6 Det sakkyndige råd for åndsverk

6.1 Bakgrunn og høringen

Åndsverkloven § 53 hjemler oppnevning av et sakkyndig råd som ved behov skal bistå departementet i gjøremål etter loven. Saker om forbud mot krenkende bruk av verk etter åndsverkloven § 48 og saksanlegg om opphavsmannens adgang til originaleksemplar av verk etter § 49 skal etter § 53 alltid forelegges det sakkyndige råd før departementet treffer sin avgjørelse. Rådet kan også på oppfordring gi sakkyndige uttalelser til domstolene, departementet og andre institusjoner og organisasjoner. Videre kan rådet fungere som voldgiftsrett der partene er enige om det. Rådet har også tidligere vært høringsinstans ved forslag om lovendringer. I praksis ble rådets medlemmer også hørt gjennom sine organisasjoner, og departementet har derfor funnet det unødvendig å bruke rådet som høringsinstans. Nærmere bestemmelser om rådet er fastsatt i forskrift til åndsverkloven. I 2007 ble ordningen med rådet evaluert. Forskriftens regler om rådet ble forenklet og antall medlemmer ble redusert med virking fra 1. januar 2008.

Nedleggelse av forbud mot krenkelser etter åndsverkloven § 48 er mindre aktuelt i dag enn tidligere. Sist gang en sak ble forelagt rådet var tilbake i 1998, og sist gang et forbud ble nedlagt var i 1978. For tiden er det heller ikke oppnevnt noe sakkyndig råd, og det har ikke vært oppnevnt noe råd etter utløp av siste funksjonstid 31. desember 2000.

I høringen ble det foreslått å oppheve reglene om sakkyndig råd i åndsverkloven § 53. De høringsinstansene som uttalte seg støttet forslaget.

TONO uttaler:

«TONO støtter forslaget om og begrunnelsen for opphevelse av det sakkyndige råd. Rådet har ikke vært aktive på svært mange år, og de saker hvor rådet skulle konsulteres forekommer sjelden.»

Den norske Forfatterforening fremholder:

«Vi støtter departementets merknader til dette. Formålsbetraktninger, hensiktsmessighet og dagens behov tilsier at Det sakkyndige råd legges ned ved at § 53 oppheves. Når det er sagt, ser vi gjerne at departementet hører berørte parter oftere, gjerne i en uformell ramme.»

6.2 Departementets vurderinger og forslag

Gjeldende ordning om at saker om forbud etter § 48 og saksanlegg etter § 49 «alltid forelegges for det sakkyndige råd før departementet treffer sin avgjørelse» innebærer at slike saker må underlegges en forholdsvis omfattende saksbehandling. I lys av at «klassikervernet» i åndsverkloven § 48 har mistet en del av sin aktualitet, anser departementet at gjeldende lovregulering av saksbehandlingen er utidsmessig og unødvendig tungvint. Departementet bør kunne treffe avgjørelser i saker om forbud uten plikt til først å forelegge spørsmålet for et sakkyndig råd, for eksempel der departementet anser at hensynet til ytringsfriheten tilsier at forbud ikke bør nedlegges. Tilsvarende bør departementet kunne samtykke til søksmål etter § 49 siste ledd uten først å forelegge saken for et sakkyndig råd. Et slikt samtykke vil bare åpne for at saken kan fremmes og vil innebære at realiteten i saken senere vil bli behandlet ved de alminnelige domstoler.

Departementet foreslår derfor at saksbehandlingen i saker etter § 48 og § 49 forenkles ved at den lovbestemte ordning med et sakkyndig råd i åndsverkloven § 53 oppheves. En slik oppheving av et fast sakkyndig råd innebærer ikke at departementet vil være avskåret fra å innhente sakkyndige uttalelser som ledd i sin saksbehandling der det er hensiktsmessig. Som påpekt i høringsutkastet vil departementet fortsatt kunne innhente uttalelser fra sakkyndige dersom det er ønskelig eller nødvendig for en forsvarlig saksbehandling i konkrete saker. Departementet er enig med de høringsinstansene som fremhever verdien av jevnlig kontakt mellom departementet, rettighetshaverorganisasjoner og ulike brukergrupper.