7 Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslagene i proposisjonen antas ikke å medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Forslaget om innføring av en generell avtalelisensbestemmelse vil forhåpentligvis gi gevinster både for rettighetshavere og brukere. Konsekvensene vil imidlertid avhenge av i hvor stor grad bestemmelsen vil bli benyttet. Kravet om godkjenning for organisasjoner etter den generelle avtalelisensbestemmelsen kan medføre en viss økning i departementets arbeidsoppgaver knyttet til behandling av søknader om godkjenning, men denne antas ikke å være vesentlig.
Heller ikke endringene i tvisteløsningsreglene antas å ha konsekvenser av særlig betydning. Forslaget om innføring av en nemndsordning for avtalelisens på undervisningsområdet innebærer at slike saker behandles av nemnda som er opprettet med hjemmel i § 35 første ledd. Her er hovedregelen at utgiftene til nemndas virksomhet bæres for hver enkelt saks vedkommende av partene etter nærmere bestemmelse av nemnda. På området for videresending av verk i kringkastingssendinger vil det trolig ha begrensede økonomiske konsekvenser at nemndsordningen oppheves, ettersom det også for denne nemnda er slik at utgiftene til nemndas virksomhet i den enkelte sak bæres av partene.
Gjennomføringen av hitteverkdirektivet antas å ikke føre til vesentlige økonomiske eller administrative utgifter. De institusjonene som ønsker å bruke hitteverk må påregne noen administrative konsekvenser. Det må påregnes noe administrasjon og eventuelt utgifter i forbindelse med det omfattende søk som skal utføres før man kan gi et verk status som hitteverk.
Nasjonalbiblioteket foreslås å bli norsk kontaktpunkt mellom hitteverksdatabasen og norske institusjoner. Det er for tidlig å si noe om omfanget og følgelig de økonomiske og administrative konsekvenser for Nasjonalbiblioteket. Departementet legger til grunn at oppgaven som norsk kontaktpunkt skal kunne tilpasses slik at den kan utføres innenfor Nasjonalbibliotekets gjeldende budsjettrammer.
Når det gjelder selve bruken av hitteverk, vil det være anledning for institusjonene å få dekket utgiftene i form av en viss brukerbetaling. Det er for tidlig å si noe om omfanget av bruken av hitteverk og dermed om de økonomiske og administrative konsekvensene for de kulturarvinstitusjonene som er omfattet av lovforslaget. Departementet antar at de økonomiske og administrative konsekvensene for institusjonene vil være relativt beskjedne.
Ordningen med et sakkyndig råd i åndsverkloven § 53 har vært lite brukt i de senere år, og oppheving av ordningen antas derfor å få svært begrensede konsekvenser. I den grad opphevingen vil få noen betydning, antas dette å bli i form av innsparinger.