5 Ansvarlig myndighet
5.1 Arbeidsgruppens forslag
Arbeidsgruppen foreslo at det administrative ansvaret for utstedelse av nasjonalt ID-kort med eID plasseres hos en offentlig myndighet med lett tilgang til folkeregisteret og gode og sikre rutiner for identitetskontroll. Den utstedende myndighet må ha desentraliserte enheter med en rimelig geografisk spredning slik at den enkeltes avstand til tjenesten ikke blir for stor. Både politiet, NAV-kontorene og den enkelte kommune kan være aktuelle.
Utstedelse av nasjonalt ID-kort vil kreve kapasitet og kompetanse på flere steder for å betjene publikums behov. Administrasjonen av nasjonalt ID-kort bør derfor etter arbeidsgruppens oppfatning basere seg på den eksisterende ordningen med passutstedelse. Norske statsborgere bosatt i utlandet bør kunne få utstedt nasjonalt ID-kort ved norske utenriksstasjoner som har passutstedelsesmyndighet og vil kunne basere utstedelse på eksisterende infrastruktur for passutstedelse.
Høringsinstansene hadde ikke vesentlige innvendinger mot arbeidsgruppens vurderinger.
5.2 Departementets vurdering
Departementet bemerker at utstedelsen av de nasjonale ID-kortene vil være underlagt samme sikkerhetskrav, herunder krav til identitetsfastsettelsen, som passutstedelsen. Arbeidsgruppens anbefaling om å basere administrasjonen av ordningen med nasjonalt ID-kort på den eksisterende ordningen med passutstedelse fremstår som riktig. Dette er ytterligere forsterket av den etterfølgende beslutningen om å anskaffe nytt felles saksbehandlingssystem for pass og nasjonale ID-kort. Å skille det administrative ansvaret for henholdsvis pass og nasjonalt ID-kort vil dermed være lite effektivt, og kreve oppbygging av en helt ny enhet. Lovforslaget angir derfor i samsvar med passloven at politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av nasjonale ID-kort (ID-kortmyndighet).
I NOU 2013: 9 Ett politi- rustet til å møte fremtidens utfordringer foreslo Politianalyseutvalget at ansvaret for utstedelse av pass bør utredes overført til Skatteetaten. I Prop. 61 LS (2014–2015) Endringer i politiloven mv. (trygghet i hverdagen – nærpolitireformen) har departementet vist til at oppgaven med å utstede pass er avhengig av informasjon fra politiet, og til at politiet bør ha tilgang til informasjonen i passregisteret. Om en annen myndighet bemyndiges til å utstede pass, vil politiet således fortsatt måtte kobles inn i arbeidet med å behandle passøknader. På den annen side vil det kunne innebære en vesentlig avlastning for politiet om eksempelvis kommunene overtar arbeidet med å motta søknader og utføre innledende kontroller. På denne bakgrunn, og med henvisning til ordningen i Danmark, der det hører under kommunene å utstede pass med Rigspolitiet som øverste passmyndighet, vil departementet utrede muligheten for at kommunene kan få en rolle i arbeidet med å utstede pass.
En eventuell overføring av oppgaver knyttet til utstedelsen av pass, og dermed også nasjonale ID-kort, til kommunene vil kreve lovendringer. Forvaltningen av de sentrale identitetsdokumentene pass og nasjonalt ID-kort må under enhver omstendighet ses i lys av at misbruk av identitet er et økende problem, og at slikt misbruk er relatert til ulike former for alvorlig kriminalitet. Utstedelse av pass og andre reisedokumenter er videre gjenstand for sikkerhetskrav fra EU og ICAO, og skal utføres enhetlig og under sterk sentral styring. ICAO anbefaler at statene utpeker èn myndighet som ansvarlig for alle offentlig utstedte reisedokumenter, og det vil i forbindelse med innføringen av nytt saksbehandlingssystem for pass og nasjonalt ID-kort bli foretatt en nærmere vurdering av dagens organisering av passkontorene for å sikre at utstedelsen skjer i tråd med gjeldende anbefalinger.
Politidirektoratet har ansvaret for den faglige ledelsen, styringen og utviklingen av politiet. Både politidistriktene og utenriksstasjonene er faglig underlagt Politidirektoratet i sin utøvelse av passmyndighet etter passloven, og vil tilsvarende være det i utøvelse av myndighet etter dette lovforslaget. I likhet med arbeidsgruppen mener departementet at en mulighet til å få nasjonalt ID-kort ved norsk utenriksstasjon vil kunne være et relevant tilbud til norske statsborgere bosatt i utlandet, og muligens også til andre aktuelle søkergrupper som oppholder seg i utlandet. Den nære sammenhengen med passutstedelsen og det nasjonale ID-kortets funksjon som reisedokument kan i seg selv skape forventning om at kortet kan anskaffes også ved utenriksstasjoner. Lovforslaget åpner derfor for at det kan gis forskrift som åpner for en slik adgang og gir nærmere regler om hvem som eventuelt skal omfattes av adgangen.
Det vil være opp til Utenriksdepartementet, som administrativt ansvarlig for utenriksstasjonene, å beslutte hvilke utenriksstasjoner som eventuelt skal tildeles myndighet til å behandle søknader om nasjonalt ID-kort i tillegg til å behandle søknader om pass.
Utrulling av de nye systemene for passutstedelse for utenriksstasjonene inngår i den pågående planleggingsprosessen, men det er foreløpig ikke lagt konkrete planer for utrulling av ordningen med nasjonalt ID-kort ved utenriksstasjonene. De nye systemene, utstyret og rutinene for utstedelse av pass vil imidlertid ligge til grunn også for utstedelse av ID-kortene, slik at utenriksstasjonene i utgangspunktet vil ha alle systemtekniske forutsetninger for å behandle søknader om nasjonale ID-kort. Også tilhørende prosesser for organisasjonsutvikling og opplæring i nye systemer vil i utgangspunktet være dekkende for begge dokumenttyper. Det må likevel gjøres en nærmere vurdering av om, og i hvilken grad, det er behov for en adgang til å få nasjonalt ID-kort ved norske utenriksstasjoner, herunder av de økonomiske og administrative konsekvensene for utenriksstasjonene, før det kan bli aktuelt å realisere en slik adgang.