14 Merknader til de enkelte paragrafene

Til § 1 Rett til nasjonalt ID-kort

Paragrafen uttrykker at ordningen med nasjonalt ID-kort er et tilbud, ikke et påbud, til personkretsen som omfattes av loven. Det følger av første ledd at norske statsborgere som fyller vilkårene i loven, etter søknad har rett til å få nasjonalt ID-kort med reiserett i EØS-området. Nasjonale ID-kort til norske statsborgere vil derfor alltid utstedes med angivelse av statsborgerskap, med mindre det foreligger hindringer for reiseretten etter § 5, eller søker mangler nødvendig samtykke fra verge etter § 4 første ledd.

Reiserett for norske statsborgere som kan godtgjøre identitet og norsk statsborgerskap følger av retten til fri bevegelse i EØS-området etter artikkel 4 og 5 i direktiv 2004/38/EF, innlemmet i EØS-avtalen 7. desember 2007. Reiseretten vil alltid omfatte hele EØS-området, og kan også omfatte land utenfor EØS-området hvis Norge inngår bilaterale avtaler om dette, jf. de generelle merknadene i punkt 4.3.2.

Annet ledd angir ordningens reelle hovedregel, nemlig at alle norske statsborgere som fyller grunnvilkårene i § 3 om søknaden og § 4 annet ledd om samtykke fra verge for mindreårige under 13 år, skal kunne få et nasjonalt ID-kort.

Forskriftshjemmelen i § 14 annet ledd bokstav b gjør det mulig å utvide ordningen slik at også utenlandske statsborgere som har en relevant tilknytning til Norge kan få tilbud om et nasjonalt ID-kort. Nasjonalt ID-kort med reiserett kan imidlertid bare utstedes til norske statsborgere. Det vises til de generelle merknadene om målgruppe og vilkår i punkt 6.3, og til de spesielle merknadene til § 14.

Til § 2 Ansvarlig myndighet

Politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av nasjonalt ID-kort, slik politiet også er ansvarlig myndighet for utstedelse av pass, jf. passloven § 2 og de generelle merknadene i punkt 5.3. Ansvaret vil også omfatte utstedelse av tilknyttet elektronisk identitetsbevis (eID) dersom det gis forskrifter om dette, jf. de generelle merknadene i punkt 7.3. og de spesielle merknadene til forskriftshjemmelen i § 14 annet ledd bokstav a.

Paragrafen har en noe annen ordlyd enn passloven § 2, som fastslår at pass «utstedes» av politiet og av utenriksstasjoner som har fått myndighet til det. Av Ot.prp. nr. 61 (1996–1997) om lov om pass (passloven) punkt 5.3.3 fremgår at begrepet «utstedelse» omfatter både vedtaksmyndigheten og den faktiske utfyllingen av passblanketten (utskrivingen). Ettersom utskrivingen av passblanketten i dag foregår hos ekstern samarbeidspart, foretas ingen utskriving av passblanketter på passkontorene eller ved utenriksstasjonene, bortsett fra ved utstedelse av nødpass. Ordlyden angir derfor at politiet er ansvarlig for utstedelsen uten å indikere at politiet selv forestår både vedtak og utskriving.

Forskriftshjemmelen i § 14 annet ledd bokstav e åpner for at også norsk fagutenriksstasjon kan tildeles myndighet til å treffe vedtak om utstedelse av nasjonalt ID-kort, jf. nærmere omtale i de spesielle merknadene til § 14.

Norske utenriksstasjoner som tildeles myndighet til å avgjøre søknader om nasjonale ID-kort vil under utførelse av disse oppgavene, som under utførelse av oppgaver etter passloven, være faglig underlagt Politidirektoratet. Politidirektoratet vil også være klageinstans for utenriksstasjonenes vedtak etter loven.

Til § 3 Søknad om nasjonalt ID-kort

Paragrafen regulerer de sentrale grunnvilkårene for å få nasjonalt ID-kort. Første ledd fastslår hovedregelen om at søknad fremmes ved personlig oppmøte. Det personlige oppmøtet er en forutsetning for å kunne utføre god identitetskontroll, signere dokumentet og avlegge nødvendige biometriske personopplysninger. Unntaket fra kravet om personlig oppmøte dersom det foreligger særlige grunner tilsvarer unntaket i passloven § 3 tredje ledd, jf. passforskriften § 1 annet ledd. Unntaket retter seg mot søkere som er sterkt bevegelseshemmet eller som på grunn av andre omstendigheter vanskelig kan møte frem. Etter passforskriften kan passmyndigheten i slike tilfeller, der forholdene ligger til rette for det, oppsøke søkeren og motta søknaden og innhente biometri ved hjelp av mobilt utstyr. Tilsvarende regler kan gis i forskrift til ID-kortloven med hjemmel i § 3 fjerde ledd.

Nasjonale ID-kort skal kun utstedes til personer som kan godtgjøre sin identitet. Ordningens formål og funksjon forutsetter at det nasjonale ID-kortet har høy tillit, noe som krever at det stilles strenge krav til identitetsfastsettelsen. Nærmere krav til godtgjøring av identitet vil bli fastsatt i forskrift. For utstedelse av nasjonale ID-kort til utenlandske statsborgere må det utarbeides tilpassede krav til identitetsgodtgjørelse og tilleggskrav til tilknytning til Norge mv., jf. forskriftshjemmelen i § 14 annet ledd bokstav b og de generelle merknadene i punkt 6.3.

Passloven § 3 tredje ledd slår eksplisitt fast at søker plikter å avgi korrekte opplysninger. Det er ikke funnet nødvendig med tilsvarende formulering i lov om nasjonalt ID-kort. Personer som søker om pass og nasjonalt ID-kort forutsettes å avgi fullstendige, riktige og nødvendige opplysninger som grunnlag for søknaden. Avgivelse av uriktige opplysninger eller tilbakeholdelse av opplysninger av betydning for å få nasjonalt ID-kort vil derfor etter omstendighetene kunne rammes av straffeloven § 166.

Annet ledd gir hjemmel for opptak av biometriske personopplysninger ved søknad om nasjonalt ID-kort. Bestemmelsen må ses i sammenheng med § 6 annet ledd om lagring av biometriske personopplysninger i kortet til bruk for senere kontroll av kortinnehavers identitet, og med § 9 annet ledd om lagring av ansiktsfoto i nasjonalt ID-kortregister. Det må gis forskrift med nærmere regler om avgivelse av biometriske personopplysninger. Kravene til opptak av ansiktsfoto og fingeravtrykk vil av sikkerhetsmessige grunner være de samme for utstedelse av pass og nasjonale ID-kort, jf. passforskriften §§ 4 og 5 om ansiktsfoto og fingeravtrykk.

Tredje ledd fastslår at tidligere utstedt nasjonalt ID-kort skal innleveres for makulering før nytt utleveres, og tilsvarer kravet i passloven § 3 tredje ledd. Bestemmelsen tydeliggjør myndighetenes behov for kontroll over dokumentenes status for å unngå misbruk av dokumenter som ikke lenger skal være i omløp.

Etter fjerde ledd skal det gis forskrift med nærmere regler om søknaden, om godtgjøring av identitet og statsborgerskap og om innhenting av biometrisk personinformasjon. Innholdet i disse reglene vil i all hovedsak være de samme for pass og nasjonale ID-kort.

Til § 4 Mindreårige og personer uten rettslig handleevne

Paragraf 4 første ledd oppstiller særlige vilkår om samtykke fra verge for utstedelse av nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige under 18 år og til personer uten rettslig handleevne. Bestemmelsen tilsvarer, med noen språklige avvik, samtykkereglene i passloven § 4. Begrepet verge omfatter også den eller de som har foreldreansvaret for mindreårige, jf. vergemålsloven § 16 og passloven § 4 første ledd. Tilsvarende omfatter paragrafen kun voksne som er fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22, og derved ikke voksne som er satt under vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne. For personer som helt eller delvis er fratatt rettslig handleevne får samtykkekravet anvendelse uavhengig av området for eller omfanget av fratakelsen av handleevnen.

Mindreårige over 13 år og personer uten rettslig handleevne som ikke får samtykke fra verge til å søke om nasjonalt ID-kort med reiserett etter første ledd, kan uten samtykke fra verge søke om nasjonalt ID-kort uten reiserett. For mindreårige under 13 år kreves etter annet ledd samtykke fra verge også for utstedelse av nasjonalt ID-kort uten reiserett.

Nærmere regler om behandling av søknad om nasjonalt ID-kort til mindreårige og til personer uten rettslig handleevne kan gis i forskrift, jf. § 14 annet ledd bokstav d og passforskriften. For øvrig vises det til de generelle merknadene i punkt 6.3.3.

Til § 5 Hindringer for å få nasjonalt ID-kort med reiserett

Paragrafen regulerer obligatoriske og skjønnsmessige hindringer for utstedelse av nasjonale ID-kort med reiserett, og tilsvarer med noen avvik passloven § 5.

De obligatoriske hindringsgrunnene i første ledd korresponderer med de obligatoriske hindringsgrunnene i passloven § 5 første ledd, og omfatter tilfeller der andre myndigheter har nedlagt utreiseforbud eller utreise er uforenlig med dom, kjennelse eller annen beslutning truffet av annen offentlig myndighet. Blant annet gir bokstav a grunnlag for å nekte utstedelse av nasjonalt ID-kort når søker har samtykket i innlevering av pass etter straffeprosessloven § 181. Det er ikke et krav at søker eksplisitt har samtykket i innlevering også av et eventuelt tidligere utstedt nasjonalt ID-kort med reiserett.

Annet ledd åpner for skjønn, og korresponderer fullt ut med hindringene i passloven § 5 annet ledd. Henvisningene til straffeloven i annet ledd bokstav b refererer til straffeloven 2005, som ventes å tre i kraft før ID-kortloven. Passloven § 5 annet ledd bokstav b endres tilsvarende når straffeloven 2005 trer i kraft.

Etter tredje ledd bokstav a kan utstedelse av nasjonalt ID-kort med reiserett nektes når det er vedtatt å nekte utstedelse av pass etter passloven § 5 tredje ledd. Bestemmelsen innebærer blant annet at nasjonalt ID-kort kan nektes utstedt til personer på grunnlag av tidligere misbruk av pass, uavhengig av om personen tidligere har hatt et nasjonalt ID-kort og misbrukt dette.

Tredje ledd bokstav b gir selvstendig adgang til å nekte utstedelse av nasjonalt ID-kort dersom omstendighetene gir skjellig grunn til å tro at formålet med reisen er ulovlig virksomhet. Bestemmelsen gir dermed adgang til å nekte nasjonalt ID-kort med reiserett uavhengig av om søker har et pass som er tilbakekalt, eller har fått avslag på passøknad med hjemmel i passloven § 5 tredje ledd bokstav b. Det vises til de generelle merknadene i punkt 9.2.3. Tidligere misbruk av et nasjonalt ID-kort med reiserett gir selvstendig grunnlag for å nekte utstedelse av nytt nasjonalt ID-kort med reiserett etter bokstav c.

Personer som ikke kan få utstedt nasjonalt ID-kort med reiserett etter denne paragrafen, kan søke om å få nasjonalt ID-kort uten reiserett, jf. § 1 annet ledd. Det vises til de generelle merknadene i punkt 9.2.3 og de spesielle merknadene til § 1.

Til § 6 Innholdet i nasjonalt ID-kort

Det nasjonale ID-kortet vil inneholde personopplysninger, både visuelt og i kortets innebygde sikkerhetselementer. Paragrafen angir i første ledd den overordnede rammen for hvilke opplysninger som kan lagres i kortet, og fastslår i første punktum at nasjonalt ID-kort bare skal inneholde opplysninger som er nødvendige for å kontrollere kortets ekthet og bekrefte innehaverens identitet. Sammenligning av biometriske personopplysninger om innehaveren som er lagret i kortet mot biometri som avgis ved fremvisning av kortet, vil være særlig egnet til å bekrefte at den som viser kortet er dets rette innehaver. Lagring av biometri krever at kortet er utstyrt med et funksjonelt lagringsmedium, det vil i praksis si en kontaktløs brikke. Annet punktum presiserer at biometriske personopplysninger skal lagres slik at hensynet til informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt. Ordlyden tilsvarer passloven § 6 tredje ledd. Det skal gis nærmere regler i forskrift om det nasjonale ID-kortets funksjonelle og visuelle innhold. Forskriften vil blant annet angi på hvilken måte de biometriske personopplysningene skal lagres i kortet, og hvilke opplysninger som skal trykkes på kortet, jf. forskriftshjemmelen i tredje ledd og de generelle merknadene i punkt 8.3.

Annet ledd lovfester prinsippet om at det nasjonale ID-kortet skal personliggjøres, eller individualiseres, i Norge, jf. de generelle merknadene i punkt 8.4. Bestemmelsen innebærer ikke at produsenten må være et norsk selskap, men at prosessen med å fylle ut det ferdige kortet med opplysninger om innehaveren skal foregå i Norge. Dette vil gi bedre kontroll blant annet over personopplysningene som legges i kortet. Denne prosessen utføres av ekstern leverandør.

§ 7 Oppbevaring og tap

Paragrafens første ledd reflekterer viktigheten av at offisielle identitetsdokumenter behandles forsvarlig. Nasjonalt ID-kort, både med og uten reiserett, skal i likhet med passet oppbevares på betryggende måte og straks meldes tapt til politi eller utenriksstasjon dersom det kommer bort. Bestemmelsen tilsvarer passloven § 6 fjerde ledd, men det anses overflødig å gjenta forbudet mot å endre dokumentets utseende eller innhold. Kravet om betryggende oppbevaring vil ikke være til hinder for at det nasjonale ID-kortet oppbevares i lommebok eller veske og lignende, på samme måte som bankkort og penger, siden det forutsetningsvis skal kunne være i daglig bruk.

Tapsmelding skal i utgangspunktet gis skriftlig, på nett eller papir, men kan også inngis ved personlig oppmøte. Når tapsmeldingen registreres i nasjonalt ID-kortregister, overføres opplysningen automatisk til Schengen informasjonssystem (SIS) og Europols register over tapte og stjålne reisedokumenter. Annet ledd presiserer at kort som er meldt tapt ikke kan tas i bruk på nytt, jf. også passloven § 6 fjerde ledd og de generelle merknadene i punkt 9.2.3. Bestemmelsen gjelder for alle ID-kort, men er i hovedsak fastsatt av hensyn til innehaver av kort med reiserett, som ellers kan risikere å få problemer med sin grensepassering fordi tapsmeldingen er registret internasjonalt gjennom SIS og Interpol.

Til § 8 Tilbakekall, innlevering og beslag

Paragrafen tilsvarer med noen språklige justeringer passloven § 7. Førsteledd bokstav a gir hjemmel for tilbakekall av et nasjonalt ID-kort som omfattes av hindringene i § 5. Bestemmelsen gjelder både dersom hindringsgrunnen forelå på søknadstidspunktet, men ikke ble oppdaget, og dersom den er inntrådt senere. Bokstav a gjelder bare nasjonale ID-kort med reiserett, jf. annet ledd.

Første ledd bokstav b omfatter både tilfeller der det avdekkes at informasjon som etter § 3 ble avgitt som grunnlag for søknaden (bevisst) ikke var riktig, og tilfeller der innehaver senere bytter navn eller statsborgerskap, slik at informasjonen på kortet må korrigeres. Den dekker også tilfeller der det ikke foreligger nødvendig samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Innholdsmessig svarer bokstav b til innleveringsgrunnene i passloven § 7 bokstav a, som gir passmyndighetene adgang til å kreve pass innlevert dersom de generelle vilkårene i passloven § 3 om søknaden og § 4 om samtykke ikke er til stede. Av merknadene til bestemmelsen i Ot.prp. nr. 61 (1996–97) fremgår at den gjelder de tilfelle hvor passutstederens identitet ikke stemmer med den passet lyder på, eller vedkommende viser seg ikke å være norsk statsborger.

Bytte fra norsk til utenlandsk statsborgerskap gir grunnlag for tilbakekall av nasjonalt ID-kort med reiserett. Nasjonale ID-kort uten reiserett vil ikke angi norsk statsborgerskap. For utenlandske statsborgere stilles ikke krav til bestemt statsborgerskap for å få rett til nasjonalt ID-kort, og det vil derfor heller ikke være grunnlag for å tilbakekalle kortet ved bytte til annet utenlandsk statsborgerskap såfremt øvrige vilkår fortsatt er oppfylt. En utenlandsk statsborger som blir norsk statsborger kan søke om (nytt) nasjonalt ID-kort med reiserett.

Første ledd bokstav c gir adgang til å tilbakekalle nasjonale ID-kort når kortets utseende eller innhold er endret. Bestemmelsen tilsvarer passloven § 7 første ledd bokstav c. Det nasjonale ID-kortets smartkortformat antas å gjøre det mindre utsatt for manipulering enn passet, men manipulering kan ikke utelukkes. Bokstav d svarer til passloven § 7 første ledd bokstav d, men gir ikke adgang til å tilbakekalle et nasjonalt ID-kort dersom fotografiet ikke lenger svarer til innehaverens utseende.

Det følger av annet ledd at tilbakekallsgrunnen i første ledd bokstav a, jf. hindringene i § 5, kun omfatter nasjonale ID-kort med reiserett. Tilbakekallsgrunnene i første ledd bokstavene b, c, d og e gjelder alle nasjonale ID-kort, uavhengig av reiserett. Vedtak om tilbakekall kan påklages, jf. § 13 og merknadene til paragrafen.

Tredje ledd første punktum presiserer at et vedtak om tilbakekall etter første ledd alltid innebærer at det nasjonale ID-kortet skal innleveres. Vedtak om tilbakekall treffes av ID-kortmyndigheten. Informasjon om innlevering skal følge av tilbakekallsvedtaket.

Tredje ledd annet punktum gir politiet hjemmel til å ta kortet fra besitteren når det ikke innleveres frivillig etter at det er fattet tilbakekallsvedtak. Bestemmelsen innebærer at forvaltningsvedtaket om tilbakekall kan gjennomføres med makt om nødvendig, men viderefører ikke bruken av det straffeprosessuelle begrepet «beslag» i passloven om denne situasjonen. Ansatte i politiet med annen utdanning enn politiutdanning vil ikke ha anledning til å utøve makt for å ta hånd om et pass eller et nasjonalt ID-kort som besitteren ikke frivillig gir fra seg. Bruk av makt er forbeholdt ansatte i stillinger som gir politimyndighet. For øvrig gir verken passloven § 7 annet ledd eller denne paragrafen hjemmel for å ta hånd om pass eller nasjonale ID-kort som politiet kommer over for eksempel ved pågripelse eller ransaking, og som det ikke er fattet tilbakekallsvedtak for.

Fjerde ledd tilsvarer med noen språklige avvik passloven § 7 annet ledd annet punktum. Bestemmelsen gir adgang for politiet, herunder politiets grensekontrollører, til å ta beslag i et nasjonalt ID-kort med reiserett som det ikke er fattet tilbakekallsvedtak for dersom kortet fremvises ved grensekontroll, og det er grunn til å tro at det kan tilbakekalles etter første ledd. Grensekontrollører har ofte annen utdanning enn politiutdanning, men tildeles begrenset politimyndighet for å kunne utføre de spesifikke oppgavene som grensekontrollør. De vil derfor om nødvendig kunne gjennomføre beslaget med makt dersom besitteren ikke frivillig utleverer kortet til beslag.

Det beslaglagte ID-kortet må tilbakeleveres dersom det ikke er truffet forvaltningsvedtak om tilbakekall innen tre uker etter at kortet ble fratatt besitteren. Betegnelsen «besitter» er valgt for å tydeliggjøre at den som har kortet i sin besittelse og fremviser det for kontroll kan være en annen enn den kortet er utstedt til, og som i loven kalles «kortinnehaver».

Etter straffeprosessloven § 208 kan enhver som rammes av et straffeprosessuelt beslag straks eller senere kreve spørsmål om opprettholdelse av beslaget inn for retten. Det samme gjelder når noen som frivillig har utlevert ting til beslag, krever dem tilbake. Fjerde ledd siste punktum presiserer at adgangen til å bringe spørsmålet om opprettholdelse av beslaget inn for retten gjelder tilsvarende når politiet tar beslag i nasjonale ID-kort. I disse tilfellene må politiet, ikke påtalemyndigheten, sørge for at den som rammes av beslaget blir gjort kjent med denne retten.

Til § 9 Nasjonalt ID-kortregister

Første ledd hjemler opprettelsen av et eget nasjonalt ID-kortregister. Registeret vil ha nær teknisk og funksjonell sammenheng med passregisteret, og det fremgår derfor uttrykkelig at det kan kobles til passregisteret. Koblingen til passregisteret muliggjør automatiserte søk mellom opplysningene i registrene, jf. de generelle merknadene i punkt 10.1.3.

Registreringen skal ikke omfatte flere personopplysninger enn det som er nødvendig for forvaltning av nasjonalt ID-kortregister og utstedelse av nasjonale ID-kort. Prinsippet er lovfestet i annet ledd, som også angir sentrale deler av det som kan registreres. Dette gjelder navn, signatur, fødselsnummer, ansiktsfoto, høyde, øyenfarge og hårfarge, som også kan registreres i passregisteret etter passloven § 8 annet og tredje ledd. Opplysninger om hindringer, tap og tilbakekall av nasjonalt ID-kort og serienummer for tilknyttet eID er også sentrale, og er derfor særskilt nevnt i loven. Foruten informasjon om søkere som får utstedt nasjonalt ID-kort, kan registeret inneholde opplysninger om søkere som ikke får utstedt nasjonalt ID-kort (med reiserett) som følge av hindringene i § 5. At registeret inneholder opplysninger om søkere som har fått avslag, er viktig for å eliminere muligheten for at søknaden fremmes, og i verste fall innvilges, i et annet distrikt. Annet ledd siste punktum fastslår at tidligere data kan beholdes i registeret ved endring av navn eller andre opplysninger, og tilsvarer passloven § 8 annet ledd siste punktum.

Etter tredje ledd bokstav a skal det gis en forskrift, som sammen med annet ledd uttømmende skal angi hvilke opplysninger som kan registreres i nasjonalt ID-kortregister. Behovet for å registrere andre personopplysninger om innehaveren av nasjonale ID-kort enn de som fremgår av loven, antas i hovedsak begrenset til d-nummer i stedet for fødselsnummer i den grad det åpnes for utstedelse av nasjonalt ID-kort til personer med d-nummer. Forskriftshjemmelen er først og fremst ment å dekke behovet for regler om registrering av administrative opplysninger, som utsendelsesadresse, utstedende myndighet, ID-kortnummer, utstedelsesdato, utløpsdato og eventuelle andre opplysninger som anses nødvendige for forvaltning av registeret og utstedelsen av nasjonale ID-kort, jf. også passloven § 8 femte ledd. Opplysningene som kan registreres i nasjonalt ID-kortregister vil og bør i stor grad tilsvare opplysningene som registreres i passregisteret.

Politidirektoratet er behandlingsansvarlig for passregisteret, og vil også være det for nasjonalt ID-kortregister. Dette følger av den nære sammenhengen mellom registrene, og kan forskriftsfestes med hjemmel i tredje ledd bokstav b.

Kortinnehaver har rett til innsyn i personopplysninger, deriblant biometriske personopplysninger, om seg selv som er lagret i nasjonalt ID-kort og nasjonalt ID-kortregister. Nærmere regler om innsyn, retting, sperring og sletting av opplysningene i nasjonalt ID-kortregister vil bli fastsatt i forskrift, jf. tredje ledd bokstav c.

Til § 10 Tilgang (rett til direkte søk)

Innholdet i paragrafen tilsvarer passloven § 8 fjerde ledd, og fastslår som en hovedregel at kun Politidirektoratet, Kripos, ID-kortmyndigheten og ansatte i politiet som utfører grensekontroll skal ha tilgang i form av rett til direkte søk i opplysningene i nasjonalt ID-kortregister. Politidirektoratets tilgang til passregisteret fremgår ikke eksplisitt av passloven § 8 fjerde ledd, men følger av behandlingsansvaret og rollen som klageinstans for vedtak etter loven.

Passloven § 8 fjerde ledd gir «norsk grensekontrollmyndighet» tilgang til passregisteret. Ettersom også andre myndigheter, først og fremst tollmyndighetene, utfører grensekontroll (av varer), presiserer § 10 at tilgangen er forbeholdt «ansatte i politiet som utfører grensekontroll». Avviket er av språklig karakter, og innebærer ingen realitetsforskjell sammenlignet med passlovens tilgangsregulering. Politiet har ansvaret for inn- og utreisekontroll av personer, og trenger tilgang til nasjonalt ID-kortregister i tillegg til passregisteret når kortet brukes som reisedokument ved grensepassering.

For øvrig vises det til de generelle merknadene i punkt 10.3.3.

Til § 11 Utlevering av opplysninger

Paragrafen gir adgang til utlevering av opplysninger om enkeltpersoner i registeret for å verifisere om den som fremviser et nasjonalt ID-kort er dets rette innehaver, og om kortet er ekte og gyldig, meldt savnet, stjålet mv. Bestemmelsen vil også kunne dekke eventuelle behov for utlevering av opplysninger for å avklare om en person innehar et nasjonalt ID-kort.

Det er ingen begrensninger i hvem som kan få utlevert opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister i verifiseringsøyemed etter første ledd. Det kan imidlertid med hjemmel i § 14 annet ledd bokstav c gis forskrift med supplerende regler om hvem som kan få utlevert opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister.

Til § 12 Utlevering av opplysninger til andre formål

Paragrafen tilsvarer passloven § 8 a om politiets adgang til å bruke passregisteret til andre formål enn de som følger av ansvaret som passutsteder, og skal forstås på samme måte. Departementet viser til de generelle merknadene i punkt 10.5.

Første ledd bokstav g gir, sammenholdt med annet ledd, politiet adgang til å foreta direkte søk mot opplysningene i nasjonalt ID-kortregister ved utførelsen av oppgaver etter passloven. Det vises til de generelle merknadene i punkt 10.4.3. Passmyndighetens online tilgang til nasjonalt ID-kortregister sikrer sammenheng og konsekvens i forvaltningen av det offentliges sentrale identifikasjonsordninger. Samkjøring av personopplysningene, deriblant biometriske ansiktsfoto, i passregisteret og nasjonalt ID-kortregister vil være avgjørende for muligheten til å avdekke om en person tidligere har fått utstedt norske identitetsbevis i en eller flere andre identiteter. Den korresponderende hjemmelen for at ID-kortmyndigheten kan foreta direkte søk i passregisteret ved behandling av søknader om nasjonale ID-kort foreslås tatt inn i passloven § 8 tredje ledd, jf. de spesielle merknadene til § 17.

Til § 13 Klage

Paragrafen angir at Politidirektoratet er klageorgan for ID-kortmyndighetens vedtak etter loven, slik direktoratet også er det for vedtak etter passloven. Etter passloven § 2 tredje ledd kan vedtak etter passloven påklages til «departementet», men klagesakene er delegert til Politidirektoratet.

Forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring kommer til anvendelse for ID-kortmyndighetens avgjørelser etter loven. De aktuelle avgjørelsene som vil være gjenstand for klage er, som også angitt i paragrafen, avgjørelser om nektelse eller tilbakekall av nasjonalt ID-kort etter § 5, jf. § 8, og avgjørelser om innsyn, retting, sperring eller sletting av opplysninger om kortinnehaver i nasjonalt ID-kortregister, jf. § 9 og forskrifter til paragrafen. Det kan gis forskrift med nærmere regler om klagebehandlingen med hjemmel i § 14 annet ledd bokstav d.

Til § 14 Forskrifter

Det er behov for forskrift til utfylling av lovens bestemmelser. Forskriftskompetansen er lagt til Kongen. Etter første ledd bokstav a skal det gis nærmere regler i forskrift om gyldighetstiden for nasjonalt ID-kort, blant annet om begrenset eller forlenget gyldighetstid. Det må fastsettes regler om begrenset gyldighetstid for barn tilsvarende gyldighetstiden for pass til barn.

Loven fastsetter ikke krav om innbetaling av gebyr for å få utstedt nasjonalt ID-kort, men det følger av § 14 første ledd bokstav b at det skal gis bestemmelser om fastsetting og betaling av gebyr i forskrift, jf. de generelle merknadene i punkt 11.3.

Etter annet leddbokstav a kan det gis forskrift med nærmere regler om at nasjonale ID-kort utstedes med tilknyttet klargjort eID, jf de generelle merknadene i punkt 7.3. Det vil i praksis si at alle nasjonale ID-kort utstedes med nødvendig teknisk funksjonalitet for å aktivere og ta i bruk eID.

Etter annet ledd bokstav b kan det gis forskrift om at utenlandske statsborgere skal ha rett til å få nasjonalt ID-kort på nærmere angitte vilkår om blant annet tilknytning til Norge. Det vises til de generelle merknadene i punkt 6.3.2 om behovet for forskriftsregulering av utenlandske statsborgeres adgang til å få nasjonalt ID-kort.

Et nasjonalt ID-kort utstedt av norske myndigheter til utenlandske statsborgere vil ikke gi reiserett, jf. de generelle merknadene i punkt 8.3.2.

Annet ledd bokstav c gir hjemmel for presiserende og supplerende regler om hvem som kan få utlevert opplysninger fra nasjonalt ID-kortregister, jf. § 11. Behovet for nærmere regulering må blant annet ses i sammenheng med utviklingen av kontrollverktøy og eventuelle praktiske behov som viser seg etter at ordningen trer i kraft og det nasjonale ID-kortet tas i bruk som identitetsbevis.

Etter annet ledd bokstav d kan det gis forskrifter med nærmere regler om gjennomføring av loven, blant annet om saks- og klagesaksbehandling. Forvaltningsloven gjelder for politiets forvaltningsvirksomhet med mindre annet er bestemt i eller i medhold av lov. Forskriftshjemmelen sikrer at det ved behov kan gis presiserende eller særlig tilpassede regler om behandlingsmåten i saker etter loven. Det kan for eksempel være behov for nærmere regler om saksgangen ved beslutning om tilbakekall, innlevering eller beslag av nasjonalt ID-kort etter § 8. Det kan videre være behov for å fastsette nærmere regler om oppstart av adgangen til å søke om nasjonalt ID-kort. Det vil ta noe tid å få på plass nye systemer og rutiner for utstedelse av pass og nasjonale ID-kort i alle politidistriktene.

Annet ledd bokstav e gir hjemmel for å fastsette nærmere regler i forskrift om utstedelse av nasjonalt ID-kort ved norsk fagutenriksstasjon. Avgrensningen til fagutenriksstasjon innebærer at slik myndighet ikke kan tildeles honorære konsuler. Dette er praksis også for passutstedelsen.

Beslutning om tildeling av myndighet til å utstede nasjonalt ID-kort ved utenriksstasjon treffes av Utenriksdepartementet, mens den nærmere avgrensning av personkretsen som omfattes av beslutningen fastsettes i forskrift, jf. de generelle merknadene i punkt 5.2.2. Det er Utenriksdepartementet som har det administrative ansvaret for å tildele myndighet til utenriksstasjonene, tilsvarende som ved tildeling av passmyndighet til utenriksstasjonene etter passloven. Det kreves selvstendig beslutning om tildeling av myndighet til å avgjøre søknader om nasjonalt ID-kort i tillegg til allerede tildelt myndighet til å avgjøre søknader om pass ved norske utenriksstasjoner. Det må i forbindelse med beslutning om tildeling av vedtaksmyndighet til utenriksstasjoner fastsettes nærmere regler i forskrift om personkretsen som omfattes av adgangen til å få nasjonalt ID-kort ved utenriksstasjon. Denne kan for eksempel avgrenses til å kun å omfatte søknader fra norske statsborgere, eventuelt kun norske statsborgere bosatt i utlandet.

Etter annet ledd bokstav f kan det gis forskrift med nærmere regler om utstedelse av midlertidig ID-dokument ved tap av nasjonalt ID-kort med reiserett, jf. punkt 9.2.3. Betegnelsen «ID-dokument» innebærer at den midlertidige varianten ikke nødvendigvis må være i kortformat.

I tillegg til forskriftshjemlene i denne paragrafen skal det gis forskrifter etter § 3 fjerde ledd, § 6 fjerde ledd, og § 9 fjerde ledd.

Til § 15 Forholdet til folkeretten

Paragrafen fastslår at loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler Norge er bundet av, og tilsvarer passloven § 10. Internasjonale regler av særlig relevans er omtalt i de generelle merknadene i punkt 3.2 og 4.3.

Til § 16 Ikrafttredelse

Paragrafen åpner for å sette de enkelte bestemmelsene i kraft til forskjellig tid.

Til § 17 Endring i andre lover

I passloven § 8 fjerde ledd er «ID-kortmyndigheten» tilføyd i oppregningen av hvem som har direkte (online) tilgang til passregisteret. Endringen må ses i sammenheng med § 12 første ledd bokstav g, jf. annet ledd, som gir passmyndigheten tilsvarende direkte (online) tilgang til nasjonalt ID-kortregister for utførelse av oppgaver etter passloven.