Prop. 72 L (2023–2024)

Endringer i barnetrygdloven og midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.)

Til innholdsfortegnelse

10 Barnevernsloven

10.1 Innledning og bakgrunn

Det er vedtatt midlertidige bestemmelser i barnevernslovgivningen for å kunne håndtere en situasjon der et høyt antall fordrevne fra Ukraina kommer til Norge for å søke beskyttelse. Bestemmelsene er vurdert som nødvendige for å gjøre barnevernet i stand til å utføre sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte i en ekstraordinær situasjon, og slik at samtlige barn med behov for hjelp kan få forsvarlige tiltak og tjenester.

De midlertidige bestemmelsene omfatter lov- og forskriftsbestemmelser knyttet til omsorgssentertilbudet, forenklede prosedyrer for å vedta at barn i Ukraina kan plasseres direkte i barnevernstiltak i Norge, samt hjemmel for departementet til å fastsette midlertidig forskrift med unntak fra fristkrav i barnevernsloven §§ 2-1 og 2-2. Det er også innført enkelte midlertidige unntak fra forskriftsfestede krav til antall tilsynsbesøk og oppfølgingsbesøk i fosterhjem. Endringene gjelder frem til 1. juli 2024. Det vises til Prop. 90 L (2022–2023) Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.).

Av hensyn til helheten i forslagene, redegjør departementet i det følgende både for forslag om å forlenge midlertidige lov- og forskriftsbestemmelser. Videreføring av midlertidige forskriftsbestemmelser må fastsettes av departementet.

10.2 Gjeldende rett

De midlertidige reglene i lov og forskrift

Omsorgssentertilbudet

Omsorgssentertilbudet er regulert i barnevernsloven kapittel 11. Etter § 11-1 skal enslige mindreårige under 15 år som har kommet til Norge og søker om beskyttelse etter utlendingsloven, og som ikke er i følge med foreldre eller andre med foreldreansvar, få tilbud fra barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) om opphold på et omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere. Det følger av en tolkningsuttalelse fra departementet av 23. august 2021 at barnevernslovens kapittel om omsorgssentre, bør tolkes slik at det også omfatter enslige mindreårige «flyktninger». Enslige mindreårige som er fordrevet fra Ukraina og som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34, er ikke å anse som personer som søker beskyttelse i utlendingslovens forstand så lenge de har opphold på dette grunnlaget. Fra 15. juni 2022 ble det innført et nytt midlertidig fjerde ledd i barnevernsloven § 11-1 som presiserer at Bufetats ansvar for å gi et tilbud til enslige mindreårige også gjelder for barn under 15 år som har flyktningstatus eller som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse. Bestemmelsen er videreført til 1. juli 2024.

Familiebasert botilbud som alternativ til omsorgssenter

Fra 15. juni 2022 ble det innført et nytt midlertidig femte og sjette ledd i barnevernsloven § 11-1 som åpner for at Bufetat kan velge å tilby barn et familiebasert botilbud som alternativ til plass i et omsorgssenter.

Den midlertidige bestemmelsen kan kun brukes når det som følge av et høyt antall ankomster fra Ukraina er nødvendig av kapasitetshensyn og for å ivareta det enkelte barnets behov. Det er bare barn som ellers ville fått tilbud om plass i et omsorgssenter som kan få tilbud om et familiebasert botilbud, og tilbudet gjelder kun for den tiden barnet ellers ville bodd i et omsorgssenter. Familiebaserte botilbud er særlig tiltenkt de helt yngste barna, og kan tilbys barn som kommer fra Ukraina og andre barn i omsorgssentre.

Bufetat har ansvaret for omsorgen for barn i familiebaserte botiltak, på samme måte som for barn i omsorgssenter, jf. barnevernsloven § 11-2. De som skal ivareta omsorgen for barnet i det familiebasert botilbud på vegne av Bufetat, må oppfylle de samme kravene som stilles til fosterforeldre etter barnevernsloven § 9-3 med forskrift. Blant annet må omsorgspersonene ha de nødvendige forutsetninger for å ivareta det enkelte barnets særlige behov. Bufetat har ikke plikt til å tilby et familiebasert botilbud og må derfor ikke ha slike botilbud tilgjengelige. At Bufetat kan tilby familiebaserte botilbud som alternativ til plass i et omsorgssenter, vil imidlertid gi etaten større fleksibilitet til å videreutvikle botilbudet hvis det blir nødvendig av kapasitetshensyn for å ivareta det enkelte barns behov. Den midlertidige bestemmelsen er videreført til 1. juli 2024. Det samme gjelder de midlertidige bestemmelsene om politiattest for de som tar imot enslige mindreårige i et familiebasert botilbud, jf. barnevernsloven § 12-11 sjette ledd siste punktum, og § 17- 3 andre ledd andre punktum om statsforvalters tilsynsansvar med familiebaserte botilbud.

Unntak fra krav til utredning og oppfølging av barnet

Det følger av barnevernsloven § 11-3 at omsorgssenteret skal utrede barnets situasjon og behov og utarbeide et forslag til oppfølging av barnet mens det oppholder seg i senteret. Forslaget skal oversendes Bufetat senest tre uker etter at barnet har ankommet senteret. Senest seks uker etter at barnet er kommet til senteret, skal Bufetat treffe vedtak om hvordan barnet skal følges opp i senteret.

Fra 15. juni 2022 ble det inntatt et nytt midlertidig tredje ledd i barnevernsloven § 11-3 om at fristen for omsorgssenteret til å sende forslag til oppfølgingsvedtak kan utvides til fem uker og at fristen for Bufetat til å treffe vedtak kan utvides til ti uker. Bestemmelsen er videreført til 1. juli 2024. Fristen kan bare forlenges når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at Bufetat eller omsorgssenteret skal kunne gjennomføre og prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte.

Krav til kvalitet og godkjenning. Tilsyn.

Barnevernsloven § 10-16 åpner for at Bufetat i særlige tilfeller kan gi unntak fra kravet om at faglig personell som ansettes i barnevernsinstitusjoner og omsorgssenter minst skal ha relevant bachelorgrad. Bestemmelsen kan komme til anvendelse i en situasjon der det er behov for en svært rask, men antatt midlertidig, oppbygging av omsorgssentertilbudet, jf. Prop. 133 L (2020–2021) punkt 16.2.6.2. I forskrift 22. desember 2022 nr. 2474 om krav til kvalitet og godkjenning av barnevernsinstitusjoner kan institusjoner og omsorgssentre etter § 3 gis midlertidig godkjenning i inntil seks måneder hvis særlige hensyn tilsier det. Etter forskriften § 15 kan departementet gi dispensasjon fra flere av forskriftens krav til kvalitet i ekstraordinære situasjoner, for eksempel ved en rask og betydelig økning i antall enslige mindreårige. Dispensasjon kan gis for en periode på inntil tolv måneder, og det kan søkes om dispensasjon på nytt. Adgangen til å gi dispensasjon er delegert til Bufdir.

Fra 1. juli 2022 ble det innført en midlertidig adgang i kvalitets- og godkjenningsforskriften § 3 fjerde ledd til å gi midlertidig godkjenning av omsorgssentre, for en periode på inntil tolv måneder. Det kan kun skje når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for å ivareta ansvaret etter barnevernsloven § 11-1. Den midlertidige bestemmelsen er videreført til 1. juli 2024.

Statsforvalteren har ansvar for å føre tilsyn med omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, jf. § barnevernsloven 17-3 andre ledd. Nærmere regler om tilsynet følger av forskrift 16. desember 2022 nr. 2272 om tilsyn med tjenester og tiltak til barn i barnevernsinstitusjoner m.m. (tilsynsforskriften). I forskriften § 5 fjerde ledd er det tatt inn et midlertidig unntak fra kravet til minst to årlige stedlige tilsyn med omsorgssentre og familiebaserte botilbud. Bestemmelsen er videreført frem til 1. juli 2024. Unntaket kommer kun til anvendelse når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at statsforvalteren skal kunne prioritere sine tilsynsoppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte. I slike tilfeller kan statsforvalteren uten hinder av minstekravene, vurdere hvor mange årlige stedlige tilsyn som skal føres ved besøk i det enkelte omsorgssenteret eller familiebaserte botilbudet. Det forutsettes minst ett stedlig tilsyn per år. Departementet har i brev 24. juni 2022 til Statens helsetilsyn understreket at det skal være stedlige tilsyn med nyetablerte omsorgssentre.

Barnevernstjenestens oppgaver

Departementet er gitt midlertidig hjemmel etter barnevernsloven § 2-7 til å fastsette forskrift om unntak fra fristen for å gjennomgå meldinger og gjennomføre undersøkelser, jf. barnevernsloven §§ 2-1 og 2-2. Adgangen til å gi forskrift gjelder bare når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne gjennomføre sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte. Unntakshjemmelen er videreført til 1. juli 2024.

Fra 20. juni 2022 ble det innført to midlertidige unntak i fosterhjemsforskriften som gir kommunene økt rom for å vurdere antall årlige oppfølgings- og tilsynsbesøk i det enkelte fosterhjemmet. Unntaksbestemmelsene kan kun benyttes dersom dette er nødvendig for å prioritere oppgavene overfor barna på en formålstjenlig og forsvarlig måte som følge av et høyt antall ankomster fra Ukraina. I forskriften § 10 femte ledd åpnes det for at den enkelte barnevernstjeneste (i omsorgskommunen) skal kunne redusere antall årlige oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet til minimum to ganger i året, selv om barnet har bodd i fosterhjemmet i mindre enn to år. Det er en forutsetning at barnevernstjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode. Det er også innført en midlertidig unntaksregel i fosterhjemsforskriften § 18 fjerde ledd som åpner for at den enkelte kommune (fosterhjemskommunen) kan redusere antall tilsynsbesøk til minimum to ganger i året selv om barnet har bodd i fosterhjemmet i mindre enn to år og barnet er under 15 år. Det er en forutsetning at fosterhjemskommunen vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode og at barnevernstjenesten i omsorgskommunen samtykker. Videre må barn som er fylt 15 år samtykke. For begge unntaksbestemmelsene skal barnevernstjenesten (i omsorgskommunen) og fosterhjemskommunen orientere statsforvalteren når unntaksadgangen benyttes. Det er den enkelte kommune som må vurdere om unntaksadgangen kan komme til anvendelse ut fra forholdene i den enkelte kommune. Vurderingene skal begrunnes og dokumenteres. De midlertidige forskriftsendringene er videreført til 1. juli 2024.

Barnevernstiltak over landegrenser

Barnevernsloven § 3-3 regulerer vedtak om barnevernstiltak i andre land som er tilknyttet Haagkonvensjonen 1996. Det er strenge vilkår for at barn kan få vedtak om fosterhjems- eller institusjonsopphold i Norge på bakgrunn av utenlandsk vedtak. Slike vedtak kan kun skje som et frivillig tiltak, det stilles krav om samtykke fra foreldre og barn over 12 år, og barnet må ha tilknytning til Norge og oppholdstillatelse før barnet ankommer.

Fra 15. juni 2022 ble det innført et nytt midlertidig tredje ledd i barnevernsloven § 3-3 med forenklede prosedyrer for fosterhjems- eller institusjonsplassering i Norge når det som følge av krigen i Ukraina er nødvendig å evakuere barn som er under omsorg av ukrainske myndigheter. Formålet er å legge til rette for at et større antall barn som er under offentlig omsorg i Ukraina eller som der står uten foreldre med foreldreansvar, kan plasseres direkte i fosterhjem eller institusjon i Norge.

Vilkårene for slike plasseringer fremgår av bokstav a til c. Barnevernstjenesten kan kun samtykke til barnevernstiltak i Norge etter anmodning fra ukrainske myndigheter når tiltaket er forsvarlig og til barnets beste, det er inngått en avtale med ukrainske myndigheter, og vilkårene etter Haagkonvensjonen 1996 artikkel 33 er oppfylt. Videre skal barnevernstjenesten sørge for at barnet registreres med søknad om beskyttelse eller søknad om opphold hos utlendingsmyndighetene. Barnevernstjenesten bør kontakte UDI for å få klarlagt hvorvidt barnet omfattes av midlertidig kollektiv beskyttelse eller kan få opphold på annet grunnlag.

En mer utfyllende beskrivelse av unntaksbestemmelsene fremgår av Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina, se også Prop. 90 L (2022–2023) Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.).

10.3 Forslaget i høringsnotatet

Departementet vurderte om dagens midlertidige regler på barnevernsområdet bør videreføres helt eller delvis til 1. juli 2025. Departementet vurderte også om det var grunn til å foreslå endringer i de midlertidige reglene. Departementet henviste til at situasjonen knyttet til antall ankomster fortsatt er uforutsigbar, og foreslo at de midlertidige reglene ble forlenget til 1. juli 2025. Departementet viser også til at reglene hittil ikke har vært benyttet. Dette gjelder med unntak av at én kommune har redusert kravet til antall årlige oppfølgingsbesøk av barn i fosterhjem i ett tilfelle og antall tilsynsbesøk i ett tilfelle, jf. dagjeldende fosterhjemsforskrift §§ 7 og 9 (nå §§ 10 og 18). Departementet har fulgt opp overfor Helsetilsynet for å se til at regelverket forstås og benyttes etter intensjonen. Departementet foreslo å videreføre følgende regler uten endringer:

  • Presisering i barnevernsloven § 11-1 fjerde ledd av at Bufetats ansvar for å tilby plass i omsorgssenter også gjelder enslige barn som har flyktningstatus eller er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse.

  • Bufetat kan tilby plass i private hjem (familiebasert botilbud) som alternativ til plass i et omsorgssenter, jf. barnevernsloven § 11-1 femte og sjette ledd. Unntaksadgangen kan bare benyttes når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig av kapasitetshensyn og for å ivareta det enkelte barnets behov. Slike private hjem skal fylle de samme kravene som settes til fosterforeldre, herunder krav til politiattest, jf. barnevernsloven § 12-11 sjette ledd. Når barnet bor i et slikt botilbud, har Bufetat omsorgsansvaret for barnet og ansvaret for kartlegging. Bufetat har ansvaret for godkjenning, opplæring og oppfølging av hjemmet, og for oppfølgingen av barnet. Statsforvalterens tilsynsansvar gjelder hjemmene, jf. barnevernsloven § 17-3 andre ledd.

  • Forlenget frist for omsorgssenteret fra tre til fem uker for til å sende forslag om oppfølgingsvedtak til Bufetat. Forlenget frist for Bufetat fra seks til ti uker til å fatte vedtak om oppfølging av enslige mindreårige mens de oppholder seg på omsorgssentre, jf. barnevernsloven § 11-3 tredje ledd. Unntaket kan bare benyttes dersom det er nødvendig for at Bufetat eller omsorgssenteret skal kunne gjennomføre og prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte.

  • Hjemmel i barnevernsloven § 2-7 til at departementet kan gi forskrift om unntak fra lovfestede frister for behandling av meldinger og undersøkelser. Slik forskrift kan bare gis når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne gjennomføre sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte.

  • Forenklinger av lovfestede prosedyrer for bruk av barnevernstiltak over landegrensene, jf. barnevernsloven § 3-3 tredje ledd. Unntaket gjelder når det som følge av krigen i Ukraina er nødvendig å evakuere barn som er under omsorg av ukrainske myndigheter.

  • Unntak i tilsynsforskriftens krav om minst to årlige tilsynsbesøk i omsorgssenter eller familiebasert botilbud, jf. § 5 fjerde ledd. Unntaket gjelder når dette er nødvendig for at statsforvalteren skal kunne prioritere sine ressurser på en formålstjenlig og forsvarlig måte, og innebærer at statsforvalteren kan vurdere hvor mange årlige stedlige tilsyn som skal føres. Det forutsettes at det er minst ett årlig tilsyn.

  • Utvidet unntak i kvalitets- og godkjenningsforskriften § 3 fjerde ledd til å vedta midlertidig godkjenning av et omsorgssenter i tolv måneder, og ikke seks måneder som ordinære regler åpner for. Slik midlertidig godkjenning kan gis når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for å ivareta ansvaret for omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere etter barnevernsloven § 11-1.

  • Utvidet unntak i forskrift om fosterhjem til å redusere antallet årlige oppfølgingsbesøk fra fire til to og til å redusere antallet årlige tilsynsbesøk i fosterhjem fra fire til to, jf. § 10 femte ledd og 18 fjerde ledd. Unntaket gjelder når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte. Det er en forutsetning at barnevernstjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode.

Departementet la til grunn at det ikke var behov for ytterligere tilpasninger i barnevernslovgivningen.

10.4 Høringsinstansenes syn

Totalt har 45 instanser gitt realitetsmerknad i høringen. Elleve instanser har på generelt grunnlag uttalt at de støtter eller i hovedsak støtter en videreføring av midlertidig regler i lovverket som følge av ankomster fra Ukraina. Det omfatter Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Kommunesektorens organisasjon (KS), Næringslivets hovedorganisasjon (NHO), Bergen kommune, Oslo kommune, Buskerud fylkeskommune, Telemark fylkeskommune, Spekter, Unio og Flyktninghjelpen, jf. punkt 7.1.

Kun syv høringsinstanser har uttalt seg særskilt om forslaget om å videreføre de midlertidige reglene på barnevernsområdet. Det omfatter Bergen kommune, Skien kommune, Statsforvalter i Innlandet, Statens Helsetilsyn, KS, Barneombudet og Redd Barna.

Statsforvalter i Innlandet, Bergen kommune, Skien kommune og KS støtter uttrykkelig forslaget om å videreføring samtlige midlertidige regler, uten endringer. Statsforvalter i Innlandet uttaler:

«I likhet med det som påpekes nasjonalt i høringsbrevet, har unntaksbestemmelsene heller ikke vært benyttet i Innlandet, verken av kommunene, Bufetat eller Statsforvalteren. Vi mener at selv om unntaksbestemmelsene ikke har vært i bruk kan det være behov for dem ved ekstraordinært høye ankomstscenarioer.»

Helsetilsynet gir ikke tydelig uttrykk for om de er for eller imot forslaget om videreføring og viser til at reglene er brukt så sjeldent at det er vanskelig å vurdere behovet for å videreføre reglene og at det kan stilles spørsmål om det er behov for dem:

«Helsetilsynet påpekte i sine tidligere høringssvar at det kan være vanskelig å se konsekvensene av det midlertidige regelverket. Departementet har gjennomført en følgeevaluering av endringene. Helsetilsynet har i den forbindelse orientert om bruken av unntaksbestemmelsene på barnevernområdet, og en vurdering av behovet for forlengelse eller justering av unntakene. Helsetilsynet har opplyst at to av unntaksbestemmelsene er brukt én gang, og at vi dermed ikke har mulighet til å vurdere utslag av de midlertidige reglene. Helsetilsynet har også stilt spørsmål ved behov for en forlengelse av regler som knapt blir brukt.»

Helsetilsynet uttaler også generelt at de anerkjenner «behov for å sikre at velferdstjenestene ikke kneler ved en situasjon der kommunene muligens skal motta mange flyktninger. Samtidig er det viktig at muligheten til å gjøre unntak ikke går på bekostning av forvarsvarlige tjenester og rettssikkerhet.» Videre viser Helsetilsynet til at det er viktig med kriterier for når unntaksbestemmelser på velferdsområdet kan settes i kraft og trekkes tilbake og de viser til at det er en risiko for at unntaksbestemmelser blir permanente.

Barneombudet viser til tidligere høringsinnspill angående de midlertidige reglene (av 12. april 2022 og 20. februar 2023) der de stiller seg kritiske til flere av inngrepene som blir gjort i barns rettigheter. Barneombudet fremhever viktigheten av at barns rettigheter ivaretas også i situasjoner der velferdssystemet er under press. Videre gjentar Barneombudet at det kan stilles spørsmål om de ubrukte hjemlene er nødvendige og at det er problematisk å anvende forskriftshjemler som åpner for vide inngrep i rettigheter. Barneombudet uttaler blant annet:

«Barneombudet mener fortsatt at selv om prognosene for ankomstene er usikre, er det grunn til å stille spørsmål ved om de midlertidige lovendringene som ikke er brukt er nødvendige.
Vi vil ytterligere gjenta at vi mener det er problematisk å gi forskriftshjemler som åpner for vide inngrep i barns rettigheter, basert på et mulig scenario. Det bør tilligge Stortinget å foreta en konkret vurdering av hvorvidt inngrep i barns rettigheter er nødvendige og forholdsmessige, og om den gjeldende situasjonen legitimerer slike inngrep.»

Redd Barna støtter videreføring av enkelte av de midlertidige bestemmelsene. Det gjelder presiseringen i barnevernsloven § 11-1 fjerde ledd som innebærer at Bufetat skal gi et tilbud om opphold i omsorgssenter til barn under 15 år som har flyktningstatus eller er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse og at barn kan få tilbud om plass i et familiebasert botilbud, som alternativ til plass i et omsorgssenter, jf. barnevernsloven § 11-1 femte og sjette ledd. Redd Barna mener disse forslagene også bør gjelde som permanente regler i barnevernsloven og at de også bør gjelde for enslige mindreårige asylsøkere over 15 år.

10.5 Departementets vurderinger

Barnevernsloven skal bidra til å gi barn nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse og inneholder en rekke rettigheter og plikter som skal beskytte barnet. Ekstraordinært høye ankomster av fordrevne fra Ukraina kan samtidig gi kapasitetsutfordringer i barnevernet. Som det fremgår av gjeldende rett, er det derfor fastsatt enkelte midlertidige endringer i barnevernsloven med forskrifter som varer til 1. juli 2024. Formålet med de midlertidige bestemmelsene er å gi barnevernsmyndighetene noe økt fleksibilitet til å løse sine oppgaver på en hensiktsmessig og forsvarlig måte, slik at samtlige barn med behov for hjelp kan få forsvarlige tiltak og tjenester i en ekstraordinær situasjon. Reglene kan bare benyttes dersom det er nødvendig på grunn av et høyt antall ankomster fra Ukraina, normale regler skal benyttes så langt det er mulig.

De midlertidige reglene har ikke blitt benyttet, med unntak av at én kommune har redusert kravet til antall årlige oppfølgingsbesøk i ett tilfelle og antall tilsynsbesøk i ett tilfelle, jf. fosterhjemsforskriften §§ 10 og 18. Bufdir viser til at de ikke har hatt behov for å benytte de midlertidige reglene som gjelder for omsorgssentrene. I løpet av 2022 var det 15 enslige mindreårige fra Ukraina som tok imot tilbud om plass i et omsorgssenter. I 2023 var det tre barn, og ingen i løpet av januar og februar 2024. Bufdir vurderer at behovet for å videreføre de midlertidige reglene hovedsakelig vil avhenge av prognoser for antall ankomster fremover.

Kun syv høringsinstanser har uttalt seg særskilt om forslaget om å videreføre de midlertidige reglene på barnevernsområdet, jf. punkt 10.4. Statsforvalter i Innlandet, Bergen kommune, Skien kommune og KS støtter uttrykkelig forslaget. Statsforvalter i Innlandet uttaler «at selv om unntaksbestemmelsene ikke har vært i bruk kan det være behov for dem ved ekstraordinært høye ankomstscenarioer». Departementet har forståelse for innspill fra Helsetilsynet og Barneombudet som viser til at de midlertidige reglene knapt er benyttet og som stiller spørsmål ved om reglene er nødvendige. Barneombudet viser også til sine tidligere høringsinnspill (av 12. april 2022 og 20. februar 2023) og er kritisk til å videreføre adgangen til å gjøre unntak fra rettigheter og plikter. Barneombudet gjentar også at de mener det er særlig problematisk å gi forskriftshjemler som åpner for vide inngrep i barns rettigheter basert på et mulig scenario. Departementet erkjenner at det å videreføre skjønnsmessige unntakshjemler innebærer en viss risiko for at unntakshjemlene kan bli benyttet selv om situasjonen ikke tilsier at det er nødvendig. At reglene kun har blitt benyttet i to tilfeller, tilsier likevel etter departementets vurdering at reglene fungerer etter hensikten. Departementet har også fulgt opp overfor Helsetilsynet for å se til at regelverket forstås og benyttes etter intensjonen.

På grunn av den usikre situasjonen fremover, foreslår departementet å videreføre de midlertidige reglene. Det har ikke kommet nye høringsinnspill i denne høringsrunden som endrer departementets syn på behovet for de midlertidige reglene. Departementet henviser til at situasjonen knyttet til antall ankomster fortsatt er uforutsigbar. Siden krigen startet i februar 2022, har det kommet et høyt antall fordrevne fra Ukraina. Med utgangspunkt i UDIs scenariorapport fra mars 2024 vil Norge mest sannsynlig motta mellom 20 000 og 40 000 fordrevne fra Ukraina i 2024. I tillegg vil det komme asylsøkere og overføringsflyktninger fra andre land. Utviklingen i ankomstsituasjonen framover er imidlertid svært usikker. UDIs høyeste scenario peker mot at det kan ankomme mellom 80 000 og 120 000 fordrevne fra Ukraina til Norge i 2024. Selv om de midlertidige reglene på barnevernsområdet nærmest ikke er brukt, er det fortsatt en risiko for at et stort antall flyktninger fra Ukraina kan medføre en ekstraordinær situasjon som kan utløser behov for de midlertidige reglene etter 1. juli 2024. Også Probas følgeevaluering viser at de midlertidige reglene fremstår som hensiktsmessige forutsatt at terskelen for å ta dem i bruk er høy. Departementet foreslår derfor at de midlertidige reglene på barnevernsområdet videreføres til 1. juli 2026, se også punkt 7.1.

De midlertidige bestemmelser omfatter lov- og forskriftsbestemmelser knyttet til omsorgssentertilbudet, forenklede prosedyrer for at barn i Ukraina kan få vedtak om barnevernstiltak i Norge, samt hjemmel for departementet til å fastsette midlertidig forskrift med unntak fra fristkrav for melding og undersøkelser. Det er også innført enkelte midlertidige unntak fra forskriftsfestede krav til antall tilsynsbesøk og oppfølgingsbesøk i fosterhjem. For en nærmere omtale av de midlertidige reglene henvises det til gjeldende rett, samt Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina og Prop. 90 L (2022–2023) Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.). Departementet mener vurderingene som følger av proposisjonene fortsatt er dekkende. Departementet tar dermed også sikte på å videreføre de midlertidige forskriftsbestemmelsene.

Departementet understreker at kravet til at barnevernets saksbehandling, tjenester og tiltak skal være forsvarlig, ligger fast. Det samme gjør kravet til barnets beste i barnevernsloven § 1-3 og barnekonvensjonen artikkel 3. Det er strenge vilkår for at unntaksbestemmelsene kan benyttes. Bestemmelsene kommer kun til anvendelse dersom et høyt antall ankomster fra Ukraina gjør det nødvendig å prioritere oppgaver annerledes enn i en normalsituasjon. Normal aktivitet og kvalitet skal opprettholdes så langt det er mulig. Departementet vil samtidig påpeke at det ikke er et bestemt antall fordrevne som tilsier at kravet til nødvendighet er oppfylt slik at unntaksbestemmelsene kan benyttes. Om unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse må avgjøres konkret i den enkelte virksomhet eller kommune ut fra antall ankomster og tjenestens ressurser. Som sikring har statsforvalteren gjennomgående en råd- og veiledningsfunksjon og en tilsynsfunksjon, både overfor Bufetat og kommunene. Statsforvalteren skal underrettes dersom unntaksbestemmelsene benyttes. Det gir statsforvalteren et grunnlag for å vurdere om det er behov for å føre tilsyn. Dette er vurdert som et viktig kompenserende tiltak ved at det åpnes for å fravike regelverket.

Enkelte av de midlertidige reglene bidrar også til å utfylle dagens regelverk og styrke rettssikkerheten for barn på flukt. Det omfatter presiseringen av at Bufetats ansvar for å tilby plass i omsorgssenter også gjelder for enslige mindreårige under 15 år som har flyktningstatus eller som er innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse og at Bufetat kan tilby et familiebasert botilbud (privat hjem) som alternativ til plass i et omsorgssenter, jf. barnevernsloven § 11-1. Det samme gjelder de forenklede prosedyrene for at barnevernstjenesten kan samtykke i at barn under offentlig omsorg i Ukraina kan få barnevernstiltak i Norge, jf. barnevernsloven § 3-3.

Departementet fastholder at det ikke foreslås ytterligere tilpasninger i barnevernsregelverket. Etter departementets oppfatning gir barnevernsloven med forskrifter ellers tilstrekkelig fleksibilitet til å håndtere et høyt antall ankomster fra Ukraina. De midlertidige reglene foreslås derfor videreført til 1. juli 2026, uten endringer.

Til forsiden