8 Økonomiske og administrative kostnader

Det foreslås at helseforetakene skal opprette kliniske etikkomiteer. De regionale helseforetakene er gjennom eierstyring pålagt å opprette og har allerede opprettet slike komiteer ved hvert helseforetak. Også de private ideelle sykehusene som har langsiktig driftsavtale med regionalt helseforetak har etablert klinisk etikkomité. De private sykehusene skal imidlertid ikke ha plikt til å opprette etikkomiteer.

Forslaget til regulering av de kliniske etikkomiteenes oppgaver og sammensetning er i all hovedsak i samsvar med det nasjonale mandatet som er utarbeidet for de kliniske etikkomiteene. De etablerte komiteene i spesialisthelsetjenesten er opprettet og arbeider i tråd med det nasjonale mandatet. Departementet mener forslaget derfor vil ha beskjedne eller ingen økonomiske og administrative konsekvenser for helseforetakene sammenlignet med dagens praksis.

Det foreslås videre en adgang for helsepersonell til i særlige tilfeller å gi opplysninger som er underlagt taushetsplikt etter helsepersonelloven § 21 til de kliniske etikkomiteene. Etter departementets vurdering vil forslaget om å lovfeste et unntak fra taushetsplikten i liten grad ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

Forslaget om et tydelig unntak fra taushetsplikten for Statens helsetilsyns underretning om tilsynsreaksjoner til andre forvaltningsorganer i Norge og utlandet, vil gi en klarere hjemmel for gjeldende praksis med hensyn til utlevering av taushetsbelagte opplysninger. Endringen vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser.

En utvidelse av hvilke virksomheter som skal ha varslingsplikt til Ukom, vil føre til en økning i antallet varsler og kan således også medføre en økning i bruk av ressurser på å gjennomgå varslene.

Ukom vil, i motsetning til Statens helsetilsyn, ikke ha en undersøkelsesplikt, men kan velge hvilke varsler de vil undersøke nærmere og hvilke de vil la ligge. Ukom kan derfor i større grad bestemme hvor mye ressurser de vil bruke på å gjennomgå varslene. De økonomiske og administrative konsekvensene vil derfor trolig være små.

En utvidelse av varslingsplikten innebærer at virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester ved alvorlige hendelser må varsle to ulike etater om det samme forholdet. Kriteriene for å varsle til Ukom er imidlertid de samme som til Statens helsetilsyn. Dette innebærer at den enkelte tjenesteyter kan sende samme varsel til Ukom som til Statens helsetilsyn. En plikt til å varsle Ukom vil dermed ikke få særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for den som varsler.

Det er etablert en felles meldeportal for ulike melde- og varselplikter gjennom prosjektet «En vei inn». Varslingsplikten til Statens helsetilsyn og Ukom inngår i løsningen, og det er forventet at denne kan tas i bruk for Ukom i begynnelsen av 2021. Dette innebærer at når helsepersonell og virksomheter varsler om alvorlige hendelser via meldeportalen, videresendes varselet til både Helsetilsynet og Ukom. Løsningen for pasienter og pårørende er under utvikling.

De tekniske justeringene som foreslås for tobakksskadeloven §§ 8 og 43 vil ikke innebære økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

Offentlige myndigheter med hjemmel kan få tilgang til opplysninger fra Folkeregisteret gjennom registerets tilgangspakker. Eksisterende tilgangspakker er dekkende for Helsedirektoratets behov. Det er derfor ikke nødvendig å utarbeide egne tilgangspakker for behandling av saker etter tobakksskadeloven.