1 Proposisjonens hovedinnhold

Denne proposisjonen følger opp en rekke anmodningsvedtak fra Stortinget og enkelte handlingsplaner. Den følger også opp utilsiktede konsekvenser ved ikrafttredelsen av straffeloven 2005.

I kapittel 3 foreslås endringer i avvergingsplikten. Det foreslås at terrorhandlinger og terrorforbund, alvorlig miljøkriminalitet, tvangsekteskap, grov menneskehandel og grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år omfattes av avvergingsplikten, at avvergingsplikten for kjønnslemlestelse utvides og at avvergingsplikten ved prevensjonsveiledning presiseres. Forslaget følger opp anmodningsvedtak nr. 787, 29. mai 2018, om tiltak mot kjønnslemlestelse.

I kapittel 4 foreslås en kriminalisering av utenomrettslige tvangsekteskap. Utenomrettslige tvangsekteskap foreslås likestilt med formelle tvangsekteskap.

I kapittel 5 er det foretatt en vurdering av om det er ønskelig å presisere vilkåret om «utilbørlig press» i straffeloven § 253. Dette følger opp anmodningsvedtak nr. 789, 29. mai 2018, om utvidelse av straffeloven § 253.

Kapittel 6 foreslår en avklaring av at forsøk på kjøp av sex er straffbart. Dette ble uklart ved ny straffelov. Forslaget følger opp anmodningsvedtak nr. 699, 7. mai 2018.

I kapittel 7 er det foreslått et straffebud om utleie av lokaler som benyttes til grov utnyttelse av arbeidstakere, som følger opp anmodningsvedtak nr. 130, 7. desember 2015. Departementet foreslår at utleier skal kunne straffes dersom han eller hun utviser forsett eller grov uaktsomhet om at lokaler leies ut til virksomhet som driver med grov eller gjentatt ulovlig utnyttelse av noens arbeidskraft. Departementet foreslår også en presisering i straffebestemmelsen om menneskehandel (å endre vilkåret «arbeid eller tjenester» i straffeloven § 257 første ledd bokstav b tilbake til «tvangsarbeid eller tvangstjenester»).

I kapittel 8 er det foreslått flere lovendringer som styrker det strafferettslige diskrimineringsvernet for transpersoner og andre som har en kjønnsidentitet eller et kjønnsuttrykk som bryter med omgivelsenes forventninger. Departementet foreslår å tilføye «kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk» som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven § 77 om skjerpende omstendigheter, § 174 om tortur, § 185 om hatefulle ytringer, § 186 om diskriminering, § 264 om grove trusler, § 272 om grov kroppskrenkelse, § 274 om grov kroppsskade og § 352 om grovt skadeverk. Forslaget i proposisjonen følger opp Stortingets anmodningvedtak nr. 698, 7. mai 2018. Departementet foreslår videre at formuleringen «homofile orientering» endres til «seksuell orientering» i de ovennevnte bestemmelsene. Endringen gjør det tydeligere at også bifile har et særskilt strafferettslig vern mot diskriminering. Departementet fremmer etter en helhetsvurdering ikke forslag om å tilføye «kjønn» som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven §§ 77, 185, 186, 264, 272, 274 og 352.

Kapittel 9 gjelder gjeninnføring av straffansvar for den som utgir seg for å være vedkommende et identitetsbevis er utferdiget til, selv om denne samtykker til bruken. Det skjedde en utilsiktet avkriminalisering på dette punktet ved straffeloven 2005.

Forslaget i kapittel 10 presiserer at straffebestemmelsen om brudd på taushetsplikt rammer enhver form for brudd på taushetsplikt.

I kapittel 11 foreslås det at gjentatt eller graverende ulovlig befatning med våpendeler skal rammes av straffelovens bestemmelser om skytevåpen og ammunisjon.

I kapittel 12 foreslås det et bedre vern av offentlige tjenestepersoner. Det foreslås bl.a. nye straffebud om grov vold, grove trusler og grovt skadeverk mot offentlig tjenesteperson, minstestraff for bruk av skytevåpen mv. mot politiet og vern av tjenestevåpen. Videre foreslås et forsterket vern for brann- og redningspersonell når de yter innsats i oppdrag, samt for offentlige tjenestepersoner mot skadeverk og gjengjeldelse.

Kapittel 13 gjelder endringer i straffebudet om krenkelser av representant for fremmed stat. Straffansvaret for fornærmelser av diplomater presiseres av hensyn til ytringsfriheten, gjennom et vilkår om at bare rettsstridige fornærmelser kan straffes. I tillegg foreslås det å utvide bestemmelsens anvendelsesområde til å gjelde for representanter for mellomstatlige organisasjoner, samt for familiemedlemmer som tilhører representanters husstand. Forslaget følger opp anmodningsvedtak nr. 96, 2. desember 2016.

I kapittel 14 foreslås det at korrupsjonsbestemmelsene i større grad får anvendelse på korrupsjon begått i utlandet. Anvendelsesområdet ble begrenset i straffeloven 2005.

I kapittel 15 foreslås det endringer i reglene om foreldelse. For det første foreslås det forlenget foreldelsesfrist eller utskutt foreldelsesfrist i enkelte saker for å sikre muligheten til å etterforske sakene før foreldelse inntrer. Forslagene gjelder utskutt foreldelsesfrist i saker om seksuell handling med barn under 16 år, samt forlenget foreldelsesfrist (økning fra to til fem år) for å tvinge eller forlede et barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd. I tillegg foreslås utskutt foreldelsesfrist i saker etter § 196 om manglende avverging av handlinger som er omfattet av straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner, § 284 om kjønnslemlestelse, § 299 om voldtekt av barn under 14 år og § 303 om grov seksuell omgang mv. med barn mellom 14 og 16 år. Det foreslås en forlengelse i foreldelsesfristen (økning fra to til fem år) for grovt uaktsomt bedrageri.

For det andre foreslås en viss utvidelse av unntaket fra foreldelse. Departementet foreslår at straffansvaret for overtredelse av straffeloven § 175 om grov tortur og § 171 b om grov tvungen forsvinning ikke skal foreldes såfremt en dødsfølge inngår i vurderingen av om lovbruddet er grovt. Forslaget følger opp anmodningsvedtak nr. 462, 17. mars 2015. Det foreslås også unntak for foreldelse av idømt straff i visse tilfeller.

Kapittel 16 gjelder begrensninger i siviles medvirkningsansvar ved brudd på militær straffelov.

Kapittel 17 inneholder forslag til adgang til å bruke visse tvangsmidler ved enkelte mindre alvorlige lovbrudd, slik det var mulighet til etter gammel straffelov. Departementet fremmer forslag om adgang til ransaking av rom (straffeprosessloven § 192) i saker etter straffeloven § 326 om mindre underslag og § 334 om mindre heleri, samt adgang til ransaking av person (straffeprosessloven § 195) i saker etter straffeloven § 162 om brudd på identifikasjonsplikten, § 326 om mindre underslag, § 334 om mindre heleri og § 353 om mindre skadeverk.

Kapittel 18 gjelder klargjøring av at påtalen anses ubetinget offentlig når ikke offentlig myndighet har begjært påtale. Departementet foreslår at det kun er når offentlig myndighet har begjært påtale eller der det foreligger andre vilkår for påtale, at det er nødvendig å innta opplysning i tiltalebeslutningen.

I kapittel 19 foreslås det at påtalekompetansen for skattesvik og for brudd på allmenngjøringsloven legges til politiet.

Kapittel 20 gjelder de økonomiske og administrative konsekvensene av forslagene.

Merknader til de enkelte paragrafene finnes i kapittel 21.