12 Opplæringsloven og barnehageloven
12.1 Innledning og bakgrunn
Stortinget vedtok 7. juni 2022 å innføre tre midlertidige endringer i opplæringsloven og to midlertidige endringer i barnehageloven, jf. Prop. 107 L (2021–2022) Midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina. De midlertidige reglene i opplæringsloven og barnehageloven gjaldt opprinnelig til 1. juli 2023.
Stortinget vedtok 2. juni 2023 å forlenge de midlertidige endringene i opplæringsloven og barnehageloven til 1. juli 2024, jf. Prop. 90 L (2022–2023) Endringer i lov om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina (videreføring mv.), Innst. 363 L (2022–2023) og Lovvedtak 71 (2022–2023).
12.2 Gjeldende rett
12.2.1 Grunnloven, opplæringsloven og barnehageloven
Det følger av Grunnloven § 109 at barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Barns rett til utdanning følger også av folkerettslige forpliktelser, blant annet barnekonvensjonen artikkel 28 nr. 1.
Alle barn i Norge har rett og plikt til grunnskoleopplæring fra det kalenderåret de fyller seks år, og til de har fullført det tiende skoleåret, jf. opplæringsloven § 2-1. Retten til grunnskoleopplæring gjelder uavhengig av det enkelte barnets oppholdsstatus og bosettingsstatus. Det er kommunen som har ansvaret for å tilby grunnskoleopplæring til alle barn som oppholder seg i kommunen, også i mottak. Retten til grunnskoleopplæring skal oppfylles så raskt som mulig og senest innen en måned (se nærmere om midlertidig frist på tre måneder i punkt 12.2.2). Retten til videregående opplæring for ungdom, ofte omtalt som ungdomsretten, er regulert i opplæringsloven § 3-1. I motsetning til grunnskoleopplæringen, har ungdom ingen plikt til å delta i eller gjennomføre videregående opplæring.
Barnehageloven § 16 gir barn rett til barnehageplass i den kommunen der det er bosatt. Nyankomne barn har etter søknad rett til barnehageplass først når opphold er innvilget og familien er bosatt i en kommune.
Statsforvalteren fører tilsyn med at skoler og barnehager følger regelverket. Statsforvalteren kan påpeke pliktbrudd og gi veiledning.
Departementet viser til nærmere redegjørelse for det generelle regelverket i Grunnloven, opplæringsloven og barnehageloven som fremkommer av Prop. 107 L (2021–2022) og Prop. 90 L (2022–2023).
12.2.2 Midlertidige tilpasninger i opplæringsloven
Det er innført tre midlertidige endringer i opplæringsloven som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina.
Den absolutte fristen for når retten til fullverdig grunnskoleopplæring skal oppfylles, er utvidet fra én til tre måneder, jf. § 2-1 andre ledd andre punktum. Kravet om at retten skal oppfylles så raskt som mulig, er ikke endret.
Det er også innført en hjemmel for at departementet kan gi forskrift om forlengelse av tremånedersfristen dersom det er nødvendig i en situasjon der det kommer svært mange fordrevne fra Ukraina, jf. § 2-1 andre ledd tredje punktum. Denne forskriftshjemmelen er ennå ikke tatt i bruk.
I tillegg er det innført unntak fra kravet til elevens eller foresattes samtykke for at særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever gis i egne grupper, klasser eller skoler, jf. femte ledd sjette punktum i både §§ 2-8 og 3-12. Unntaket fra kravet til samtykke gjelder dersom opplæring gjennom særskilt organisert tilbud er nødvendig for å gi nyankomne elever et forsvarlig opplæringstilbud i en situasjon der det kommer svært mange fordrevne fra Ukraina.
Departementet viser til nærmere redegjørelse for de midlertidige tilpasningene i opplæringsloven, se Prop. 107 L (2021–2022) og Prop. 90 L (2022–2023).
12.2.3 Midlertidige tilpasninger i barnehageloven
Det er innført en midlertidig hjemmel i barnehageloven § 14 fjerde ledd som åpner for at departementet kan gi forskrift om midlertidig godkjenning ved etablering av barnehager og barnehageplasser for å dekke et midlertidig behov som følge av at det kommer svært mange fordrevne barn under opplæringspliktig alder fra Ukraina. Det er videre innført en midlertidig hjemmel i barnehageloven § 19 tredje ledd som åpner for at departementet kan gi forskrift om tilskudd til drift av midlertidige barnehager og barnehageplasser som er godkjent med hjemmel i § 14 fjerde ledd. Midlertidig forskrift om midlertidig godkjenning av ordinære barnehager og midlertidig tilskudd for enklere bosetting av fordrevne fra Ukraina og flyktninger, trådte i kraft 1. august 2023.
Departementet viser til nærmere redegjørelse og begrunnelse for de midlertidige tilpasningene i barnehageloven i Prop. 107 L (2021–2022) og Prop. 90 L (2022–2023).
12.3 Forslaget i høringsnotatet
12.3.1 Opplæringsloven
Departementet foreslo å videreføre endringen av fristen for når retten til et fullverdig opplæringstilbud i grunnskolen senest skal oppfylles, fra en til tre måneder, jf. opplæringsloven § 2-1 andre ledd andre punktum.
Departementet foreslo å videreføre hjemmelen for å gi forskrift om ytterligere fristforlengelse, jf. § 2-1 andre ledd siste punktum.
Departementet foreslo å videreføre unntaket fra kravet til elevens eller foresattes samtykke for at særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever gis i egne grupper, klasser eller skoler, jf. femte ledd siste punktum i både §§ 2-8 og 3-12.
Departementet ba om høringsinstansenes syn på om det er krav i opplæringsloven som nå er særlig vanskelige å oppfylle, eller som er til hinder for kommunenes evne til å gi et fullverdig opplæringstilbud.
12.3.2 Barnehageloven
Departementet foreslo å videreføre hjemmelen til å gi forskrift om midlertidig godkjenning av barnehager og barnehageplasser som opprettes for å dekke et midlertidig behov som følge av at det kommer svært mange fordrevne barn under opplæringspliktig alder fra Ukraina, jf. barnehageloven § 14 fjerde ledd. Departementet foreslo også å videreføre hjemmelen til å gi forskrift om midlertidig tilskudd til drift av slike barnehager og barnehageplasser, jf. barnehageloven § 19 tredje ledd.
Departementet foreslo en ny forskriftshjemmel i barnehageloven § 14 femte ledd om at departementet kan gi forskrift om midlertidig unntak fra reglene om selvstendig rettssubjekt i § 7 a første ledd for barnehager som er midlertidig godkjent etter § 14 fjerde ledd.
Departementet ba om høringsinstansenes syn på om det er behov for midlertidige tilpasninger i reglene om godkjenning av barnehager. Departementet ba også om høringsinstansenes syn på om det er øvrige krav i barnehageloven som nå er særlig vanskelige å oppfylle, eller som er til hinder for kommunenes evne til å gi et fullverdig barnehagetilbud.
12.4 Høringsinstansenes syn
12.4.1 Opplæringsloven
16 høringsinstanser har uttalt seg om forslaget om å videreføre de midlertidige reglene i opplæringsloven. Forslaget støttes av de fleste høringsinstansene, blant dem KS, Nordland fylkeskommune, Statsforvalteren i Innlandet og Unio, samt flere fylkeskommuner og kommuner, blant andre Oslo og Bergen. KS viser blant annet til at både evalueringen fra Proba og KS’ kontakt med sektoren taler for at reglene styrker muligheten for bosetting, og derfor bør videreføres.
Utdanningsforbundet, Redd Barna og Oslo voksenopplæring støtter ikke forslagene. De viser blant annet til at det er negativt dersom barn og unge går uten et opplæringstilbud over lengre tid. De mener dette særlig gjelder nyankomne mellom 16 og 18 år hvor det kan være ulike oppfatninger om det er fylkeskommunen eller kommunen som har ansvar for opplæringen. Utdanningsforbundet mener at det snart to år etter krigsutbruddet begynner å bli mer og mer problematisk å omtale de ulike unntakene fra og svekkelsene av opplæringsloven og barnehageloven, som midlertidige, og at langvarige unntak kan åpne for varige svekkelser av barn og unges rettigheter. Utdanningsforbundet ønsker en gjennomgang av de midlertidige endringene der det legges til grunn at situasjonen vil ha en mer langvarig karakter.
Ingen høringsinstanser har uttalt at de er kjent med at det er andre krav i opplæringsloven som nå er vanskelig å oppfylle. Landsgruppen av Helsesykepleiere uttaler at kommunen bør ha en form for tilsynsmyndighet med midlertidige barnehager eller skoletilbud, blant annet for å sikre at det er tilstrekkelig med personale og at deres kompetanse er god nok for å ivareta barn som har opplevd ekstra belastninger.
12.4.2 Barnehageloven
Det er elleve høringsinstanser som har uttalt seg om forslagene i barnehageloven. Forslaget om å videreføre de midlertidige forskriftshjemlene om midlertidig godkjenning av barnehager og midlertidig tilskudd, støttes av de fleste høringsinstansene som har uttalt seg om det. Blant disse er Buskerud fylkeskommune, Bergen kommune, KS, Unio og Hovedorganisasjonen KA (Kirkens arbeidsgiverorganisasjon). Redd Barna støtter ikke forslaget, og mener bestemmelsen åpner opp for at nye barnehager ikke er forsvarlige, ikke har stort nok areal eller ikke har et godt nok pedagogisk tilbud med tilstrekkelig bemanning til å ivareta barna på en god måte, og at dette vil være i strid med barnets beste-prinsippet. Utdanningsforbundet har en generell uttalelse om at det er problematisk å omtale unntakene i opplæringsloven og barnehageloven som midlertidige to år etter krigsutbruddet, og at langvarige unntak kan åpne for varige svekkelser av barn og unges rettigheter. Utdanningsforbundet ønsker en gjennomgang av de midlertidige endringene der det legges til grunn at situasjonen vil ha en mer langvarig karakter.
Det er fem høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget om å innføre en ny midlertidig forskriftshjemmel i barnehageloven om at departementet kan gi forskrift om midlertidig unntak fra kravet til selvstendig rettssubjekt i § 7 a første ledd for barnehager som er midlertidig godkjent. Forslaget støttes av Statsforvalteren i Innlandet, Skien kommune og Ullensaker kommune. Ullensaker kommune viser til at forslaget vil kunne gi mer fleksibilitet for kommunene, og at det vil bli lettere for private aktører å bidra i etableringen av midlertidige barnehageplasser. Utdanningsforbundet ser at det kan være nødvendig i akutte situasjoner med unntak fra kravet til selvstendig rettssubjekt, men savner en diskusjon av hvor lang tid disse barnehagene skal få unntak fra kravet. Hovedorganisasjonen KA støtter forslaget, men viser til at barnehager eid av sokn i Den norske kirke uansett vil være unntatt kravet om selvstendig rettssubjekt med forslaget til endringer i barnehageloven som var på høring til 1. februar.
Det er to høringsinstanser som har uttalt seg om behovet for ytterligere endringer i regelverket. Ullensaker kommune mener det ikke er behov for midlertidige endringer i godkjenningsordningen for barnehager. Denne kommunen kan heller ikke se at det er andre krav i barnehageloven som er særlig vanskelig å oppfylle eller som er til hinder for et fullverdig barnehagetilbud. Det vises til at regelverket om pedagog- og bemanningsnormen åpner for dispensasjon i dag, og at det er spesielt viktig for barna fra Ukraina at det er tilstrekkelig og kompetent personale. Statsforvalteren i Innlandet uttaler at det i tilbakemeldingen fra kommunene i hovedsak er mangel på personell og lokaler som oppgis som de største utfordringene for kommunene. Landsgruppen av Helsesykepleiere uttaler at kommunen bør ha en form for tilsynsmyndighet med midlertidige barnehager eller skoletilbud, blant annet for å sikre at det er tilstrekkelig med personale og at deres kompetanse er god nok for å ivareta barn som har opplevd ekstra belastninger.
12.5 Departementets vurderinger
12.5.1 Videreføring av midlertidige tilpasninger i opplæringsloven
Følgeevalueringen fra Proba viser at kommunene har hatt nytte av de midlertidige tilpasningene i opplæringsloven. I følgeevalueringen svarte 13 av de 104 kommunene som responderte at kommunen har benyttet utvidet frist til å etablere et undervisningstilbud. På spørsmål om hvilken betydning denne utvidelsen av fristen har hatt for kommunens kapasitet til å ta imot flyktninger, svarer syv kommuner at det har hatt en del betydning, mens fem kommuner svarer at det har hatt litt betydning.
Når det gjelder unntaket fra krav om samtykke der hvor kommunen organiserer særskilt opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler, svarte en av fire at de hadde tatt i bruk unntaket, mens en av to ikke hadde det. En av fire svarte «vet ikke».
Utdanningsforbundet ønsker en gjennomgang av de midlertidige endringene der det legges til grunn at situasjonen vil ha en mer langvarig karakter. Departementet er enig i at situasjonen med høye ankomster av fordrevne fra Ukraina ikke er ny lenger, og det må forventes at kommunene er bedre forberedt på å ta imot nyankomne elever i tiden fremover enn i første fase. Samtidig tilsier antall ankomster av fordrevne fra Ukraina hittil og prognosene for 2024 at det er sannsynlig at det fortsatt vil være et jevnt høyt antall ankomster av fordrevne i tiden fremover og at dette vil legge ytterligere press på kommunene og fylkeskommunene. Usikkerheten og presset på kommunene taler for å ha en viss fleksibilitet i regelverket. Departementet vil understreke at selv om fristen på tre måneder videreføres, er den klare hovedregelen fortsatt at opplæringen skal starte så raskt som mulig. Det foreslås ingen endringer i denne regelen. At opplæringen skal starte så raskt som mulig innebærer i praksis at kommunen må starte å gi opplæring selv om kommunen ikke umiddelbart kan tilby et fullverdig tilbud i tråd med alle bestemmelsene i opplæringsloven. De delene av opplæringen som kommunen har kapasitet til å tilby, skal iverksettes suksessivt. Reglene skal altså ikke forstås slik at kommunene har tre måneder på seg før de gir barna opplæring; kommunen er pliktig til å komme i gang med den opplæringen kommunen klarer, så raskt som mulig. Ettersom regelen fortsatt er at barna skal få opplæring så raskt som mulig, åpnes det ikke for at kommuner kan utsette å gi opplæring lenger enn nødvendig. Departementet har tillit til at kommunene som mottar fordrevne ukrainske barn, gjør sitt ytterste for å gi dem et godt opplæringstilbud raskt, og at de ikke vil bruke utvidelsen av den absolutte fristen til å utsette å gi barna opplæringen de har krav på. Departementet mener det er behov for å videreføre de midlertidige endringene i opplæringsloven. Departementet vil samtidig understreke at hvis situasjonen blir langvarig, vil departementet gjøre nye vurderinger av hvorvidt de midlertidige reglene bør videreføres.
Stortinget vedtok 5. juni 2023 ny opplæringslov (lov 9. juni 2023 nr. 30 om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa). Den nye opplæringsloven med forskrifter skal etter planen tre i kraft fra 1. august 2024. Frem til ny lov trer i kraft gjelder dagens opplæringslov av 1998 med forskrifter. Reglene om rett til opplæring for nyankomne og om opplæringstilbud for nyankomne elever i egne grupper, klasser eller skoler er en videreføring av bestemmelser fra den någjeldende opplæringsloven. Departementet foreslår at de midlertidige tilpasningene i opplæringsloven videreføres også i den nye loven når denne trer i kraft.
12.5.2 Vurdering av behov for ytterligere tilpasninger i opplæringsloven
Departementet har som utgangspunkt at de ordinære reglene bør gjelde så langt som mulig, også i ekstraordinære situasjoner. Regelverket for opplæring har noe fleksibilitet og muligheter for tilpasninger etter lokale forhold. I tillegg innebærer de midlertidige tilpasningene som ble innført at regelverket, særlig for grunnskolen, er gjort ytterligere fleksibelt og åpent for tilpasninger som følge av utviklingen i Ukraina.
Utdanningsdirektoratet (Udir) har gjennomført kartlegginger av det tilbudet som gis til fordrevne ungdommer fra Ukraina i regi av fylkeskommunene. Kartleggingene viser at tilbud gis i alle fylker, det er variert og det er både tilbud iht. rettigheter i opplæringsloven og ulike typer innføringstilbud utenom opplæringsloven i påvente av plass i videregående. Udirs kartlegginger viser til at det er ulike oppfatninger om kommunen eller fylkeskommunen har ansvar for å gi norskopplæring til ungdommer i alderen 16 til 18 år. Begrunnelsen for dette er at disse tidligere hadde rett til opplæring etter introduksjonsloven, men de er ikke lenger omfattet av integreringsloven som trådte i kraft 1. januar 2021.
Departementet er ikke enig i at det er uklare ansvarsforhold for nyankomne mellom 16 og 18 år. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. Det stilles ikke krav om å være registrert bosatt i Folkeregisteret for rett til grunnskole og videregående opplæring før fylte 18 år. For de ungdommene som bor i mottak og har rett til videregående opplæring, vil det være den fylkeskommunen hvor mottaket ligger som har ansvaret for å oppfylle retten til opplæring.
Departementet har gjort to omfattende vurderinger av behov for ytterligere tilpasninger i opplæringsloven, jf. Prop. 107 L (2021–2022) og Prop. 90 L (2022–2023). Departementets vurdering er at det per i dag fortsatt ikke fremstår å være nødvendig med ytterligere endringer i regelverket. Departementet viser særlig til vurderingen av behov for ytterligere tilpasninger i opplæringsloven som fremkommer av Prop. 90 L (2022–2023), se punkt 12.5.2. Departementet vil fortløpende vurdere behovet for ytterligere tilpasninger i regelverket, og særlig opp mot en situasjon med ekstraordinært høye ankomsttall av fordrevne. Se nærmere om vurdering av behovet for ytterligere endringer i opplæringsloven som kan bidra til at flere kommer i arbeid i punkt 12.5.5.
12.5.3 Videreføring av midlertidige tilpasninger i barnehageloven
Departementet foreslår å videreføre de midlertidige forskriftshjemlene i barnehageloven §§ 14 fjerde ledd og 19 tredje ledd. Formålet med forskriftshjemlene er å legge til rette for tidsavgrensede godkjenninger av barnehager og barnehageplasser i en periode der det er behov for å raskt etablere midlertidige tilbud uten at kommunene er forpliktet til å utbetale tilskudd for plassene også når behovet opphører. Ny forskrift med hjemmel i de midlertidige bestemmelsene trådte i kraft 1. august 2023. I 2023 ble syv barnehager midlertidig godkjent etter forskriften.
Departementet mener det fortsatt bør åpnes for midlertidig godkjenning av ordinære barnehager, og viser i hovedsak til begrunnelsen for reglene som omtalt i Prop. 107 L (2021–2022) og Prop. 90 L (2022–2023). De fleste høringsinstansene som har uttalt seg, støtter forslaget om å videreføre reglene. Til Utdanningsforbundets høringsinnspill om at det åpnes for langvarige svekkelser av tilbudet, vil departementet vise til at antall ankomster av fordrevne fra Ukraina hittil i 2023 og prognosene for 2024 tilsier at det er sannsynlig at det fortsatt vil være et jevnt høyt antall ankomster av fordrevne i tiden fremover og at dette vil legge ytterligere press på kommunene om å tilby barnehageplasser. Av kommunene som har svart på spørreundersøkelsen til Proba, har 30 prosent oppgitt at de opplever at kapasiteten i barnehagene i noen eller i stor grad har vært en barriere for økt bosetting. På spørsmål om dersom det i 2023 skulle bosettes tre til fire ganger flere flyktninger fra Ukraina i kommunene, sammenliknet med 2022, svarer nærmere 65 prosent at kapasiteten helt klart eller trolig ville vært en barriere for å ta imot fordrevne fra Ukraina i en slik situasjon. Departementet mener det derfor fortsatt er behov for å videreføre de midlertidige reglene.
Departementet vil for øvrig bemerke at de midlertidige forskriftshjemlene om tidsavgrenset godkjenning og tilskudd til barnehager, ikke åpner for unntak fra øvrige regler i barnehageloven. Hjemlene gir kun anledning til å godkjenne barnehager for en tidsavgrenset periode, med tilhørende tilskudd som tilsvarer lengden på godkjenningen. Dermed gjelder også de ordinære reglene for tilsyn med barnehager, for barnehager som er midlertidig godkjent.
12.5.4 Vurdering av behov for ytterligere midlertidige tilpasninger i barnehageloven
12.5.4.1 Forslag til midlertidig forskriftshjemmel om unntak fra kravet til selvstendig rettssubjekt for midlertidig godkjente barnehager
Departementet har vurdert om det er behov for ytterligere tilpasninger i barnehageloven. Det fremgår av barnehageloven § 7 a første ledd at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Dette gjelder ikke for barnehageeiere som alene, sammen med nærstående eller selskap i samme konsern blant annet eier ordinære barnehager med til sammen færre enn 30 barn, jf. § 7 a tredje ledd bokstav a. I den midlertidige forskriften om midlertidig godkjenning av barnehager, er det åpnet for at kommunen etter søknad kan fatte vedtak om midlertidig godkjenning av ordinære barnehager og midlertidig godkjenning av utvidelse av godkjente ordinære barnehager. Forskriften er hjemlet i de midlertidige reglene i barnehageloven §§ 14 fjerde ledd og 19 tredje ledd.
I forbindelse med høringen av forslag om videreføring av de midlertidige reglene i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina, se Prop. 90 L (2022–2023), fikk departementet innspill om behov for midlertidig unntak fra kravet til selvstendig rettssubjekt for private barnehager. Departementet vurderer at det kan være hensiktsmessig å åpne for at det kan gis regler om midlertidig unntak fra dette kravet for barnehageeiere med normalt færre enn 30 barn i barnehagene, som har fått innvilget midlertidig utvidelse av godkjente barnehager og som øker antallet barnehageplasser utover 30 barn. Dette vil også kunne bidra til at flere barnehageeiere ønsker å søke om midlertidig utvidelse av barnehagen og dermed opprette flere barnehageplasser. Det er få høringsinstanser som har uttalt seg om forslaget til ny forskriftshjemmel, men forslaget støttes av dem som har uttalt seg. Til Utdanningsforbundets høringsinnspill, vil departementet bemerke at eventuelle forskriftsregler om unntak fra kravet til selvstendig rettssubjekt ikke vil kunne åpne for unntak utover lengden på den midlertidige godkjenningen. Det er i dag forskriftsfestet i midlertidig forskrift 27. juni 2023 om midlertidig godkjenning av ordinære barnehager og midlertidig tilskudd for enklere bosetting av fordrevne fra Ukraina og flyktninger § 1, at slik godkjenning ikke kan gis for lenger enn tre år.
Departementet foreslår etter dette en midlertidig forskriftshjemmel i barnehageloven § 14 femte ledd som innebærer at departementet kan gi forskrift om unntak fra reglene i barnehageloven § 7 a for ordinære barnehager som har fått midlertidig godkjenning etter forskrift med hjemmel i § 14 fjerde ledd.
12.5.4.2 Vurdering av behov for ytterligere tilpasninger i barnehageloven
Som omtalt i Prop. 90 L (2022–2023) har kommunene tidligere oppgitt utfordringer med å få tak i nok personell og personell med rett kompetanse. I spørreundersøkelsen til Proba, har også flere kommuner kommentert at de midlertidige reglene fungerer godt, men at de ikke er tilstrekkelige. Enkelte kommenterer at det bør åpnes for unntak fra bemannings- og arealnormer. Departementet vil vise til at de ordinære reglene i barnehageloven med tilhørende forskrifter i utgangspunktet er relativt fleksible. For eksempel er dispensasjonsadgangen fra bemanningsnormen i barnehageloven § 26 vid nok til at det kan legges vekt på flyktningsituasjonen i vurderingen. Det samme gjelder dispensasjonsadgangen fra pedagognormen i forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager § 3. Departementet vurderer også at unntaksbestemmelsen i barnehageloven § 27 tredje ledd om unntak fra kravet til norskferdigheter for å bli ansatt i barnehage gir nok handlingsrom til at barnehageeiere kan få tak i personale.
Departementet har vurdert om det kan være aktuelt å gjøre tilpasninger i reglene om godkjenning av barnehager etter barnehageloven § 14, jf. § 6. I tidligere svar på oppdrag 24. mars 2022 om utredning av behovet for tilpasninger i reglene for barnehage og opplæring for å avhjelpe konsekvensene av flyktningsituasjonen, har Utdanningsdirektoratet uttalt at det er viktig at godkjenningsordningen ligger fast, da den danner grunnlaget for og sikrer at barna får et forsvarlig tilbud i samsvar med loven. Departementet er i utgangspunktet enig i at godkjenningsordningen bør ligge fast og at endringer i denne kan få flere utilsiktede konsekvenser på lengre sikt. Som Utdanningsdirektoratet har vist til, kan blant annet endringer i arealnormen i etterkant av en godkjenning medføre at barna ikke blir sikret tilstrekkelig med areal som godkjenningen er ment å gi dem, kommunen kan få mindre mulighet til å sikre at barna får en barnehageplass i samsvar med barnehageloven gjennom godkjenningen, det kan bli vanskeligere å føre tilsyn med om barnehagene oppfyller kravene i barnehageloven og det kan gi mindre kontroll over tilskuddet til de private barnehagene. For å få kontroll over arealet i barnehagene kan det også medføre at kommunene alltid vil stille vilkår når de godkjenner barnehager. Departementet mener derfor i utgangspunktet at det ikke bør gjøres midlertidige unntak fra kravene til godkjenning av barnehager. Det er ingen høringsinstanser som har uttalt at det er behov for endringer i disse reglene. Departementet viser også til at arealnormen som er gitt i Rundskriv F-08-06, er veiledende og kan fravikes av kommunen etter en konkret vurdering.
Departementet vil for øvrig vise til omtalen av fleksibiliteten i det ordinære regelverket i Prop. 107 L (2021–2022) og Prop. 90 L (2022–2023).
Det har ikke kommet frem i høringen at det er et behov for ytterligere endringer i barnehageloven. Departementet vurderer at det per nå ikke er behov for ytterligere endringer i barnehageloven, utover forslaget som omtalt i punkt 12.5.4.1 over.
12.5.5 Vurdering av behov for ytterligere endringer i opplæringsloven og barnehageloven som kan bidra til at flere kommer i arbeid
Departementet har vurdert særskilt om det er mulig å gjøre ytterligere endringer i opplæringsloven og barnehageloven som kan bidra til at flere kommer i arbeid. Regelverket legger etter departementets vurdering til rette for at så mange som mulig, både ungdommer og voksne, skal fullføre grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen, og få kompetanse som arbeidslivet trenger. Departementet vil også vise til ny opplæringslov som er vedtatt i Stortinget, se Prop. 57 L (2022–2023), hvor det innføres en rekke utvidelser i rettighetene til videregående opplæring som skal bidra til at flere, både ungdommer og voksne, kan bestå videregående opplæring og få kompetanse som arbeidslivet trenger. Dette inkluderer blant annet rett til videregående opplæring frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, og styrking av retten til omvalg og påbygging til generell studiekompetanse. Det innføres også en rett til yrkesfaglig rekvalifisering, som innebærer en rett til fag- og yrkesopplæring for personer som har en studiekompetanse eller en yrkeskompetanse fra før. Dette vil gjøre det mulig for flere å fullføre en opplæring de har startet på, men av ulike årsaker avbrutt, eller ta et relevant fagbrev og få kompetanse som arbeidslivet trenger. Med ny lov vil voksne ha rett til realkompetansevurdering både på videregående og på nivået under, og dette vil sammen med innføring av modulisert opplæring i utvalgte lærefag legge til rette for at flere får tilgang på den opplæringen de trenger for å oppnå ønsket sluttkompetanse. Endringene vil samlet sett bidra til at den enkelte får muligheten til å ha en ny og oppdatert kompetanse, som kan tilfredsstille både samfunnets behov for arbeidskraft og den enkeltes ønsker for arbeidslivet. For øvrig vil de planlagte endringene i reglene om hvem som kan ansettes i lærerstilling, etter departementets vurdering ikke påvirke muligheten til å jobbe i utdanningssektoren med lærerutdanning fra Ukraina, ettersom godkjenningsordningen ved utdanning fra andre land, ikke er berørt av dette forslaget (se Prop. 62 L (2023–2024) Endringer i opplæringslova og privatskolelova (kompetansekrav, faglig ansvar og bruk av fysisk inngripen for å avverge skade m.m.) kap. 2.6.1.).
Retten til barnehageplass er viktig både av hensyn til barnet selv og av hensyn til foreldrenes deltakelse i arbeidslivet. For nyankomne barn inntrer retten til barnehageplass når barnet er bosatt i en kommune og etter søknad. De midlertidige reglene som er innført, se over i punkt 12.5.3, innebærer at kommunene kan legge til rette for flere barnehageplasser i en situasjon med økt press på barnehagetilbudet. Departementet mener dette vil bidra til at flere fordrevne fra Ukraina får mulighet til å delta i arbeidslivet.
Mange nyankomne voksne har kompetanse som kan være nyttig i barnehage, skole og skolefritidsordning (SFO). Departementet mener regelverket ikke er til hinder for at nyankomne voksne kan jobbe i sektoren. For å være lærer i skolen, eller pedagogisk leder eller styrer i barnehage, er det krav til kompetanse som er regulert i opplæringsloven og barnehageloven. Personer som ikke fyller kompetansekravene for tilsetting, eller som ikke har fått godkjent sin utdanningsbakgrunn, kan tilsettes midlertidig som lærer i skolen. Barnehager har også adgang til å gi midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet og kravet om norskferdigheter. I de fleste tilfeller, selv for de med godkjent lærerutdanning, vil det på kort sikt være mest aktuelt å tilsettes som assistent. Det er anledning til å tilsette som assistent i både barnehage og skole. For tilsetting i SFO er det ikke fastsatt verken kompetansekrav eller krav om godkjenning av utdanning.
Flere kompetansetiltak er under utvikling for å gi nyankomne bedre innsikt i og kunnskap om norsk barnehage og skole, med den hensikt å både gjøre de som gjennomfører mer attraktive for tilsetting og å sette dem bedre i stand til å fungere godt i norske barnehager og skoler. Det pågår også arbeid med å legge til rette for at relevant kompetanse blant nyankomne blir tilgjengelig og kjent for barnehager og skoler som har kompetansebehov. Samtidig tar departementet også initiativ til kompetansetiltak for å bygge relevant kompetanse ute i barnehagene og skolene.
Departementets vurdering er at det per i dag ikke fremstår nødvendig med ytterligere endringer i regelverket.