regjeringen vil videre etablere arenaer innenfor konsultasjonsordningen for å følge opp digitaliseringstiltak som berører kommunal sektor, inkludert tiltak i digitaliseringsstrategien.
2.5.3 Dagens finansieringsmodell – forvaltning og drift
Forvaltning og drift av de nasjonale e-helseløsningene finansieres delvis over statsbudsjettet gjennom bevilgningene til Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF, delvis gjennom medlemsavgiften til helsenettet og delvis gjennom frivillig bidrag fra aktørene i sektoren. De regionale helseforetakene har over tid bidratt med betydelige ressurser i den nasjonale e-helseutviklingen. Løsningene er gratis for innbyggerne.
Forvaltning og drift av Nasjonal kjernejournal finansieres over statsbudsjettet gjennom bevilgningene til Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF. Den enkelte helsevirksomhet dekker imidlertid egne kostnader til utvikling og drift av journalløsningene som benyttes for å gi helsepersonell tilgang til kjernejournalløsningen.
Forvaltning og drift av e-resept finansieres også over statsbudsjettet. Utvikling av e-resept har også langt på vei vært finansiert over statsbudsjettet. Lokal tilpasning til fastlegenes pasientjournalsystemer har vært finansiert gjennom EPJ-løftet, som er et samarbeid mellom Direktoratet for e-helse, Helsedirektoratet, Den norske legeforening og journalleverandører for å forbedre pasientjournalsystemene. Utover dette er det den enkelte journalleverandør, helsevirksomhet og apotek og/eller bandasjist som dekker kostnader knyttet til utvikling og drift av egen journalløsning som benyttes i kommunikasjon med reseptformidleren.
Helsenorge.no finansieres gjennom en kombinasjon av bevilgninger over statsbudsjettet og finansiering fra aktørene i sektoren. Finansiering avklares årlig gjennom avtaler med de virksomhetene som benytter helsenorge.no, og med enkeltorganisasjoner som ønsker å etablere nye løsninger på plattformen. Det er de regionale helseforetakene som er den største bidragsyteren til finansiering av helsenorge.no og som i dag har flest tjenester på plattformen.
Helsenettet finansieres gjennom medlemsavgiften for virksomhetene som bruker nettet, med unntak av kommunenes bidrag som siden 2018 har vært finansiert over statsbudsjettet gjennom en bevilgning til Norsk Helsenett SF. Medlemsavgiften er basert på hvilke tjenester som tilbys og ikke på hvilke deler av tjenestetilbudet som faktisk benyttes. I dag opererer Norsk Helsenett SF med fem ulike kategorier av medlemmer: Regionale helseforetak, kommuner, fylkeskommuner, private sykehus og øvrige medlemmer. Det er tre forskjellige prismodeller: én for fakturering av regionale helseforetak, én for kommunene over statsbudsjettet, og én modell for fakturering av fylkeskommuner, private sykehus m.fl. og øvrige medlemmer.
Grunndata finansieres delvis gjennom medlemsavgiften for helsenettet og delvis gjennom bevilgninger over statsbudsjettet til Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett SF. Forvaltning og drift av helseID er finansiert på tilsvarende måte.
2.6 Høringen
Helse- og omsorgsdepartementet sendte forslag om ny e-helselov på høring 28. oktober 2019. Høringsnotatet inneholdt også forslag til endringer i forskrift om IKT-standardisering. Forskriftsendringene blir håndtert i egen prosess. Høringsfristen var 15. januar 2020.
Det kom inn 97 høringssvar til lovarbeidet. 7 av disse hadde ingen merknader.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudsmannen
Bioteknologirådet
Datatilsynet
De regionale komiteene for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK)
Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM)
Den rettsmedisinske kommisjon
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit)
Folkehelseinstituttet
Forbrukertilsynet
Forbrukerrådet
Fylkesmennene
Fylkesrådet for funksjonshemmede
Helsedirektoratet
Helsepersonellnemnda
Helseøkonomiforvaltningen (HELFO)
Institutt for helse og samfunn HELSAM
Kreftregisteret
Landets høgskoler med helsefaglig utdanning
Landets regionale kompetansesentre for rusmiddelspørsmål
Landets regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage)
Norges forskningsråd
Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
Pasient- og brukerombudene
Personvernnemnda
Regelrådet
Regjeringsadvokaten
Råd for et aldersvennlig Norge
Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo
Senter for omsorgsforskning
Statens helsetilsyn
Statens legemiddelverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Sysselmannen på Svalbard
Universitetene
Fylkeskommunene
Fylkeskommunale eldreråd
Kommunene
Helse- og sosialombudet i Oslo
Helseforetakene
Regionale helseforetak
Norsk helsenett SF
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse
Actis
ACOS AS
ADHD Norge
Afasiforbundet i Norge
Akademikerne
A-larm bruker- og pårørendeorganisasjon for åpenhet om rus og behandling
Aleris Helse AS
Alliance Boots Norge AS
Alliance Healthcare Norge AS
Allmennlegeforeningen
Amnesty International Norge
Anonyme alkoholikere
Apotek 1 Gruppen AS
Apotekforeningen
Apotekgruppen
Arbeiderbevegelsens rus- og sosialpolitiske forbund
Aurora – støtteforening for mennesker med psykiske helseproblemer
Autismeforeningen i Norge
Barn av rusmisbrukere – BAR
Barnekreftforeningen
BarnsBeste
Bedriftsforbundet
Bikuben – regionalt brukerstyrt senter
Bipolarforeningen
Blå Kors Norge
Borgestadklinikken
Buddhistforbundet
CGM (Compugroup Medical Norway AS)
Dedicare
De regionale kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål
Delta
Den norske Advokatforening
Den norske Dommerforening
Den Norske Jordmorforening
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Diabetesforbundet
Dips ASA
DNT – edru livsstil
Erfaringssentrum
Europharma AS
Fagforbundet
Fagrådet innen rusfeltet i Norge
Familieklubbene i Norge
Fana medisinske senter
Farma Holding
Fellesorganisasjonen (FO)
Finans Norge
Forbundet mot rusgift
Foreningen for blødere i Norge
Foreningen for hjertesyke barn
Foreningen for human narkotikapolitikk
Foreningen for Muskelsyke
Foreningen for kroniske smertepasienter
Foreningen Norges Døvblinde (FNDB)
Foreningen tryggere ruspolitikk
Foreningen vi som har et barn for lite
Forskerforbundet
Forskningsstiftelsen FAFO
Frambu
Frelsesarmeen
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Fürst medisinske laboratorium AS
Gatejuristen
Helsetjenestens Lederforbund
Helseutvalget
HIV-Norge
Hjernerådet
Hvite Ørn – interesse- og brukerorganisasjon for psykisk helse
Hørselshemmedes Landsforbund
IKT Norge
Infodoc
Informasjonssenteret Hieronimus
Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO
Institutt for aktiv psykoterapi (IAP)
Institutt for barne- og ungdomspsykoterapi
Institutt for gruppeanalyse og gruppepsykoterapi
Institutt for mentalisering
Institutt for psykoterapi
Institutt for samfunnsforskning
IOGT Norge
IRIS
Ja, det nytter
Junior- og barneorganisasjonen JUBA
JURK
Juss-Buss
Jussformidlingen
Jusshjelpa
Juvente
Kirkens bymisjon
Kliniske ernæringsfysiologiske forening
Kommunalbanken
Kommunal landspensjonskasse
Kompetansesenter for brukererfaring og tjenesteutvikling (KBT)
Kreftforeningen
KS
Laboratorium for Patologi AS
Landets private sykehus
Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende (LUPE)
Ivareta – Pårørende berørt av rus
Landsforeningen 1001 dager – mental helse under graviditet og etter fødsel
Landsforeningen Alopecia Areata
Landsforeningen for etterlatte ved selvmord – LEVE
Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)
Landsforeningen for Huntingtons sykdom
Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte
Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse
Landsforeningen for slagrammede
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Landsforeningen we shall overcome
Landsgruppen av psykiatriske sykepleiere
Landsgruppen av helsesøstre, NSF
Landslaget for rusfri oppvekst
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Legeforeningens forskningsinstitutt
Legemiddelgrossistforeningen
Legemiddelindustrien
Legemiddelparallellimportørforeningen
Legestudentenes rusopplysning
LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord
Likestillingssenteret
LISA-gruppene
MA – Rusfri Trafikk
Marborg
Matmerk
Mental Helse Norge
Mental Helse Ungdom
MIRA-senteret
Moreno-instituttet – Norsk psykodramainstitutt
Munn- og halskreftforeningen
MS–forbundet
NA – Anonyme Narkomane
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming – NAKU
Nasjonalt kompetansesenter for prehospital akuttmedisin – NAKOS
Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse – NAKMI
Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid – NAPHA
Nasjonalt råd for spesialistutdanning av leger og legefordeling
Nasjonalt senter for e-helseforskning
Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse
NITO – Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon/Bioingeniørfaglig institutt (BFI)
Norges Astma- og Allergiforbund
Norges Blindeforbund
Norges Døveforbund
Norges Farmaceutiske Forening
Norges Fibromyalgi Forbund
Norges Handikapforbund
Norges kristelige legeforening
Norges Juristforbund
Norges kommunerevisorforbund
Norges kvinne- og familieforbund
Norges Parkinsonforbund
Norges Tannteknikerforbund
Norlandia
Normal Norge
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Norsk Biotekforum
Norsk Cøliakiforening
Norsk Epilepsiforbund
Norsk Ergoterapeutforbund
Norsk Farmasøytisk Selskap
Norsk Forbund for Osteopatisk Medisin
Norsk Forbund for psykoterapi
Norsk Forbund for Svaksynte
Norsk Forbund for Utviklingshemmede
Norsk Forening for barn og unges psykiske helse (N-BUP)
Norsk Forening for cystisk fibrose
Norsk Forening for Ernæringsfysiologer
Norsk forening for infeksjonsmedisin
Norsk forening for kognitiv terapi
Norsk Forening for nevrofibromatose
Norsk forening for palliativ medisin
Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid
Norsk forening for rus- og avhengighetsmedisin (NFRAM)
Norsk forening for slagrammede
Norsk Forening for Tuberøs Sklerose
Norsk Forum for terapeutiske samfunn
Norsk Fysioterapeutforbund
Norsk Gestaltterapeut forening
Norsk gynekologisk forening
Norsk Helsesekretærforbund
Norsk Immunsviktforening
Norsk Intravenøs Forening
Norsk karakteranalytisk institutt
Norsk Kiropraktorforening
Norsk legemiddelhåndbok
Norsk Logopedlag
Norsk Manuellterapeutforening
Norsk Medisinaldepot AS
Norsk OCD forening, ANANKE
Norsk Ortopedisk Forening
Norsk Osteopatforbund
Norsk Osteoporoseforening
Norsk Pasientforening
Norsk Presseforbund
Norsk Psoriasis Forbund
Norsk Psykiatrisk Forening
Norsk Psykoanalytisk Forening
Norsk Psykologforening
Norsk Radiografforbund
Norsk Revmatikerforbund
Norsk selskap for ernæring
Norsk senter for stamcelleforskning
Norsk sykehus- og helsetjenesteforening (NSH)
Norsk sykepleierforbund
Norsk Tannhelsesekretærers Forbund
Norsk Tannpleierforening
Norsk Tjenestemannslag (NTL)
Norsk Tourette Forening
Norske Fotterapeuters Forbund
Norske Homeopaters Landsforbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske Ortoptister forening
Norske Sykehusfarmasøyters Forening
NUPI
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen Voksne for Barn
Oslo amatørbryggerlaug
Omsorgsjuss
Parat Helse
Pensjonistforbundet
Personskadeforbundet
Praksiseierforeningen
Privatpraktiserende Fysioterapeuters Forbund
Prima Omsorg
Program for helseøkonomi i Bergen
proLAR
Psykiatrialliansen BIL
Pårørendealliansen
Pårørendesenteret
Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO)
Rettspolitisk forening
ROM – Råd og muligheter
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser
Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO)
Ryggforeningen i Norge
Ryggmargsbrokk og hydrocephalusforeningen
Røde Kors
Rådet for psykisk helse
Rådgivning om spiseforstyrrelser
Sagatun brukerstyrt senter
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO)
Selvhjelpsstiftelsen
Seniorsaken i Norge
Seniorstøtten
Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)
Senter for psykoterapi og psykososial rehabilitering ved psykoser (SEPREP)
Senter for seniorpolitikk
Sintef Helse
Sintef Unimed
Skeiv ungdom
Spekter
Spillavhengighet Norge
Spiseforstyrrelsesforeningen
Stabburshella bruker- og pårørendeforum og værested
Statstjenestemannsforbundet
Stiftelsen Albatrossen ettervernsenter
Stiftelsen Angstringen Norge (ARN)
Stiftelsen Det er mitt valg
Stiftelsen Fransiskushjelpen
Stiftelsen Golden Colombia
Stiftelsen Institutt for spiseforstyrrelser
Stiftelsen iOmsorg
Stiftelsen Menneskerettighetshuset
Stiftelsen Norsk Luftambulanse
Stiftelsen Organdonasjon
Stiftelsen Phoenix Haga
Stiftelsen Pinsevennenes evangeliesentre
Stiftelsen Psykiatrisk Opplysning
Stiftelsen Pårørendesenteret
Stiftelsen Verdighetssenteret – omsorg for gamle
Stoffskifteforbundet
Tekna
Teknologirådet
Trust Arktikugol
Turner Syndrom foreningen i Norge
Tyrili Utvikling og prosjekt – stiftelse
Ungdom mot narkotika – UMN
Ung i Trafikk
Uni Research AS
Unio
Universitets- og høyskolerådet
Universitets- og høyskoleutdannedes forbund
Utdanningsforbundet
Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Vestlandske Blindeforbund
Virke
Visma
Volvat Medisinske Senter AS
Vårres regionalt brukerstyrt senter Midt-Norge
Yngre legers forening
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Høringsinstanser med høringsinnspill
Arbeids- og sosialdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Utenriksdepartementet
Bioteknologirådet
Datatilsynet
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for e-helse
Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning (Unit)
Folkehelseinstituttet
Forbrukerrådet
Forskningsrådet
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Kreftregisteret
Skattedirektoratet
Statens legemiddelverk
Sysselmannen på Svalbard
Arendal kommune
Asker kommune
Bergen kommune
Birkenes kommune
Bodø kommune
Bykle kommune
Bærum kommune
Drammen kommune
Fagråd helse for kommunene i Værnesregionen (Selbu, Stjørdal, Meråker, Tydal og Frosta)
Grimstad kommune
Halden kommune
Karmøy kommune
Kongsbergregionen
Kongsvinger kommune
Kristiansand kommune
Meråker kommune
Oslo kommune
Råd for likestilling av funksjonshemmede i Buskerud
Sarpsborg kommune
Stavanger kommune
Stord kommune
Troms og Finnmark fylkeskommune
Trondheim kommune
Trøndelag fylkeskommune
Valle kommune
Vennesla kommune
Vågan kommune
Øvre Eiker kommune
Helse Midt-Norge RHF
Helse Nord RHF
Helse Nord-Trøndelag HF
Helseplattformen AS
Helse Sør-Øst RHF
Helse Vest RHF
Helse Bergen HF
Lovisenberg diakonale sykehus
Norsk helsenett SF
Oslo universitetssykehus HF
Center for connected care (C3), OUS HF
Pasientreiser HF
Sykehuspartner HF
Sykehuset Østfold HF
Sunnaas sykehus HF
Universitetssykehuset i Nord-Norge HF
Vestre Viken HF
Abelia
Apotekforeningen
BigMed-prosjektet
Den norske legeforening
Den norske tannlegeforening
Den norske Dataforening
Dips
Elixir Norge – nasjonal forskningsinfrastruktur for bioinformatikk
Fagforbundet
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Hjernerådet
Hjernesvulstforeningen
International Business Machines (IBM)
Nasjonalt senter for e-helseforskning
Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser (NKSD)
NITO – Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norges Farmaceutiske Forening (Farmaceutene)
Norges Kvinne- og familieforbund
Norsk Fysioterapeutforbund (NFF)
Norsk psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Nasjonalforeningen for folkehelsen
IKT-Norge
Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttes Forskerforbundet (KEFF)
Kreftforeningen
KRY
KS
Pårørendealliansen
Siemens Healthineers
Sintef
Søvnforeningen pasientorganisasjon
Universitetet i Agder, Senter for e-helse
Universitetet i Oslo, Det mediske fakultetet
Høringsuttalelser uten merknader
Forsvarsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Den rettsmedisinske kommisjon
Harstad kommune
Regionsenter for barn og unges psykiske helse Helseregion Øst og Sør
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Kommunalbanken AS