7 Forslag til endringer i tobakksskadeloven

7.1 Tekniske justeringer i tobakksskadeloven §§ 7, 8 og 43

7.1.1 Gjeldende rett

Tobakksskadeloven § 43 fastsetter at tobakksvarer, tobakkssurrogater og tobakksutstyr som «importeres» ulovlig, kan tilbakeholdes, beslaglegges og destrueres, mens tobakksskadeloven § 8 fastsetter en bevillingsplikt for «import, eksport og produksjon» av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon.

Tobakksskadeloven § 7 omhandler avgifter knyttet til registreringsordningen for salg av tobakksvarer.

7.1.2 Høringsforslaget

I forbindelse med arbeidet med forskriftsregler for bevillingsordningen foretok departementet en ny vurdering av begrepsbruken «import» og «eksport». Forslag til justeringer ble sendt på høring 11. mai 2020, med frist for innspill 10. august 2020.

I høringsnotatet foreslo departementet at begrepene «innførsel» og «utførsel» skulle benyttes i stedet for «import» og «eksport». I forlengelsen av dette foreslo departementet å endre ordlyden i tobakksskadeloven § 43 første og fjerde ledd, slik at man benytter begrepet «innførsel» i stedet for «import». Tilsvarende ble det foreslått å endre ordlyden i tobakksskadeloven § 8 første ledd slik at begrepene innførsel og utførsel benyttes i hele bestemmelsen. Justeringene ble foreslått for å sikre enhetlig ordbruk i lov og forskrift.

Myndigheten til å tilbakeholde, beslaglegge og destruere ulovlige tobakksvarer i henhold til tobakksskadeloven § 43, gjelder innenfor lovens geografiske virkeområde. Varer som allerede er utført vil det derfor, i de fleste tilfeller, ikke være aktuelt å tilbakeholde, beslaglegge eller destruere. Imidlertid kan myndighetene oppdage forsøk på å utføre varer som ikke er i tråd med kravene i regelverket. I høringsnotatet foreslo departementet derfor å endre § 43 til også å gjelde utførsel. Videre gjelder bevillingsordningen også for produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon. På bakgrunn av dette foreslo departementet å utvide myndigheten i § 43 til også å gjelde produksjon.

7.1.3 Departementets vurderinger

Det kom ikke innspill eller merknader til ovennevnte lovendringsforslag i høringsrunden. Departementet anser at begrepene «import/eksport» og «innførsel/utførsel» har likelydende innhold, men at det er hensiktsmessig å benytte samme begrep som i tolloven og alkoholloven. Departementet vurderer at dette kun er en teknisk justering for å ivareta enhetlig begrepsbruk i regelverket og opprettholder forslaget om endringer av begrepsbruken i tobakksskadeloven §§ 8 og 43.

Det er i tillegg behov for å rette opp noen henvisningsfeil i tobakksskadeloven § 7. Disse feilene oppsto da tilsynsbestemmelsene knyttet til registreringsordningen for tobakkssalg ble flyttet til § 35, i forbindelse med Prop. 75 L (2017–2018) Endringer i tobakksskadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.). Disse rettingene innebærer således ingen materielle endringer.

7.2 Tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret

7.2.1 Gjeldende rett

For at Helsedirektoratet skal kunne utføre de oppgavene de er pålagt ved bevillingsordningen for innførsel, utførsel og produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon, både når det gjelder behandling av søknad om bevilling og ansvaret for å føre tilsyn med ordningen, er det nødvendig at direktoratet får tilgang til opplysninger fra ulike offentlige organer i tillegg til de opplysningene søker og bevillingshaver selv oppgir. Dette gjelder f.eks. opplysninger fra Folkeregisteret om bevillingshavers fulle navn, bostedshistorikk og fødselsnummer.

I folkeregisterloven av 2016 skilles det tydelig mellom registerets adgang til å utlevere taushetsbelagte opplysninger og adgangen til å utlevere opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt. Dette er redegjort for i Prop. 164 L (2015–2016) Lov om folkeregistrering punkt 16 og 18. Etter folkeregisterloven § 10-1 første ledd kan offentlige myndigheter og virksomheter få utlevert ikke-taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret. Dette innebærer at Helsedirektoratet allerede i dag har adgang til å innhente ikke-taushetsbelagte opplysninger. Etter folkeregisterloven § 9-1 og folkeregisterforskriften § 9-1-1 gjelder dette opplysninger om en persons fulle navn, fødselsdato, kjønn, fødsels- og d-nummer, grunnlaget for registrert identitet etter § 3-2, adresse, fødested, statsborgerskap, sivilstand, vergemål, stadfestet fremtidsfullmakt, dødsdato, historiske opplysninger om navn og adresse, samt opplysninger om registreringsstatusene bosatt, utflyttet, død, opphørt og inaktiv. Forutsetningen er at opplysningene ikke røper et klientforhold eller andre forhold som gjør at opplysningene må anses personlige. Utlevering av taushetsbelagte opplysninger krever derimot hjemmel i særlov, jf. folkeregisterloven § 10-2 første ledd. Det er ikke en slik hjemmel i tobakksskadeloven i dag.

7.2.2 Høringsforslaget

I høringsnotat med forslag til lovendringer og forskrifter om ulovlig handel med tobakksvarer, foreslo departementet detaljerte forskriftsbestemmelser for gjennomføringen av en bevillingsordning for innførsel, utførsel og produksjon av tobakksvarer og utstyr for tobakksproduksjon. For at Helsedirektoratet skal kunne utføre de oppgavene de er pålagt ved bevillingsordningen, har direktoratet behov for tilgang til opplysninger fra ulike offentlige organer, bl.a. fra Folkeregisteret. I høringsnotatet foreslo departementet derfor å innføre en hjemmel i tobakksskadeloven § 13 tredje ledd, som gir Helsedirektoratet mulighet til å innhente opplysninger fra Folkeregisteret uten hinder av taushetsplikten, forutsatt at opplysningene er nødvendige for Helsedirektoratets behandling av og tilsyn med bevillingssaker. Forslaget ble sendt på høring 11. mai 2020, med frist for innspill 10. august 2020.

7.2.3 Høringsinstansenes syn

Det er kun Datatilsynet som har kommentert forslaget. Datatilsynet etterlyser en ytterligere presisering av i hvilke tilfeller bestemmelsen skal kunne benyttes og hvilke typer taushetsbelagte opplysninger som det kan være aktuelt å innhente. De skriver:

«Det fremgår ikke klart av høringsnotatet i hvilket omfang det anses å bli aktuelt å benytte tilgangen i bestemmelsen, om det utelukkende er opplysninger om nærstående som kan innhentes, eller om det også kan være aktuelt å innhente annen taushetsbelagt informasjon. Departementet redegjør heller ikke nærmere for hvilke kriterier som ligger til grunn for beslutningen om å bruke tilgangen, eller for hvilke øvrige krav ved bevillingsordningens bestemmelsen kan være aktuell.

På bakgrunn av dette vil vi oppfordre departementet til å vurdere å formulere bestemmelsen på en måte som klargjør rammene for anvendelsen på en mer presis måte, eller gi en mer detaljert redegjørelse for nødvendigheten av en så vid adgang til å innhente opplysninger. Hvilke opplysninger som kan innhentes fra Folkeregisteret bør også konkretiseres.»

7.2.4 Departementets vurderinger

For at Helsedirektoratet skal kunne utføre de oppgavene de er pålagt, både i forbindelse med behandling av søknad om bevilling og ved tilsyn med ordningen, er det nødvendig at direktoratet får tilgang til relevante opplysninger fra ulike offentlige organer. I dette arbeidet har Helsedirektoratet primært behov for ikke-taushetspliktige opplysninger fra Folkeregisteret, f.eks. om en søkers fulle navn, bosted, og fødsels- og d-nummer. I noen saker trenger direktoratet imidlertid også taushetspliktige opplysninger for å utføre sine oppgaver. Dette gjelder f.eks. i situasjoner der opplysningene er nødvendige for å vurdere om vandelskravet i tobakksskadeloven § 11 er oppfylt, da opplysninger om søkerens og bevillingshaverens nærstående kan være relevant informasjon. Se nærmere om vandelskravet i punkt 4 i Prop. 75 L (2017–2018) Endringer i tobakksskadeloven (ulovlig handel med tobakksvarer mv.). Opplysninger om en persons foreldre, ektefelle eller registrert partner og barn er taushetsbelagt.

Tilgangen til slik informasjon er viktig for at Helsedirektoratet kan føre kontroll med at en som driver virksomhet med innførsel, utførsel eller produksjon av tobakksvarer eller produksjonsutstyr, ikke unngår vandelskravet ved å registrere bedriften på en nærstående, f.eks. foreldre. På bakgrunn av Helsedirektoratets behov for tilgang til relevante taushetspliktige opplysninger fra Folkeregisteret, opprettholder departementet forslaget om en lovhjemmel som gir Helsedirektoratet tilgang til slike opplysninger.

Datatilsynet etterlyser en ytterligere presisering av i hvilke tilfeller bestemmelsen skal kunne benyttes og hvilke typer taushetsbelagte opplysninger som det kan være aktuelt å innhente. Videre etterspør de hvilke kriterier som ligger til grunn for beslutningen om å bruke tilgangen, hvilke øvrige krav ved bevillingsordningen bestemmelsen kan være aktuell for, samt en detaljert redegjørelse for nødvendigheten av en så vid adgang til å innhente opplysninger og en konkretisering av hvilke opplysninger som kan innhentes fra Folkeregisteret.

Departementet vil understreke at adgangen til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret er begrenset til Helsedirektoratets arbeid med behandling av og tilsyn med bevillingssaker. Det er dermed ikke en generell hjemmel som gir Helsedirektoratet tilgang til slik informasjon i alt arbeid tilknyttet tobakksskadeloven. Videre inneholder bestemmelsen et nødvendighetskrav, som innebærer at Helsedirektoratet kun kan innhente informasjonen dersom det er nødvendig for arbeidet med saken. Hvilke opplysninger som er nødvendige må ses i sammenheng med type sak som behandles og hva som er nødvendig informasjon for en forsvarlig behandling av den konkrete saken. Som nevnt kan det være nødvendig å innhente opplysninger om bevillingshaverens nære slektninger og ektefelle ved vurdering av vandelskravet.

Sakene kan være ulike i sammensetning og i hvilke problemstillinger som oppstår. Departementet vurderer derfor at det ikke er hensiktsmessig å lage en fullstendig liste over hvilke typer taushetsbelagte opplysninger som er nødvendige for å behandle bevillingssøknader eller drive tilsyn med bevillingsordningen. Forutsetningen for innhentingen er at opplysningene er nødvendige for den konkrete saksbehandlingen.

Hvilke opplysninger som er nødvendige må videre ses i sammenheng med sakens karakter og sammensetning, i tillegg til aktuell lovhjemmel for behandling av saken. Departementet vurderer at tobakksskadelovens regler knyttet til bevillingsordningen, f.eks. vandelskravet i § 11, sammen med det konkrete saksforholdet, i tilstrekkelig grad angir hvilke opplysninger som er nødvendige. Departementet vurderer derfor at det er tilstrekkelig å innføre en generell hjemmel der det står at opplysningene må være nødvendige for å behandle og føre tilsyn med bevillingssaker.

Eksempelvis kan det være nødvendig å få kontaktopplysninger for et dødsbo dersom bevillingshaver dør og virksomheten fortsetter, jf. tobakksskadeloven § 12 annet ledd. Videre vil opplysninger om søkerens foreldre, ektefelle/registrert partner og barn være relevant ved søknad om ny bevilling etter overdragelse av virksomhet, jf. tobakksskadeloven § 12 første ledd. I henhold til krav til vandel etter tobakksskadeloven § 11 kan det videre være nødvendig å innhente opplysninger om bevillingshaverens nære slektninger og ektefelle. Opplysninger om utenlandsk identifikasjonsnummer kan også være nødvendig for Helsedirektoratets saksbehandling og tilsynsvirksomhet.

Selv om tilgangen kan få personvernmessige konsekvenser for andre enn den som er direkte tilknyttet bevillingssaken, vurderer departementet at denne tilgangen er nødvendig for at Helsedirektoratet skal kunne utføre de oppgaver som de er pålagt etter tobakksskadeloven. En slik tilgang vil også være viktig av hensyn til de allmenne hensyn som bevillingsordningen skal ivareta, herunder hindre ulovlig handel med tobakksvarer.

Av regeltekniske hensyn er det hensiktsmessig å samle tilgang til taushetsbelagte opplysninger fra ulike offentlige myndigheter i samme bestemmelse i loven. Tilgangen til slik informasjon er regulert i § 13. På bakgrunn av dette foreslo departementet i høringen derfor å innta en særskilt hjemmel i nytt tredje ledd i tobakksskadeloven § 13, om Helsedirektoratets adgang til å innhente taushetsbelagte opplysninger fra Folkeregisteret ved behandlingen av bevillingssaker. Departementet opprettholder dette forslaget.

Departementet understreker at opplysningene må innhentes, behandles og lagres iht. reglene om behandling av personopplysninger. Videre gjelder forvaltningslovens regler om taushetsplikt for bevillingsmyndigheten og de opplysningene som den innhenter.