1 Reindriftsavtalen 2015/2016
1.1 Innledning
Regjeringen legger med dette fram en proposisjon om Reindriftsavtalen 2015/2016, og med forslag om endrede bevilgninger over statsbudsjettet for 2015 m.m. Stortinget godkjente den 1. juni 1993 Hovedavtale for reindriften (St.prp. nr. 66 (1992–93), og ga Landbruks- og matdepartementet (LMD) fullmakt til å forhandle med Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) om ettårige avtaler for reindriftsnæringen.
Forhandlinger om Reindriftsavtalen 2015/2016 ble innledet 12. januar 2015. Partene kom i avsluttende forhandlingsmøte den 17. februar 2015 til enighet om ny avtale. Avtalen gjelder for perioden 1. juli 2015 – 30. juni 2016.
Rammen for Reindriftsavtalen 2015/2016 er på 113,0 mill. kroner. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner sammenlignet med inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2015.
Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret. Dette innebærer at årets forhandlinger om avtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2016. Bevilgningen innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2015–2016) for Landbruks- og matdepartementet. Imidlertid fremmes proposisjonen om reindriftsavtalen som tidligere for behandling i vårsesjonen. Det forutsettes at Stortinget i sin behandling av proposisjonen gir Landbruks- og matdepartementet fullmakt til å iverksette tiltak i henhold til den inngåtte reindriftsavtalen, og som er knyttet til bevilgninger i 2016.
1.2 Sametingets innspill
I forbindelse med de årlige reindriftsavtaleforhandlingene har Sametinget observatørstatus, og følger forhandlingene. Dette innebærer også at Sametingets representant følger de interne forhandlingsmøtene på Statens side. Videre gis Sametinget i henhold til § 4 i Hovedavtalenfor reindriften anledning til å uttale seg om reindriftsavtalen før Stortinget behandler den årlige stortingsproposisjonen om reindriftsavtalen.
Sametinget behandler spørsmål knyttet til reindriftsavtaleforhandlingene under ett av sine plenumsmøter på høsten. Før Staten legger fram sitt tilbud, avholdes det et møte mellom politisk ledelse i LMD og Sametinget. Under dette møtet utdyper Sametinget sitt innspill. I forkant av forhandlingene gjennomfører også Sametinget et møte med NRL. Videre kan Sametingsrådet avgi en uttalelse om den fremforhandlede avtalen under rådsmøte i mai/juni.
Sametinget behandlet og avga sitt innspill til forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016 i desember 2014, og møte mellom Sametinget og LMD ble avholdt 9. desember 2014.
Sametinget fremmet i sitt innspill til Reindriftsavtalen for 2015/2016 forslag som berørte følgende områder:
Sikring av arealgrunnlaget for reindriften
Økonomisk utvikling i reindriftsnæringen
Sikring av reindriften som familiebasert og kulturbærende næring
Likestilling
Rekruttering og generasjonsoverganger
Velferdsordninger
Bærekraftig reindrift
Reintallstilpasningen i Finnmark
Rovvilt
Avgiftslettelser på driftsmidler
Norsk-svensk reinbeitekonvensjon
Sametinget er positive til en reindriftsavtale som støtter opp om næringsaspektet, men mener at denne satsingen i alt for stor grad har gått utover det kulturelle aspektet i næringen. Sametinget viser til at myndighetene også har et ansvar for å opprettholde og styrke reindriften som en familiebasert næring, og som en hjørnestein i samisk kultur. Videre at reindriftsavtalen er hovedverktøyet for realisering av reindriftspolitikken, og at reindriftsavtalen også må hensynta dette.
1.3 Forhandlingene 2015
Forhandlingene om reindriftsavtalen er gjennomført i tråd med regjeringens politiske plattform og samarbeidsavtalen med Venstre og Kristelig Folkeparti. Videre er forhandlingene basert på Stortingets behandling av de siste års reindriftsavtaler og budsjettproposisjoner, samt den situasjonen man står overfor i næringen.
Forhandlingene om Reindriftsavtalen 2015/2016 startet den 12. januar 2015 i Oslo ved at NRL overleverte sitt krav til Staten. Kravet hadde en økonomisk ramme på 126,05 mill. kroner, en økning på 14,55 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale på 111,5 mill. kroner.
NRL krevde at forhandlingsresultatet skulle medføre:
Bedre sikring av reindriftens arealer
Økning av inntektene til reindriftsnæringen
Sikre stabile og forutsigbare markedsordninger
Bedre rammevilkårene for reinbeitedistriktene
NRLs krav omfattet en rekke tiltak som de mener er viktige å få gjennomført for å kunne oppnå målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift. I den forbindelse ble betydningen av at reindriftsavtalen skal være et verktøy for å videreutvikle den tradisjonelle reindriften, der målet er å legge til rette for en positiv og fremtidsrettet næring i alle deler av landet, understreket.
De kostnadssenkende og direkte tilskuddene ble foreslått videreført med enkelte justeringer og satsøkninger. Konkret ble det bl.a. foreslått at sideordnede rekrutteringsandeler sidestilles med siidaandeler i tilskuddsammenheng. Videre ble det krevd en økning av distriktstilskuddet for bedre å legge til rette for at distriktene skal kunne ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning. I tillegg ble det foreslått en økning av prosenten for beregning av produksjonstilskuddet fra 35 pst. til 40 pst. av avgiftspliktig salg av kjøtt og andre avgiftspliktige næringsinntekter for de med mindre enn 300 rein i vårflokk. Det ble også krevd at omsetningsgrensen på 600.000 kroner fjernes. Satsen for kalveslaktetilskuddet ble foreslått økt til 400 kroner per kalv og ektefelletilskuddet ble foreslått økt til 42.500 kroner.
Rammen for Reindriftens utviklingsfond ble foreslått økt for å styrke bl.a reindriftens infrastruktur og sikre rekrutteringen til næringen. I tillegg ble det fremmet en rekke krav på utsiden av forhandlingene knyttet til bl.a. reintallsprossesen, arealforvaltning, fastsetting av siidagrensene innenfor vinterbeiteområdene i Vest-Finnmark, rovviltforvaltning, avgifter i reindriften, tollfritak for reinfôr, tiltak for å redusere togpåkjørsler, samt tiltak for å sikre og bedre rammebetingelsene for reindriften i Trollheimen.
Staten la fram sitt tilbud den 29. januar 2015. Tilbudet hadde en økonomisk ramme for Reindriftsavtalen 2015/2016 på 109,5 mill. kroner. Dette var en reduksjon på 2,0 mill. kroner i forhold til inneværende avtale etter vedtatt budsjett for 2015.
Staten påpekte i sitt tilbud at reindriftspolitikken bør føres videre basert på Stortingets forutsetninger og ut fra den situasjonen man står overfor i næringen. Videre at det er en politisk målsetting å arbeide for å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. I den forbindelse la tilbudet opp til å tilrettelegge for de utøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.
Staten viste til at i sluttfasen av pågående prosess med tilpasning av reintall er det viktig å opprettholde hovedlinjene i dagens tilskuddsystem hvor de direkte tilskuddene er knyttet til verdien av det som produseres. Dette vil bidra til å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen. I tillegg vil en videreføring støtte opp om de reindriftsutøverne som følger opp gitte reduksjonsvedtak. I den forbindelse ble det påpekt at siidaandeler som ikke følger reduksjonskravene, heller ikke vil være tilskuddsberettiget.
For å få bedre oversikt og enklere kontroll av det som slaktes, samt å legge til rette for økt inntjening hos den enkelte reineier, viste Staten til nødvendigheten av å se på hele verdikjeden fra vidde til bord. I den forbindelse understreket Staten nødvendigheten av at det blir innført et pliktig nytt rapporterings- og klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. Et felles nytt rapporteringssystem vil både bidra til en mer effektiv rapportering og en betydelig forenkling av dagens system. Nytt klassifiseringssystem vil på sin side bidra til å premiere levering av slakterein med god kjøttfylde, og dermed stimulere reineierne til å øke inntjeningen av den enkelte rein.
I tilbudet ble det orientert om at finansiering av tiltak for distrikt som er forhindret fra å bruke vinterbeiter i Sverige på grunn av at Norsk-svensk reinbeitekonvensjon ikke er på plass, som tidligere år vil bli løst på utsiden av reindriftsavtalen. I den forbindelse ble det vist til at det vil bli fremmet forslag for Stortinget om en omdisponering på 2,1 mill. kroner fra kapittel 1142 post 71 til kapittel 1151 post 51 i 2015.
Staten viste til at foreløpige regnskapstall for 2014 viste et mindreforbruk på om lag 9,0 mill. kroner over post 75, og 1,4 mill. kroner over post 79. Under forutsetning om at dette mindreforbruket blir godkjent overført til 2015, samt at mindreforbruket blir godkjent overført fra post 75 til post 51, foreslo Staten at mindreforbruket blir benyttet til følgende tiltak:
Infrastrukturtiltak som legger til rette for økt slakting av rein.
Videreutvikling av reindriftens arealbrukskart.
Forprosjekt knyttet til metoder for telling av rein.
Tiltak for økt internkontroll og selvstyre.
Prosjekt for fjerning av både gammelt gjerdemateriell og ulovlige gjerder.
Staten orienterte også om reindriftsfradraget i sitt tilbud. Reindriftsfradraget ble innført i 2003 og gir mulighet til fradrag i alminnelig inntekt for skatteytere med positiv næringsinntekt fra reindriften. Hensikten med innføringen er å legge til rette for økt produksjon og verdiskaping i næringen. Siden 2009 har reindriftsfradraget fulgt økningen av jordbruksfradraget. Staten påpekte i tilbudet at den økonomiske rammen som ble lagt fram må sees i sammenheng med reindriftsfradraget.
Statens tilbud tydeliggjorde en prioritering av de produksjonsrettede tilskuddene. For å legge til rette for den nødvendige prioriteringen, samt følge opp Regjeringens målsetting om forenklinger, la tilbudet opp til å avvikle ektefelle/samboertillegget.
Etter at krav og tilbud var fremlagt, ble det gjennomført tre forhandlingsrunder.
Forhandlingene ble sluttført den 17. februar 2015. Avtalen innebærer økonomiske tiltak i reindriftsnæringen på i alt 113,0 mill. kroner. Dette er en økning på 1,5 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale.
Reindriftsavtalen 2015/2016 sitt hovedmål er å utvikle reindriftsnæringen som en rasjonell markedsorientert næring som er bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Reindriften er nå inne i sluttfasen av den treårsperioden som Reindriftsstyret har satt for gjennomføring av reintallsreduksjonen. I denne situasjonen er det viktig å opprettholde hovedlinjene i dagens tilskuddssystem hvor de direkte tilskuddene er knyttet til verdien av det som produseres. Dette vil bidra til å skape stabilitet og forutsigbarhet om ordningene over reindriftsavtalen. I tillegg vil en videreføring støtte opp om de reindriftsutøverne som har fulgt opp gitte reduksjonsvedtak.
Reindriftsavtalen 2015/2016 prioriterer særlig tiltak som bidrar til økt slakting og omsetning av reinkjøtt. Det legges til rette i alle ledd for å nå de reindriftspolitiske målene. Infrastrukturen i reindriften styrkes. Reineierne stimuleres til økt slakteuttak gjennom en økning av de produksjonsrettede tilskuddene. Samtidig legges det til rette for merkenøytral markedsføring i regi av Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt.
For å få bedre oversikt og enklere kontroll av hva som slaktes, samt å legge til rette for økt inntjening hos den enkelte reineier, er det nødvendig å se på hele verdikjeden fra vidde til bord. Det innføres et nytt rapporterings- og klassifiseringssystem for reinkjøtt. De nye systemene skal være operative fra høsten 2015.
Reindriften er i en unik posisjon ved at potensialet for økt verdiskaping er langt høyere enn det som utnyttes i dag. Det er derfor sentralt at det legges til rette for at reindriften får utnyttet dette potensialet. Over Reindriftsavtalen 2015/2016 stimuleres det bl.a. til økt produksjon og aktiviteter knyttet til reiseliv og formidling av reindriftssamisk kultur og levesett. I tillegg er reindriften en unik arena for læring og omsorg der flere generasjoner reineiere kan utøve en næring og kultur i fellesskap. I den forbindelse legges det opp til å utvikle en ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften.
Som et tiltak og viktig verktøy i arbeidet med å sikre reindriftens arealer, legges det opp til en utvikling av reindriftens arealbrukskart.
Samlet sett gir den fremforhandlede avtalen grunnlag for økt inntjening gjennom økt slakteuttak og verdiskaping hos den enkelte reindriftsutøver. Samtidig underbygger den fremforhandlede avtalen den dreining man har hatt i reindriftsavtalens virkemidler de senere årene, med vektlegging av næringsretting og tilrettelegging for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet. Den helhetstenking som ligger bak den fremforhandlede avtalen gir grunnlag for en positiv utvikling og økt inntjening hos den enkelte reineier, noe som også er av stor betydning for ivaretakelse og utvikling av den reindriftsamiske kulturen.
I tillegg til selve avtalen, vises det i sluttprotokollen til at det er bevilget 2,5 mill. kroner over kapittel 1142 til finansiering av kostnader vedrørende radioaktivitet i reinkjøtt i 2015. Det er enighet om at regelverket for radioaktivitetstiltak i slaktesesongen 2015/2016 fastsettes etter de samme prosedyrer som for forskriftene etter reindriftsavtalen.
Som vedlegg til proposisjonen følger Reindriftsavtalen for 2015/2016, sluttprotokollen til avtalen og en oversikt over fordelingen av avtalemidlene.