18 Merknader til bestemmelsene
18.1 Endringene i barnetrygdloven
Til § 4 nytt femte ledd
Nytt femte ledd fastsetter at barn som har oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 andre ledd (midlertidig kollektiv beskyttelse), anses bosatt i Norge først fra kalendermåneden den første midlertidige, ettårige oppholdstillatelsen utløper. Det klargjøres med dette at vilkårene for rett til barnetrygd ikke har vært oppfylt fram til dette tidspunktet. Sammenholdt med § 11 første ledd betyr dette at denne gruppen ikke har rett til barnetrygd for perioden før måneden etter utløpet av den første ettårige oppholdstillatelsen.
Formålet med den nye bestemmelsen er å klargjøre når personer med midlertidig kollektiv beskyttelse tidligst kan anses bosatt i riket etter barnetrygdloven § 4, som er utgangspunktet for retten til barnetrygd. Barnetrygdloven § 4 første ledd angir i bokstav a-d alternative vilkår for når barnet regnes som bosatt i riket. Bosattvurderingen er knyttet til om barnet og/eller omsorgspersonen på nærmere vilkår har oppholdt seg eller skal oppholde seg i Norge i mer enn 12 måneder. Retten til barnetrygd foreligger fra innflytting til Norge når det på dette tidspunkt er sannsynliggjort at oppholdet vil overstige 12 måneder, og det dreier seg om et lovlig opphold, jf. barnetrygdloven § 4 andre ledd. Personer som omfattes av ordningen for midlertidig kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon etter utlendingsloven § 34, har ikke rett til barnetrygd ved ankomst til Norge, fordi oppholdstillatelsen er på akkurat 12 måneder, og altså ikke tilstrekkelig for å gi rett til barnetrygd.
Presiseringen klargjør at barnetrygd vil kunne innvilges med virkning fra måneden etter at den første midlertidige kollektive beskyttelsen utløper, og oppholdet overstiger 12 måneder, og innebærer en endring og innstramming av gjeldende praksis. Situasjonen blir med det mer sammenlignbar med situasjonen for andre som har søkt asyl i Norge, se barnetrygdloven § 4 fjerde ledd, som vil ha rett til barnetrygd fra måneden etter at det er gitt en oppholdstillatelse på mer enn 12 måneder. Videre betyr det at det klarlegges at vilkårene for rett til barnetrygd ikke har vært oppfylt fram til dette tidspunktet. Det vises til de generelle merknadene i punkt 11.6.6.
Til § 11 andre ledd
Andre ledd første punktum fastsetter som ny hovedregel at barnetrygd kan etterbetales opptil tre måneder tilbake i tid dersom vilkårene for barnetrygd har vært oppfylt i denne perioden.
Bestemmelsen tar hensyn til at det er livsendringssituasjoner hvor enkeltmennesket ikke alltid klarer å områ seg og søke i tide, for eksempel ved dødsfall, samlivsbrudd eller foreldretvist. En generell hovedregel for alle om etterbetaling for en kortere periode på tre måneder, vil i slike situasjoner dekke de ulike behov som gjør seg gjeldende.
Bestemmelsen er i samsvar med tilsvarende regler i sammenlignbart regelverk som blant annet folketrygdloven, og gir mer ensartede regler i regelverket på tvers av ytelser, samtidig som den er administrativt håndterbar. Det vises til de generelle merknadene i punkt 11.6.4.
Til § 11 nytt tredje ledd
Nytt tredje ledd innebærer et unntak fra andre ledd første punktum. Bestemmelsen fastsetter at barnetrygd kan etterbetales for opptil tre år før kravet ble satt fram i tilfeller der den som har rett til ytelsen åpenbart ikke har vært i stand til å sette fram krav tidligere, eller dersom det er på det rene at forsinkelsen med å sette fram krav skyldes misvisende opplysninger fra Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
Bestemmelsen ivaretar den enkeltes rettsikkerhet i situasjoner der vedkommende selv ikke kan lastes for feilen, eller ikke er i stand til å ivareta sine interesser. Bestemmelsen er utformet etter mønster av den tilsvarende regelen i folketrygdloven § 22-13 syvende ledd, og vil være en sikkerhetsventil som ivaretar den stønadsberettigede i disse tilfellene. Kontantstøtteloven og forskotteringsloven har også sammenlignbare bestemmelser, og den nye bestemmelsen vil gi mer ensartede regler i regelverket. Bestemmelsen innebærer ingen endringer i rettstilstanden knyttet til de tilfellene den regulerer. Det vises til de generelle merknadene i punkt 11.6.5.
18.2 Endringene i husleieloven
Den midlertidige bestemmelsen i husleieloven § 9-3 a videreføres uten endringer. Det vises til merknader til bestemmelsen i punkt 17.5 i Prop. 90 L (2022–2023).
18.3 Endringene i gjeldende opplæringslov
De midlertidige bestemmelsene i opplæringsloven § 2-1 andre ledd andre og tredje punktum, § 2-8 femte ledd åttende punktum, § 3-12 femte ledd åttende punktum videreføres uten endringer. Det vises til merknader til bestemmelsene i punkt 14.3 i Prop. 107 L (2021–2022).
18.4 Endringene i spesialisthelsetjenesteloven
Den midlertidige bestemmelsen i spesialisthelsetjenesteloven § 2-5 d videreføres uten endringer. Det vises til merknader til bestemmelsene i punkt 14.4 i Prop. 107 L (2021–2022).
18.5 Endringene i pasient- og brukerrettighetsloven
Den midlertidige bestemmelsen i pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5 d videreføres uten endringer. Det vises til merknader til bestemmelsene i punkt 14.5 i Prop. 107 L (2021–2022) og punkt 17.3 i Prop. 90 L (2022–2023).
18.6 Endringene i yrkestransportloven
Ny § 37 k første ledd slår fast at personer med midlertidig kollektiv beskyttelse kan fremlegge politiattest fra sitt hjemland på lik linje med EØS-borgere, jf. lovens § 37 c annet ledd bokstav a, for derved å unngå kravet om botid på fire år i Norge.
Unntaket gjelder for personer som har midlertidig kollektiv beskyttelse i medhold av utlendingsloven § 34. Personkretsen omfatter i hovedsak ukrainske statsborgere, men også andre som har fått midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge. På nærmere bestemte vilkår kan også tredjelandsborgere med en viss tilknytning til Ukraina kunne få innvilget midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.
Bestemmelsen medfører at politiet kan legge politiattest fra vedkommendes hjemland til grunn for skikkethetsvurderingen etter loven § 37 c første ledd, forutsatt at politiet fester lit til at attesten er autentisk, jf. annet ledd. Vilkåret om at politiattesten klart skal fremstå autentisk innebærer at terskelen for avslag ved tvil om attestens autentisitet skal være lav.
Det følger videre av andre ledd at unntaket kun gjelder transport med motorvogn i kjøretøygruppe M3. Motorvogner i kjøretøygruppe M3 er biler (busser) for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og med tillatt totalvekt over 5000 kg. For transport med mindre kjøretøy, som drosjer og mindre busser, gjelder fremdeles krav om fire års botid i Norge for utlendinger som ikke er EØS-borgere. Kjøresedler er normalt, etter lovens hovedregel, ikke avgrenset mot kjøretøytyper. For kontroll- og informasjonsformål skal politiet påføre kjøreseddelen hvilken kjøretøytype den gjelder for.
Bestemmelsens tredje ledd gjør unntak fra forvaltningslovens regler om klageadgang for parter og andre med rettslig klageinteresse. Bestemmelsen regulerer tilfellene der politiet av ulike grunner mener at attesten ikke kan godkjennes som dokumentasjon for søkerens vandel. I disse tilfellene kan politiet avslå søknaden om kjøreseddel uten at avslaget kan påklages. Politiet behandler normalt ikke politiattester fra Ukraina og vil kunne oppleve utfordringer med å verifisere dem. Av hensyn til passasjersikkerheten er politiet derfor gitt utvidet adgang til å avslå søknaden med grunnlag i forhold ved politiattesten. Avslag på grunnlag som ikke gjelder politiattestens autentisitet er underlagt forvaltningslovens regler som ellers.
Fjerde ledd åpner for at politiet kan kreve at søkeren møter til intervju for å bidra til å styrke politiets vurderingsgrunnlag med hensyn til om vilkårene for kjøreseddel i § 37 c er oppfylt. Muligheten til å kreve intervju av kandidaten vil blant annet kunne være aktuell dersom politiet er i tvil om betydningen av politiattestens innhold eller for å vurdere om søkeren kan anses som skikket til å være bussjåfør.
Femte ledd regulerer kjøreseddelens gyldighetstid. Kjøresedler utstedes i utgangspunktet med gyldighetstid på 10 år. Kjøresedler utstedt med grunnlag i bestemmelsen her skal være gyldige frem til det tidspunktet søkeren vil oppfylle botidskravet på fire år. Kjøreseddelen vil da være gyldig selv om den midlertidige bestemmelsen § 37 k ikke skulle gjelde lenger. Politiet skal påføre kjøreseddelen gyldighetstiden. Når innehaveren oppfyller kravet om fire års botid, må innehaveren søke om kjøreseddel på nytt på ordinære vilkår.
Departementet understreker at reglene for tilbakekall av kjøreseddel, jf. § 37 f, gjelder uendret. Departementet legger til grunn at politiet ikke kan tilbakekalle kjøreseddel alene på det grunnlaget at yrkestransportloven § 37 k utløper.
18.7 Endringene i barnehageloven
De midlertidige bestemmelsene i §§ 14 og 19 videreføres med en ny midlertidig endring i § 14, se merknad under. For øvrige bestemmelser vises det til merknader i punkt 14.6 i Prop. 107 L (2021–2022).
Til § 14 femte ledd
Nytt femte ledd åpner for at departementet kan gi forskrift om unntak fra kravene til selvstendig rettssubjekt for ordinære barnehager som har fått midlertidig godkjenning etter fjerde ledd. Forskriftshjemmelen skal legge til rette for at barnehageeiere med midlertidig godkjenning, fortsatt skal kunne være unntatt kravet til selvstendig rettssubjekt etter § 7 a tredje ledd bokstav a. Bestemmelsen skal legge til rette for at flere barnehager kan søke om midlertidig godkjenning av barnehageplasser som følge av at det kommer svært mange fordrevne barn under opplæringspliktig alder fra Ukraina.
Bestemmelsen må ses i sammenheng med forskriftshjemlene om midlertidig godkjenning og midlertidig tilskudd etter §§ 14 fjerde ledd og 19 tredje ledd.
18.8 Endringene i plan- og bygningsloven
De midlertidige bestemmelsene i plan- og bygningsloven §§ 20-9 og 20-10 videreføres uten endringer. Det vises til merknadene i punkt 14.7 i Prop. 107 L (2022–2023).
18.9 Endringene i helse- og omsorgsloven
Den midlertidige bestemmelsen i helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 b videreføres uten endringer. Det vises til merknadene i punkt 14.8 i Prop. 107 L (2021–2022).
18.10 Endringene i integreringsloven
Kapittel 6A med midlertidige regler for personer som har fått oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 34 videreføres med enkelte endringer, se merknader under. For øvrige bestemmelser vises det til merknadene i punkt 14.9 i Prop. 107 L (2021–2022) og punkt 17.4 i Prop. 90 L (2022–2023).
Til § 37 c første ledd
Det legges til et nytt andre punktum om at kommunen kan avslå krav om deltagelse i introduksjonsprogram for personer som har jobb eller tilbud om jobb på tilnærmet fulltid. Fulltid skal forstås på samme måte som «fulltid» i introduksjonsprogrammet, som er mellom 30 og 40 timer i uken. Dersom arbeidsforholdet opphører har personen fortsatt rett til å delta i introduksjonsprogram, jf. § 37 c femte ledd. § 8 første ledd siste punktum gjelder. Dette innebærer at personen må ha bodd i en kommune med en oppholdstillatelse i mindre enn to år for å ha rett til deltakelse i programmet.
Bestemmelsen flyttes til loven fra integreringsforskriften § 43j.
Til § 37 c andre ledd
Det legges til et nytt fjerde punktum om at introduksjonsprogrammet avsluttes hvis deltageren får jobb eller tilbud om jobb på tilnærmet fulltid. Fulltid skal forstås på samme måte som «fulltid» i introduksjonsprogrammet, som er mellom 30 og 40 timer i uken. § 25 tredje ledd gjelder. Dette innebærer at kommunen kan vedta at introduksjonsstønaden skal betales tilbake, dersom personen forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller fortiet opplysninger om jobb på tilnærmet fulltid. Dersom arbeidsforholdet opphører har personen rett til å gjeninntre og gjennomføre resterende tid i programmet, jf. § 37 c femte ledd. § 8 første ledd siste punktum gjelder. Dette innebærer at personen må ha bodd i en kommune med en oppholdstillatelse i mindre enn to år for ha rett til å gjeninntre i programmet.
Til § 37 c sjette ledd
Det legges til et nytt sjette ledd om at kapittel 5 om introduksjonsstønad gjelder ved introduksjonsprogram etter andre eller tredje ledd. Endringen er en presisering som ikke innebærer realitetsendring. Tidligere sjette og syvende ledd, blir syvende og åttende ledd.
Til § 37 d andre ledd
Det legges til et nytt sjette punktum om at departementet kan gi forskrift om utvidet opplæring i norsk.
Til § 37 e første ledd
I bokstav a tas det inn henvisninger til §§ 9, 27 og 28. Endringen tydeliggjør at forskrifter om målgruppene for og rettigheter og plikter til opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap også kan gjelde oppholdstillatelsene som gir grunnlag for rettigheter og plikter etter integreringsloven.
I bokstav d tas det inn at det kan gis midlertidig forskrift om sluttmål og varighet av introduksjonsprogrammet, og også etter § 13.
Det legges til en ny bokstav h om at det kan gis midlertidig forskrift om behandling av personopplysninger etter §§ 41 til 44. Ved bruk av forskriftshjemmelen må det fremgå klart hva som er formålet med behandlingen.
18.11 Endringene i barnevernsloven
De midlertidige bestemmelsene i barnevernsloven § 2-7, § 3-3 tredje ledd, § 11-1 fjerde til sjette ledd, § 11-3 tredje ledd, § 12-11 sjette ledd fjerde punktum og § 17-3 andre ledd andre punktum videreføres uten endringer. Det vises til merknadene i punk 14.10 i Prop. 107 L (2021–2022).
18.12 Endringene i ny opplæringslov
Til § 2-1 andre ledd andre og nytt tredje punktum
I andre punktum utvides den absolutte fristen for å gi barn og unge et fullverdig opplæringstilbud i grunnskolen midlertidig fra en måned til tre måneder.
Opplæringen skal fortsatt starte så raskt som mulig. Det er ikke slik at kommunene har tre måneder på seg for å gi nyankomne barn opplæring; det er viktig å komme i gang med den opplæringen man kan, så raskt som mulig. Regelen innebærer likevel at kommuner som ikke klarer å gi et fullverdig tilbud til barna selv om det går opptil tre måneder, ikke bryter loven.
I perioden frem til et fullverdig tilbud er på plass, kan kommunen gi et tilbud som avviker fra tilbudet kommunen ellers er forpliktet til å gi etter opplæringsloven. Ettersom hovedregelen fortsatt er at barna skal få opplæring så raskt som mulig, åpnes det ikke for at kommuner kan utsette å gi opplæring lenger enn nødvendig. Jo lengre tid som går, jo større deler av opplæringen bør være på plass. Kommuner som klarer å gi et fullverdig tilbud til alle eller noen av barna etter én måned, skal fortsatt gi det.
Fristen senest innen tre måneder løper fra den dagen barnet kommer til landet, og starter ikke på nytt dersom barnet flytter mellom kommuner, for eksempel fra asylmottak, omsorgssenter eller annet midlertidig bosted, til den kommunen de blir bosatt i. En kommune kan altså ikke unnlate å gi opplæring fordi det er sannsynlig at et barn skal være i den aktuelle kommunen i mindre enn tre måneder.
Etter tredje punktum kan departementet gi midlertidig forskrift om forlengelse av tremånedersfristen dersom det er nødvendig fordi det kommer svært mange fordrevne barn fra Ukraina. Terskelen for bruk av forskriftshjemmelen skal være høy. Tremånedersfristen skal ta høyde for et høyt antall fordrevne, og det vil derfor bare være aktuelt å benytte forskriftshjemmelen i helt ekstraordinære situasjoner. Regelen om at opplæringen skal starte så raskt som mulig, vil fortsatt gjelde. Det betyr at kommunene må gi elevene et fullverdig opplæringstilbud så raskt som mulig, uavhengig av om den absolutte fristen forlenges ved forskrift.
Til § 3-7 første ledd nytt tredje punktum
Paragraf § 3-7 regulerer særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter i grunnskolen.
Etter tredje punktum gjelder ikke kravet til samtykke fra eleven eller foresatte for å gi opplæring i særskilt organisert opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler, som ellers følger av syvende punktum, dersom slik opplæring er nødvendig for å gi nyankomne elever et forsvarlig opplæringstilbud i en situasjon der det kommer svært mange fordrevne fra Ukraina. Kommunen kan med andre ord gjøre opplæring for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler obligatorisk, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt. Unntaket fra samtykkekravet er ikke begrenset til å gjelde elever fra Ukraina. Kommunen må begrunne at samtykkekravet ikke gjelder.
Vedtak om opplæring i et slikt innføringstilbud kan bare gjøres dersom det anses å være det beste for eleven. Kommunen må derfor vurdere dette før det treffes vedtak om at en elev skal få opplæringen sin i innføringstilbudet. Det er viktig at eleven/elevens foresatte får nødvendig informasjon og mulighet til å si sin mening, blant annet for at kommunen kan foreta en forsvarlig vurdering av elevens beste.
Vedtak om opplæring i særskilt organisert opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler uten elevens eller foresattes samtykke kan påklages til statsforvalteren.
Til § 6-6 første ledd nytt tredje punktum
Paragraf § 6-6 regulerer særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter i videregående opplæring.
Etter tredje punktum gjelder ikke kravet til samtykke fra eleven eller foresatte for å gi opplæring i særskilt organisert opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler, som ellers følger av syvende punktum, dersom slik opplæring er nødvendig for å gi nyankomne elever et forsvarlig opplæringstilbud i en situasjon der det kommer svært mange fordrevne fra Ukraina. Fylkeskommunen kan med andre ord gjøre opplæring for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler obligatorisk, forutsatt at vilkårene for dette er oppfylt. Unntaket fra samtykkekravet er ikke begrenset til å gjelde elever fra Ukraina. Fylkeskommunen må begrunne at samtykkekravet ikke gjelder.
Vedtak om opplæring i et slikt innføringstilbud kan bare gjøres dersom det anses å være det beste for eleven. Fylkeskommunen må derfor vurdere dette før det treffes vedtak om at en elev skal få opplæringen sin i innføringstilbudet. Det er viktig at eleven/elevens foresatte får nødvendig informasjon og mulighet til å si sin mening, blant annet for at fylkeskommunen kan foreta en forsvarlig vurdering av elevens beste.
Vedtak om opplæring i særskilt organisert opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler uten elevens eller foresattes samtykke kan påklages til statsforvalteren.
18.13 Ikrafttredelse, opphevelse og overgangsregler
Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler for de midlertidige lovendringene i del I til XI i forbindelse med ikrafttredelsen av loven og i forbindelse med at del I til XI opphører å gjelde. Kongen kan gi nærmere overgangsregler i forbindelse med ikrafttredelsen av endringene i barnetrygdloven.
Del II til XII i loven er tidsbegrenset og opphører å gjelde 1. juli 2026. Dersom det på dette tidspunktet er behov for å videreføre enkelte eller flere av lovendringene, må det skje ved nytt lovvedtak.