6 Nærmere om Reindriftsavtalen 2015/2016

6.1 Økonomisk ramme og periode

Det foreslås at bevilgningen for Reindriftsavtalen 2015/2016 settes til 113,0 mill kroner. Avtalen vil tre i kraft 1. juli 2015, og gjelde til 30. juni 2016. Reindriftsavtalens økonomiske ramme og fordeling gjelder budsjettåret 2016. Bevilgningene innarbeides i statsbudsjettet på ordinær måte gjennom Prop. 1 S (2015–2016) for Landbruks- og matdepartementet. Foreliggende proposisjon om reindriftsavtalen fremmes som tidligere for behandling i vårsesjonen.

6.2 Priser

Fram til og med Reindriftsavtalen 2001/2002 definerte man en målpris for reinkjøtt. Målprisen var ikke en maksimalpris, men en pris som avtalepartene mente var mulig å oppnå i markedet under de aktuelle markedsforhold. Importvernet for reinkjøtt var koblet til reindriftsavtalens målprissystem ved at målprisen var styrende for utløsning av administrativ tollnedsettelse og størrelsen på tollsatsene ved slik nedsettelse. Under forhandlingene om Reindriftsavtalen 2002/2003 ble imidlertid avtalepartene enige om å oppheve målprisen for reinkjøtt fra og med dette avtaleåret. Dette innebærer fri prisdannelse for reinkjøtt innenfor den beskyttelse importvernet gir. Denne ordningen videreføres for Reindriftsavtalen 2015/2016. Det vises til nærmere omtale av importordninger under punkt 6.7.

6.3 Utviklings- og investeringstiltak

6.3.1 Økonomisk ramme

For 2015 foreslås en økning av bevilgningen til RUF fra 33,7 mill. kroner til 35,6 mill. kroner. Ut fra fondets økonomiske situasjon, foreslås tildelingsrammen for 2016 satt lik bevilgningsrammen. Avtalepartene legger til grunn at RUF-styret skal utøve sin myndighet med utgangspunkt i tildelingsrammen, og at styret selv legger opp til en plan for disponering av ikke-øremerkede midler som kan understøtte målsettingene for reindriftspolitikken. Så fremt annet ikke er bestemt av avtalepartene, skal frigjøring av tidligere gitte bevilgninger over fondet inngå som en styrking av fondets egenkapital.

6.3.2 Kvinnerettede tiltak

Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes særskilte midler til kvinnerettede tiltak i Reindriftsavtalen 2015/2016, men understreker at dette ikke utelukker noen fra å søke RUF om prosjektmidler, eller at NRL som organisasjon søker om midler til utviklingsprosjekter.

Avtalepartene er enige om at arbeidet med likestilling i reindriften krever innsats fra flere aktører. Dette gjelder både fra det offentlige ved utforming av virkemidler, fra næringen selv og gjennom næringsorganisasjonen.

NRL har utarbeidet en strategi for likestilling i reindriften med konkrete oppfølgingspunkter. Framover vil det være av sentral betydning at NRL arbeider aktivt og målrettet med strategien, samt at NRL foretar en prioritering av de ulike tiltakene. Særlig trekkes frem viktigheten av at NRL legger til rette for økt kvinneandel i egen organisasjon. Dette gjelder både i NRLs styre og i lokallagene.

Avtalepartene er enige om at det foreligger et behov for mer informasjon om hvilke ordninger over reindriftsavtalen som gjelder for reindriftskvinnene. For å legge til rette for økt informasjon, vil Landbruksdirektoratet følge opp slik at reindriftskvinnene blir informert på egnet måte.

6.3.3 Forskning og utvikling

Avtalepartene er enige om at det ikke øremerkes midler til forskning og veiledning i 2015. Det forutsettes at RUF-styret snarlig avklarer hvordan årets avsetting skal brukes.

Avtalepartene er enige om at reindriftens utviklingsmuligheter tydeliggjøres som et prioritert forskningsområde. Avtalepartene forutsetter at RUF-styret foretar de nødvendige avgrensinger slik at søknader knyttet til utviklingsmuligheter er innenfor de rammer og formål som er satt i styrets strategiske plan.

6.3.4 Konfliktforebyggende tiltak

Det avsettes 1,45 mill. kroner til konfliktforebyggende tiltak i forhold mellom reindrift og annen berørt part.

Hovedformålet med de konfliktforebyggende tiltakene er å redusere konfliktene mellom reindriften og det øvrige landbruket. I «Forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part», er administrasjonen og avgjørelsesmyndigheten lagt til Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, og med Landbruks- og matdepartementet som klageinstans.

Avtalepartene påpeker viktigheten av at Fylkesmannen i Sør-Trøndelag foretar en grundig kvalitetssikring og prioritering av innkomne søknader sett ut i fra formålet med ordningen. Avtalepartene legger til grunn at man i forbindelse med det kommende jordbruksoppgjøret overfører til fylkesmannen minst tilsvarende bevilgning på 1,45 mill. kroner til samme formål fra jordbruksavtalen.

6.3.5 Utviklingsprogrammet

Det avsettes 8,2 mill. kroner til Utviklingsprogrammet.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015, ble avtalepartene enige om å samordne Reinprogrammet med Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv og lokalmat (Endret navn til Utviklingsprogrammet – landbruks- og reindriftsbasert vekst og verdiskaping fra 1. januar 2015). Bakgrunnen for sammenslåingen var at partene vurderte det slik at begge programmene har tilnærmet lik innretning, kundene har de samme utfordringene og at reinkjøttbedriftene har en del å hente på en tettere samordning av programmene. Videre var en samordning også en oppfølging av regjeringens målsetting om en forenkling av landbruksbyråkratiet og virkemiddelapparatet.

Ved en sammenslåing satte avtalepartene som en forutsetning at reindriften gis representasjon i styringsgruppen for Utviklingsprogrammet. Videre at Innovasjon Norge fortsatt utøver en aktiv innsats og tilrettelegging overfor programmets reinkjøttkunder, og har stor oppmerksomhet mot å få fram de muligheter som finnes i programmet og Innovasjon Norge for øvrig. Avtalepartene var enige om å videreføre programmets innretning og satsingsområder.

Styringsgruppen for Reinprogrammet behandlet sin sluttrapport under sitt siste møte 27. november 2014. Styringsgruppen påpekte at det er to sentrale formål med rapporten. Det ene er å gi en status- og sluttrapport når Reinprogrammet avvikles. Det andre formålet er å gi innspill til styringsgruppen og administrasjonen av det nye programmet, innspill som styringsgruppen for Reinprogrammet mener er viktig for både å ivareta og utvikle Reinprogrammets eksisterende og potensielle kunder. I tillegg forutsettes det at erfaringene som fremkommer i rapporten og innspillene fra styringsgruppen vil være sentrale momenter i arbeidet med å utvikle nytt programnotat, og i utviklingen av styringen og administrasjonen av det nye programmet.

Konkret har styringsgruppen i sin sluttrapport understreket viktigheten av at dagens innretning og satsingsområder i Reinprogrammet blir videreført. Videre har styringsgruppen bl.a. påpekt behov for fortsatt satsing innenfor kompetanseheving og veiledning knyttet til forretningsdrift, markedskompetanse, nettverksbygging og produktutvikling. Det vises til at dette er områder som er av avgjørende betydning for å sikre videre drift og en videreutvikling av bedriftene. Videre understrekes behovet for fortsatt stimulering av samarbeid mellom reinkjøttbedriftene og mellom reinkjøttbedriftene og andre småskalaprodusenter om distribusjon og salg i butikk og horecamarkedet. I den forbindelse fremheves viktigheten av at det blir utarbeidet gode markedsplaner for produsentene for å finne ut hvilke varer som kan selges i butikk, horecamarkedet eller gjennom andre arenaer for salg av lokalproduserte varer. Viktigheten av at det blir utviklet produkter som forbrukeren vil ha, og at disse kanalisere til riktige markeder, understrekes. Det vises også til behovet for stimulering til samarbeid som kan bidra til økt inntjening gjennom arbeidsdeling, spesialisering og økt kapasitetsutnyttelse i etablerte anlegg. Styringsgruppen understreker at det fremover ikke vil være rom for mange nye foredlingsbedrifter, men at dette kan være aktuelt i enkelte tilfeller. Det anbefales at myke investeringer også fremover bør prioriteres. Imidlertid bør det foreligge mulighet for støtte til kjøp av maskiner og utstyr som er nødvendig for at bedriften skal kunne vokse, som ledd i en spesialisering og ved samarbeidsprosjekter. I tillegg anbefales det at satsingen på utviklingen av det reinbaserte reiselivet hvor matelementet står sentralt, bør videreføres og styrkes.

Når det gjelder fremtidig administrasjon, vises det til at reindriften er en urfolksnæring som er unik i både nasjonal og internasjonal sammenheng hvor kulturelementet står sentralt. Reindriften er også en av få næringer i Norge med helårs beitedrift hvor naturen er en sentral premissleverandør. Disse forhold stiller etter styringsgruppens vurderinger særskilte krav til oppfølging av målgruppen. Ved fremtidig administrering ser styringsgruppen viktigheten av at kompetanse om målgruppen ivaretas. Videre at administrasjonen har en aktiv og individuell oppfølging av målgruppen, samt at det legges opp til bedriftsbesøk.

Avtalepartene slutter seg til styringsgruppens anbefalinger, og forutsetter at styringsgruppen og administrasjonen for Utviklingsprogrammet følger opp og ivaretar gitte anbefalinger.

Avtalepartene slutter seg også til styringsgruppens anbefaling om at reindriftsavtalens økonomiske andel blir øremerket i det nye programmet. Dette gjelder også gjenstående bevilgning på Reinprogrammet.

6.3.6 Fagbrevordningen

Det settes av 2,0 mill. kroner til fagbrevordningen.

Formålet med fagbrevordningen er å utdanne ungdom til dyktige fagarbeidere i reindrift, samt videreutdanne lærebedrifter med sikte på å ta fagbrev og kompetansebevis etter fagopplæringsloven.

For å koordinere og effektivisere de tilsluttede lærebedriftenes opplæringer av lærekandidater i reindrift, ble opplæringskontoret opprettet i februar 2002. Opplæringskontoret er godkjent av fagopplæringsnemdene i Finnmark, Troms, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag fylker. Opplæringskontoret skal arbeide aktivt for å rekruttere lærlinger og lærekandidater i reindrift, og motivere lærebedrifter til å ta imot lærlinger.

Per 1. januar 2014 var det 122 lærlinger som hadde gjennomført læretiden sin. Det er 26 lærlinger som er under opplæring.

Avtalepartene er enige om at fagbrevordningen er en viktig ordning.

Avtalepartene registrerer at Opplæringskontoret siden våren 2010 ikke har funnet andre finansieringskilder. Avtalepartene er enige om at manglende finansiering vil innebære en avvikling av ordningen. Avtalepartene forutsetter at Opplæringskontoret arbeider aktivt med å finne andre finansieringskilder, og at Landbruks- og matdepartementet bistår med å følge opp saken overfor andre departement.

Som et ledd i arbeidet med å styrke kvinnenes stilling i reindriften, skal opplæringskontoret videreføre prioriteringen av kvinner både blant kommende lærlinger og instruktører. I tillegg påpeker avtalepartene viktigheten av å sikre en geografisk fordeling av lærlingene. Fagbrevordningen gjøres også gjeldende for tamreinlagene.

6.3.7 Markedstiltak

Det settes av 3,0 mill. kroner til Markedsutvalget for reinsdyrkjøtt.

Avtalepartene er enige om at hovedoppgaven for Markedsutvalget er å sikre norsk reinkjøtt positiv oppmerksomhet og kjøpsutløsende adferd hos sluttbruker. I tillegg skal Markedsutvalget ta på seg formidling av markedsrelevante problemstillinger til andre aktører. Markedsutvalget skal fortsatt benytte Opplysningskontoret for egg og kjøtt (OEK) som strategisk samarbeidspartner til gjennomføring av valgte markedsaktiviteter.

Avtalepartene påpeker at fremover kan ikke aktørene basere seg kun på midler over reindriftsavtalen til merkenøytral markedsføring. Med bakgrunn i at det ikke er omsetningsavgift på reinkjøtt, må bedriftene selv bidra med midler til merkenøytral markedsføring. Det vil derfor være nødvendig at Markedsutvalget har dialog med reinkjøttbransjen om mulige bidrag. Utover den merkenøytrale markedsføringen, påpeker avtalepartene viktigheten av at den enkelte bedrift tar større ansvar for å øke sin markedskompetanse og markedsføring av egne produkter.

I samsvar med sin første markedsplan utarbeidet Markedsutvalget en Markedshåndbok. Boken er blitt distribuert til samtlige siidaandeler og tamreinlag. Markedshåndboken kommuniserer verdiene knyttet til norsk reinsdyrkjøtt, og skal engasjere reindriftsnæringens primærledd i arbeidet med markedsføring av reinkjøtt.

Markedsutvalget legger opp til en revidering av Markedshåndboken i løpet av 2015. Fram mot Reindriftsavtalen 2016/2017 skal NRL ha gjennomført en implementeringsprosess av den nye boken i egen organisasjon og blant egne medlemmer.

Avtalepartene slutter seg i utgangspunktet til Markedsutvalgets forslag til aktiviteter, men aktivitetene må tilpasses innenfor en ramme på 3,0 mill. kroner. Årsaken til at rammen er redusert med 2,0 mill. kroner, er den gode markedssituasjonen og at det forventes at bedriftene bidrar i større grad til den merkenøytrale markedsføringen av reinkjøtt. Markedsutvalgets mindreforbruk fra 2014 overføres til 2015.

Aktiviteten i Markedsutvalget har vært større enn først antatt. Ut fra den posisjonen reinkjøttet har hatt i markedet, har dette vært nødvendig. Aktiviteten har vært større både for medlemmene og for sekretariatet. Fortsatt kreves det et høyt aktivitetsnivå fra Markedsutvalgets medlemmer og fra sekretariatet. Avtalepartene er derfor enige om at Markedsutvalget gis mulighet til å omdisponere inntil 50.000 kroner i budsjettet for 2015, for å kompensere ekstra arbeidsbelastning og økt reiseaktivitet. I tillegg kan ytterligere 150.000 kroner omdisponeres for å legge til rette for at sekretariatet gis mulighet til å følge opp de oppgaver som blir besluttet gjennomført av utvalget.

Avtalepartene er enige om at sekretariatet for Markedsutvalget fortsatt skal ligge hos Landbruksdirektoratet. Fram mot forskriftsmøtet i mai/juni 2015 skal Landbruksdirektoratet avklare med Markedsutvalget hvilke oppgaver som tilligger sekretariatet og hvilke oppgaver som må løses på annen måte. Avklaringen skal legges fram for avtalepartene under forskriftsmøtet.

6.3.8 Pramming av rein

Det settes av 5,3 mill kroner til pramming av rein.

Avtalepartene ble ved Reindriftsavtaleforhandlingene for 2010/2011 enige om at pramming av rein fremdeles skal administreres av staten ved daværende Reindriftsforvaltningen, og at kostnadene ved prammingen skal dekkes over Reindriftsavtalen.

Når det gjelder administrasjonskostnadene, legges det fortsatt opp til at disse dekkes gjennom en avgift per rein som belastes den enkelte reineier. Prammeavgift fra den enkelte reineier er 12 kroner per rein, og innbetales direkte til RUF. Det prammes om lag 30.000 rein per år, og med en prammeavgift på 12 kroner per rein gir dette en sum på 300.000 kr per år. Dette innebærer at prammeavgiften dekker administrasjonsutgiften, noe som også er intensjonen med avgiften.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015, ble avtalepartene enige om å etablere en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å gå gjennom ordningen med pramming av rein. Dette hadde sin bakgrunn i at kostnadene til pramming av rein har økt betydelig de senere årene, og at avtalepartene er enige om at pramming på sikt bør fases ut av reindriftsavtalen. Arbeidsgruppen skulle bl.a. vurdere det framtidige behovet for pramming av rein, og andre mulige flyttemetoder.

I sin rapport viser arbeidsgruppen til at reintransporten med de tidligere Forsvarets LGF’er er innarbeidet i driftsmønstrene i de områder denne transporten benyttes. Distriktene har også investert i infrastruktur som er tilpasset denne transporten. Kvaliteten av transporten er høy, og tjenesten gjør det mulig for reindriften å utnytte de vanskeligst tilgjengelige sommerbeitene.

Videre viser arbeidsgruppen til at det finnes alternativer, men at disse ikke kan måle seg med LGF’en med hensyn på dyrevelferd, effektivitet og stabilitet. Det påpekes fra arbeidsgruppen at alternative transportmetoder også vil kreve en betydelig tilpasningsperiode, samt behov for å investere i ny infrastruktur i form av beitehager og lasteramper eller lektere. Utfordringen med bruk av LGF`ene er de høye leie- og driftskostnadene.

Arbeidsgruppen foreslår at reintransport med LGF opprettholdes etter samme mønster som i dag, men at det gjennomføres kostnadskutt i transporten ved at seilingsplanen på høsten avkortes.

Avtalepartene legger til grunn at pramming av rein gjennomføres innenfor de rammer som ble gitt når anbudet for sesongen 2015/2016 ble utlyst. Ved utlysing av fremtidige anbud er avtalepartene enige om at det legges inn en justering i seilingsplanen i samsvar med prammegruppas forslag.

6.3.9 Reindriftsanlegg

Med reindriftsanlegg menes slakteanlegg og permanente gjerder-/anlegg. Tilskudd til reindriftsanlegg kan innvilges til siidaandeler, siida, reinbeitedistrikt og tamreinlag. Tilskudd ytes kun til reindriftsanlegg som er beskrevet i godkjente bruksregler og utarbeidede distriktsplaner.

Avtalepartene er enige om å videreføre satsene for tilskudd til anlegg. Videre er det enighet om en videreføring av gitte vilkår om at det ikke skal gis tilskudd til anlegg til siidaandeler som ikke oppfyller de generelle vilkårene i Forskrift om tilskudd til siidaandeler og tamreinlag, samt for reinbeitedistrikt som ikke oppfyller de generelle vilkårene i Forskrift om tilskudd til reinbeitedistrikt og tamreinlag. Det avsettes ingen øremerkinger verken til enkelttiltak eller til en avsetning til dette formålet i Reindriftsavtalen 2015/2016.

6.3.10 Protect Sápmi

Formålet med Protect Sápmi er å starte en uavhengig og ideell organisasjon/stiftelse. Stiftelsen skal bidra med kompetansehevende innsats for tradisjonelle samiske næringer og samiske land- og ressursrettigheter der arbeidet rettes mot arealinngrep og endret utmarksbruk som påvirker samiske bruksområder og naturresurser, samt arbeide for økt forståelse i samfunnet for grunnlaget for et bærekraftig samisk samfunn.

Avtalepartene er enige om at det ikke er riktig at det gis finansiell støtte til drift av Protect Sápmi over reindriftsavtalen.

6.3.11 Lærings- og omsorgsbaserte tjenester

Avtalepartene ble enige om å sette av totalt 450 000 kroner over Reindriftsavtalen 2013/2014 for å utrede mulighetene for å utvikle og etablere lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. Dette skulle utvikles etter samme modell som Inn på tunet-ordningen i jordbruket. Fylkesmannen i Finnmark (FM Finnmark) fikk oppdraget, og avleverte rapporten «Lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften. Rapport fra pilotprosjektet «Ut på vidda», utført høsten 2014»» den 28. november 2014.

I rapporten anbefales det å etablere et flerårig prosjekt, enten knyttet til Matmerk og ordningen Inn på tunet, regional forvaltning eller Samisk høyskole for å utvikle en permanent ordning.

For at det på sikt skal etableres en ordning for lærings- og omsorgsbaserte tjenester i reindriften, er avtalepartene enige om at det i en oppstartsfase settes av midler til et treårig prosjekt over reindriftsavtalen. Hensikten med gjennomføringen av prosjektet er å få et grunnlag for å vurdere om ordningen skal gjøres permanent.

Det skal oppnevnes en arbeidsgruppe som skal utarbeide en prosjektplan. Arbeidsgruppen skal bestå av 4 medlemmer hvorav to medlemmer oppnevnes av NRL og to av Staten ved Landbruks- og matdepartementet. En av statens medlemmer oppnevnes som leder av arbeidsgruppen. Fylkesmannen er sekretariat for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen skal overlevere et forslag til prosjektplan i forbindelse med forskriftsmøtet mai/juni 2015, herunder organisering og mandat for prosjektet.

Prosjektperioden er tre år. Det settes av 1,0 mill. kroner over Reindriftsavtalen 2015/2016 til det første året av prosjektperioden.

6.3.12 Nytt klassifiseringssystem

I reindriftsavtalen for 2013/2014 ble det satt av 2,0 mill. kroner til utarbeidelse og implementering av et nasjonalt klassifiseringssystem for reinsdyrkjøtt. Systemet skulle ta utgangspunkt i dagens EUROP klassifiseringssystem. Det ble etablert en arbeidsgruppe med ansvar for prosjektet.

Arbeidsgruppen har kommet fram til et forslag til regelverk for nytt klassifiseringssystem. Regelverket er samlet i en Klassifiseringshåndbok for reinsdyrslakt. Regelverket inneholder også regler for pussing av slakt, definerer hvordan et reinsdyrslakt skal se ut ved veiing, regelverk for tidspunkt for varmveiing av slakt, varmvektssvinn og regelverk for merking av reinsdyrslakt. Det er også vedtatt regelverk for aspirantopplæring og sertifisering av nye klassifisører, etterutdanning av godkjente klassifisører, samt regelverk for klassifiserings- og pussekontroller ved reinsdyrslakteriene.

Arbeidsgruppen anbefaler at det innføres et system for klassifisering av reinsdyrslakt. Gruppen foreslår videre at systemet eies av Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL), og at det oppnevnes et klassifiseringsutvalg for reinsdyrslakt, med representanter fra NRL og Private Reinsdyrslakteriers Landsforbund. Arbeidsgruppen foreslår at det skal være frivillig for slakteriene om de vil være med i klassifiseringsordningen.

Med unntak av at ordningen skal være frivillig, slutter avtalepartene seg til forslagene fra arbeidsgruppen. Avtalepartene ser det som viktig at nytt klassifiseringssystem i størst mulig utstrekning kommer til anvendelse, og at reindriftsavtalen brukes for å oppnå dette. LMD vil snarlig ta initiativ til å innføre lovbestemmelser som sikrer pliktig klassifisering av reinsdyrkjøtt.

Avtalepartene legger til grunn at nytt klassifiseringssystem kan innføres fra 1. september, dvs for slaktesesongen 2015/2016.

6.3.13 Reindriftsfaglig medvirkning og deltagelse i regional forvaltning

I forbindelse med avvikling av områdestyrene og overføring av den regionale forvaltningen av reindriften til fylkesmannen, ble det besluttet at de aktuelle fylkesmennene skal etablere ordninger som legger til rette for samisk og reindriftsfaglig medvirkning i den regionale forvaltningen.

Avtalepartene ser det som viktig at det støttes opp om ordninger som legger til rette for samisk og reindriftsfaglig medvirkning i den regionale forvaltningen. Med dette som utgangspunkt, er avtalepartene enige om at det avsettes noe midler over RUF som gir reindriften mulighet til å søke økonomisk støtte til slik medvirkning.

6.3.14 Andre ordninger som sorterer under RUF

Utover de ordningene som er omtalt ovenfor, er avtalepartene enige om at det ikke gjennomføres endringer i de øvrige ordningene som i dag sorterer under Reindriftens utviklingsfond.

6.4 Kostnadssenkende og direkte tilskudd

Avtalepartene ser det som viktig å videreføre stimuleringen til reell markedsrettet produksjon og verdiskaping, og på den måten legge til rette for de reindriftsutøverne som har reindrift som hovedvirksomhet.

Med bakgrunn i behovet for økt slakting og omsetning kommende slaktesesong, har avtalepartene valgt å videreføre prioriteringen av de produksjonsrettede tilskuddene.

Det foreslås en bevilgning på 68,7 mill. kroner for avtaleåret 2015/2016 til ulike direkte tilskudd. Dette er en reduksjon på 0,4 mill. kroner i forhold til gjeldende avtale. Bakgrunnen for en reduksjon i rammen, samtidig som avtalepartene er enige om en prioritering av de produksjonsrettede tilskuddene, har sammenheng med at reindriftsavtalens ramme ikke er en overslagsbevilgning. Det er derfor sentralt at man tar høyde for dette ved fastsetting av rammen. Her vises det til at man ved de siste års avtaler har tatt høyde for en oppfølging av reintallsvedtakene i beregningen av slakteuttaket.

6.4.1 Generelle vilkår

Avtalepartene legger til grunn at i de distrikter hvor reintallet i siidaen er for høyt i forhold til det som er fastsatt, vil det skje en reintallsreduksjon i henhold til reindriftsloven § 60 tredje ledd. Gjeldende regelverk med bortfall av tilskudd dersom siidaandelene ikke har redusert i samsvar med fastsatt reduksjon av Reindriftsstyret, videreføres.

Avtalepartene ser det som viktig og nødvendig at det nye klassifiserings- og rapporteringssystemet kommer til anvendelse. Med dette som utgangspunkt, er avtalepartene enige om at dagens vilkår for rapportering av kalveslakt videreføres gjennom krav til bruk av det nye systemet. Avtalepartene vil i løpet av høsten 2015 vurdere status.

Generelt krav gitt i § 2 nr. 3 bokstav d. endres slik at avkorting av tilskudd ved avvik fastsettes i prosent av siidaandelens maksimalt tillatte reintall. Dette innebærer at dersom siidaandelens overskridelse av øvre reintall er inntil 2,5 pst., reduseres tilskuddet med 1/3. Dersom overskridelse av øvre reintall er mellom 2,5 pst. og 5 pst., reduseres tilskuddet med 2/3. En overskridelse på mer enn 5 pst. innebærer at siidaandelen ikke er tilskuddsberettiget.

Ved forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015 ble avtalepartene enige om å etablere en arbeidsgruppe for å gjennomføre en vurdering av effektene ved gjeldende ordning om at det skal gjennomføres en avkorting i de kostnadssenkende og direkte tillkskuddene hvor reintallet til siidaandelsinnehaveren og hans/hennes ektefelle og familie i rett opp- eller nedstigende linje, samt søsken til leder av siidaandel, er under 85 pst av det totale reintallet i vårflokk. Med bakgrunn i at man kun hadde erfaringstall fra ett driftsår, ble det planlagte utredningsarbeidet utsatt.

Avtalepartene ser fortsatt behov for at det planlagte utredningsarbeidet blir gjennomført, og er enige om at utredningsarbeidet gjennomføres i samsvar med og innenfor de rammer som ble avtalt ved fjorårets forhandlinger. I påvente av arbeidsgruppens rapport, videreføres gjeldende ordning for Reindriftsavtalen 2015/2016.

På denne bakgrunn er avtalepartene enige om å oppnevne en arbeidsgruppe bestående av 4 medlemmer, hvorav to medlemmer oppnevnes av NRL og to av Staten ved Landbruks- og matdepartementet. Et av statens medlemmer oppnevnes som leder av arbeidsgruppen. Landbruksdirektoratet er sekretariat for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen overleverer avtalepartene sin rapport innen 1. desember 2015. Hver av partene dekker sine respektive utgifter i forbindelse med gruppens arbeid.

Dersom tilslaget på de ulike ordningene fører til at rammen overstiges, skal avtalepartene komme sammen for å finne inndekning innenfor reindriftsavtalens rammer.

6.4.2 Distriktstilskudd

Distriktstilskuddet skal bidra til å gi distriktene og tamreinlagene økonomisk grunnlag for å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver med utvikling av reindriften i en bærekraftig retning. Dette innebærer bl.a. å få et reintall i balanse med beitegrunnlaget, sikring av reindriftens arealer, økt lønnsomhet, samt å legge til rette for en kriseberedskap. Tamreinlagene har i dag ikke krav om distriktsplan.

Gjeldende satser videreføres.

Distriktsplanen skal i henhold til reindriftsloven § 62 inneholde angivelse av flyttemønstre, oversikt over årstidsbeiter og kalvingsland, oversikt over nødvendige fremkomst- og transportmidler, herunder hvilke terrenggående kjøretøy som anvendes, samt eventuell tidsbegrenset bruk av helikopter eller annet luftfartøy. Bruksregler for terrenggående barmarkskjøretøy skal også framgå av planen. Likeledes oversikt over alle gjerder og anlegg av permanent art, og så vidt mulig også gjerder av midlertidig art og eventuell inndeling i beitesoner. For å dokumentere driften innenfor det enkelte tamreinlaget og for å likebehandle tamreinlagene med reinbeitedistriktene, er avtalepartene enige om å innføre krav om at også tamreinlagene utarbeider en plan med samme krav til opplysninger som i reinbeitedistriktenes distriktsplaner.

Det foreslås en bevilgning på 10,3 mill. kroner til distriktstilskudd for Reindriftsavtalen 2015/2016. Dette er tilsvarende ramme som i gjeldende avtale.

6.4.3 Tilskudd til siidaandeler og tamreinlag

Det gjøres følgende avsetninger til tilskudd til siidaandeler og tamreinlag:

a. Produksjonspremie

Det avsettes 31,3 mill. kroner til ordningen med produksjonspremie for Reindriftsavtalen 2015/2016.

Formålet med produksjonspremien er å premiere innsats, produksjon og videreforedling i næringen. Produksjonspremien bidrar også til å verdsette og synliggjøre den innsatsen som utføres i tillegg til arbeidet på fjellet.

For ytterligere å stimulere til økt slakting og omsetning av reinkjøtt, økes beregningsprosenten fra 35 pst. til 37 pst. av avgiftspliktig salg av kjøtt og andre avgiftspliktige næringsinntekter fra rein. For øvrig gjennomføres det ingen endringer i regelverket og satser.

Produksjonspremien utbetales til leder av siidaandelen. Lederen har ansvaret for å oversende næringsoppgavene fra reineierne som er registrert under siidaandelen innen fastsatt frist. For tamreinlagene vil årsregnskapene danne grunnlaget for beregningen av produksjonspremien.

b. Kalveslaktetilskudd

Det avsettes 18,0 mill. kroner til ordningen med kalveslaktetilskudd for Reindriftsavtalen 2015/2016.

Formålet med kalveslaktetilskuddet er å stimulere til at en større del av kjøttproduksjonen foregår på kalv, noe som er ressursøkonomisk gunstig. Uttak av kalv reduserer presset på vinterbeitene, og reduserer tapene i løpet av vinteren. Økt uttak av kalv bidrar også til økt produktivitet fordi tilveksten på kalv er større enn tilveksten på større dyr.

For ytterligere å stimulere til økt kalveslakt, økes satsen for kalveslaktetilskuddet fra 350 kroner til 400 kroner per kalv.

I forbindelse med forhandlingene om Reindriftsavtalen 2014/2015 ble avtalepartene enige om å nedsette en arbeidsgruppe for å kartlegge og vurdere effekten av de siste års forlengelse av kalveslaktetilskuddet. Arbeidsgruppen overleverte sin rapport 19. desember 2014. Arbeidsgruppen viser til at ut fra de overordnede mål om optimalisering av produksjon og tilpasning av reintallet, bør det stimuleres til slakting av kalv, uavhengig av om slaktingen skjer før eller etter jul. Kartleggingen av kalveslaktingen i forhold til år med eller uten frist i løpet av driftsåret, viser at størstedelen av slaktingen gjennomføres før jul bare forholdene ligger til rette for det. I de tilfeller hvor en større del av slaktingen må foretas etter jul, er årsakene til dette forhold som ligger utenfor reineiers kontroll. Arbeidsgruppen finner det ikke rimelig at dette skal medføre tap av tilskudd. På dette grunnlag foreslår arbeidsgruppen en videreføring av fristen for kalveslaktetilskuddet til 31.03.

Avtalepartene slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger og anbefaling og har satt fristen for kalveslaktetilskuddet fra 15. august 2015 til 31. mars 2016.

c. Særskilt driftstilskudd til ungdom

Formålet med særskilt driftstilskudd til ungdom er å støtte opp om siidaandelsledere som er under 30 år, og som er under etablering og oppbygging av egen drift.

Gjeldende satser og regelverk videreføres.

Det avsettes 1,8 mill. kroner til særskilt driftstilskudd til ungdom for Reindriftsavtalen 2015/2016.

d. Ektefelle- og samboertillegg

Formålet med ektefelle- og samboertillegget er å støtte opp om den familiebaserte reindriften.

Gjeldende satser og regelverk videreføres.

Det avsettes 1,8 mill. kroner til ordningen med ektefelle- og samboertillegg.

e. Etableringstilskudd

Etableringstilskuddet har som formål å støtte opp om reindriftsutøvere under 35 år, og som er under etablering av egen enhet. Samtidig skal tilskuddet stimulere til strukturendringer ved at siidaandeler blir overdratt til personer under 35 år.

Gjeldende satser og regelverk videreføres.

Det avsettes 2,2 mill. kroner til ordningen med etableringstilskudd over Reindriftsavtalen 2015/2016.

6.4.4 Frakttilskudd

Tilskudd til frakt av reinslakt skal bidra til utjevning av pris på reinkjøtt til reineier i ulike reinbeitedistrikt og tamreinlag, samt bidra til effektiv slakting og omsetning av reinkjøtt. Tilskuddet skal også bidra til økt slakteuttak før innflytting til høst- og vinterbeiter.

Gjeldende satser ved frakt av levende rein og reinslakt videreføres.

For at tilskudd skal kunne innvilges, innføres det et nytt vilkår som innebærer at slaktet rein må være klassifisert i henhold til nytt klassifiseringssystem.

Det avsettes 3,0 mill. kroner til ordningen med frakttilskudd for Reindriftsavtalen 2015/2016.

Avtalepartene er enige om å nedsette en arbeidsgruppe for få foretatt en gjennomgang av frakttilskuddsordningen. Arbeidsgruppen skal vurdere effekten av innføringen av frakttilskudd for levende rein, samt effekten av endringer av tilskuddsatsen per kilometer frakt. Videre skal arbeidsgruppen gi en oversikt over transaksjonskostnadene med dagens ordning, samt vurdere mulige konsekvenser ved en eventuell avvikling.

Arbeidsgruppen skal bestå av 4 medlemmer, hvorav to medlemmer oppnevnes av NRL og to av Staten ved Landbruks- og matdepartementet. En av statens medlemmer oppnevnes som leder av arbeidsgruppen. Landbruksdirektoratet er sekretariat for arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen overleverer avtalepartene sin rapport innen 1. desember 2015. Hver av partene dekker sine respektive utgifter i forbindelse med gruppens arbeid.

I henhold til Forskrift om rapportering av slaktet rein kan de som slakter rein søke om økonomisk støtte til å gjennomføre de alders- og kjønnsbestemmelser som kreves.

Det avsettes 300.000 kroner over Reindriftsavtalen 2015/2016 som økonomisk støtte til slakteriene for å gjennomføre nødvendige alders- og kjønnsbestemmelser.

6.5 Velferdsordninger

Det avsettes 2,6 mill. kroner over Reindriftsavtalen 2015/2016 til velferdsordninger.

Av disse avsettes 1,0 mill. kroner til ordningen med tidligpensjon. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

Tidligpensjon i reindriften skal bidra til å lette generasjonsoverganger i reindriften for dem som har hatt hoveddelen av sine inntekter fra reindriften. Ordningen skal videre stimulere til at reintallet og sysselsettingsstrukturen tilpasses næringens ressurs- og inntektsgrunnlag.

Videre avsettes det 1,0 mill kroner til ordningen med avløsning ved svangerskap og fødsel.

Formålet med ordningen er å bidra til å finansiere leie av avløsere i reindriften ved svangerskap og fødsel, samt styrke stillingen til reindriftskvinnene. Gjeldende satser og regelverk videreføres.

Bevilgningen til sykepengeordningen videreføres uendret med 0,6 mill. kroner. Den kollektive innbetalingen over reindriftsavtalen til sykepengeordningen dekker tilleggspremien for økte sykepenger – fra 65 pst til 100 pst av inntektsgrunnlaget for sykdom utover 16 dager. Fødselspenger dekkes også med 100 pst av inntektsgrunnlaget. Bevilgningen beregnes ut fra samlet næringsinntekt for de reineiere som inngår i ordningen. Midlene overføres sentralt til Folketrygden.

Over organisasjonstilskuddet øremerkes det 200.000 kroner til organisering og drift av HMS-tiltak for reindriftsnæringen, jf pkt 6.6. Tildelingen forutsetter en egenandel på 10 pst fra brukerne av tjenesten. NRL skal årlig rapportere om bruken av midlene.

6.6 Organisasjonstilskudd

Organisasjonstilskuddet videreføres med 6,1 mill. kroner, herunder 200.000 kroner til HMS-tiltak i reindriften, for Reindriftsavtalen 2015/2016.

Når NRL får sitt organisasjonstilskudd over statsbudsjettet, stilles det en rekke vilkår om rapportering, og oppfølging av andre krav. Videre forutsettes det at NRL organiserer sitt arbeid slik at organisasjonen kan delta aktivt i prosesser av sentral betydning for reindriften. Tilskuddet utbetales kvartalsvis på grunnlag av oversendt årsrapport og revisorgodkjent regnskap for siste driftsår, samt budsjett og planer for 2016. Kontingentinntekter og eventuelle tilskudd/refusjoner/inntekter fra andre offentlige institusjoner skal spesifiseres både i regnskap og budsjett.

6.7 Importordninger

Det tollbaserte importvernet skal, innenfor de rammer som Norges forpliktelser i henhold til WTO-avtalen setter, praktiseres på en måte som sikrer reindriftsnæringen et rimelig vern mot konkurrerende import.

Landbruksdirektoratet kan fastsette kvoter for reinkjøtt og/eller levende rein for slakting som kan importeres med redusert toll etter samråd med Markedsutvalget for reinkjøtt og reinkjøttbransjen for øvrig. I en situasjon hvor Markedsutvalget og bransjen gir råd om å importere reinkjøtt, forutsetter Landbruks- og matdepartementet at Landbruksdirektoratet tar kontakt med departementet.

6.8 Regelverk

Regelverket for Reindriftens utviklingsfond og ordningene under punkt 6.4 fastsettes av LMD i samråd med NRL. Det forutsettes at fastsettelsen finner sted senest 1. juli 2015. Regelverket blir publisert i et eget forskriftshefte som trykkes både med norsk og samisk tekst. Videre blir regelverket lagt ut på Landbruksdirektoratets internettside, samt utsendt til samtlige ledere av siidaandeler.