8 Merknader til de enkelte bestemmelsene i lovforslaget

Utenrikstjenestens oppgaver er angitt i utenrikstjenesteloven § 1. Blant disse oppgavene er bistand til norske borgere i utlandet, inkludert i forbindelse med strafforfølging, ulykker, sykdom og dødsfall. Utenrikstjenesten bistår andre norske myndigheter i en rekke tilfeller, og oppgaver utenrikstjenesten utfører i utlandet er beskrevet i lover som hører under annen myndighet. Både i utenrikstjenesteloven og annen lovgivning endres betegnelsen «utenrikstjenestemann» til ny kjønnsnøytral tittel «utenrikstjenesteansatt», i tillegg til enkelte mindre språklige rettelser og konsekvensjusteringer.

Til endringer i utenrikstjenesteloven

Utenrikstjenesteloven §§ 2, 3, 7, 8, 9 10, 12, 13 og 14 endres for å gjennomføre kjønnsnøytral tittel «utenrikstjenesteansatt». Begrepet «tjenestemann» i lovens §§ 3 og 7 endres til «statsansatt» og begrepet «tjenestemann» til «utenrikstjenesteansatt» i lovens § 12. Dette innebærer ingen materielle endringer for utsendte ved utenriksstasjon og vil ikke ha konsekvenser for lokalt ansatte som er arbeidstakere ansatt ved en utenriksstasjon, jf. utenrikstjenesteloven § 6.

Til utenrikstjenesteloven § 3

Det foreslås å dele nåværende første ledd i to bestemmelser for bedre tilgjengelighet og struktur i regelverket. Begrepet spesialutsending i nytt annet ledd er uendret, og nytt annet ledd innebærer heller ingen materielle endringer. Spesialutsending inngår i begrepet utsendt utenrikstjenesteansatt i første ledd som en særlig kategori, og denne omfatter som før også utsendte forsvarsattachéer som ikke er midlertidig ansatt i Utenriksdepartementet.

Til § 3 første ledd

Her presiseres nåværende praksis om at embetsmann utnevnt eller konstituert i departementet eller statsansatt fast eller midlertidig ansatt i departementet som tiltrer stilling som utsendt ved utenriksstasjon, er omfattet av lovens bestemmelser om utsendt utenrikstjenesteansatt. Ved lovendringen i 2015 ble samlebetegnelsen «utsendt utenrikstjenestemann» endret fra å omfatte «fagtjenestemann» og «spesialutsending», jf. § 3 annet ledd i tidligere utenrikstjenestelov av 2002, til å inkludere alle rotasjonsstillinger som besettes av utsendte fra departementet, herunder også den tidligere kategori definert som «utsendt administrativt personell», jf. § 8 i tidligere lov fra 2002, og spesialutsendinger. Bestemmelsen var ikke ment å skille mellom de ulike utsendte fra departementet, eller om de er fast eller midlertidig ansatt i denne sammenheng, jf. Prop. 11 L (2014–2015) punkt 5.4.2. For eksempel er det klart at også aspirantattaché etter aspirantforskriften § 12 er utsendt utenrikstjenesteansatt. Det samme gjelder eksternt rekrutterte til rotasjonsstilling ved utenriksstasjon som midlertidig ansettes i departementet. Ved å stryke ordene «på ordinære vilkår» i gjeldende bestemmelse, kommer den opprinnelig tilsiktede forståelsen klarere frem. For øvrig er begrepsbruken søkt brakt i samsvar med statsansatteloven. Ordet tjenestemann erstattes av statsansatt, jf. statsansatteloven § 1 annet ledd annet punktum.

Til § 3 nytt sjette ledd

Gjeldende unntaksbestemmelse i femte ledd er en særregel for midlertidig ansatte i Utenriksdepartementet som har stilling som spesialutsending ved utenriksstasjon. Unntaket er motivert av at disse midlertidige stillingene er av en annen karakter enn andre statsstillinger ved at de inngår i utenrikstjenestens rotasjonsordning og på det grunnlaget er normert som tidsbegrenset, selv om arbeidsoppgavene som hører til stillingene er permanente. Stilling som utsendt utenrikstjenesteansatt er i alle tilfeller midlertidige stillinger med et annet grunnlag enn det som følger av en naturlig forståelse av ordlyden i bestemmelsene i statsansatteloven § 9 om når midlertidig ansettelse kan finne sted i staten. For å avskjære tvil om grunnlaget for ekstern rekruttering til midlertidige stillinger ved utenriksstasjon, og rettsvirkninger av slik midlertidighet, erstattes någjeldende bestemmelse med ny bestemmelse som gir hjemmel for midlertidig ansettelse for dette formål. Disse midlertidige stillingene omfattes ikke av statsansatteloven § 9, og bestemmelsen i § 9 tredje ledd får således heller ikke anvendelse. Tilføyelsen omfatter enhver utsendt utenrikstjenesteansatt som er midlertidig ansatt i departementet, og vil dermed omfatte alle utsendte i denne kategori på samme vilkår. Lovendringen berører likevel ikke eksisterende midlertidige stillinger ved utenriksstasjon som er åremål. Det presiseres at endringen ikke skal føre til mer midlertidighet i staten. Midlertidig ansatte som omfattes av denne bestemmelsen, vil fortsatt ha stillingsvern etter statsansatteloven fordi det som klar hovedregel forutsettes at de som rekrutteres fra annen virksomhet som utsendt utenrikstjenesteansatt, har permisjon fra fast stilling i annen statlig etat.

Til utenrikstjenesteloven § 7 første ledd nytt annet punktum

Bestemmelsen klargjør at departementet treffer vedtak om forflytninger ved fordeling av ansatte i rotasjonsstillinger. Slike vedtak vil i noen tilfeller avhenge av formell utnevning eller konstituering i stilling eller embete. Alle vedtak om forflytning innebærer en beordring. Beordring skjer på bakgrunn av den ansattes interessemelding eller søknad, etter avtale (innplassering), eller basert på flytteplikt. Presiseringen er i tråd med den lovforståelsen som har fremgått av tidligere utenrikstjenestelov og tjenestemannsloven, og som utenrikstjenesteloven av 2015 ikke tok sikte på å endre. Ordlyden i bestemmelsen er tilpasset begrepsbruken i forslaget til ny rotasjonsordning og er også sammenfallende med forflytningsbegrepet slik det anvendes i forvaltningsloven. Bestemmelsen avgrenser mot ansettelse i ledig stilling og vil, sammen med de øvrige presiseringer i loven, avklare hvilke bestemmelser som får anvendelse i saker om forflytning som del av utenrikstjenestens rotasjonsordning. Bestemmelsen gjør ingen endringer i eksisterende ordninger for ekstern utlysning og saksbehandling av stillinger som spesialutsending eller ledige åremålsstillinger ved utenriksstasjon.

Til utenrikstjenesteloven § 7 nytt fjerde ledd

Bestemmelsen gir forskriftshjemmel for regulering av utenrikstjenestens rotasjonsordning. Forskriften vil utdype og presisere lovens regler om flytteplikt, og hjemmelsbestemmelsen er derfor plassert i lovens § 7. Forskriftskompetansen er lagt til Kongen for å avstemmes med lovens § 1 tredje ledd som er ett av flere hjemmelsgrunnlag for Utenriksinstruksen. Forskriften kan fastsette regulering av varighet for ulike kategorier rotasjonsstillinger, både ved utenriksstasjon og i departementet, og bestemmelser om lengste samlede tjenestetid i rotasjonsstillinger ved utenriksstasjon og i departementet. I forskrift kan det stilles krav til ansattes interessemelding om forflytning. Dessuten kan det fastsettes normering av kvalifikasjonskrav, tjenestlige behov og individuelle hensyn som begrunner vedtak om forflytninger til ulike kategorier av rotasjonsstillinger.

Bestemmelsens annet punktum viderefører dagens praksis og utfyller andre regler om utsendte utenrikstjenesteansatte som er midlertidig ansatt i departementet for den normerte varigheten av stilling på utenriksstasjon. Siden interne rotasjonsstillinger ikke er ledige stillinger, gjelder ikke statsansattelovens regler om plikt til offentlig utlysning, og det er heller ikke behov for å anvende unntaket for utenrikstjenesten i statsansatteloven § 4 annet ledd. Om rotasjonsstilling ved utenriksstasjon slås opp i underliggende etat, saksbehandles stillingen på samme måte som intern forflytning, og fast ansatte i underliggende etat kan melde sin interesse. Tilføyelsen her klargjør at departementet ved behov også kan utlyse og saksbehandle en rotasjonsstilling som en ledig stilling, på samme måte som gjøres for midlertidig ansettelse av spesialutsendinger. Utlysning kan gjøres offentlig eller i bestemte virksomheter, det vil si i andre departementer og deres underliggende etater. Når ekstern søker gis uttelling, tilbys midlertidig ansettelse i Utenriksdepartementet for stillingens varighet som grunnlag for forflytning til utenriksstasjon.

Til § 7 nytt femte ledd

Bestemmelsen viderefører og utvider någjeldende bestemmelse i lovens § 7 fjerde ledd og gir forskriftshjemmel for nærmere regler om rekruttering til utenrikstjenesten gjennom gruppevise opptak av aspiranter og administrativt personell. Hjemmelsbestemmelsen er fleksibel og skal ivareta dagens og fremtidens behov for effektive ordninger for opplæring og kvalifisering av nye medarbeidere. Forskriftskompetansen er lagt til Kongen som en videreføring av någjeldende regel og lovens øvrige forskriftshjemler. Forskriftsbestemmelsene vil kun omfatte stillinger som har som formål å gi etatsopplæring gjennom utdanning og praksis. Opplæringsperioden vil være tidsbegrenset fram til beslutning om fast ansettelse i stilling etter at utdanningen og praksisperioden er fullført. Det nærmere innholdet i disse forskriftsbestemmelsene vil bli videre utredet for å avstemme gruppeopptak i utenrikstjenesten med statsansattelovens regler for andre tilsvarende statsstillinger med sammenfallende formål. Forskriften vil gi regler om opptak av aspiranter og administrativt personell i tråd med statsansatteloven § 7 tredje ledd bokstav a. Forskriftsbestemmelser om opplæring vil definere utenrikstjenestens behov for kompetanse for å kunne utføre alle lovpålagte oppgaver ved norske utenriksstasjoner (generalistkompetanse). Hjemmelen for beordring til utetjeneste er en videreføring av dagens regel så langt gjelder aspiranter, men ny for administrativt personell som er under opplæring. Behov for særregel om beordring i utenrikstjenesteloven er en konsekvens av at medarbeidere i departementet som skal tiltre stilling som utsendt utenrikstjenesteansatt, først blir flyttepliktige etter at de har fått fast ansettelse i departementet.

Til endringer i andre lover

Etter domstolloven § 51 styres konsulretten av blant andre utsendt utenrikstjenestemann som departementet har gitt myndighet. Betegnelsen utenrikstjenestemann endres til utenrikstjenesteansatt.

I lov om når norsk tenestemakt kan halda brudvigjing i utlandet og utenlandsk tenestemakt i Noreg § 4, endres betegnelsen utanrikstenestemann til utanrikstenestetilsett.

I barnelova § 4 er det gitt bestemmelse om når faren til et barn kan erklære farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født, herunder til utsendt ved utenriksstasjon. Betegnelsen utenrikstenestemann endres til utanrikstenestetilsett.

I straffeprosessloven § 225 er utsendte utenrikstjenestemenn og honorære representanter, jf. utenrikstjenesteloven § 5, gitt myndighet til å etterforske straffbare handlinger forøvd om bord i norsk skip etter nærmere regler. I lovens § 231 gis regler om hvem som kan oppta forklaringer i utlandet. Betegnelsen utenrikstjenestemenn endres til utenrikstjenesteansatte i begge bestemmelser.

Ekteskapsloven §§ 6, 7, 9, 10, 12 og 14 gir regler om utsendt utenrikstjenestemann som vigsler ved utenriksstasjon. Betegnelsen utenrikstjenestemann endres til utenrikstjenesteansatt.

I sjøloven §§ 5 og 136 er utenrikstjenestemann gitt fullmakt til utstede nasjonalitetsbevis, og i visse situasjoner skal utenrikstjenestemann underrettes om skipsførerens fravær og forfall mm. Betegnelsen utenrikstjenestemann endres til utenrikstjenesteansatt.

Lov om pensjonsordning for ledsagere i utenrikstjenesten gir rettigheter til en nærmere definert gruppe medfølgende til utsendt utenrikstjenestemann. Betegnelsen utenrikstjenestemenn i §§ 1 og 3 endres til utenrikstjenesteansatte, og betegnelsen tjenestemann endres til utsendt utenrikstjenesteansatt.

Hvem som har skatteplikt, og skattepliktens omfang er regulert i skatteloven, også regler for utsendt utenrikstjenestemann som oppholder seg utenlands i norsk statstjeneste, jf. § 2-1 åttende ledd. Betegnelsen utenrikstjenestemann i denne bestemmelsen endres til utenrikstjenesteansatt.

I lov om notarius publicus § 1 tredje ledd er utenrikstjenestemann gitt fullmakt til å utføre notarialforretninger i utlandet. Betegnelsen utanrikstenestemann endres til utanrikstenestetilsett.

Etter skipsarbeidsloven må ikke tvist om arbeidsforholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver eller mellom arbeidstaker og rederiet mens skipet er i utlandet bringes inn for utenlandsk myndighet. Slik tvist kan etter lovens § 6-5 annet ledd forelegges utsendt utenrikstjenestemann som kan avgjøre saken. I lovens § 8-1 tredje ledd gis regler om omsorgsplikt ved sykdom og skade. Betegnelsen utenrikstjenestemann endres til utenrikstjenesteansatt i begge bestemmelser.