6 Kjønnsnøytrale titler

6.1 Gjeldende rett

I någjeldende utenrikstjenestelov ble begrepet «utsendt utenrikstjenestemann» innført som en ny samlekategori og særbetegnelse på ansatte i Utenriksdepartementet som er sendt ut for å tjenestegjøre ved utenriksstasjon for en normert tidsperiode, herunder spesialutsendinger fra andre statlige etater. Tidligere var det blant annet et skille mellom fagtjenestemann og administrativt personell.

Spørsmålet om kjønnsnøytral betegnelse ble drøftet i forarbeidene til loven, hvor det i Prop. 11 L (2014–2015) punkt 5.4.3 heter at:

«Departementet vurderte i likestillingsøyemed innføring av mer kjønnsnøytrale betegnelser i stedet for begrepene «utenrikstjenestemann» og «fagtjenestemann». Departementet konsulterte Språkrådet som viste til den nære koblingen til tjenestemannsbegrepet slik det er definert i tjenestemannsloven. Det kunne tale for at eventuelle endringer burde begynne med tjenestemannsloven og ikke særlovgivningen. Der det henvises formelt til tjeneste- og embetsmann, vil denne lov vanskelig kunne gjøre endringer. Et skritt i retning av bruk av kjønnsnøytrale begrep kunne imidlertid søkes ved å endre «utenrikstjenestemann» til «utenriks(tjeneste)representant» eller utenriks(tjeneste)utsending» eller «utenrikstjenestemedarbeider», som ville sammenfalle med begrepsbruken «honorær representant» eller «spesialutsending».

«Utenrikstjenestemann» eller tilsvarende tittel er også brukt i følgende andre lover: domstolloven, lov om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg, barnelova, straffeprosessloven, ekteskapsloven, sjøloven, lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten, skatteloven, lov om notarius publicus, valgloven og skipsarbeidsloven. I tillegg er tittelen «utenrikstjenestemann» og varianter av betegnelsen brukt i flere forskrifter.

Stortingets anmodningsvedtak nr. 497 (2018–2019) ber regjeringen sørge for kjønnsnøytrale titler i statens virksomheter i samarbeid med partene i arbeidslivet. Formålet er å sikre et arbeidsliv fri for titler med innebygde forventninger om hvem som kan ha hvilke stillinger, og markere at stillinger i staten er åpne både for kvinner og menn.

6.2 Forslaget i høringsnotatet

Departementet foreslo i høringsnotatet at tittelen «utenrikstjenestemann» i loven burde endres til en ny kjønnsnøytral betegnelse. For tittelen «embetsmann» ble det ikke foreslått endringer i høringen under henvisning til det regjeringsoppnevnte Embetsmannsutvalget.

Departementet viste til Språkrådets «Retningslinjer for fastsetting av navn i staten» hvor det listes opp kriterier for valg av navn, der det fremgår at et navn enten må være felles for både nynorsk/bokmål eller sikre at nynorsknavnet gjøres kjent, og dessuten hensyn til rettskrivning og andre språklige kvalitetskrav (tydelig, beskrivende, saklig, god og velkjent oppbygging, praktisk), og at disse kriteriene har veiledet vurderingen av ny tittel.

Departementet påpekte at ny kjønnsnøytral tittel må kunne stå seg over tid og bidra til å modernisere språket. Ulike språklige kvalitetskrav bør oppfylles, blant annet bør betegnelsen være entydig slik at den ikke misforstås. Betegnelsen bør synliggjøre hva stillingen innebærer, og den bør ikke være for lang (antall stavelser i ordet).

Departementet vurderte om tittelen «utenrikstjenestemann» i loven kunne erstattes med «statsansatt», men viste til at dette begrepet er definert i statsansatteloven § 1 annet ledd som «enhver arbeidstaker i staten som ikke er embetsmann», og at definisjonen av utsendt ved utenriksstasjon må dekke begge kategorier. Departementet mente dessuten at det er hensiktsmessig at det framgår av ny tittel at dette er en personellkategori som arbeider «utenriks», noe som taler mot betegnelsen «statsansatt». Heller ikke variantene «utenrikstjenestestatsansatt» eller «utenriksstatsansatt» ble ansett aktuelle, det første tungvint og lite moderne, det andre får ikke frem at det gjelder ansatte i utenrikstjenesten. Begrepet «utenriksansatt» ble heller ikke foretrukket fordi det ikke angir at det er en statsansatt eller at vedkommende jobber i en tjeneste for staten, og begrepet kunne forveksles med ansatte i andre yrker, som for eksempel NRKs utenrikskorrespondenter. Det samme ble antatt å gjelde utenriksmedarbeider, som i tillegg ville ha vært en mer uformell tittel.

Andre alternativer som ble vurdert var «utenriksutsending» eller «utenrikstjenesteutsending», som inntar utsending i selve tittelen istedenfor å ha med utsendt foran denne. Det ble imidlertid pekt på risiko for at dette kunne forveksles med begrepet «utsendt arbeidstaker» som anvendes i arbeidsmiljøloven § 1-7. Formålet med reglene knyttet til utsendte arbeidstakere er å forenkle utveksling av tjenester over landegrensene i EU/EØS og sikre minimumsbeskyttelse for utsendte arbeidstakere. Dette gjelder derfor en annen gruppe arbeidstakere enn utsendte utenrikstjenestemenn som er regulert særskilt. Det ble antatt å være uhensiktsmessig å innarbeide begrepet «utsending» i selve betegnelsen siden dette ikke gir et entydig begrep. «Utenrikstjenesteutsending» ville også bli svært langt.

Departementet understreket også at tittelen «utenrikstjenestemann» i lov om utenrikstjenesten ikke sammenfaller med begrepet diplomat som brukes i internasjonale relasjoner og Wienkonvensjonen om diplomatisk samkvem, og at de to begreper heller ikke ivaretar de samme interesser.

For å få med i tittelen at det gjelder ansatte i utenrikstjenesten, tok høringsnotatet til orde for alternativ betegnelse «utenrikstjenesteansatt». Loven gjelder utenrikstjenesten som egen virksomhet, noe som taler for denne tittelen. Departementet foreslo etter en helhetsvurdering å endre «utenrikstjenestemann» til «utenrikstjenesteansatt». Det ble foreslått at der ordet «utenrikstjenestemann» brukes i lovverket, blir dette endret til «utenrikstjenesteansatt» på bokmål og «utanrikstenestetilsett» på nynorsk. Det ble foreslått tilsvarende endringer i alle lovbestemmelser der varianten «utenrikstjenestemenn» blir brukt. Der kortversjonen «tjenestemann» i betydning utenrikstjenestemann blir brukt, ble det foreslått å endre betegnelsen slik at det blir tydelig hvilken gruppe den enkelte bestemmelse er ment å omfatte.

Departementet presiserte at høringsforslaget både innebærer en rekke endringer i bestemmelser i utenrikstjenesteloven og endringer i betegnelsen og varianter av betegnelsen i følgende andre lover: domstolloven, lov om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg, straffeprosessloven, ekteskapsloven, sjøloven, lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten, skatteloven, lov om notarius publicus, valgloven og skipsarbeidsloven. Det må i tillegg gjøres endringer i flere forskrifter hvor betegnelsen «utenrikstjenestemann» og varianter av begrepet er brukt.

Forslaget tilsiktet ingen materielle endringer som følge av endrede betegnelser. Departementet viste også til at arbeidstakerorganisasjonene har vært invitert til å gi sine innspill til nytt begrep før forslaget ble sendt på høring.

6.3 Høringsinstansenes syn

De høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget til kjønnsnøytrale titler, Kommunal- og distriktsdepartementet, Diskrimineringsnemnda, Språkrådet, Akademikerne, NTL, Parat og arbeidstakerorganisasjonene i UD, støtter forslaget. Barne- og familiedepartementet påpeker at også barnelova § 4 annet ledd bokstav d) benytter begrepet «utsend utenrikstenestemann».

Diskrimineringsnemnda peker på at kjønnsnøytrale stillingstitler kan være ett av flere relevante tiltak for å redusere tradisjonelle kjønnsforskjeller i arbeidslivet. Språkrådet viser til at ordet mann i dag ikke oppfattes som kjønnsnøytralt, og begrepet utenrikstjenesteansatt og på nynorsk utanrikstenestetilsett uten tvil tilfredsstiller kravet til kjønnsnøytralitet. Språkrådet forutsetter også at betegnelsen embetsmann vil bli vurdert av Embetsmannsutvalget, og at en senere endring av tittelen også vil omfatte utenrikstjenestelovens bestemmelser når utvalgets arbeid er ferdig.

6.4 Departementets vurderinger og forslag

Departementet viser til høringen og følger opp forslaget om å endre «utenrikstjenestemann» gjennomgående i de aktuelle lovbestemmelser til «utenrikstjenesteansatt» på bokmål og «utanrikstenestetilsett» på nynorsk.

Etter høringen er det lagt fram forslag til ny valglov, jf. Prop. 45 L (2022–2023) Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). Lovforslagets § 8-2 erstatter «utenrikstjenestemann» med ny tittel «utenrikstjenesteansatt» og harmoniserer for øvrig bestemmelsens ordlyd med utenrikstjenestelovens terminologi. Det legges derfor ikke fram forslag til endringer i valgloven i denne proposisjonen.