2 Bakgrunn
2.1 Innledning
Russland startet fullskala angrepskrig mot Ukraina den 24. februar 2022. Ved kongelig resolusjon 11. mars 2022 ble en ordning med midlertidig kollektiv beskyttelse for en nærmere angitt krets av personer fordrevet fra Ukraina innført i Norge, jf. utlendingsforskriften § 7-5 a. Det er Kongen i statsråd som beslutter at det kan gis kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven § 34. Ordningen gjelder inntil Kongen i statsråd beslutter at den ikke gjelder lenger.
Stortinget vedtok 7. juni 2022 midlertidige regelverksendringer innenfor flere sektorer, jf. Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. Hensikten med endringene var å gjøre det enklere for kommuner å ta imot mange fordrevne fra Ukraina på kort tid. Lovendringene trådte i kraft 15. juni 2022 og er videreført, med enkelte endringer, til 1. juli 2024, jf. Prop. 90 L (2022–2023). Det er gjort midlertidige endringer i ni lover, se vedlegg 1 til slutt i proposisjonen.
Fordrevne fra Ukraina har i all hovedsak fått kollektiv beskyttelse og er i Norge midlertidig. Det skal tilrettelegges for at de kan vende tilbake til Ukraina. Regjeringens mål er at fordrevne fra Ukraina får et godt opphold mens de er i Norge, og raskt kommer i jobb og kan forsørge seg selv.
Siden februar 2022 har rundt 72 000 fordrevne fra Ukraina søkt beskyttelse i Norge (per 1. februar 2024). Ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse, nevnt innledningsvis, åpner for at beskyttelse kan gis på bakgrunn av en gruppevurdering. Da ordningen åpner for at man kan fravike utgangspunktet om individuell søknadsbehandling, er saksgangen vesentlig forenklet for fordrevne fra Ukraina. Derfor har fordrevne fra Ukraina fått sakene sine behandlet raskt. Vedtakene for denne gruppen fattes som utgangspunkt automatisk av en robot.
Det har vært en historisk vilje til å bosette flyktninger i kommuner over hele landet. I 2022 ble over 31 000 flyktninger bosatt, herunder 27 000 personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. I 2023 ble det bosatt over 33 000 flyktninger, herunder 29 000 personer med midlertidig kollektiv beskyttelse. Bosettingen har gått mye raskere enn tidligere år.
Selv om bosettingen som helhet går raskt, er det likevel krevende for kommunene å bygge opp kapasitet, kompetanse og tjenester for å bosette flyktninger i den størrelsesordenen det er behov for. Mange kommuner opplever at det blir mer krevende å finne egnede boliger. I tillegg opplever flere et generelt press på det kommunale tjenestetilbudet, for eksempel i flyktningtjenesten og voksenopplæringen, barnehager og skoler og fastlege- og helsetjenester.
I 2024 er kommunene anmodet om å bosette ytterligere 37 000 flyktninger og fordrevne gjennom året. Samtidig er situasjonen i Ukraina uforutsigbar, og ankomsttallene for 2024 er usikre. UDIs scenariorapport fra mars 2024 skisserer tre scenarioer, der det høyeste scenarioet anslår at det kan komme 120 000 fordrevne fra Ukraina i 2024.
Fortsatt høye ankomster øker presset, både på kommuner som har asylmottak og bosettingskommuner. For å kunne håndtere og planlegge for en situasjon med fortsatt høye ankomster er det nødvendig å videreføre de midlertidige endringene i lovverket i en ytterligere periode. Regjeringen vurderer også andre midlertidige lovendringer for å håndtere ekstraordinære ankomster fremover enn de som fremgår av proposisjonen her, se punkt 7. Blant annet har Justis- og beredskapsdepartementet hatt på høring et forslag om en midlertidig beredskapshjemmel i utlendingsloven, som innebærer at statsforvalteren i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av personer som søker beskyttelse kan pålegge kommuner å etablere og drifte et midlertidig innkvarteringstilbud til asylsøkere.
Norge har sammenlignet med våre nordiske naboland over tid mottatt en høy andel fordrevne fra Ukraina. Når så mange kommer til Norge i løpet av kort tid, setter dette kapasiteten i alle ledd under press. Regjeringen har derfor besluttet at det skal ses på tiltak som kan redusere ankomstene til Norge til nivåer mer på linje med våre naboland, herunder innstramminger i tjenester og ytelser, både i mottaksfasen og etter bosetting. På denne bakgrunnen presenterte regjeringen 7. desember 2023 tiltak som blant annet har som formål å bidra til et mer bærekraftig nivå på ankomstene, inkludert endringer i ordningen med etterbetaling av barnetrygd, se punkt 11.
2.2 Følgeevaluering av de midlertidige endringene i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina
Departementet ga våren 2022 Proba Samfunnsanalyse og Advokatfirmaet Lund & Co DA i oppdrag å følgeevaluere de midlertidige endringene i lovverket, samlet og for hver sektor. Proba leverte en delrapport i november 2023, og den avsluttende rapporten ble levert våren 2024.
Den overordnede problemstillingen var hvorvidt den midlertidige reguleringen har gjort det lettere for kommunene å ta imot et stort antall fordrevne fra Ukraina på en god måte på kort tid. Proba og Lund & Co har også undersøkt hvorvidt det er behov for andre lovendringer for å realisere de overordnede målsetningene med den midlertidige reguleringen. I tillegg er det vurdert om effekten av de midlertidige bestemmelsene i integreringsloven tilsier at det bør gjøres endringer i det ordinære integreringsregelverket.
Evalueringen er basert på et bredt informasjonsgrunnlag. Blant annet gjennomførte Proba sommeren 2023 en spørreundersøkelse til kommunene, som var rettet til bosettingsansvarlige, ledere for integrering, skole, barnehage, helse- og sosialsektoren, plan- og byggesaksbehandling. Proba gjennomførte også intervjuer med statsforvaltere og fylkeskommuner høsten 2023 og med kommunene rundt årsskiftet 2023 til 2024.
Spørreundersøkelsen sommeren 2023 ble sendt til kommuner og bydeler. I praksis ble det sendt ut syv separate undersøkelser, én til de ansvarlige for bosetting og én til hvert av de relevante tjenesteområdene (integrering, barnehage, skole, barnevern, helsetjenesten samt plan og bygg).
Tabell 2.1 under viser antall kommuner som svarte per forvaltningsområde. Svarprosenten blant ledere/ansvarlige for bosetting og integrering av flyktninger var en god del høyere enn for de andre områdene. Svarprosenten for barnevern er usikker da en rekke barnevernstjenester er interkommunale. For barnehager er også bydelene i Oslo tatt med.
Tabell 2.1 Antall svar per forvaltningsområde/tjeneste
Respondenter | Svarprosent1 | |
|---|---|---|
Bosetting av flyktninger | 228 | 64 % |
Integrering av flyktninger (introduksjonsprogrammet) | 217 | 61 % |
Skole | 122 | 34 % |
Barnehage2 | 167 | 45 % |
Barnevern | 123 | 35 % |
Helsetjenester | 113 | 32 % |
Plan- og byggesak | 100 | 28 % |
Annet, spesifiser: | 38 | 11 % |
1 Svarprosenten er beregnet ut fra 356 kommuner.
2 For barnehage er også bydelene i Oslo tatt med.
Kilde: Proba
Proba har også gjennomført intervjuer med statsforvaltere, fylkeskommuner og kommuner. Spørreundersøkelsen og intervjuene viser at de viktigste barrierene for kommunenes bosettingskapasitet er mangel på boliger. Knapphet på kvalifisert arbeidskraft i tjenesteproduksjonen oppgis også å være en barriere i en del kommuner. Flest kommuner oppgir å ha kapasitetsproblemer i primærhelsetjenesten, men en del kommuner oppgir at også andre tjenesteområder kan få kapasitetsproblemer dersom ankomstene øker (se figur 2.1).
Figur 2.1 Hva begrenser kommunenes kapasitet til bosetting?
Note: N=202. Summeres ikke til 100 prosent da respondentene kunne krysse av for flere alternativer.
Kilde: Proba
Et viktig formål med de midlertidige regelverksendringene er å øke bosettingskapasiteten i kommunene. I spørreundersøkelsen ba Proba respondentene å vurdere hvorvidt lovendringer som har gitt kommunene økt handlingsrom har redusert barrierer for bosetting. Svarene tyder på at de midlertidige endringene i integreringsloven har virkning for flest kommuner, mens de midlertidige endringene i plan- og bygningsloven har virkning for relativt få (se figur 2.2).
Figur 2.2 Betydningen av lovendringene for å øke kommunenes kapasitet til bosetting
Kilde: Proba
Proba legger til grunn at de midlertidige lovendringene kan sies å være treffsikre hvis de bidra til å øke bosettingskapasiteten i minst én kommune, uten å skape store ulemper. Proba legger videre til grunn at de midlertidige lovendringene kan sies å være hensiktsmessige hvis det er et rimelig forhold mellom måloppnåelsen og kostnadene ved å gjennomføre endringene og eventuelle ulemper for andre berørte. Proba viser til at de midlertidige reglene som er tatt i bruk ser ut til å bidra til å øke bosettingskapasiteten i noen kommuner. Det er, med unntak av de midlertidige reglene i integreringsloven, ikke identifisert nevneverdige ulemper med reglene. Kostnadene ved det midlertidige regelverket har, etter det Proba kan se, heller ikke vært høye. Det er også kommet relativt få forslag til alternative tiltak, og de som har kommet har i all hovedsak vært økonomiske tiltak som trolig vil gi høyere samfunnsøkonomiske kostnader enn hva som er tilfellet for lovendringene. Proba konkluderer på denne bakgrunnen at de midlertidige lovendringene må anses som treffsikre og hensiktsmessige.
Integreringsloven
Probas følgeevaluering indikerer at kapasitetsutfordringer i introduksjonsprogrammet og voksenopplæringen ikke er til betydelig hinder for selve bosettingsprosessen. Kommunene har også klart å oppbemanne, for å håndtere økningen i antall deltakere. Noen av de små kommunene har også hatt midler til å kjøpe tjenester via nettordninger eller fysisk hos nabokommuner, for å gi deltakere tilbud de har krav på.
I spørreundersøkelsen ble de ansvarlige for introduksjonsprogrammet spurt om kapasiteten ville blitt en barriere hvis de i 2023 skulle bosette 3 til 4 ganger så mange som i 2022. Over 70 prosent svarte at kapasiteten helt klart eller trolig ville blitt en barriere i en slik situasjon. Tilgang på lokaler synes å kunne bli en utfordring flere steder, dersom ankomstene øker.
Proba påpeker at de de midlertidige reglene i integreringsloven skiller seg ut sammenlignet med øvrige midlertidige lovendringer. Formålet med reglene er ikke bare å øke kommunenes bosettingskapasitet, men å framskynde integreringen av fordrevne fra Ukraina. Alle endringene innebærer heller ikke lettelser i bosettingskommunenes plikt til å tilby og gjennomføre integreringstiltak.
Proba viser til at kommunenes synspunkter på de midlertidige endringene i integreringsloven både fremstår som nyanserte mellom de ulike bestemmelsene og sprikende. Proba mener uenigheten om endringenes hensiktsmessighet trolig skyldes forskjeller i verdisyn, situasjonsforståelse og vurdering av virkningene av reglene. Probas hovedinntrykket er at kommunene ikke ønsker at de midlertidige regelverksendringene skal gjøres permanente, men Proba & Lund og Co finner ikke grunnlag for klare anbefalinger for de midlertidige endringene i integreringsloven. To endringer skiller seg likevel ut:
Svært få velger et annet språktilbud enn norsk, og kommunene påføres kostnader dersom de må etablere et slikt tilbud. Proba ser ikke klare fordeler ved regelen, og mener den kan fjernes uten at dette medfører betydelige ulemper.
Det er ikke krav om integreringskontrakt etter de midlertidige reglene, og de fleste respondentene oppfatter kontrakten som lite nyttig.
Mange av respondentene i kommunene mener at de midlertidige reglene i integreringsloven bygger på en «overdreven tro på hvor lett det er å integrere ukrainerne, at ukrainerne burde hatt plikt til å delta i integreringstiltak slik øvrige flyktninger har og at det er tale om en urimelig forskjellsbehandling». Proba mener begrunnelsen for å ha særlige regler for fordrevne, bortsett fra at de blir bosatt raskere enn flyktninger, er svekket. Proba begrunner dette med at kommunene mener at det ikke er vesentlige lettere å integrere fordrevne, samt at mange fordrevne opplyser at de ikke ønsker å vende tilbake til Ukraina, selv om krigen avsluttes. Proba mener det kan vurderes om fordrevne fra Ukraina bør omfattes av de fleste av de ordinære reglene i integreringsloven, bortsett fra endringer som bidrar til rask bosetting. Proba viser til at dette vil være en åpenbar forenkling for kommuner som bosetter både fordrevne og andre. Samtidig mener Proba at risikoen for sterk økning i ankomstene fra Ukraina, tilsier at det kan være hensiktsmessig å videreføre hjemler i integreringsloven for å redusere rettigheter og plikter ved høye ankomster.
Barnevernsloven
De midlertidige lovendringene i barnevernsloven er i liten grad tatt i bruk, og det er relativt få som oppfatter at kapasiteten i barnevernstjenestene vil kunne begrense bosettingen. Proba viser til at de midlertidige lovendringene først og fremst fremstår som beredskapshjemler for en situasjon der ankomstene av fordrevne fra Ukraina øker vesentlig, men at de fremstår som hensiktsmessige forutsatt at terskelen for å ta dem i bruk er høy. Enkelte av de midlertidige reglene i barnevernsloven likestiller enslige mindreårige personer i målgruppen for midlertidig kollektiv beskyttelse med øvrige enslige mindreårige personer. Proba mener det bør vurderes å gjøre disse reglene permanente, slik at man slipper å vedta bestemmelsene på nytt, dersom en tilsvarende situasjon skulle oppstå i fremtiden.
Opplæringsloven
Probas inntrykk er at kapasiteten i skolesektoren fremdeles er relativt god og at de fleste kommunene klarer å etablere et fullverdig tilbud til ukrainske barn innenfor den ordinære fristen i opplæringsloven. I spørreundersøkelsen oppga et lite antall kommuner at utvidelsen av fristen har hatt betydning for deres bosettingskapasitet. Fordi muligheten til å utvide fristen er tatt i bruk i begrenset grad, har det ikke vært mulig for Proba å kartlegge vesentlige negative konsekvenser av bestemmelsen. Proba mener bestemmelsen så langt har fungert etter sin hensikt, selv om den ikke har vært et kraftfullt virkemiddel, og viser til at bestemmelsen kan ha vært viktig for enkelte kommuners evne til å bosette, samtidig som at den har en beredskapsfunksjon i en situasjon med høyere ankomster enn i dag.
De midlertidige bestemmelsene som lemper på kravet til samtykke for bruk av innføringstilbud i grunnskoleopplæring og videregående opplæring er tatt i bruk av om lag 25 prosent av kommunene som svarte på spørreundersøkelsen. Bestemmelsene har forenkling og forutsigbarhet for kommunene som mål. Proba legger til grunn at bestemmelsene har vært hensiktsmessig for å oppnå dette, uten å medføre vesentlige negative konsekvenser for de fordrevne.
Nær 70 prosent av de kommunale lederne for opplæringssektoren som besvarte spørreundersøkelsen mener grunnskolens kapasitet vil kunne bli en barriere ved høye ankomster. I åpne svar i undersøkelsen peker flere på knapphet på kvalifisert personale som hovedproblemet, men enkelte så også behov for større lokaler og bruk av midlertidige løsninger for å dekke dette behovet. Unntakene i plan- og bygningsloven ble nevnt som en del av løsningen.
Proba mener informasjon fra intervjuene med fylkeskommunene tilsier at det er grunn til å vurdere om det er behov for egen regulering av opplæringstilbudet til gruppen mellom 16 og 18 år, eller om andre tiltak kan være aktuelle.
Barnehageloven
Forskriftshjemmelen i barnehageloven som åpner for midlertidig godkjenning og etablering av nye barnehager og barnehageplasser og tilskudd til drift av disse, ble først tatt i bruk sommeren 2023. Erfaringene med de midlertidige reglene er derfor foreløpig relativt begrenset. Probas inntrykk er likevel at reglene legger til rette for å etablere flere barnehageplasser raskt ved behov, og at de slik fungerer etter sin hensikt.
I spørreundersøkelsen sommeren 2023 oppga i overkant av 35 prosent av kommunene at kapasiteten i barnehagene trolig vil bli en barriere i rundt to av tre kommuner dersom ankomstene skulle øke tre til fire ganger sammenlignet med i 2022. Mange nevner rekruttering av ansatte som den største utfordringen for barnehagene i deres kommune, men enkelte nevnte også knapphet på lokaler og mangel på boliger i nærheten av eksisterende barnehager. Proba viser til at dette utfordringer man ikke kan forvente at lovgivning i seg selv kan løse.
Helselovgivningen
De ansvarlige for bosetting peker på helse- og omsorgssektoren som den tjenestesektoren der kapasitet i størst grad kan begrense bosettingskapasiteten. Bare tilgang på boliger blir pekt ut som en viktigere barriere. Det er primært i primærhelsetjenesten flest kommuner oppgir kapasitetsproblemer. Det er i hovedsak mellomstore (ca. 5 000 innbyggere) til store (bykommuner med opptil 30 000 innbyggere) som opplever situasjonen som kritisk. I intervjuene med fylkeskommuner og statsforvaltere nevnes tilgang på fastleger som en stor utfordring. Flere fylkeskommuner nevner at kapasiteten i tannhelsetjenesten er presset, og det vises til at fordrevne fra Ukraina har stort behov for tannhelsetjenester.
Unntakshjemlene i helselovgivningen er ikke tatt i bruk. En del kommuner mener bruk av hjemlene vil kunne ha en viss virkning for kommunenes bosettingskapasitet ved høye ankomster, men at hovedproblemet er rekruttering av personale. I åpne spørsmål i spørreundersøkelsen kom det ingen forslag om andre tiltak i helse- og omsorgssektoren. Det kom imidlertid kommentarer om at helsehjelp uansett må gis, og at bruk av hjemlene vil bety lite. I intervjuene kom det forslag om å endre reglene som innebærer at flyktninger får forrang til fastlege framfor pasienter som skifter fastlege.
Probas vurdering er at de midlertidige reglene betyr lite eller ingenting for å lette belastningen på tjenestene eller for å øke kommunenes bosettingskapasitet. Proba konkluderer at de midlertidige lovendringene i helselovgivningen derfor vanskelig kan karakteriseres som hensiktsmessige. Proba viser til at det på den andre siden er vanskelig å peke på effektive regulatoriske virkemidler, når hovedutfordringen er mangel på kvalifisert helsepersonell. Proba og Lund & Co mener likevel det kan være muligheter knyttet til reduksjon i kvalifikasjonskrav og fjerning av rett til fastlege.
Plan- og bygningsloven
Kommunene vurderer at mangel på egnede boliger er den viktigste barrieren for bosettingskapasiteten. Knapphet på lokaler er også et problem i gjennomføringen av introduksjonsprogrammet og i grunnskolen og barnehager. Det er få kommuner som har mottatt søknader med hjemmel i det midlertidige regelverket i plan- og bygningsloven. Nesten alle disse søknadene, som gjelder ulike typer bygg, er innvilget.
I spørreundersøkelsen tilla ganske mange av kommunene de midlertidige endringene i plan- og bygningsloven nokså stor betydning for kommunens bosettingskapasitet. I åpne svar mener enkelte det vil være mer effektivt å endre krav til innhold og prosess i ordinære søknadsprosesser, for eksempel fritak fra krav til nabovarsling, enn å tillate fritak. Det ble også nevnt at departementet bør vurdere å åpne for ombygging av eksisterende bygg som i dag er godkjent for overnatting, til varig bruk, og en god del etterlyser også bedre muligheter og løsninger for å benytte brakker/minihus eller modulbygg, som kan plasseres på hensiktsmessige områder. En betydelig andel av kommunene etterlyser flere og bedre økonomiske ordninger for å øke boligkapasiteten.
De midlertidige endringene i plan- og bygningsloven har i flertallet av kommunene ikke hatt noen virkning. Proba mener likevel endringene har virket positivt i enkelte kommuner, uten store ulemper, og konkluderer derfor at endringene må anses som hensiktsmessige. Proba mener de alternative tiltakene som nevnes, i hovedsak fremstår som mulige supplementer til de midlertidige lovendringene som er vedtatt.
Husleieloven
Et fåtall av de bosettingsansvarlige kommenterte det midlertidige unntaket i husleieloven i spørreundersøkelsen. Blant disse er det delte meninger om betydningen av unntaket for bosettingskapasiteten. De som er kritiske vektlegger manglende servicetilbud (butikker, skole, barnehage og fritidsaktiviteter) i nærheten av fritidsboligene og at tilbudet av fritidsboliger som kan leies over lengre tid er svært begrenset.
De midlertidige endringene i husleieloven har likevel gitt økt bosettingskapasitet i enkelte kommuner, uten kjente ulemper. Proba konkluderer derfor med at reguleringen må anses å være hensiktsmessig. Andre tiltak som nevnes av respondentene i spørreundersøkelsen framstår som mulige supplementer. Proba mener eventuelle tiltak på transportområdet trolig kan forsterke effektene av endringene i husleieloven.
2.3 Høring
2.3.1 Høring av forslag om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring m.m.)
Arbeids- og inkluderingsdepartementet sendte 19. desember 2023 på høring forslag om å videreføre midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina m.m. I høringsnotatet ble det foreslått å videreføre de midlertidige bestemmelsene i integreringsloven, barnevernsloven, opplæringsloven, barnehageloven, pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven, helse- og omsorgstjenesteloven, plan- og bygningsloven og husleieloven, med enkelte endringer og forslag om midlertidige endringer i yrkestransportloven. Høringsfristen ble satt til 31. januar 2024.
Den forkortede høringsfristen ble satt for å sikre fremleggelse av lovproposisjonen for Stortinget våren 2024 og at behovet for forskriftsendringer i medhold av eksisterende hjemler kan ivaretas.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Arbeids- og velferdsetaten (NAV)
Arbeidstilsynet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat)
Barneombudet
Barnesakkyndig kommisjon
Bioteknologirådet
Datatilsynet
Digitaliseringsdirektoratet
Direktoratet for arbeidstilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Direktoratet for utviklingssamarbeid – Norad
Diskrimineringsnemda
Domstoladministrasjonen
Entur
Finanstilsynet
Folkehelseinstituttet (FHI)
Forbrukertilsynet
Foreldreutvalget for barnehager
Foreldreutvalget for grunnopplæringen
Forsvarsbygg
Helsedirektoratet
Husbanken
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Jernbanedirektoratet
Kriminalomsorgsdirektoratet
Krisesentersekretariatet
Kystdirektoratet
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Miljødirektoratet
Nasjonalt ID-senter
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk senter for barneforskning
Personvernkommisjonen
Politidirektoratet
Politiets sikkerhetstjeneste
Regelrådet
Regionale kunnskapssentre for barn og unge
Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Riksantikvaren
Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Skattedirektoratet
Skatteetaten
Språkrådet
Statens barnehus
Statens forurensningstilsyn
Statens helsetilsyn
Statens jernbanetilsyn
Statens kartverk
Statens råd for likestilling av funksjonshemmede
Statens sivilrettsforvaltning
Statens vegvesen
Statistisk sentralbyrå
Statlige høgskoler (inkl. vitenskapelige høgskoler)
Statsbygg
Statsforvalterne
Sysselmesteren på Svalbard
Tolletaten
Transportklagenemnda
Universitetene
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Norges institusjon for menneskerettigheter
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudet
Fylkeskommunene
Kommunene
Bane NOR SF
De regionale helseforetakene
Longyearbyen lokalstyre
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Nye Veier AS
Oslo krisesenter
Oslo universitetssykehus HF
Statskog SF
Vygruppen
Abelia
Akademikerne
Aleneforeldreforeningen
Alternativ til Vold
Amathea
Amnesty International Norge
Antirasistisk Senter
Arbeiderpartiet
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Arkitektbedriftene i Norge
Barn av rusmisbrukere
Barnevakten
Barns rett til besteforeldre
Bergen Huseierforening
Bispedømmene
Boligmentoren
Boligprodusentenes Forening
Boreal
Byggenæringens Landsforening
Byggmesterforbundet
Caritas
Childwatch International
Demokratene
Den Norske Advokatforening
Den norske dommerforening
Den norske Helsingforskomité
Den norske jordmorforening
Den norske kirke – Kirkerådet
Den norske legeforening
Driftsoperatørforum
Elevorganisasjonen
Entreprenørforeningen – Bygg og Anlegg
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf)
Fellesforbundet
Fellesorganisasjonen
Finans Norge
Flyktninghjelpen
Fokus på barnevernet
For Fangers Pårørende
Forandringsfabrikken
Forbrukerrådet
Foreningen 2 Foreldre
Forskningsstiftelsen FAFO
Forum for barnekonvensjonen
Forum for menn og omsorg
Frelsesarmeens barne- og familievern
Fremskrittspartiet
FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Friskolenes Kontaktforum
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristen
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service
Huseierne
Høyre
Innvandrernes Landsorganisasjon
Interesseorganisasjonen for kommunal voksenopplæring (IKVO)
Islamsk Råd Norge
Juridisk rådgivning for kvinner
Juristforbundet
Jussbuss
Jussformidlingen
Jusshjelpa i Nord-Norge
KA – Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter
Kirkens Bymisjon
Kollektivtrafikkforeningen
Kompetanse Norge
Kristelig Folkeparti
Kristent Interkulturelt Arbeid
Kristne Friskolers Forbund
KS – Kommunesektorens organisasjon
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Kystpartiet
Landsforeningen for barnevernsbarn
Landsgruppen av helsesøstre
Landsorganisasjonen for Romanifolket
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Leieboerforeningen
Leieboerforeningen i Norge
Likestillingssenteret
Likestillingssenteret KUN
LIM – likestilling, integrering, mangfold
MannsForum
Mennesker i Limbo
Mental Helse
Miljøpartiet De grønne
MiRA-Senteret
Nasjonalforeningen for folkehelsen
NHO transport
NITO
Nok. Norge
Nordlandsforskning
Norges Bondelag
Norges Bygg- og eiendomsforening
Norges frivillighetssentraler
Norges Huseierforbund
Norges Hytteforbund
Norges Kommunistiske Parti
Norges kvinne- og familieforbund
Norges Politilederlag
Norges Røde Kors
Norges Røde Kors ungdom
Norgesbooking
Norsk barne- og ungdomspsykiatrisk forening v/Den norske legeforening
Norsk Barnevernlederorganisasjon
Norsk Barnevernsamband
Norsk Bonde- og småbrukarlag
Norsk brannvernforening
Norsk Eiendom
Norsk Folkehjelp
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Innvandrerforum
Norsk Kommunalteknisk forening
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk Lektorlag
Norsk organisasjon for asylsøkere
Norsk Psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag
Norske arkitekters landsforbund
Norske Boligbyggelags Landsforbund
Norske Kvinners Sanitetsforening
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Samers Riksforbund
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
OBOS
Organisasjonen for barnevernforeldre
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Parat
Pensjonistpartiet
Politiets Fellesforbund
Politijuristene
Press – Redd Barna Ungdom
Private Barnehagers Landsforbund
Private høyskoler
Redd Barna
REFORM Ressurssenter for menn
Ressursgruppen Juss og Helse
Rettferdighet i asylpolitikken
Rettspolitisk forening
Rødt
Rådet for psykisk helse
Rådgivende Ingeniørers Forening
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Samarbeidsrådet for yrkesopplæring
Samfunnsbedriftene
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
Senior Norge
Senterpartiet
SINTEF
SINTEF Byggforsk
Skolelederforbundet
Skolenes Landsforbund
SMB Norge
Sosialistisk Venstreparti
Steinerskoleforbundet
Stiftelsen barnas rettigheter
Stiftelsen Kirkes familievern
Stiftelsen Rettferd
Stine Sofies Stiftelse
Uføres Landsorganisasjon
Unge funksjonshemmede
UNHCR Stockholm
UNICEF Norge
Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Utdanningsforbundet
Velferdsalliansen
Venstre
Vergeforeningen Følgesvennen
Voksne for Barn
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Yrkestransportforbundet
Følgende høringsinstanser avga realitetsuttalelse:
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Barneombudet
Datatilsynet
Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse
Helsedirektoratet
Helsetilsynet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
Politidirektoratet
Språkrådet
Statens vegvesen
Statsforvalteren Innlandet
Utlendingsdirektoratet
Akershus fylkeskommune
Buskerud fylkeskommune
Nordland fylkeskommune
Telemark fylkeskommune
Vestfold fylkeskommune
Bergen kommune
Oslo kommune
Oslo Voksenopplæring
Skien kommune
Ullensaker kommune
Advokatforeningen
Caritas
Connect Bus AS
Den norske legeforening
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (ffkf)
Flerkulturelt råd
Flyktninghjelpen
Hovedorganisasjonen KA
Kollektivtrafikkforeningen
Kommuneoverlegen i Hå kommune
KS – Kommunesektorens organisasjon
Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk sykepleierforbund
NHO transport
NLA Høgskolen
Norsk forening for allmennmedisin
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Redd barna
Setesdal Bilruter
Spekter
Tide
UNIO – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede
Utdanningsforbundet
Vy Buss AS
Fagforbundet uttalte at de overlater til LO å besvare høringen. I tillegg mottok departementet tre høringssvar fra privatpersoner. Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
BoligMentoren – Norges Huseierforbund
Fagforbundet
Hemsedal kommune
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Norsk Eiendom
OBOS BBL
Pilar – Kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern
Statens jernbanetilsyn
Statistisk sentralbyrå
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS)
Følgende høringsinstanser uttalte at de avsto fra å svare på høringen:
Borgarting lagmannsrett
Diskrimineringsnemnda
Domstoladministrasjonen
Norges Høyesterett
Riksadvokaten
2.3.2 Høring av forslag til endringer i barnetrygdloven
Barne- og familiedepartementet sendte 12. januar 2024 forslag til endringer i barnetrygdloven på offentlig høring. I høringsnotatet ble det foreslått at dagens bestemmelse i barnetrygdloven om etterbetaling av barnetrygd i opptil tre år oppheves, og erstattes av en ny regel om etterbetaling opptil tre måneder etter mønster av folketrygdloven. Det ble foreslått en unntaksregel om at barnetrygd kan etterbetales opptil tre år dersom vilkårene for det er oppfylt. Det ble videre foreslått en ny bestemmelse som presiserer når personer med midlertidig kollektiv beskyttelse tidligst kan anses som bosatt i Norge. Det ble foreslått overgangsregler.
Det følger av Utredningsinstruksen punkt 3-3 Høring, at høringsfristen normalt skal være tre måneder, og ikke mindre enn seks uker. Regjeringen har imidlertid lagt til grunn at forslag til endringer som legges fram i denne lovproposisjonen, skal gjennomføres våren 2024, og har derfor besluttet at fastsatte frister til blant annet offentlig høring kan forkortes. På denne bakgrunn ble høringsfristen satt til 6. februar 2024.
Høringsnotatet ble sendt til følgende høringsinstanser:
Departementene
Høyesterett
Lagmannsrettene
Tingrettene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Arbeidstilsynet
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
Barneombudet
Barnesakkyndig kommisjon
Bufetat region Midt-Norge
Bufetat region Nord
Bufetat region Sør
Bufetat region Vest
Bufetat region Øst
Datatilsynet
Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ)
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
Diskrimineringsnemda
Domstoladministrasjonen
Finanstilsynet
Folkehelseinstituttet (FHI)
Forbrukerrådet
Forbrukertilsynet
Helsedirektoratet
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
Kriminalomsorgsdirektoratet
Krisesentersekretariatet
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO)
Nasjonalt ID-senter
Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge
Norad
Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet (NTNU)
Norsk senter for barneforskning
Politidirektoratet
Politiets Sikkerhetstjeneste
Regelrådet
Regionale kunnskapssentere for barn og unge
Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Midt
Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Nord
Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Sør
Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Vest
Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Øst
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse – Region Midt-Norge
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse – Region Nord
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse – Region Vest
Regionsentrene for barn og unges psykiske helse – Region Øst og Sør
Regjeringsadvokaten
Riksadvokaten
Sentralenheten for fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker
Skattedirektoratet
Språkrådet
Statens helsetilsyn
Statens sivilrettsforvaltning
Statistisk sentralbyrå
Statsforvalterne
Sysselmesteren på Svalbard
Universitetet i Agder
Universitetet i Bergen
Universitetet i Oslo
Universitetet i Stavanger
Universitetet i Sørøst-Norge
Universitetet i Tromsø
Universitetet i Trondheim
Universitet – Nord
Universitet – Norges arktiske universitet
Universitet – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Universitet – Norges Teknisk-Naturvitenskaplige universitet
Universitet – OsloMet – storbyuniversitetet
Utdanningsdirektoratet
Utlendingsdirektoratet
Utlendingsnemnda
Velferdsforskningsinstituttet NOVA
Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Riksrevisjonen
Sametinget
Sivilombudet
Fylkeskommunene
Kommunene
Helse Midt-Norge
Helse Nord
Helse Sør-Øst
Helse Vest
Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid
KUN Senter for kunnskap og likestilling
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
Oslo krisesenter
Abelia
Advokatforeningen
Akademikerne
Aleneforeldreforeningen
Alternativ til Vold
Amathea- Veiledningstjeneste for gravide
Amnesty International Norge
Antirasistisk senter
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Barnevakten
Bispedømme Agder og Telemark
Bispedømme Bjørgvin
Bispedømme Borg
Bispedømme Hamar
Bispedømme Møre
Bispedømme Nidaros
Bispedømme Nord-Hålogaland
Bispedømme Oslo
Bispedømme Stavanger
Bispedømme Sør-Hålogaland
Bispedømme Tunsberg
Caritas
Childwatch International
Den norske dommerforening
Den norske Jordmorforening
Den norske kirke – Kirkerådet
Den norske legeforening
Elevorganisasjonen
Fagforbundet
Fellesforbundet
Felleskap mot seksuelle overgrep
Fellesorganisasjonen (FO)
Finans Norge
Flyktninghjelpen
Forandringsfabrikken
Foreningen 2 foreldre
Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold
Forskningsstiftelsen FAFO
Forum for barnekonvensjonen
Forum for menn og omsorg
Frelsesarmeens barne- og familievern
Frivillighet Norge
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gatejuristen – Kirkens Bymisjon
Gatejuristen i Bergen
Gatejuristen i Kristiansand
Gatejuristen i Stavanger
Gatejuristen i Tromsø
Gatejuristen i Trondheim
Helsingforskomiteen
Hovedorganisasjonen Virke
Human Rights Service
Innvandrernes Landsorganisasjon
Islamsk Råd Norge
Juridisk Rådgivning for Kvinner
Juristforbundet
Jussbuss
Jussformidlingen
Jusshjelpa i Nord-Norge
Kirkelig arbeidsgiver- og Interesseorganisasjon
Kirkens Bymisjon
Kommunesektorens organisasjon (KS)
Kristent Interkulturelt Arbeid
Kvinnefronten
Kvinnegruppa Ottar
Landsforeningen for barnevernsbarn
Landsgruppen av helsesøstere
Landsorganisasjonen for Romanifolket
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner
Likestillingssenteret
LIM – Likestilling, integrering, mangfold
Mannsforum
Mental Helse
MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner
Nasjonalforeningen for folkehelsen
Norges Bonde- og småbrukarlag
Norges Bondelag
Norges frivillighetssentraler
Norges kvinne- og familieforbund
Norges Røde Kors
Norges Røde kors ungdom
Norlandsforskning
Norsk Barne- og ungdomspsykiatrisk forening
Norsk Barnevernlederorganisasjon
Norsk Barnevernsamband
Norsk Folkehjelp
Norsk Fosterhjemsforening
Norsk Innvandrerforum
Norsk Kvinnesaksforening
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Norsk Psykologforening
Norsk Sykepleierforbund
Norsk Tjenestemannslag
Norske kvinner sanitetsforening
Norske Reindriftssamers Landsforbund
Norske Samers Riksforbund
Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)
Organisasjonen mot offentlig diskriminering
Parat
PRESS Redd Barna Ungdom
Private barnehagers Landsforbund
Redd Barna
REFORM Ressurssenter for menn
Rettspolitisk forening
Røde Kors
Rådet for psykisk helse
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn
Selvhjelp for innvandrere og flyktninger
SINTEF
Skolenes Landsforbund
Stiftelsen barnas rettigheter
Stiftelsen Fellesskap mot seksuelle overgrep
Stiftelsen Kirkes familievern
Stiftelsen Rettferd for taperne
Stine Sofies Stiftelse
Unge funksjonshemmede
UNICEF Norge
Velferdsalliansen
Vergeforeningen Følgesvennen
VID vitenskapelige høgskole
Voksne for barn
Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)
Følgende høringsinstanser avga realitetsuttalelse:
Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)
Barneombudet
Fredrikstad kommune
Jussformidlingen i Bergen
Landsorganisasjonen (LO)
Nesodden kommune
Norges Institusjon for menneskerettigheter (NIM)
Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)
Porsgrunn kommune
Redd Barna
Røde Kors
Skattedirektoratet (SKD)
UNICEF Norge
Utlendingsdirektoratet (UDI)
Følgende høringsinstanser uttalte at de ikke hadde merknader:
Forsvarsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Samferdselsdepartementet
Domstoladministrasjonen
Helsetilsynet
NAV Indre Salten
Statistisk sentralbyrå (SSB)
Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk sykepleierforbund
Stiftelsen Pilar – kompetansetjenesten for psykisk helse og barnevern
Følgende høringsinstanser uttalte at de avsto fra å svare på høringen:
Borgarting lagmannsrett
Diskrimineringsnemnda
Norges Høyesterett